Livsstilen påvirker din alder

Den biologiske alderen vår sier mer om helsen enn hvor mange år vi har levd. Gjennom å studere livsstil og biomarkører forsøker forskere å forstå hvorfor vi eldes ulikt og hva som kan bremse kroppens aldring og dermed gi flere friske år i livet.

Den faktiske alderen, det vil si vår kronologiske alder, viser på papiret hvor mange år vi har levd. Den kan avvike betydelig fra vår biologiske alder som gjenspeiler kroppens virkelige helsetilstand. Hva som ligger bak denne forskjellen, er noe forskere forsøker å forstå.

Med økt kunnskap får man et klarere bilde av hvorfor vi eldes ulikt og hvordan aldringen påvirker kropp og hjerne.

– Det er ved hjelp av biologisk alder vi prøver å forstå hva som driver aldringen, hvorfor noen eldes raskere og hva som kan gjøres for å bremse denne utviklingen, sier Sara Hägg, epidemiolog og dosent ved Karolinska Institutet som lenge har forsket på hvordan og hvorfor vi eldes.

Den biologiske alderen handler om hvordan kroppen har det. Det er en slags indikator på kroppens funksjon og helse. Sara Hägg, Epidemiolog og dosent ved Karolinska Institutet

De siste årene har hun studert nettopp kroppens biologiske alder, en viktig brikke innen aldersforskning.

– Den biologiske alderen handler om hvordan kroppen har det. Det er en slags indikator på kroppens funksjon og helse, sier hun.

Forskjellen mellom personer med samme fødselsår, kan vær stor. To personer som er like gamle, kan ha kropper som skiller seg fra hverandre med ti til femten år eller mer og forteller hvor sunne, sterke og motstandsdyktige de er. Noen kan ha en kropp som har aldret raskt, mens andre har holdt seg biologisk unge.

– Hvis man sammenligner to 50-åringer, har den med høyest biologisk alder også høyere risiko for å bli rammet av aldersrelaterte sykdommer, som for eksempel hjerte- karsykdommer og diabetes i for tidlig alder.

For å anslå en persons biologiske alder ser forskerne på såkalte biomarkører; måleverdier som viser hvordan kroppen fungerer på cellenivå. Det kan handle om alt fra blodtrykk og kolesterol til epigenetiske endringer i genene. Med hjelp av store befolkningsstudier forsøker forskerne å kartlegge forbindelsen mellom livsstil og aldringstegn i kroppen.

Målet er blant annet å finne måter å forlenge antall friske år, noe forskningen allerede i dag vet er mulig gjennom endring av livsstil, handlingsmønstre og vaner. Samtidig er det et stort og komplekst forskningsfelt å finne ut nøyaktig hva som påvirker den biologiske aldringen, men noen sammenhenger er allerede godt kjent.

– Vi vet for eksempel at røyking og alkohol er skadelig for helsen og at det påvirker den biologiske alderen negativt og fremskynder aldringen, sier Sara Hägg og fortsetter:

– Det finnes også kliniske studier der man har sett at en Middelhavs-inspirert kost med for eksempel olivenolje og nøtter, kan ha en beskyttende effekt i forhold til hjerte- og karsykdom.

Søvn er en annen viktig faktor.

– Under søvnen repareres og gjenopprettes mange av kroppens cellefunksjoner. Derfor er det svært viktig at vi får tilstrekkelig og god søvn.

Å bevise årsak og virkning er likevel ofte vanskelig, påpeker hun.

– Mennesker er komplekse, og livene våre påvirkes av mange faktorer hver eneste dag.

Også arv kan spille en rolle i forhold til hvordan vi eldes. Men genene er langt fra hele forklaringen.

– Når det gjelder aldring og livslengde, har livstilsfaktorer vanligvis større betydning enn genetikken, mener Sara Hägg. Dessuten er mange av atferdsmønstrene vi får med oss fra oppveksten, både miljøbetingede og arvelige.

Hun nevner for eksempel utdanning, som ofte har en beskyttende effekt.

– Høyt utdannede har ofte en sunnere livsstil. De røyker kanskje mindre, drikker mer moderat og holder seg fysisk aktiv i større grad. Utdanning påvirker også hjernen direkte; den holder seg i form lengre hvis man bruker den.

Samtidig vet man at livet etter pensjonering kan være en stor utfordring for mennesker som ikke har lagt grunnlaget for sunne vaner tidligere i livet.

– Mange vaner formes naturligvis allerede i barndommen. Men det er også viktig at vi, når vi blir eldre, kan få hjelp til et aktivt og sunt liv, sier Sara Hägg.

En som har arbeidet lenge med å forebygge sykdom og fremme en frisk alderdom, er Johan Holmsäter, folkehelseentrepenør og gründer av Friskis & Svettis, men også krøniker i Epoch Times. I årenes løp har han startet en rekke prosjekter, alt fra å veilede bedrifter i helsearbeid til å hjelpe eldre til å ha et bedre og sunnere liv.

Han deler oppfatningen at den biologiske alderen i stor grad bestemmes av livsvaner; om vi mosjonerer, hva vi spiser og hvordan vi tar vare på vår mentale helse. En av de viktigste årsakene til at den biologiske aldringen går raskere, er ifølge Holmsäter, at mange lever et altfor stillesittende liv.

– 40 prosent av den svenske befolkningen beveger seg ikke engang ti minutter om dagen, sier han og peker på at over halvparten av den svenske befolkningen er overvektige. Av disse er drøyt ti prosent kraftig overvektige.

Han sammenligner behoveret for fysisk bevegelse med en bil som har stått ubrukt et par år. Den begynner til slutt å ruste og får en rekke feil.

– Det er akkurat det samme med et menneske. Man må være i bevegelse hver dag for at sirkulasjonen skal fungere, for å ha et sterkt skjelett og så videre. Hvis ikke, kan vi ikke leve i balanse med hverdagen og takle de fysiske kravene den stiller til oss.

– Beveger man seg, regulerer man nesten automatisk matvanene. Hvis du spiser de rette tingene, som eksempelvis frukt og grønnsaker, lyst kjøtt og fisk, enumettet fett, nøtter og bær, så kan du holde normalvekten.

Ifølge Holmsäter har det lenge vært uvitenhet og ikke minst usikkerhet hos politikerne rundt disse spørsmålene. Derfor han man først og fremst satset på helsetjenester når det gjelder ulike livsstilssykdommer, i stedet for å hjelpe folk med å endre levevanene sine.

– Hvis man satser på disse gruppene på riktig måte og går inn med forebygging, vil man oppnå svært positive resultater. Politikerne er imidlertid redde for å stille folk til ansvar for egen helse, og det avspeiler seg i helsevesenet.

Selv om  det er mye en kan påvirke når det gjelder folks helse, er det ikke alltid lett å endre vaner som har slått røtter over tid, konstaterer epidemiolog Sara Hägg.

– Det er folk som lever usunt og gjerne vil ha en pille som løser alt, men som ikke er motivert til å gjøre livsstilsendringer. Dette er en stor utfordring. Hvordan skal vi nå dem, sier hun.

En måte å vekke interesse på, ifølge henne, kan være å gi flere muligheten til å følge med på helsen sin mer konkret.

– Biomarkører gir en pekepinn på hvordan det står til med kroppen, lenge før man blir syk. Å oppdage risikofaktorer i tide, for eksempel høyt blodtrykk eller forhøyede blodfettverdier, kan utgjøre en stor forskjell.

Samtidig tror hun at flere vil bli interessert i sin egen biologiske alder i fremtiden. Hun håper at det kan bli en motivasjon til et sunnere liv.

– Det finnes ennå ikke så mange testverktøy for biologisk alder på markedet, men det er også noe som vil bli stadig vanligere, sier hun.

Her må også politikerne bidra med ressurser, mener Johan Holmsäter.

– Helsevesenet må kunne forstå disse menneskenes situasjon. Man må ha samtaler og gi dem verktøy som de kan følge med på.

Han forteller at et slikt verktøy, der folk kan følge med på helsen sin, nå er under utvikling, et arbeid han selv er med på.

Holmsäter er nå 78 år (kronologisk alder) og har fremdeles mange jern i ilden. I løpet av de siste årene har han først og fremst prioritert et prosjekt rettet mot de eldre.

Et av disse er "måltidsgildet" i Lund kommune, som ble startet av den 80 år gamle professoren, Jan Annerstedt, tidligere partileder i FNL (För Nya Lund) og gastronomen Carl-Jan Granqvist. Initiativet innebærer at pensjonister kan nyte en velsmakende og vel tilberedt tre-retters lunsj på restaurant flere ganger i uken, hvis de ønsker det. Kommunen og næringslivet deler på den største kostnaden, og gjestene betaler kun 70 kroner.

– Vi vet at ensomhet er et stort problem. Her får de muligheten til å møte andre, omgås og snakke sammen. Det gir en sosial og hyggelig opplevelse som er utrolig viktig for trivselen, sier Holmsäter og legger til:

– Når man har slike aktiviteter, legger man år til livet. Og ikke bare år til livet, men fremfor alt liv til årene.

Etter å ha reist rundt og studert ulike folkegrupper og steder over hele verden der folk lever spesielt lenge og har uvanlig god livskvalitet, har Johan Holmsäter insett hvor stor betydning den mentale helsetilstanden har for folks helse.

Det viktigste er at man føler en mening med å leve. Jeg tror at alle må han en oppgave i livet. Johan Holmsäter, helseentreprenør

Han mener at vi, spesielt i Vesten, lever et "hastverks-samfunn" som har ført til en form for helsepandemi.

– Det er slags livsstilsanalfabetisme. Vi har ikke forstått hva det innebærer å leve.  Det er ikke noe vi lærer på skolen.

For at kroppen og sinnet skal ha det bra, trengs det livsglede, engasjement og en følelse av å befinne seg i en meningsfull sammenheng, noe han så hos mennesker han besøkte på reisene sine.

– Det viktigste er at man føler en mening med å leve. Jeg tror at alle må ha en livsoppgave et sted, og man må finne den.

Dette trenger man hjelp til, og det vil man snart kunne få gjennom et annet prosjekt Holmsäter er involvert i.

– Vi holder på å bygge opp en stor seniorskole, fra 65-årsalderen og oppover, som skal bli en mønstermodell i Sverige, forteller han.

I løpet av de siste to årene før pensjonering skal man få hjelp og støtte fra arbeidsgiver, helsetjenesten og andre aktører med å forstå hvordan man kan ta vare på den fysiske og mentale helsen for å unngå ulike kroniske sykdommer.

I tillegg til mosjons- og kostråd, skal man få hjelp til å finne ting som føles meningsfulle, alt fra å ha en kolonihage der man dyrker grønnsaker til å hjelpe skolebarn med lekser.

– Jeg tror ikke at helse alltid skaper glede, men glede skaper helse, sier Johan Holmsäter og avslutter med sitt eget  helse-visdomsord:

– Helse er i sann forstand å være nysgjerrig og finne glede og tilfredshet med livsoppgavene dine, og det må du finne i din egen spesifikke kontekst.