Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Ny uke, nye muligheter. Og forresten, en stor gratulasjon til alle! Det blir nemlig ingen frihandelsavtale med Kina under regjeringen Solberg. «En avtale med Kina kan være bare måneder unna», jublet næringsminister Iselin Nybø i oktober i fjor.</h3>
Det gikk ikke slik fordi Kina viste seg å være en særdeles vanskelig motstander. Norge ønsket en avtale som knesatte visse standarder for miljø og arbeidsliv, men de kinesiske forhandlerne strittet imot og lot seg ikke rokke. De hevdet at Kina var "annerledes" og måtte få velge "sin egen vei".
Mens forhandlingene pågikk, ble de vestlige lands forhold til Kina vesentlig dårligere. For USAs vedkommende begynte nedturen under president Trump. Etterfølgeren Joe Biden har i stor grad videreført sin forgjengers tøffe Kina-politikk. Canada avbrøt like godt sine frihandelsforhandlinger med Kina i september i fjor. «Nok er nok. Vi orker ikke mer», sa den kanadiske handelsministeren.
Europas forhold til Kina er også blitt tynnslitt. Europeiske land er i en årrekke blitt rammet av kinesiske hackerangrep og tyverier av intellektuell eiendom. Selv EU-kommisjonen er blitt hacket og frastjålet tusener av dokumenter. Kinas undertrykkelse av uighurene og befolkningen i Hongkong har gjort vondt verre. At de kinesiske lederne har gjort det til en vane å skjelle ut sine vestlige kritikere, har ikke gjort forhandlingsklimaet bedre. Ikke siden Maos dager har Kina stått lavere i kurs i Vesten.
Norges frihandelsforhandlinger med Kina ble innledet så tidlig som i 2008, under den daværende Arbeiderparti-regjeringen. Ideen var dårlig den gang, og den er enda dårligere i dag. Vi skal naturligvis samarbeide med Kina på områder av global betydning, som helse og miljø, men vi må for all del unngå veve norsk økonomi inn i den kinesiske. Norge er et lite og sårbart land. Blir vi økonomisk avhengig av Kina, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.
Frihandelsforhandlingene ble avbrutt da Norge havnet i den kinesiske «fryseboksen" i 2010. Oppholdet ble til slutt så hutrende kaldt at regjeringen Solberg i 2016 signerte en avtale om å oppføre seg pent og respektere det prektige Kina.
Smilene satt løst da frihandelsforhandlingene ble gjenopptatt i 2017. Næringsminister Monica Mæland (H) fikk den utakknemlige oppgaven å myke opp den kinesiske motparten før hun ble avløst av partikollega Torbjørn Røe Isaksen. Så var det Iselin Nybøs tur. Hun gikk til oppgaven med ungdommelig entusiasme. Til Dagens Næringsliv fortalte hun at Norges eksport til Kina ville øke med 29 milliarder over ti år ved hjelp av en frihandelsavtale. Ikke lenge etter antydet hun at inntektene kunne bli på svimlende 160 milliarder.
Utgangspunktet for det nye regnestykket var en studie av det svenske eksportrådet som konkluderte med at frihandelsavtaler, på generell basis, ga en økning i samhandelen på mellom 50 og 170 prosent over ti år.
- Dette er store tall, tilføyde Nybø begeistret. Hva Kina ville tjene, hørte vi ingenting om.
Hvilken skjebnens ironi at Venstre, vårt første politiske parti, stiftet i 1884, så brått skulle bli en ivrig tilhenger av enda mer handel med verdens største og farligste diktatur. Og til en høy miljøpris.
Det var tydelig at regjeringen betraktet frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Det eneste som betydde noe, var å oppnå de «beste» løsningene. Om vi bare kom til enighet, ville norsk næringsliv få «flere ben å stå på». I det politiske miljøet var det liten interesse for forhandlingene. Selv på Stortinget var det få som brydde seg, for ulv og bompenger var langt viktigere.
For regjeringen var det best slik, ikke minst for næringsministeren, som etter hver forhandlingsrunde nøyde seg med å fortelle oss at forhandlingene «gikk fremover», men at viktige «utfordringer» gjensto.
Det er liten tvil om at deler av norsk økonomi vil tjene på en frihandelsavtale med Kina. Fiskerinæringen er et godt eksempel. Men det som kan være lukrativt for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, er ikke nødvendigvis til gavn for Norge som nasjon. I en tid hvor Kina reiser seg med rå kraft og tidvis truer land som ikke danser etter Beijings pipe, bør Norge se det som en hovedoppgave å utvikle de økonomiske forbindelsene med likesinnede land. Selv om vår samhandel med Kina i dag er nokså beskjeden, vil den kunne vokse fort i ly av et frihandelsregime - ja så fort at Norge vil kunne komme i en vanskelig politisk situasjon.
Norge er et av verdens rikeste land. Vi har derfor råd til å begrense det økonomiske samrøret med diktaturet. Det burde være muligheter nok i vårt eget Europa, en verdensdel med 740 millioner innbyggere.
Med Jonas Gahr Støre ved roret vil regjeringen med stor sannsynlighet videreføre, eventuelt sluttføre, frihandelsforhandlingene. Hvis mulig. Mye vil avhenge av den kinesiske motparten. Uansett gjør regjeringen klokt i å studere erfaringene til Australia, som inngikk en frihandelsavtale med Kina i 2015, men som likevel er gjenstand for stadige kinesiske økonomiske straffetiltak.
Grunnen er at regjeringen i Canberra nå og da inntar politiske standpunkter som ikke behager de kinesiske lederne. I april i fjor var den til og med så «frekk» at den tok til orde for en internasjonal granskning av Kinas håndtering av Covid-19-pandemien. Da ble det brått slutt på frihandelen.
Etter at årets fredspris gikk til to forkjempere for ytringsfrihet, har norske politikere sagt mye vakkert om viktigheten av å stå opp mot autoritære regimer. Prisvinneren fra Filippinene, Maria Ressa, ble foreslått av Jonas Gahr Støre. Den største globale trusselen mot ytringsfriheten kommer imidlertid fra Kina, som til stadighet bruker sin voksende økonomiske makt til å redusere andre lands politiske handlingsrom.
Derfor er jeg bekymret for fortsettelsen.
Publisert med tillatelse av Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker med Kina som spesialitet.

Av forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik

Ny uke, nye muligheter. Og forresten, en stor gratulasjon til alle! Det blir nemlig ingen frihandelsavtale med Kina under regjeringen Solberg. «En avtale med Kina kan være bare måneder unna», jublet næringsminister Iselin Nybø i oktober i fjor.
Det gikk ikke slik fordi Kina viste seg å være en særdeles vanskelig motstander. Norge ønsket en avtale som knesatte visse standarder for miljø

Mening: Frihandelsavtale Norge - Kina

<h3>Kina-ekspertens kommentar</h3>
Et tysk krigsskip har seilt til Sør-Kinahavet, og hva betyr Xi Jinpings siste uttalelse "La oss bli rike sammen"?
Man Yan Ng har lang erfaring som Kina-ekspert og har blant annet holdt innlegg i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han er oppvokst i Hong Kong, har studert i Sverige og siden bodd mange år i Tyskland. Man Yan Ng har jobbet som sjef i en internasjonal bedrift, både på det kinesiske markedet og globalt. Denne bakgrunnen har gitt ham en bred og dyp forståelse av mange av dagens toppaktuelle nyhetssaker.
Meninger som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times sine meninger.

Kina-ekspertens kommentar
Et tysk krigsskip har seilt til Sør-Kinahavet, og hva betyr Xi Jinpings siste uttalelse "La oss bli rike sammen"?

Man Yan Ng har lang erfaring som Kina-ekspert og har blant annet holdt innlegg i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han er oppvokst i Hong Kong, har studert i Sverige og siden bodd mange år i Tyskland. Man Yan Ng har jobbet som sjef i en

Penger eller livet? | KINA-EKSPERTENS KOMMENTAR

<h3>Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.</h3>
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer og artikler rundt temaet folketro og sagn. Det er en rekke ulike forfattere som har skrevet eller blitt intervjuet, alt fra journalister og antikvarer til professorer.
Til sammen blir det en lang lesing som satser på å fortelle eldre historier, forklare betydningen av disse og binde dem sammen med vår historieskapning av i dag. Her skilles vandresagn, skapt som overdrivelser av virkeligheten, fra sagn og myter som faktisk inneholder visdom og lærerike historier om livet.
I en av artiklene intervjuer Johan Lindblom som er digital kommunikator, folkekloreforsker Bengt af Klintberg. Her fortelles historien om kjempen Vrål i Hästskede. Man tror at Vrål helt enkelt var et storvokst menneske og at størrelsen sikkert ble overdrevet. Mot slutten var han blitt så stor at vann-nivået sank da han drakk av innsjøene. Akkurat som i hviskeleken overdrives fortellingene sakte når den spres blant mennesker.
Men det fortelles også om fabelen med uglen (norsk: myrsnipen) som får i oppdrag å finne hvem sitt barn som er vakrest. Det endelige svaret blir hans eget. Moralen i denne historien er tydelig, men mange steder kan det, i tilsynelatende underlige historier, finnes skjulte lærdommer.
"Og med myter og sagn må man være oppmerksom. Blant merkelige vesener og tilsynelatende overnaturlige hendelser lurer sannheter som gjør livet lettere å forstå og som beriker oss som mennesker", skriver Lindblom.
På lignende måte skriver landskapsantikvar Robin Eriksson om treets betydning for menneskene. Når han gjør det, snakker han egentlig, lik andre skribenter på hjemmesiden, om stedenes historiske betydning.
"Dette gamle store treet som står på sommerstedet ditt. Hva betyr det for deg? Hva betydde det for de som plantet det for 150 år siden?" skriver han.
Eriksson skriver også om treets konsekvente mytologiske betydninger. Fra verdenstreet Yggdrasil til beskyttelses-tre og den gammelnordiske skapelsesberetningen der Ask og Embla ble skapt av to stubber, til hvordan disse mytene og legendene går videre i den kollektive bevisstheten. Skapere av dataspill og film tar tydelig i bruk den mytologiske verden. For hvor kommer egentlig inspirasjonen til Teldrassil og Nordrassil fra i det populære spillet World of Warcraft?
Ulike steder har historisk sett blitt knyttet sammen med ulike historier og sagn. Her tar man også opp <a href="https://www.isof.se/arkiv-och-insamling/digitala-arkivtjanster/sagenkartan/sagenkartan#/places/nordic/true">Sägenkartan</a> som er en database med rundt 5.000 ulike sagn. Når jeg ser inn i databasen, får jeg opp et kart med treff for størstedelen i Sverige, Norge og Finland. På kartet finnes det avmerket hvor ulike sagn oppstår. Jeg søker videre i mitt lokalområde etter historier som hendte der for lenge siden, eller i alle fall ble det sagt at de hendte der.
Samlingen avsluttes i nåtiden med spørsmålet om hvilke historier vi møter i dag som er sagn og hva som er virkelighet. Spesielt tas internett opp som et fenomen der tekster lett utnytter frykten vår eller overdriver virkelige hendelser. Det vi leser, er sagn, lik hviskeleken. Hvor ligger sannhetene?

Litteratur

Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer o

Sagn og mytologi i vår tid

<h3>Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.</h3>
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å klage", "Harde menn skal ha et helvete", "Lidelsen er livets opprinnelse", "Etter sorg kommer trøst, etter lidelsen tålmodighet". Det finnes mange sitater og mange ideer om hva lidelse er, og hva som kreves av menneskene for å bli fri fra, unnvike, eller benytte seg av denne tilstanden.
Disse sitatene, kanskje spesielt det første, er en beskrivelse av deler av en annen tidsånd. Vi har visse grunnleggende fysiske forutsetninger som vi alle må forholde oss til, og i ulike perioder anvender vi ulike ideer, konsepter eller filosofier for å takle disse. Vi har død, lidelse, smerte og sykdom. Alle er uønskede tilstander som de fleste av oss helst vil være foruten.
Det første sitatet er et av mine favoritter. Lidelsen finnes, det være seg om vi vil det eller ikke, ofte nærværende i livene våre. Jeg skriver denne teksten en varm sommerdag, en sommerdag jeg helst ville vært foruten.
Jeg er noenlunde klartenkt om morgenen og kan fungere som et normalt menneske om kvelden. Innimellom finnes ulike grader av lidelse. Jeg søker meg til steder med lite vind og skygge, går vekselsvis inn i soverommet og slår på en bærbar kjølevifte.
Til og fra, samler jeg energi til å fore rundt mine nye vinduer. Men før kvelden kommer, og det blir svalere, er hver bevegelse ulike grader av lidelse. Jeg vet at jeg kommer til å lide hva jeg enn gjør. Mitt store spørsmål er hvilken type lidelse jeg skal velge.
Hvis jeg sitter hele dagen med luftkjøling, kjeder jeg meg og blir slapp. Kjemper jeg for hardt, orker jeg ikke. Sitter jeg bare i sofaen, blir jeg trettere og trettere. Jeg må aktivt velge ulike typer lidelse for å kunne oppleve mening og tilfredsstillelse i situasjonen.
Jeg tror at akkurat dette er nøkkelen, å velge sin lidelse. Denne måten å se det på kan egentlig anvendes på mange ting i tilværelsen vår. Vi velger eksempelvis hvilken type ansvar vi skal ta for livene våre. Selv om det kan være forlokkende å flykte fra ansvaret, så er det også bare nok et valg. Flukten fra lidelsen, eller flukten fra problemene, alle disse valgene skaper bare nye situasjoner av samme slag. Hvis jeg flykter fra en vanskelig jobb, møter jeg andre problemer som krever andre typer ansvar. Flykter jeg fra problemene mine, har de en tendens til å komme tilbake i større skala.
Å lære seg å lide uten å klage, er å aktivt møte vanskeligheter og problemer som ligger fremfor en i livet, og aktivt søke å ta ansvar.
"Harde menn skal ha et helvete" er egentlig et sitat som litt humoristisk uttrykker samme sak. Det er en uttalelse fra en deltaker i "Robinson ekspedisjonen" for noen år siden. Om vi har samme tolkning vet jeg ikke, men for meg handler det om at livet er vanskelig, og jo mer ansvar man tar, desto vanskeligere blir det. Jo høyere mål jeg setter for meg selv, desto mer ansvar blir jeg tvunget til å ta. Det er hardt, men kanskje får man belønning fra en dypere følelse av mening og at vi får et bedre samfunn.
Å lære seg å lide uten å klage handler om å øve på å møte vanskeligheter med rak rygg. Det handler ikke om å kunne det, det handler derimot om en prosess der man aktivt forsøker å forbedre seg, og det er nok akkurat denne delen jeg liker best. At livet i grunnen ikke handler om å kunne ting, men om å langsomt lære seg.

Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å kl

Lær deg å lide uten å klage

<div>
<h3>I forbindelse med en internasjonal konferanse mot organhøsting ble det lansert en verdenserklæring for bekjempelse og forebygging av tvungen organhøsting, en erklæring som tar sikte på å stoppe pågående brudd på menneskerettigheter.</h3>
</div>
<div>
Torsten Trey som er administrerende direktør for organisasjonen «Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH) og som er en av initiativtakerne, ser to hovedgrunner til at den nye erklæringen er nødvendig. FN’s menneskerettighetserklæring ble skrevet etter Holocaust for å forhindre flere brudd på menneskerettighetene.
Forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i Kina og tvungen organhøsting pågår fortsatt i Kina. Derfor er den universelle erklæringen om bekjempelse og forebygging av tvungen organhøsting ikke bare et skritt i riktig retning for å forbedre menneskerettighetssituasjonen, men også et initiativ for å stanse disse forbrytelsene mens de fortsatt pågår.
Den andre grunnen er at FN-erklæringen ikke omfatter den spesifikke kriminaliteten ved tvungen organhøsting fra forfulgte grupper i Kina.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/09/2139_TorstenTrey_ChenPo-chouET-72040176-5344260.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Torsten Trey er lege og administrerende direktør i den medisinsk-etiske ideelle organisasjonen «Doctors Against Forced Organ Harvesting» (DAFOH). Foto: Chen Po-chou</figcaption></figure>
</div>
<div>
<a href="https://ud-cp-foh.info/">Erklæringen</a> handler blant annet om at land må utarbeide et eget lovverk mot tvungen organhøsting og samle og utveksle informasjon internasjonalt om ulovlig anskaffelse av organer.
I 2013 oppfordret EU gjennom en resolusjon i EU-parlamentet Kina til omgående å avslutte sin uetiske praksis for anskaffelse av organer. I 2016 fulgte de opp og krevde en «Written Declaration» uavhengige undersøkelser av den pågående organhøstingen i Kina.
Norge har i 2017 ratifisert et Europaråds-direktiv om organtransplantasjoner. Stortinget har oppdatert transplantasjonsloven som nå også forbyr kjøp og salg av organer i utlandet, noe som hindrer «organturisme».
Israel, Spania, Italia, Taiwan og Norge har alle vedtatt lover som forbyr internasjonal organhandel, herunder organturisme til Kina.
I Australia begrenset de allerede i 2006 opplæring av kirurger fra Kina.
Flere svenske politikere har signert erklæringen. Elisabeth Björnsdotter Rahm (M) som er medlem av riksdagen, skriver i en uttalelse: "Det kinesiske regimet utsetter sine borgere for store brudd på menneskerettighetene og dette må vies oppmerksomhet for å få satt en stopper for den pågående organhøstingen."
<blockquote>Hvis de ønsker å være en del av verdens respekterte nasjoner, kan de ikke fortsette å lyve eller fortsette å benekte det åpenbare.
- Niclas Malmberg (MP), tidligere parlamentsmedlem
</blockquote>
Tidligere parlamentsmedlem Niclas Malmberg (MP) skriver: "Verden må handle for å få slutt på volden mot uskyldige mennesker. Kinas ledere må få vite at vi vet hva som skjer og at de må stoppe brutaliteten mot det kinesiske folket. Hvis de vil være en del av verdens respekterte nasjoner, kan de ikke fortsette å lyve eller fortsette å fornekte det åpenbare."
Kontakt journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se
</div>

Forbrytelsene omfattes ikke av FN’s menneskerettighetserklæring


I forbindelse med en internasjonal konferanse mot organhøsting ble det lansert en verdenserklæring for bekjempelse og forebygging av tvungen organhøsting, en erklæring som tar sikte på å stoppe pågående brudd på menneskerettigheter.



Torsten Trey som er administrerende direktør for organisasjonen «Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH) og som er en av initiativtakerne,?

Ny erklæring skal stanse pågående brudd på menneskerettigheter

Ny erklæring skal stanse pågående brudd på menneskerettigheter

Storbritannia: Folk fra Hong Kong protesterte mot det kinesiske regimet i anledning kommunistregimets årsdag

Sverige: Marsjerte for å "stanse toget"

Kina vil sette opp styringsregler for algoritmer for å "opprettholde sosialistiske verdier"

Delstaten Ohio saksøker Google

Næringsmiddeltrygghet: Viktig å begrense inntaket av sukker

Kinas Xi inspiserer en ukjent rombase og ber militæret gjøre seg klar til krig

Kina fremmer prøverørsbefruktning for å bekjempe stigende infertilitetsrater i den aldrende befolkningen

Rapport: Kina rangeres som den største overgriperen mot internett-frihet sjuende år på rad

Canada prøver å skjule samarbeid med Wuhan

Yeonmi Park: Det kinesiske regimet står bak det tragiske diktaturet i Nord-Korea

Ny atomteknologi baner vei for fremtidens energi

Kinas bygging av demninger skaper problemer i Kambodsja