Fokuser på årets dyrking, ikke spar på gjødsel og start dyrkingen i tide. Dette er noen av Sara Bäckmos viktigste råd for å lykkes med dyrking, uansett om du dyrker i liten skala eller for å være selvforsynt.

Siden 2012 har Sara Bäckmo drevet Skillnadens Trädgård, den største hagebloggen i Norden, der hun deler dyrkegleden i familiens hage utenfor Växjö i Sverige. En helg i april møtte hun flere nordlige dyrkere på Nolia Trädgård-messen i Umeå.

Hun forteller at hun blir glad av å ha mange flotte prosjekter i hagen.

– Jeg liker å dyrke grønnsaker. Det er det kjekkeste jeg vet.

Dyrkingen gjør familien selvforsynt med grønnsaker hele året. Da hun begynte å dyrke i 2011, satte hun seg som mål å bli selvforsynt med grønnsaker. I 2013 var hun selvforsynt i seks måneder, og siden har dette blitt forlenget. Men veien til målet har vært en læringsprosess.

Hver sesong starter Sara Bäckmo med å bestemme seg for en overordnet plan for årets dyrking.

– Planen min er basert på at jeg ønsker å produsere mye mat i hagen min.

De årene hun ikke vil være selvforsynt, sier hun det ikke til seg selv. Årets mål, som hun har sammen med leserne, er å være selvforsynt i juni.

– Da kan jeg ha et fokus som følger meg gjennom hele året. Da slipper jeg å vase omkring i år når jeg skal være selvforsynt med grønnsaker i juni. Da trenger jeg kanskje ikke fokusere på bringebærene eller beskjære alle buskene og trærne helt riktig eller bygge portaler som egentlig er helt meningsløse, sett fra et selvforsyningssynspunkt.

Holder jeg målet på et fornuftig nivå, klarer jeg det og blir fornøyd.

- Sara Bäckmo. Hageinspirator

Å ha denne idéen ser hun som en ledesnor på et tidspunkt i livet der mye skjer og det er helt nødvendig å prioritere.

For å hente frem den overordnede ideen, spør hun seg selv: Hva skal fokuset mitt være? Hvordan ønsker jeg å føle meg når jeg er ferdig med denne sesongen?

– Jeg ønsker å føle meg tilfreds, og den tilfredsstillelsen kommer ikke av at jeg har gjort som alle andre eller at jeg har vært den absolutt beste dyrkeren. Jeg ønsker å ha nådd målet mitt. Hvis jeg holder målet på et fornuftig nivå, klarer jeg det og kan være fornøyd.

Når hun planlegger, spør hun familien hva de vil ha.

– Du kan gjøre veldig mye når du bare har deg selv å tenke på, men har du en familie, må du få dem med deg på en eller annen måte.

Barnas ønsker varierer fra år til år, men sukkererter står alltid på mannens ønskeliste. De skal høstes akkurat når belgen har blitt litt klumpete.

– Hvis du høster sukkerertene når belgen er helt glatt, er ertene inni vanligvis ikke ferdig utviklet, og da blir innhøstingen mindre.

Venter du for lenge, blir ertene veldig harde.

En fordel med å dyrke erter er at de topper helsedirektoratets liste over næringsrike grønnsaker. En annen fordel er at det er fint å hjelpe hverandre når man skal pille ertene ut av belgene. Etter en kort forvelling i ett til to minutter, fryser hun ertene.

Start i tide, er ett av hennes viktigste råd.

– Faktum er at mange av grønnsakene som jeg elsker å spise og dyrke, er grønnsaker som kan sås allerede om vinteren.

Det gjelder også i nord, legger hun til. Noen eksempler er spinat, reddik og løk. Spinat sådd i februar kan høstes i april. Ved å så tidlig ute sparer du også plass og plantebelysning, sammenlignet med om du dyrker alt innendørs. Hun skriver mer om dette i boken om vinterdyrking.

For en tidlig innhøsting råder hun å velge planter som ikke blir for store. En takknemlig salatsort er Little Gem, en liten hjertesalat som blir 10–15 cm høyt.

Hjertesalaten Little Gem. Foto: Shutterstock

Tomater, paprika og agurk er noen av grønnsakene hun sår innendørs. Når de skal sås, avhenger av når det er mulig å sette dem ut der du bor. Hennes råd er å søke på nettet etter siste frostnatt på de ulike stedene.

Sara Bäckmo trekker fram fordelene med dekkdyrkning der man dekker jorden rundt plantene med organisk materiale.

– Alt organisk som ligger oppå jorda, er potensiell jord som før eller siden blir til jord. Når vi legger det oppå jorda, komposteres det.

Det er som en flott restaurant for makken; kjempegøy å være her når du er en makk.

- Sara Bäckmo

Det er viktig å fylle på av og til. Ved hjelp av makken brytes materialet ned til ny, næringsrik jord. Hun forteller at de små røde kompostmakkene er raske til å bevege seg, spise og formere seg. På én kvadratmeter dekket jord kan du finne 500–1000 kompostmakker.

– Jorda blir veldig næringsrik. I en konvensjonelt dyrket, udekket jord er det mellom 10 og 100 marker. Det er som en flott restaurant for makken; det er kjempegøy å være her når du er en makk.

En fordel er at jorda blir løs og derfor ikke trenger å vendes. En annen er at det ikke fordamper så mye vann fra dekket jord. Hun forteller også at man ikke trenger å tilføre makker; de kommer dit av seg selv og formerer seg.

Selv begynte hun med dekkdyrking for å minimere ugresset.

– Da var jeg nybakt trebarnsmor og gremmet meg over alt ugresset. Jeg gjør det fortsatt, men det er mye lettere å ha med å gjøre.

Ved å dekke hele vekstbedet og deretter plante ut ferdigvokste frøplanter, sparer hun mye arbeid på disse stedene.

– Avklippet gress sies å være noe av det beste å dekke jorden med, og det kan jeg si meg enig i; ikke bare fordi det gir mye næring, men også fordi det er veldig enkelt å jobbe med.

Hun anbefaler å spørre naboen om gressklipp eller å be om å få hente når offentlige områder klippes.

Halm, høy, ensilasje, løv, gammel halvråtten kompost og ugress er også bra jorddekke, sier hun. Hun legger ugress oppå annet materiale slik at ugresset tørker og ikke kan slå rot.

Hun lager også næringsrik ensilasje av gressklipp som hun kanå lagre. Da legger hun ferskt gress i en stor søppelsekk uten hull, setter seg på den for å få ut all luften, knytter posen og plasserer den opp ned. På denne måten kan gressklipp lagres i ett år.

Skal du starte dekkdyrking på en hageflekk, er det lurt å først rydde bort gammelt ugress, for ikke å gjødsle disse røttene også. Hun råder også å vanne jorda først og ikke spare på mengden materiale.

- Legg på rikelig helt fra starten, minst 10–20 cm.

Når det gjelder gjødsling, tenker hun basert på sykluser som fremmer dyrking.

– Dekkveksten er en del av den syklusen, å hele tiden produsere ting når man dyrker, for så å prøve å tilbakeføre det til dyrkingen på ulike måter.

I tillegg til kjøkkenkompost bruker hun forskjellig næringsvann. Nitrogenet i urin gir god næring og ved å fortynne en del urin med ca. ti deler vann, får man det mange kaller gullvann.

– Det er beregninger som viser at hver menneskekropp i løpet av et år produserer nok gjødsel til en grønnsakshage som produserer den mengden grønnsaker kroppen min trenger for å ha det bra. Urinen kan dekke gjødslingen på denne jordflekken.

Hun henviser også til studier som viser at dekkdyrking og gjødsling med urin er en god kombinasjon.

Kålplanter er blant de grønnsakene som trenger ekstra mye gjødsel. Hun sår kinakål i juli, planter ut i august og høster i september-oktober.

– Jeg elsker kinakål. Men for å lykkes og for at grønnsakene skal utvikle seg raskt, må det være rikelig med gjødsel i jorda.

Dekkdyrking gagner jorda på lang sikt fordi jorda lagrer det du tilfører den. Du må likevel i tillegg tilføre næringsstoffer som plantene raskt kan ta opp.

Hun lager brennesle- og ugressvann på 60 liters tønner og fyller dem med brennesle og ugress om våren. Når hun har fylt dem opp med vann, må de stå med lokk på i to uker.

– Det lukter forferdelig. Senere sper jeg vannet ut med en vannkanne en dag det har regnet. Det er en hurtigvirkende gjødsel.

Sara Bäckmo dyrker flere ganger på de samme arealene i løpet av året.

– Mitt motto og mål i hagen er å alltid gjødsle før jeg fyller på med en ny avling.

Da graver hun vekk jorda, fyller på med kompost eller gressklipp for så å legge jorda tilbake igjen. Mengden er ikke viktig, sier hun, men at man faktisk gjødsler.

Grønnsaker trenger veldig mye gjødsel, så du må gjødsle flere ganger.

- Sara Bäckmo

Næringsstoffene i pottejorda du kjøper er ikke tilstrekkelig for hele sommeren. Den varer bare i omtrent tre til fire uker.

– Grønnsaker trenger veldig mye gjødsel, så man må gjødsle flere ganger. Man må alltid gjødsle når man skifter avling.

Et annet viktig råd er å prøve å finne en balanse mellom dyrkningsprosjekter som krever ulik innsats.

Det er en risiko med en brennende interesse for hagearbeid, mener hun.

– Du kan bli totalt utslitt fordi du har så mange gode ideer. Vi driver med hobbydyrking fordi det skal være lystbetont, meningsfullt, gøy og avkoblende. For meg er også mat i fokus. Jeg ønsker å kunne høste mye mat.

Derfor råder hun å finne en balanse mellom lettdyrkede grønnsaker og de som krever mye arbeid.

Salat og urter er enkelt å dyrke. Hun anbefaler å dyrke salat i store potter. Selv bruker hun potter på 35 liter. Hun legger hageavfall i bunnen, for så å ha en bøtte med bokashi-kompost og jord på toppen. Frøene drysser hun over jorden.

Når hun høster, kutter hun av all salat fra plantene og lar nye gro fra de samme plantene.

På samme måte dyrker Sara Bäckmo basilikum i potter. Hun drysser frøene over den fuktige jorden, uten å dekke dem til.

– Det vokser opp et teppe av gode, fine basilikumblader. Etter noen uker kan jeg høste akkurat så mye basilikum jeg vil.

Slike enkle prosjekter gir henne plass til å dyrke mye av for eksempel auberginer, som hun sår i desember, potter om og behandler mot luseangrep

– De stelles på en rekke måter, og til slutt blir det auberginer, og hun blir veldig fornøyd. Men for å orke å gjøre alt dette, må det hele tiden være en balanse; det må være litt vanskelig, og det må være litt lett.

Hun regner salat, gressløk, poteter, sukkererter, krydder, hvitløk og bønner som lettdyrkede grønnsaker.

Det kreves mer arbeid med: kål, mais, aubergine, artisjokk, paprika, purre og selleri.

– For å balansere synes jeg vi bør satse på å dyrke et stort antall lettvinte grønnsaker og forenkle, så langt det er mulig, når vi skal dyrke de vanskelige grønnsakene.

Ved å spre dyrkingen utover året, slipper hun også en kort og intensiv innhøstnings-periode.

Hun anbefaler for eksempel å så vintersalat i juli for å høste inn på senhøsten.

– De er kjempegode og veldig gunstige!

Sara Bäckmo ønsker å oppmuntre flere til å dyrke sin egen mat.

– Min holdning er at det er veldig lett å dyrke mye mat. I utgangspunktet kan hvem som helst gjøre det.

Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se

FAKTA

Sara Bäckmo og "Skillnadens Trädgård" (sarabackmo.se)

Sara Bäckmo bor med mann og fire barn i et hus fra 1800-tallet utenfor Växjö i Sverige. Hun er journalist, skribent og hobbygartner og administrerer Nordens største hageblogg. Hun har skrevet åtte bøker. Siden 2022 har hun drevet "Skillnadens hage" i Kalvsvik.

I 2012 startet Sara Bäckmo bloggen "Skillnadens Trädgård".

Kjøkkenhagen er på 350 kvadratmeter på en tomt som er «ganske vill og leken». Det er også to tunneldrivhus (på 45m²og 18m²) på tomten. Det totale dyrkingsarealet er på cirka 500m².

Selvforsynt: Familien er selvforsynt med grønnsaker året rundt.

Favoritter:

Vintersalat som tåler 20-30 minusgrader, "dronningen av bladgrønnsaker til vinteren".

Ferskenen "Ice Peach", som må stå i drivhus.

Aubergine er en favoritt som Sara Bäckmo dyrker mye av.

Favoritten av bladbeter er Lucullus, en lys variant med skjellete blader og kan overvintre.

Reddiker.

Sara Bäckmo: "Lett å dyrke veldig mye mat"

"Samene har levd side ved side med kvenene"

Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"

Bonsaier. Tolkning av trær i naturen

Høye nivåer av visse tarmbakterier kobles til åreforkalkning

Naturens rytme: Høsten og den indre helsen - Del 2

Naturens rytme: Høsten og den fysiske helsen - Del 1

Urteterapeuten: Hold varmen med barnåler i vinter

Hun verner om gammel kunnskap om spiselig ugress

Løvetann mot mageproblemer og infeksjoner

Slik kan 5.000 år gammel kunnskap hjelpe i pollentider - del 3

Styrk kropp og sinn med 5.000-årig kunnskap - del 2

Sterk kropp og sinn med 5.000-årig kunnskap - del 1

Den kinesiske ambassaden har valgt ny taktikk

Svensk politiker: "En skam at dette fremdeles pågår"

Ny erklæring skal stanse pågående brudd på menneskerettigheter

Sverige: Marsjerte for å "stanse toget"

Vaksineforsker: Mennesker skal ikke tvinges til å vaksinere seg

Nett-hat fører til selvsensur. Størst problem blant unge

Covid-19: Forskning viser langvarig immunitet

Kritikk mot FN: "Politikken har kidnappet vitenskapen"