En bremsemedisin mot Alzheimers sykdom er godkjent for salg i EU. Dette gir håp for mange. Ikke alle som har sykdommen, vil få medisinen. Den svenske professoren, Maria Eriksdotter, forklarer det hun vet i dag.
I Sverige har over 130.000 personer en demenssykdom, og av disse har rundt 90.000 Alzheimers sykdom. I Norge er tilsvarende tall 110.000 som har demenssykdom, og av disse har i underkant av 80.000 (tall fra 2013) Alzheimer. Den 14. november 2024 anbefalte Det europeiske legemiddelverket, EMA, et nytt legemiddel, bremsemedisinen Leqembi med den aktive substansen lecanemab, for godkjenning av EU-kommisjonen. Det er en snuoperasjon etter å ha avslått søknaden sommeren 2024.
Vi kan nok gjøre en del selv, kanskje ikke for å unngå å bli rammet, men for å utsette utbrudd av sykdommen.
Maria Eriksdotter er professor og overlege i geriatri ved Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukehuset. Hun forsker på behandling og omsorg av personer med Alzheimer.
– Dette er en stor begivenhet, og det er spennende! Det finnes i dag legemidler mot Alzheimer som ble godkjent på 1990-tallet, men siden har det ikke skjedd så mye på legemiddelfronten. Dette er det første legemiddelet siden og et nytt skritt i behandlingen av sykdommen. Det setter også fokus på demenssykdommen og minner oss på at vi må ha mye kunnskap om det. Det synes jeg er bra!
EU-kommisjonen har nå godkjent legemiddelet, og Sverige kan nå ta stilling til bruken. Etter det kan det ta nesten ett år før medisinen kan gis til pasienter.
Hos Alzheimer-pasienter utvikler det seg plakk i hjernen. Dette gjør det vanskeligere å sende signaler mellom nervecellene, noe som medfører svekket hukommelse og dårligere kognisjon.
– Medisinen fjerner plakk i hjernen. Dette er positivt! Derimot er effektene på hukommelse og andre kognitive evner ganske beskjedne, ifølge de studiene som er publisert.
Det gjenstår å se hvilken betydning medisinen vil få. For det første må effekten av medisinen overvåkes over en lengre periode. I de studiene som har blitt gjennomført hittil, har man fulgt pasienter i opp til 18 måneder. Effekter kan likevel vise seg etter en lengre periode, og det er risiko for bivirkninger.
– Det er en del vi må tenke over når det gjelder denne medisinen, sier Maria Eriksdotter.
Den største bekymringen er at pasienter skal få en hevelse, et ødem, eller små blødninger i hjernen. Det er ikke vanlig, men det skjer.
– Dette er en alvorlig bivirkning som vi må følge opp og kontrollere risikoen for.
Det finnes risikogener for Alzheimers sykdom. En av dem kalles Apolipoprotein ε4-genet. Hvis det finnes i duplikat, er det en økt risiko for å bli rammet av legemiddelets alvorlige bivirkninger. Ifølge EMAs anbefaling vil denne pasientgruppen ikke kunne få medisinen.
Hun konstaterer at hvis legemiddelet blir tilgjengelig, vil det bli krav om økt kapasitet innen helsevesenet. Før behandlingen starter, må pasienten undersøkes med MR-skanning. Under behandlingen trenger pasienten oppfølging med hyppige undersøkelser.
– Dette koster penger. Finnes det tilstrekkelig mange MR-apparater og kunnskap til å utføre undersøkelsene?

På hvilke stadier av sykdommen kan medisinen ha effekt?
– Det er ikke helt kjent. De studiene som er gjennomført, omfatter personer med svært tidlig Alzheimers sykdom og med lett kognitiv svikt. Målet er å kunne bremse opp sykdommen så tidlig som mulig. Det er likevel mulig å få effekt også på et senere stadium.
EMAs anbefalinger sier at de med tidlig Alzheimers sykdom, kan tilbys medisinen. Hvert medlemsland har likevel mulighet til å sette egne vilkår. Med tanke på at behandlingen er resurskrevende, tror Maria Eriksdotter at det blir viktig å definere tydelig hvilket sykdoms-stadium pasientene befinner seg i.
– Jeg tror at man vil sette en grense ved mild sykdom. Tanken er at medisinen skal gis i en ganske tidlig fase av sykdommen. Man kan ikke få tilbake tapte ferdigheter, men vi kan håpe på å bremse opp en forverring.
Det innebærer at man vil være tidlig ute for å få best mulig effekt. Gir man medisinen senere, er effekten mindre viktig.
Med risiko for alvorlige bivirkninger, samtidig som den bremsende effekten hittil har vist seg å være liten og usikker, sier hun at det er viktig at man allerede fra starten setter vilkår for bruken.
– Jeg tror det er viktig å definere hvilke personer som kan ta medisinen uten for stor risiko..
Maria Eriksdotter anbefaler en varsom innføring der man begynner med å gi lecanemab på hukommelsesklinikker og spesialiserte enheter; ikke i primærhelsetjenesten. Etterpå følger man opp pasientene og vurderer effekten. Da kan man se hvordan medisinen fungerer. Kanskje er ikke risikoen så stor som man trodde. Etter hvert kan man justere vilkårene, og kanskje blir det flere pasientgrupper som får medisinen.
Hva innebærer det for verden at denne medisinen finnes?
– Hvis man kan vise at man får en langsiktig, bremsende effekt på hukommelse eller kognisjon, så er det svært positivt. Hvis det kan gis så tidlig som mulig, blir det en gevinst både for samfunnet og for individet. Vi må også veie det opp mot risiko og kostnader. Over tid må det ha en god klinisk effekt, fordi kostnadene er ganske høye.
Maria Eriksdotter sier at presset på spesialavdelinger vil øke hvis den nye medisinen blir godkjent. Hun tror også at presset på primærhelsetjenesten vil øke.
– Jeg tror at når Lecanemab blir godkjent i landet, vil mange som har lette hukommelsesproblemer, bli bekymret. Det er jo vanlig at man husker eller gjør feil, og man har kanskje noen i familien som har Alzheimers sykdom. Da går de til primærhelsetjenesten og sier at de har Alzheimers sykdom og at de vil ha den nye medisinen.

Hun sier at du naturligvis skal kontakte helsetjenesten hvis du har en slik mistanke, spesielt hvis omgivelsen reagerer på at man oftere glemmer ting.
Når flere henvender seg til primærhelsetjenesten, vil det innebære økte kostnader for regionene. "For å få medisinen kreves det en grundig utredning", forklarer hun.
– Man må være sikker på at disse plakkene er i hjernen.
I dag tas en prøve av spinalvæsken for å få svar, men i fremtiden kan en blodprøve trolig være tilstrekkelig for å få svar på om personen skal utredes videre ved en hukommelsesklinikk.
Synes du det er positivt at flere blir testet for å oppdage Alzheimer tidlig?
- Ja, hvis medisinen er så bra som lovet. Men vi vil ikke skape uro og skuffelse hos dem som kanskje ikke tilhører gruppen som vil få tilbud om medisinen. Vi vil heller ikke skape urealistiske forventninger om medisinens effekt. Dette må vi prøve å håndtere.
Hun er også positiv til de medisinene som allerede finnes, de såkalte kolinesterasehemmerne. De hemmer nedbrytingen av et protein i hjernen, acetylkolin, som sørger for signaloverføringen mellom hjernecellene. Denne typen legemidler kan lindre symptomer. Hun har i sin forskning fulgt effekten av dem.
– De har en positiv effekt over minst fem år, sammenlignet med om man ikke hadde tatt dem. De påvirker også dødeligheten, folk lever lengre og minsker risiko for hjerte- og karsykdommer.
Maria Eriksdotter er ansvarlig for Svedem, det svenske registeret for kognitive forstyrrelser/demenssykdommer. Det inneholder data fra over 130.000 personer. Når en person har fått en diagnose, blir vedkommende registrert og deretter fulgt opp årlig. Registeret brukes blant annet til å se effekten av behandlinger og hvordan sykdommene utvikler seg.
– På denne måten har vi lært mye om demenssykdommene.
Registeret er en viktig ressurs når et nytt legemiddel mot demens blir tilgjenegemlig.
– Når Lecanemab blir godkjent i Sverige, kan vi følge opp medikamentet i registeret over tid. Da kan vi se effekten på kognisjon, på andre sykdommer pasienten har og på dødelighet. Da kan vi sammenligne det med langtidsdata om personer med Alzheimers sykdom som vi allerede har i registeret. Dette er unikt i verden.
Man vil også kunne sammenligne dette mot effekten av kolinesterasehemmere. Maria Eriksdotter sier at denne kunnskapen også vil være nyttig i andre land.
– Dette vil bli veldig viktig. Det finnes ingen andre i verden som har dette sammeligningsmaterialet.

Genetiske faktorer er en årsak til Alzheimer, men hodeskader kan også forårsake sykdommen. I en vitenskapelig artikkel fra 2024 sammenfattes et antall risikofaktorer som kan være årsak til demenssykdom.
– Det er bra å ikke røyke, å ha høy utdanning, å ta vare på hjertet, spise sunt og være fysisk aktiv. Å ha mange sosiale kontakter minsker også risiko for å utvikle demens.
Gjennom å håndtere risikofaktorene kan man, ifølge forskerne, redusere risikoen for å bli rammet med 45 prosent.
– Vi kan nok gjøre en hel del selv, kanskje ikke for å unngå å bli rammet. men for å utsette utbrudd av sykdommen.
Gjennomsnittsalderen for en demensdiagnose er 79 år. Maria Eriksdotter sier at alderen er den største risikofaktoren. Samtidig har rundt 10.000 personer fått diagnosen før de fylte 65 år. De fleste av disse har vært 60-65 år. De som er enda yngre, har hatt en sterk genetisk risikofaktor.
– En liten andel kan være svært unge, 45-50 år, så det finnes en gruppe med en svært sterk, arvelig faktor der demenssykdommen forekommer i generasjoner.
Hun understreker at det i dag finnes helsetjeneste som kan gjøre det enklere for mennesker med Alzheimers sykdom.
Hvis man tåler det, bør man ta kolinesterase-hemmere. Mange har også nytte av faste rutiner og å leve i nuet og komme seg ut og treffe familie og venner slik at de ikke blir isolerte. I senere stadier kan det være behov for dagtilbud og annen støtte fra kommunen.
Et nytt legemiddel kan også stimulere utviklingen av flere legemidler mot Alzheimers sykdom.
– Alt tar sin tid, men det går fremover, sier hun og legger til at hun ikke tror at ett legemiddel vil være hele løsningen.
– Jeg tror at det i fremtiden vil være mulig å gi en kombinasjonsbehandling av ulike stoffer som påvirker ulike mekanismer i hjernen, sammen med livsstilsendringer.
Hun håper at det i fremtiden vil komme en behandling som virkelig kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom.
Kontakt gjerne journalisten: [email protected]
Fakta om alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den vanligste demenssykdommen. To tredjedeler av alle med demens har Alzheimers. Den kan vare i 10-12 år, men noen ganger lenger. Forløpet deles inn i faser. Den tidlige fasen, med mindre hukommelsesproblemer, kan vare i flere år. Da fungerer man ganske godt. I den sene fasen må man ofte bo på sykehjem og har store funksjonelle og kognitive vansker.
Lecanemab har en viss bremsende effekt på Alzheimers sykdom, men kan ikke tilbakestille tapt funksjon.
Legemiddelet Leqembi med den aktive substansen lecanemab ble godkjent av Eu-kommisjonen den 14. november 2024. Sverige kan nå beslutte hvilke behandlingsbetingelser det skal være og eventuelle subsidier.