Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Jögge Sundqvist, håndverker og folkekunstner, holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler ved Jamtli vår-marked. Jeg deltok og undret meg over folkekunstens mysterium.</h3>
Jamtli er Östersunds museum, og hvert år arrangeres det vår-marked. Som ved så mange andre arrangementer, ble museet tvunget til i 2021 å gå over til digital drift på grunn av pandemien. Salget skjedde via et digitalt torgmarked og alle foredrag ble arrangert digitalt.
Jögge Sundqvist holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler. Disse forelesningene holdes vanligvis i forbindelse med praktiske øvelser i utskjæring, dvs. å skjære ut mønster i tre. I den digitale formen måtte vi imidlertid nøye oss med forelesningsdelen.
Sundqvist er mest kjent for sine håndverksarbeider, men i løpet av foredraget kommer det tydelig fram hvor belest han er i folketradisjoner og hvordan den tradisjonelle, folkelige måten å uttrykke seg på påvirker hans eget håndverk.
Historisk sett har symbolene hatt mange forskjellige betydninger. De har blitt skåret ut på dørkarmer for å holde djevelen eller onde ånder borte, de har utviklet seg til bumerker for å markere eiendom og de har blitt brukt innenfor kirken i en dyp symbolikk for å prøve å forstå det guddommelige. De stammer fra en tid da leseferdighet ikke var så utbredt. Sundqvist siterer her en etnolog som inspirerte ham:
Det er et universelt språk. En etnolog som heter Dahlby, kaller det for «det tause ordet som i tidligere tider kunne forstås av alle, selv de uten leseferdighet». Det er ganske godt oppsummert, for symbolet går liksom dypere enn skriftspråket.
Symboler som kors, firkanter og sirkler finnes over hele verden og oppsto i en tid da det var umulig for mennesker å kommunisere med hverandre på lang avstand. De oppsto i en tid da vitenskapen ikke var oppfunnet, og menneskets forståelse av verden var en helt annen enn den er i dag. Men spørsmålene var på mange måter de samme. Hva er tid? Hvorfor ser verden ut til å bestå av motsetninger, som liv, død, lykke og lidelse?
«Her kommer symbolene inn. Kanskje de kunne forklare det usigelige mysteriet ved å leve på jorden? Og hvordan får vi kontroll?» sier Sundqvist.
Men de er bundet til sin tid. Menneskeheten er i endring, og det samme er vår måte å tenke på. Mens folk tidligere skar inn tegn for å prøve å forstå verden basert på seg selv og naturen, er den vitenskapelige tilnærmingen med forskning og kontrollerbare data det allment kjente i dag.
«I dag har vi veldig vanskelig for å relatere oss til betydningen av de gamle symbolene. Vi har erstattet en eldgammel begrepsverden med vitenskap. Kunst, håndverk og design inneholder symboler med fortellinger om hvem mennesket er eller hvordan menneskehetens livsvilkår er», sier Sundqvist.
Symboler og tegn var en naturlig del av menneskets hverdag, og for de som forstår kultur og symbolikk, har gamle mønstre dermed en helt annen betydning enn for uinnvidde. De var en måte å snakke på og en måte å vise sin forståelse av verden på.
«Symboler og magiske tegn var en naturlig del av folks hverdag. Det var en forlengelse av språket og ble brukt som en legemliggjørelse av spiritualitet og folketro. Ofte hadde de en beskyttende eller lykkebringende hensikt, og noen ganger ble symboler knyttet til spesielle gjenstander», sier Sundqvist.

Kunst

Jögge Sundqvist, håndverker og folkekunstner, holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler ved Jamtli vår-marked. Jeg deltok og undret meg over folkekunstens mysterium.

Jamtli er Östersunds museum, og hvert år arrangeres det vår-marked. Som ved så mange andre arrangementer, ble museet tvunget til i 2021 å gå over til digital drift på grunn av pandemien. Salget skjedde via et di

Folkekunstens skriftspråk

<h3>Mytologi, skapninger og folkeeventyr. Fugler har alltid spilt en rolle i menneskets forsøk på å forstå verden og har gitt næring til fantasien vår. Jan Olofsson snakker om "Fugler i folketroen"</h3>
Jan Olofsson, leder ved Nordens best bevarte slott, Glimmingehus i Sverige er godt bevandret i ulike sagn og historier om fugler. Det ble arrangert et digitalt foredrag via Arkivsenteret sør.
"Man kan snakke i dagevis om dette temaet", innleder Olofsson.
Og jeg tror ham. I foredraget forteller han om hvordan fugler har vært benyttet og tolket på ulike måter gjennom historien. Han kaller fortellingen sin en avsløring om "fugler i folketroen" og forteller blant annet om folkeeventyr, myter og idéer der fuglene har fått tildelt magiske egenskaper.
Før i tiden trodde man at fugler hadde sitt eget språk som ikke var helt ulikt menneskets språk. I Ramsundsberget i Södermanland i Sverige er det en helleristning. Den illustrerer sagaen om Sigurd Fåvnesbane og hvordan han dreper en drage og siden, når han får i seg dragens blod, plutselig får evnen til å forstå fuglenes språk. Fuglene avslører da for ham at fosterfaren hans planlegger å drepe ham. Sigurd tar affære og hugger først. På magisk vis tilegner han seg senere evnen til også å snakke med fuglene, og det viser seg at de har et slags menneskelig språk.
Det er mange sagn som dette. I tillegg til å prøve og forstå fuglenes språk, tolket man også atferden deres for å prøve å tyde fremtiden; eller kanskje bare for å få barna til å sovne om kvelden.
Hvis man hørte uglen eller fjelluglen, trodde man at noen skulle dø, og hvis man så en hegre stå ved sjøkanten, kunne man forvente at det ble storm.
Her kan man også undre seg over om det handlet om fuglene i seg selv eller om det var å bruke fuglene som et middel for å forsøke å forstå verden. Det er mange fortellinger om hvordan fuglene kunne tenkes å være bærere av menneskelige sjeler. Fortellinger som vi i dag kanskje kan kjenne oss igjen i, men som vi uttrykker på andre måter.
"Mange ganger har man oppfattet fugler som bærere av en død persons sjel. Det har blitt sagt at fugler har dukket opp i vinduet eller i et rom der et menneske nettopp hadde dødd. Det har delvis med det vakre og vevre å gjøre, men også at fugler flyr, som sjelen som flagrer og flyr", forteller Olofsson.
Man har ofte tenkt at slike hilsener kommer fra vakre, små dyr som ses om dagen; en mindre fugl, en sommerfugl eller et ekorn. Mer illevarslende skikkelser ses hovedsakelig om natten. Olofsson forteller om natteravnen, sjelen til en syndig mann, som ferdes om natten i form av en fugl.
"Å møte på en natteravn kunne få store konsekvenser. Man kunne dø, bli blind eller kanskje gal", forteller han.
I tillegg til eventyrene, mytene og magien ble også tiden målt ut fra fugletrekket sør- eller nordover. Man visste kanskje ikke nøyaktig når mars måned kom, men når man så at tranen var kommet, da sådde man. Da var det også lyst nok ute til at man ikke trengte levende lys.
"Det ble kalt "tranen bærer lys i sengen". Det betydde at når tranen kom i mars, fikk man ikke lenger tenne levende lys i huset. Dagslyset skulle være tilstrekkelig helt til man gikk og la seg", avslutter Olofsson.

Mytologi, skapninger og folkeeventyr. Fugler har alltid spilt en rolle i menneskets forsøk på å forstå verden og har gitt næring til fantasien vår. Jan Olofsson snakker om "Fugler i folketroen"

Jan Olofsson, leder ved Nordens best bevarte slott, Glimmingehus i Sverige er godt bevandret i ulike sagn og historier om fugler. Det ble arrangert et digitalt foredrag via Arkivsenteret sør.

"

Fugler, myter og mennesket

<h3>I fjor sommer kom jeg for første gang i snakk med Maria, en kvinne som kaller seg selv "Villhjerte". Jeg ville kalle henne håndverker, men hun kaller seg selv en pinnekunstner. Kanskje er hun egentlig folkekunstner. Ordene blir mange når vi forsøker å definere og forstå hverandre. Villhjerte oppdaget kunstneren i seg etter en depresjon da hun begynte å gå i skogen og lage kunst av pinner.</h3>
Etter sommeren falt hun i glemmeboken, men var tilbake da jeg i panikk sykemeldte meg fra jobben med symptomer på utbrenthet. Jeg møtte en lege som så meg inn i øynene og sa: "Anton, du er ikke syk. Dette er en fullstendig normal reaksjon på en urimelig situasjon." Jeg gikk hjem, ikke mindre forvirret enn da jeg kom dit, men kanskje noe klokere. Senere festet jeg meg ved en dokumentar som Villhjerte deltok i: "A tale from the Woods". Der snakket hun om hvordan vi forsøker å være friske, men at det noen ganger ikke går, dersom omgivelsene våre er syke: "Hvis vi fyller oss selv med bare grønne drikker, ulike former for yoga eller til og med et skogsbad eller lignende ting, vil vi da være friske i et ganske usunt miljø?"
Hva er det da som må skje? Jeg var helt enkelt tvunget til å arbeide med meg selv slik at jeg senere, på en god måte, kunne forholde meg til og forandre omgivelsene mine. Det vanskelige i denne prosessen var hvor mye jeg selv bidro til å opprettholde et stressende miljø på jobben. Kun ved å ta et skritt tilbake ville situasjonen og omgivelsene mine forandres. Villhjerte tok en litt annerledes vei. Hun brøt løs, befant seg selv i skogen og ble der. Under praten i fjor sommer reflekterte hun over hvordan hun umiddelbart kjente seg frisk når hun fikk være i skogen, hvordan depresjonen ikke var der lenger, hvordan selve miljøet gjorde henne lykkelig. Hun hadde funnet hjem.
Av og til tenker jeg på Villhjerte, en av disse menneskene som gjør noe man ikke hadde kunnet forestille seg. Hva tenkte hun da hun gikk ut i skogen og begynte å samle pinner i en korg?
<figure style="width: 800px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/02/vildhjarta-9116265-9775499.jpg" alt="" width="800" height="600" /><figcaption class="wp-caption-text">"Du skal ikke gråte nå når de hogger gamleskogen. Det er ikke videre pent. Du får vel finne en ny å svirre rundt i. Det er akkurat det, snøftet bjørnejenten. Det er ingen ny gammelskog." "Åh nei, hver oktober kommer magesåret som et brev i posten. Stress, sier legen. Jeg må roe meg ned. Det er bare det at akkurat i oktober føler jeg meg alltid så stresset." Foto: Maria Westerberg</figcaption></figure>
Kunne hun selv forestille seg at dette kunne bli hennes levebrød; At hun skulle bli en kjent pinnekunstner? Hun tok et skritt mot det hun likte å gjøre. Hun ofret tryggheten. Hun gjorde et valg og tok konsekvensene. Hun ble en av disse menneskene som vi andre kan bruke som et alternativt referansepunkt; som en egen ytterlighet i forhold til det kommunale lønnsarbeidet.
Men visst ligger dette i tiden. Idealet om den edle villmannen som glemmer alt, som banklån og globale problemer, for å trekke seg tilbake til en enklere tilværelse. Å kjenne på friheten, men også ansvaret for å havne utenfor det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet. Å kjenne tilfredsstillelsen ved å ofre komfort for en drøm. Å kjenne konsekvensene av sine valg, å få sin frihet. Samtidig er dette frihets-idealet så mye mer bekvemt å iaktta på avstand.
Så hva gjør hun egentlig, denne Villhjerte? Hun samler materiell i skogen, pinner. Hun ser på dem, hun finner noe i dem, hun omskaper og skaper. Graver frem det uttrykket pinnen selv har. Kanskje føler hun hva veden vil uttrykke. Kanskje omskaper hun seg selv i skapelsesprosessen.
Kanskje er det ikke hun som omskaper pinnene, men den skapende prosessen som omskaper henne? Hun gjør det hun liker og forgaper seg i det. Akkurat denne prosessen er nok det som fasinerer meg mest og som gjør at vi mennesker ønsker å skape. Populært kalt "flow". I en kreativ prosess er ikke ordet viktig, vi bare gjør.

I fjor sommer kom jeg for første gang i snakk med Maria, en kvinne som kaller seg selv "Villhjerte". Jeg ville kalle henne håndverker, men hun kaller seg selv en pinnekunstner. Kanskje er hun egentlig folkekunstner. Ordene blir mange når vi forsøker å definere og forstå hverandre. Villhjerte oppdaget kunstneren i seg etter en depresjon da hun begynte å gå i skogen og lage kunst av pinner.

Depresjon eller gjenfødelse

<h3>De islandske skaldene var både kjent for sin dyktige fortellerkunst og for sin kunnskap om sagaer og myter. Vi møter den svenske forskeren og forfatteren, Lars Lönnroth, som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å studere og oversette islandske sagaer.</h3>
Lars Lönnroth er aktuell med boken Världen efter Ragnarök som er en samling essays om litteratur og kulturhistorie. I år har også oversettelsen hans av Njåls saga kommet i ny utgave. Världen efter Ragnarök gir et innblikk i Lönnroths forskning, og tittelen henspiller på det feltet han er mest kjent for, de islandske sagaene. Den inneholder likevel også essays om Carl Michael Bellman, hvis kunstform Lönnroth først og fremst var interessert i, og hvordan Bellman fremførte sine dikt. Lönnroths familie berøres også. Han er i slekt med Erik Gustaf Geijer (svensk historiker, forfatter og filosof, 1783 - 1847), og i boken behandler han både den gotiske pakten og det gammelnorske allegori-språket. Det siste er et begrep som Geijer motsatte seg, men som fikk fotfeste i Danmark.
I 1965 disputerte Lars Lönnroth med avhandlingen «European Sources of Icelandic Saga-writing» som handlet om den europeiske påvirkningen på islandske sagaer. Avhandlingen ble møtt med motstand.
- De ledende forskerne ved Islands universitet var fortsatt veldig patriotiske i min ungdom fordi de var i ferd med å frigjøre seg fra dansk kolonialisme. Island ble ikke helt selvstendig før på 1940-tallet, så islendingene ønsket ikke å snakke om utenlandsk innflytelse. Etter at de ble et selvstendig land, var de i en prosess der de krevde tilbake håndskrevne skrifter fra Danmark, og til slutt fikk de nesten alle tilbake, sier Lars Lönnroth.
De islandske sagaene er basert på muntlig fortellertradisjon og ble nedskrevet på 1200-tallet. Påvirkningen utenfra handler ikke så mye om innholdet i fortellingene, men mer om måten de er konstruert på. På 1200-tallet ble franske ridder-romaner oversatt til islandsk. Lars Lönnroth sier at beskrivelsene av heltene i Njåls saga er farget av de franske ridder-romanene og at senere sagaer, som i stor grad bygger på den stedegne tradisjonen, har intriger som er gjenkjennelige fra ridder-romanene.
Men innflytelsen kom også fra religiøst hold, og deler av Njåls saga inneholder mirakler og bærer tydelig preg av helgen-fortellinger.
<figure style="width: 526px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/05/2422hststrid-135927763-7210.jpg" alt="" width="526" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Hester i kamp. Illustrasjon fra Njåls saga av August Malmström. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Kristningen av Island gikk relativt rolig for seg, i motsetning til for eksempel i Norge og Sverige. Landet var organisert rundt høvdinger, ikke konger, og beslutningen om å bli kristne ble bestemt på et ting. For å gjøre den religiøse overgangen lettere ble det bestemt at det i en periode skulle være tillatt å blote i hemmelighet og at høvdingene skulle få lov til å utnevne prester. Oppgaven tilfalt derfor ofte en av sønnene, som vanligvis var godt skolert i hedensk lære. Hedningene blir likevel sjelden skildret i positive vendinger i sagaene.
- Troende aser, som tilbedere av Tor og Odin, blir alltid fremstilt negativt i eventyrene. De er skurker. Heltene er ofte såkalte edle hedninger som sier noe sånt som: «Jeg mistenker at det ligger noe mer bak dette som vi ikke vet så mye om nå. Men jeg har aldri brydd meg noe særlig om Odin.» Det er dette som kjennetegner en virkelig edel hedning, sier Lars Lönnroth.
En slik kompromissløsning der man blir enige om et gradvis religionsskifte, ville vært utenkelig i land der kongemakten var sterkt påvirket av Roma. Men kanskje hang behovet for en gradvis overgang også sammen med Islands sterke tilknytning til egen historie.
- Den muntlige tradisjonen med myter og sagaer var kanskje ikke like sterk i Sverige. Islendingene ble tidlig kjent for å være svært gode på eventyr og myter. De svenske, danske og norske kongene hadde alltid islendinger ansatt som hoffskrivere. Island hadde derfor tidlig en veldig sterk, litterær tradisjon, sier Lars Lönnroth.
I tillegg til Njåls saga har Lars Lönnroth oversatt Den poetiske Edda og flere kortere tekster. Oversettelsene er gjort med størst mulig respekt for originaltekstene. De som oversatte tekstene på 1800-tallet, hadde stor respekt for det gamle språket, og de brukte derfor et høytidelig språk og mange eldre uttrykk.
- Jeg og mange andre mener at denne måten å oversette på, er å misforstå det hele. Tekstene er skrevet på et språk som lå ganske nær det muntlige språket, og derfor bør man ikke bruke slik gammeldags, høytidelig stil. Man skal likevel vokte seg for det hverdagslige. Språket skal være sterkt og barskt. Det skal være muntlig, uten å være skravlete, sier Lars Lönnroth.
<blockquote>Njåls saga er den lengste og mest kjente av de islandske sagaene.</blockquote>
Njåls saga er den lengste og mest kjente av de islandske sagaene. Historien utspiller seg rundt år 1000, i overgangstiden mellom hedenskap og kristendom, men ble ikke nedskrevet før på slutten av 1200-tallet. Sagaen består av flere deler, hvorav den fjerde og lengste handler om de lovlydige Njål og Gunnar på Lidarende; to helter som søker fred, men som havner i fatale konflikter. Gunnar på Lidarende blir landsforvist, men forlater ikke Island og dør etter et slag på gården sin. Lars Lönnroth forklarer hvordan han tenkte da han oversatte deler av denne historien.
- Det er en berømt scene der Gunnar vender tilbake til gården sin etter å ha blitt forvist av tinget. Han er på vei til skipet, men ombestemmer seg og sier: «Fagert er landskapet mitt, og aldri har jeg sett det så fagert som i dag. Hjem vil jeg ri og ingen steder reise.» Den oversettelsen ligner min. Men det finnes også oversettere som bruker ordet vakkert. Det er litt for hverdagslig, etter min smak. Det må være fagert. Der er han poetisk og i akkurat denne scenen er språket også påvirket av ridder-romanenes måte å uttrykke seg på i», sier Lars Lönnroth.
<h2>Sanselig bildespråk. Lage symboler av gammelnorsk tro.</h2>
<h3>På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å utforske hvordan man kunne skape et nytt poetisk symbolspråk basert på den norrøne mytologien. Et prosjekt som til slutt mislyktes.</h3>
Det poetiske symbolspråket var basert på tysk idealfilosofi og gikk ut på å tolke myter og skikkelser fra den norrøne mytologien som symboler på åndelige kvaliteter. Balder ble et symbol på dyd i sin opprinnelige form og Tor et symbol på det mannlige prinsippet i guddommen.
<figure style="width: 490px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/05/m5354-2-14827759-5000.jpg" alt="" width="490" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Pehr Henrik Ling. Foto: Kulturparken Småland AB</figcaption></figure>
I Sverige ble denne filosofien utviklet av den svenske gymnastikkens far, Pehr Henrik Ling. Bevegelsen ble kortvarig, men fortsatte å utvikle seg på de danske folkehøyskolene som ble etablert som alternativer til videregående skoler og universitet.
- Pehr Henrik Ling hadde utviklet det han kalte Den eldre eddas symbolspråk. Der forklarte han hvordan den norrøne mytologien kunne brukes som symbolspråk for å betegne åndelige kvaliteter. Dette ble motarbeidet av Erik Gustaf Geijer. Han mente at det var nonsens, og Geijers innsats førte til at man gikk bort fra disse ideene, men ikke i Danmark, sier Lars Lönnroth.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se

Litteratur

De islandske skaldene var både kjent for sin dyktige fortellerkunst og for sin kunnskap om sagaer og myter. Vi møter den svenske forskeren og forfatteren, Lars Lönnroth, som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å studere og oversette islandske sagaer.

Lars Lönnroth er aktuell med boken Världen efter Ragnarök som er en samling essays om litteratur og kulturhistorie. I år har

En islandsk kulturskatt det er verdt å kjenne

<div>
<figure class="mb-4"><figcaption class="xl:pl-30 lg:px-15 sans-text-xs px-4 py-2 leading-tight text-gray-600 md:px-10">
<h3 style="font-weight: 400;">Hva er forskjellen mellom psykisk og fysisk stress? Hva må vi gjøre for å leve livet fullt ut? Jonas Eriksson tar utgangspunkt i sin egen helsereise og gir eksempler på øvelser man kan bruke for å lære seg å håndtere og forebygge vonde følelser.</h3>
Jonas Eriksson er helse-coach og grunnlegger av selskapet Premium Lifestyle Club. I foredraget "Mentale verktøy for å håndtere stress" går han igjennom sin egen reise med ubehag og utmattelse, stegene han tok før han innrømmet sykdommen og hva han gjorde for å overvinne utmattelsen.
Eriksson forteller hvordan utmattelsen hans sakte bygget seg opp etter flere år med en svært aktiv livsstil med lange arbeidsdager og lite søvn. På mange måter levde han sunt, men i ettertid kunne Jonas Eriksson se at han hadde brukt alt for lite tid på å hente seg inn.
Året før utmattelsen hadde han hyppig hodepine, måtte takke nei til oppdrag på grunn av fysiske plager og økt inflammasjon i kroppen. Han forklarer at denne typen symptomer ofte oppstår som følge av feil livsstil, men at det ofte er vanskelig å akseptere at det er ens egen motvilje mot å prioritere helsen som gjør en syk.
<blockquote>
Etter en lengre periode med denne typen symptomer, gikk det ikke lenger.
</blockquote>
Etter å ha gått med denne typen symptomer i lang tid, fungerte det ikke lenger. Hodepinen ville ikke gi seg, han ble svimmel og taklet verken lyd eller lys. Jonas Eriksson beskriver hvordan han fortsatte å leve i fornektelse, uten andre ønsker enn å gå tilbake til livsstilen som gjorde ham syk.
Etter fornektelsesfasen gikk han over til å akseptere at måten han levde på, var det som gjorde ham syk.
– Jeg har jobbet med hundrevis av mennesker og vet at det kan ta måneder eller år før man aksepterer at livet, vanene eller jobben du vil tilbake til faktisk er det som gjorde deg syk, sier Johan Eriksson.
Det kan være mange årsaker til at man opplever tretthet, humørsvingninger eller hodepine. Johan Eriksson forklarer at årsakene ofte er flere og kan deles inn i psykiske og fysiske faktorer. De mentale er de som påvirker psyken din, høye krav utenfra, bekymringstanker, angst eller tanker som gnager, mens de fysiske er ting som feil pustemønster, dårlig kosthold eller uregelmessig døgnrytme.
Å finne og deretter rette opp det som har gått galt, kan være vanskelig. Å analysere livet ditt og hva du gjør galt, er én måte. Jonas Eriksson forteller likevel også om en rekke ulike øvelser som kan være bra når det gjelder å forebygge og håndtere stress. Han påpeker at det finnes mange typer øvelser og at det kan ta tid å finne de øvelsene som passer nettopp deg.
En av øvelsene går ut på å starte hver morgen med å skrive ned tre ting du ser frem til. Jonas Eriksson beskriver det som en enkel øvelse som har stor effekt. Han forklarer at de fleste er vant til å lete etter ting som kan skade dem. Dette overdrevne fokuset på farer stresser oss, og for å motvirke tankespinnet og stress trenger vi, ifølge Jonas Eriksson, å omprogrammere hjernen til å fokusere på ting vi ser frem til. Men dette betyr ikke at vi skal unngå vanskeligheter.
– Meningen med livet er å leve livet fullt og helt. Og for å leve fullt ut, må du lære å verdsette både suksess og nederlag, sier Jonas Eriksson.
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA:</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Det er viktig å puste riktig</h3>
Det er viktig å puste gjennom nesen, både i hverdagen og under trening. Det er også viktig å få pusten ned i magen og ikke puste med brystet. Hvis du er vant til å puste gjennom munnen når du sover, kan du bruke en spesiell tape for å teipe munnen og tvinge kroppen til å puste gjennom nesen.
Ifølge Jonas Eriksson er pusteøvelser et av de mest kraftfulle verktøyene for å redusere stress-symptomer. Han beskriver her en morgen- og en kveldsøvelse.
Morgenøvelse. Om morgenen må vi tilføre kroppen mye oksygen. Ta 30 dype pust gjennom nesen. Det er viktig at pusten går helt ned i magen. Pust sakte inn og slipp luften raskt ut. Hold deretter pusten så lenge du kan. Å holde pusten fører til at oksygen presses ut i kroppen og inn i hjernen.
Kveldsøvelse. Om kvelden er det bra å få ned energinivået. Ved å puste raskt inn to ganger og deretter puste sakte ut, hjelper du kroppen til å slappe av.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se
</figcaption></figure>
</div>



Hva er forskjellen mellom psykisk og fysisk stress? Hva må vi gjøre for å leve livet fullt ut? Jonas Eriksson tar utgangspunkt i sin egen helsereise og gir eksempler på øvelser man kan bruke for å lære seg å håndtere og forebygge vonde følelser.
Jonas Eriksson er helse-coach og grunnlegger av selskapet Premium Lifestyle Club. I foredraget "Mentale verktøy for å håndtere stress" 

La ikke utmattelsen gå for langt. Legg merke til de små tegnene

<div class="col-md-12 article-category-top">
<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Det sies at hunden er menneskets beste venn, og det er faktisk slik at hunden og mennesket har en lang historie sammen. Men hva er egentlig en hund? Og hva bør du vurdere før du skaffer deg en? Hundepsykologen Charlotte Swanstein forklarer.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Vi vet ikke helt hvordan det gikk til, men Swanstein forteller historien om hvordan ulvene for 30.000-40.000 år siden begynte å nærme seg menneskene. Fordi det var vanskelig å holde kjøttet ferskt den gang, slaktet de så nært måltidet som mulig. Det hendte at ulvunger, liksom andre dyreunger, ble fanget og brukt som et slags levende spiskammer.
Men akkurat som hunder, kan små ulvunger være svært søte. Og kanskje var det slik noen av disse lyktes med å sjarmere seg inn hos barna i familien, og maset gjorde kanskje at den lille ulven fikk beholde livet og bli hos menneskene.
Menneskene oppdaget da at det var store fordeler med å ha en ulv ved sin side. Den kunne snuse opp byttet mye mer effektivt enn mennesker, og den kunne også felle byttet. Hunden ble altså som et arbeidsdyr; et dyr som alltid hadde et arbeid og et formål med sitt opphold hos menneskene. Hundens betydning som arbeidsdyr er også godt synlig i eldre graver.
– I Skateholm, et par mil fra Ystad i Sverige, er det en grav som er 5.000-7.000 år gammel. Der er det funnet hunder som både er begravd alene og sammen med mennesker. Hundene var overstrødd med rød oker, noe som var det helligste man kunne gjøre, sier Swanstein.
Gjennom årtusener ble det avlet fram flere ulike hunderaser. Til å begynne med visste de ikke hva avl var, men lot helt enkelt de hundene som hadde egenskaper de satte pris på, pare seg med hverandre, noe som senere førte til strikte avlsprogram.
I hundens historie finner vi altså noen viktige aspekter som man må iaktta når du velger å kjøpe en hund. Man må forstå at hunden er et flokkdyr og et arbeidsdyr, men man må også forstå at avlen som har foregått på hunder, har gjort at vi har fått fram en stor bredde raser. Disse rasene har ulike personligheter, ulike behov og ulike evner.
<figure style="width: 1656px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/03/2310-12-13a-swansteinmontage-132734560-7562345.jpg" alt="" width="1656" height="980" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å lese seg opp før man skaffer seg hund. Charlotte Swanstein har skrevet flere bøker. Foto: Fotomontasje/privat/bokomslag</figcaption></figure>
</div>
<div>
Hundens lojalitet mot flokken er en grunn til at mennesket og hunden har fungert veldig bra sammen. Å være et flokkdyr innebærer å sette flokkens beste foran seg selv. Swanstein er her nøye med å påpeke at dette også betyr at hunden vil bruke svært mye tid med flokken sin. Å ta hjem en hund, krever svært mye, og det er viktig at alt blir riktig fra begynnelsen.
– Du må ha god tid. Du kan synes at en hund er utrolig søt, og ønsket om en hund kan komme fort. Jeg vil at du skal være tålmodig.
Hvis du impulsivt kaster seg inn i det, er det svært sjelden at det blir bra. En hund er en annen art. Den opplever omverdenen på en annen måte enn hva vi gjør, og du må forstå dette for at hunde-eierskapet skal fungere bra. Et hundeeierskap kan vare i opp mot 14 år, og hver dag teller.
Når du undersøker hvilken hund du vil ha, bør du, ifølge Swanstein, se på hunderasens behov, snarere enn utseendet. Det er lett å bli fanget av hvor søt en viss hunderase er, men det er viktig å tenke forbi det ytre og tenke på hvem du vil tilbringe det neste ti-året sammen med.
Er du klar for en hund med et sterkt jaktinstinkt? Vil du kjempe med en sta hund? Vil du ha rolige turer eller vil du skaffe deg en hund med rask gange? Ulike hunderaser kan ha helt ulike behov.
Swanstein tar Siberian husky som et eksempel og forteller hvor vanskelig det er å få akkurat denne rasen til å være stille når man ikke er hjemme. Ifølge loven kan man forlate en hund alene i noen timer, men å ha en hund som bjeffer i flere timer, er ikke å anbefale. Du må kanskje bo i hus, og for at hunden skal ha det bra, kan det hende du trenger to eller tre, noe som må tas med i planen før hunden kjøpes.
– Du må være kritisk til deg selv. Hva er det du vil når du sier at du vil ha hund? Det kan være at du går på tur i skogen hver dag. Du er ute rundt tre timer og vil ha selskap. Hunden må kunne oppføre seg blant folk og komme når du roper på den. Da har du noen punkter å ta utgangspunkt i, sier Swanstein.
Her bør du derfor spørre seg selv hva slags liv du vil leve og hvordan den spesifikke hunderasen passer inn i det livet.
<figure style="width: 1016px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/03/2310-s12-13a-hepherd-dog-swanstein-132838642-6332371.jpg" alt="" width="1016" height="680" /><figcaption class="wp-caption-text">Hunden er fra begynnelsen et arbeidsdyr og har vært menneskets allierte i tusenvis år. Hunder liker generelt å ha et formål og en jobb. Foto: Charlotte Swanstein</figcaption></figure>
</div>
<div>
Ettersom hunden er et arbeidsdyr, har den blitt utrolig dyktig til å lære seg ulike typer oppgaver. Swanstein forteller om hvor viktig det kan være for en hund å få kjenne seg verdsatt, å få arbeide og bli aktivisert; fra å være med på jakt til gjeterhunder og vakthunder.
Mange av rasene har i blodet at de vil tilfredsstille et formål, noe som brukes av profesjonelle hunder, men som oftest blir glemt bort hos privateide. En riktig trent hund kan brukes som førerhund, redningshund eller kan til og med bruke blod for å lukte om noen har kreft.
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
En privateid hund kan med riktig trening følge kommandoer og trenes sosialt, men evnene slutter ikke der. Swanstein forteller hvordan hunder kan lære seg å varsle ved brann og at hunden oppdager brann nesten to minutter tidligere enn en elektrisk brannalarm.
En hund trenger altså ikke bare være et kjæledyr. Mange gjør den feilen at de slutter å trene hunden sin. De forstår ikke hvilket potensiale hunden har til å utvikle seg videre, men nøyer seg med bare grunnleggende trening.
– Den aller verste feilen er at etter at man har gått på et valpe- eller unghund-kurs, slutter man å gå på kurs. Man tar hunden til første og andre klasse, men lar den aldri bli student. Man utvikler dermed aldri hundens evner og kunnskaper fullt ut. Man jobber ikke videre. "Sitt" betyr å sette seg ned, men kommandoen kan forsterkes gjennom å benytte seg av et annet ord, noe alle kommandoer bør avsluttes med. Sitt skal gjelde, selv om det er en mengde andre hunder i parken. Du skal utvikle hundens fokus og konsentrasjonsevne, sier Swanstein.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA</h3>
HUNDEN, MENNESKETS BESTE VENN
Som flokkdyr setter hunden alltid flokken foran seg selv. Det betyr også at den stiller krav til flokken sin og helst vil omgås den hele tiden. Som hundeeier er du den viktigste personen i flokken.
Relasjonen mellom hund og mennesket er et gjensidig gi og ta. Hunden får trygghet og mat, og i bytte vil den gjerne gjøre noe for mennesket. Hunden er historisk et arbeidsdyr, noe som betyr at den har omgått mennesker i den hensikt å gi noe tilbake. De ulike hunderasene er avlet for ulike formål, noe som også betyr at de har ulike personligheter og ulike behov som må tilfredsstilles.
Hundegravene som er i Skateholm som ligger på den skånske sørkysten, er Sveriges eldste hundegraver. De er anslått å være 5.000-7.000 år gamle. Her har de funnet hunder som er begravet alene med dyrebare gaver, men også hunder som er begravd sammen med mennesker.
Livslengden for en hund er som regel ti til fjorten år, og en hundeeier bør tenke på hvordan livet vil se ut i denne perioden.
</div>
</div>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Hundepsykolog Charlotte Swanstein forklarer



Det sies at hunden er menneskets beste venn, og det er faktisk slik at hunden og mennesket har en lang historie sammen. Men hva er egentlig en hund? Og hva bør du vurdere før du skaffer deg en? Hundepsykologen Charlotte Swanstein forklarer.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Vi vet ikke helt hvordan det gikk til, men Swanstein forteller historien om hvordan ulv

Hunden er menneskets allierte, historisk såvel som i dag

<h3>Hva får oss til å føle oss verdifulle? Hva får oss til å legge bort et negativt selvbilde og prestere i all vår ufullkommenhet?</h3>
Vi har et samfunn som på mange måter bygger på at vi skal være perfekte, at vi skal leve et bekymringsfritt liv fritt fra lidelse og mislykkethet.  Estetisk plastisk kirurgi er en sterkt oppadgående trend og har vært det lenge. I sosiale medier postes innlegg om de positive delene av livet og på Instagram brukes filter for å forskjønne bildene av oss selv.
Det virker som vi er et samfunn på flukt. På flukt fra aldring, lidelse, dårlig økonomi og skjønnhetsfeil. På flukt fra det menneskelige. Det å være menneske innebærer å være ufullkommen, å kunne ta feil, å gjennomgå en prosess der barndom skifter til ungdom, til voksenlivets trelldom, til alderdom og død. Hvert skritt fremover i livet er å slippe det som vi en gang har vært og gå videre. Å akseptere sine skjønnhetsfeil, erkjenne sine feil og være bevisst på sine bekymringer, det er å akseptere sin menneskelighet. Kanskje til og med fordype seg i hva det innebærer å være menneske.
Det finnes en kultur i samfunnet som handler om at vi kan bli hva vi vil. Det er vårt ansvar å følge drømmene våre og vi skal ikke nøye oss med lite. Det er fullt mulig å gjøre en klassereise, bli kunstner, rockestjerne, fotballspiller eller lege. Alt dette er i bunn og grunn gode tanker, og det er bra å lære våre barn at vi, gjennom hardt arbeid og fokus kan oppnå det vi ønsker i livet.
Men som med alle ideer risikerer enkelte konsept å ta overhånd i samfunnet. Hvis vi ensidig fokuserer på en idé, at du kan bli hva du vil, risikerer vi å miste andre viktige deler. For livet handler ikke bare om å oppfylle sin drømmer. Livet handler veldig mye om hva som må gjøres, og det er ofte her man kan begynne å bygge et positivt selvbilde, i  følelsen av å være nødvendig.
Da jeg i min ungdom hadde en ekstrajobb ved plastmaskinen på eggpakkeriet, var dette ikke et ledd i å nå mine drømmer. Jeg løftet opp eggekartongene, la dem på et bånd, lot maskinen pakke dem i plast og satte dem deretter på en pall. Etter ti timer kjentes ikke denne arbeidsoppgaven særlig givende, men det var behov for meg. Min rolle var en uerstattelig del av et maskineri, og jeg var verdifull.
<blockquote>Det er litt av et mirakel av samfunnet vårt overhode fungerer.</blockquote>
Å jobbe innen helsetjenesten eller med renhold, regnes i dag som lavstatus. Som om man ikke har kommet lengre i livet sitt, som at man ikke har lykkes med å oppfylle drømmene sine. Men disse yrkene er nødvendige og enormt verdifulle. Alle som har jobbet på en arbeidsplass med et altfor stresset eller uinteressert renholdspersonell vet hvor utrolig viktige renholdere er for samfunnet vårt. Alle som har hatt kontakt med hjemmetjenesten vet hvor følelsesmessig det kan være å ta inn et fremmende menneske i hjemmet sitt, og hvilke krav til sosial kompetanse, fingerspissfølelse og forståelse for personlig integritet dette krever av personalet.
Enten det er drømmejobben deres eller ikke, kan en slik jobb føre til et tilfredsstillende liv – de trengs, de er viktige og samfunnet vårt ville ikke overleve uten dem. Her et sted ligger også grunnlaget for samfunnet vi har skapt, mange mennesker som spiller ulike roller og som til syvende og sist skaper et fungerende samfunn. Det er litt av et mirakel at samfunnet vårt i det hele tatt fungerer. At søppelet mitt blir hentet annenhver uke eller at lyset tennes når jeg trykker på bryteren er ingen tilfeldighet, det er et resultat av manges arbeidsinnsats.
Det viktigste i samfunnet er ikke at vi oppfyller drømmene våre, men om drømmene våre samsvarer med samfunnets beste med opprettholdelsen av og utviklingen av vår sivilisasjon. Det er dette som er det viktigste. At det er behov for oss, er noe av det grunnleggende vi må innse. I samfunnet, i familien, blant venner og bekjente, er vi alle en del av en enhet som trenger hverandre. Arbeidstaker eller arbeidsledig, sjef eller ansatt, renholder eller lærer, vi er uunngåelig en del av samme system, og vi har alle vår rolle å spille.
La oss akseptere vår menneskelighet på et dypere plan, la oss akseptere tidens tann og aldring. La oss akseptere våre feil og vårt iblant uheldige utseende, la oss akseptere at hvor ulike vi enn er, så er vi i utgangspunktet avhengige av hverandre. Vi må forstå hva det faktisk innebærer å være menneske i stedet for å flykte fra det.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se

Lederartikkel

Hva får oss til å føle oss verdifulle? Hva får oss til å legge bort et negativt selvbilde og prestere i all vår ufullkommenhet?
Vi har et samfunn som på mange måter bygger på at vi skal være perfekte, at vi skal leve et bekymringsfritt liv fritt fra lidelse og mislykkethet.  Estetisk plastisk kirurgi er en sterkt oppadgående trend og har vært det lenge. I sosiale medier postes innleg

Leder: Vi må forstå hva det innebærer å være menneske

<h3>Samfunnet vårt fokuserer på frihet. Du skal ha mulighet til å bli hva du vil og gjøre hva du vil. Vi har utrolige valgmuligheter, men spørsmålet er om det ikke heller er begrensningene som gjør oss lykkelige.</h3>
Det er noe helbredende i praktisk arbeide. I begynnelsen av året flyttet vi inn i det nye huset vårt. Hvis jeg kunne skrive en bok, ville jeg ha skrevet en om før og etter hus. Jeg har ikke tidligere forstått hvor viktig det er for meg å eie; kunne legge en ett-års, fem-års, ti-års og livstidsplan for et fast sted å bo. Det er noe nesten magisk, og jeg har nok aldri før helt forstått denne følelsen av stabilitet som et selveid hjem kan gi.
Samfunnet vårt har en fasinasjon for frihet, men selv føler jeg først og fremst et behov for begrensninger. For på mange måter er det begrensninger som gir stabilitet. Jeg vet hvor jeg bor, og jeg vet at jeg ikke kan bo noe annet sted nå. Jeg har gjort et valg, og jeg er begrenset til dette i forhold til hvordan jeg vil utforme livet mitt.  Det er litt som å ta en lengre utdannelse. Etterpå sitter man liksom fast i rollen. Visst kan man skifte yrke, men man har lagt ned så mye tid og penger på å velge en vei, at det som regel er usunt å forlate den.
Jeg har en partner, og med det valget har jeg valgt bort kjærlighetsrelasjoner til alle andre mennesker. Jeg har ofret alle andre potensielle kjærlighetsopplevelser, og det er fantastisk. I stedet for frihet har jeg stabilitet. På mange vis er nettopp dette skiftet utrolig viktig, og på mange måter er det akkurat denne prosessen som gjør at vi modnes som mennesker.
Jeg tror at alle disse begrensningene er det som for meg skaper min frihet. Når jeg begrenser meg, vet jeg hva jeg har. Jeg vet hvilke verktøy jeg skal benytte meg av for å bli lykkelig, og jeg vet at jeg faktisk ikke har mer enn dette. Jeg har det hjemmet jeg har og kan gjøre det fantastisk. Jeg kan bygge ut akkurat huset, lage tiårsplaner og detaljplanlegge en hage.
Denne begrensningen gjør at jeg kan begynne å skape lykke. Hvis jeg derimot søker meg herfra til noe med mer luksus, større eller penere, ville jeg kanskje kunne spare penger for å gå videre, men jeg ville ikke ha den stabiliteten jeg trenger for å bli virkelig lykkelig; stabiliteten jeg trenger for å bli helt trygg.
Å vite at jeg skal tilbringe resten av livet sammen med min partner, gir meg grunnlag til å skape langsiktig stabilitet og langsiktig lykke. Hvis jeg vet at jeg er fri til å bytte til hvem jeg vil, når jeg vil, mister jeg begrensningene mine, og med det mister jeg en del av stabiliteten, en del av min trygghet og en del av min evne til å være fornøyd.
Vi vet også at vi alltid vil være sammen. Det at vi skal leve sammen resten av livet, stiller høye krav til å utvikle relasjonen i den retning vi vil gå. Det er naturligvis annerledes om en relasjon blir destruktiv, men det å ikke la bakdøren være åpen, tvinger oss til å ta hensyn til hverandre og skape det livet som passer begge. Det er ikke frihet, men det er nødvendig om en dypere relasjon skal skapes.
Kanskje er det nettopp dette jeg vil komme frem til. Et behov for et endepunkt. En følelse av å ha oppnådd det jeg har mulighet for å oppnå. For selv om reisen på en måte er målet i seg selv, er det en stor ro når jeg har tatt en beslutning og ser at det ikke er noen vei tilbake.
Nå bor jeg her og alternativene er borte. Jeg har intet annet valg enn å gjøre det beste ut av mine livsvalg, og av dette kommer det en følelse av å være tilfreds. Selv om det skulle vise seg at dette valget ikke var det beste, vet jeg at det er umulig å snu.
Det er underlig. For akkurat her kjenner jeg frihet. Den kommer ikke når jeg kan gjøre hva jeg vil, men følelsen av frihet kommer når jeg innser mine begrensninger og når jeg aksepterer at jeg ikke kan bevege meg utenfor dem.

Samfunnet vårt fokuserer på frihet. Du skal ha mulighet til å bli hva du vil og gjøre hva du vil. Vi har utrolige valgmuligheter, men spørsmålet er om det ikke heller er begrensningene som gjør oss lykkelige.
Det er noe helbredende i praktisk arbeide. I begynnelsen av året flyttet vi inn i det nye huset vårt. Hvis jeg kunne skrive en bok, ville jeg ha skrevet en om før og etter hus. Jeg

Å se verdien i begrensninger

<h3>Når jeg er stresset, er det som en del av sansene mine stenges av. Enkle ting blir plutselig vanskelige, og de små gledene i livet forsvinner. Hvordan kan vi planlegge livene våre slik at stresset ikke tar overhånd?</h3>
Jeg retter på en av steinene på grusstien min. Vi har nylig skaffet oss tretten tonn stein, og denne skatten skal nå administreres. Stier skal legges, og blir det stein til overs, bygger vi en mindre mur på vei mot postkassen. Jeg tar en pause og går rundt i hagen. Huker meg ned og ser om flekkene vi har sådd gress på, har begynt å gro, og jeg gleder meg over kløveren som har begynt å fylle gressplenen.
Jeg er inne i en fase i livet der jeg bruker mye tid på å iaktta. Jeg går rundt i naboskapet og ser hvordan naboen nesten mangler blomster eller kløver. Plenen er fint klippet og ligner en fotballbane. Et øyeblikk misunner jeg perfeksjonen. Når jeg senere prater med naboen, forklarer hun at hun ønsker vekster og blomster, busker og trær. Det er for perfekt, hun savner liv i hagen sin. Jeg savner den perfekte gressplenen.
Men hvis jeg hadde en perfekt plen, hadde jeg nok kjent det akkurat som naboen. Jeg hadde savnet livet og leken i den.
Jeg heller to glass saft. I stillhet fascineres jeg av de små virvlene som oppstår når vannet helles over saften. Det er som om hver liten del i hverdagen plutselig har blitt litt vakrere; som at jeg finner glede i små hverdagsfenomener i stedet for i store hendelser.
Når jeg står og beundrer hvordan kaffen sakte renner ned i koppen med skummet melk, innser jeg hva det er som har forandret seg. Jeg er ikke lenger stresset. Jeg har forlatt en veldig stresset arbeidssituasjon og er nå i en roligere tilstand. Samtidig kjenner jeg meg tryggere i yrket mitt og bekymrer meg ikke lenger over at ting skal gå galt. Når stresset forlater kroppen, åpner det seg en ny verden. Andre ser det kanskje ikke, men noe har endret seg i følelsene mine.
Jeg fylles med en blanding av lykke og sorg. Jeg har havnet på et godt sted i livet mitt. Men hvis stress påvirker oss så mye at fraværet gir opphav til denne tilfredsheten over livets små forunderligheter, hva gjør vi for ikke å havne i en slik situasjon? Hvordan kan vi forme våre liv slik at ikke stresset spiser opp lykken?
Iblant ser jeg nostalgisk tilbake på barndommen og savner lekens enkelhet. Å klatre opp i det største treet. Grave den dypeste gropen. Spise den sureste frukten. Tiden handlet om å oppdage verden, og all oppdagelse var ubetinget. All mening var å utvikle seg gjennom å oppdage.
Etter det søkte jeg mening gjennom å lese. Filosofi, religion og åndelighet fylte sinnet mitt. Jeg ble fascinert av å forsøke å forstå det som ikke gikk an å forstå. I meditasjon ble jeg forundret over å kjenne energier som strømmet langs hendene og gjennom kroppen min. Jeg fikk forklart at jeg bare innbilte meg det. Men det er vanskelig å bortforklare det man faktisk opplever.
Denne verdens magi forsvant da jeg var som mest stresset. Verden ble opplevd som annerledes og fattig. Maten smakte dårlig, og skogsturene ga ikke mer enn frisk luft. Frisk luft er ikke å forakte, men når man slutter å nyte det vakre høstløvet og slutter å forundre seg over hvordan løvet rasler når pinnsvinet skynder seg av gårde, vet man at man har mistet noe. En del av livet har blitt stengt.
Vi har store problemer med psykisk helse i samfunnet. Noen ganger tror jeg at det er fordi vi lever i en for stresset verden. Noen ganger tror jeg det er fordi vi i dag har vanskeligere for å skape mening i livet; at vi helt enkelt blir for godt tatt vare på rent fysisk slik at vi ikke forstår verdien av de tingene vi omgir oss med. Noen ganger tror jeg det er fordi vi har mistet kontakten med naturen og mystikken.
Uansett hva man mener om myter, religion og åndelighet, er dette måter vi mennesker i århundrer har brukt for å finne fred og ro i sinnet. Vi bruker dem faktisk fremdeles.
Yoga er i utgangspunktet en gammel, religiøs tradisjon. Øvelser som ligner mindfulness har lenge blitt brukt innen åndelige og religiøse kretser. Historien vår lever videre i oss, selv om vi noen ganger ikke vil erkjenne den.

Når jeg er stresset, er det som en del av sansene mine stenges av. Enkle ting blir plutselig vanskelige, og de små gledene i livet forsvinner. Hvordan kan vi planlegge livene våre slik at stresset ikke tar overhånd?
Jeg retter på en av steinene på grusstien min. Vi har nylig skaffet oss tretten tonn stein, og denne skatten skal nå administreres. Stier skal legges, og blir det stein til ove

Spiser stress opp livene våre?

<h3>Kan det være at et altfor stort fokus på vitenskap gjør av vi mister en del av livet? Religion og kunst har lenge hjulpet mennesker til å oppleve hellighet og mystikk. Hvordan viser dette seg for det moderne mennesket?</h3>
Jeg står foran klassen min og snakker om magiske symboler; heksagram, besvergelser og magi, symbolenes betydning og endringer gjennom tidene. Det hele er et preludium til en diskusjon om de merkene man tidligere brukte for å sette merke på eiendelene sine. Det mest interessante er likevel hvordan vår måte å tenke og tolke verden på, på er i kontinuerlig forandring.
Jeg forteller om gamle beskyttelsessymboler, pentagrammer og magiske kjærlighetssymboler. Plutselig blir jeg avbrutt av en elev som spør om jeg har belegg for alt jeg sier. Jeg tar en diskusjon om hvordan man har undersøkt eldre kilder og har forsøkt å forstå hvordan mennesker i tidligere tider tenkte, men forstår raskt at dette ikke er det svaret hun vil ha. Hun ser på meg og spør: "Men altså, fungerer det?"
Jeg blir stille i ett sekund for det er så lett å fornekte det man ikke forstår. Skal jeg kalle tidligere mennesker overtroiske? Hvis jeg gjør det, forkaster jeg da troen til alle de elevene i klasserommet som tror på astrologi eller har en dragning mot New Age? Hva er min rolle i denne situasjonen? Jeg begynner å snakke om alt vi ikke vet. For det er på en måte utrolig interessant å holde mystikken levende. Å levendegjøre den urgamle troen i et forsøk på å vise ulike måter å forstå virkeligheten på.
På mange måter har ikke psyken vår endret seg i løpet av de siste tusen årene. Men miljøet vi lever i og hvordan vi tenker på hva livet handler om, har endret seg. Det arkaiske mennesket levde ikke i en verden der det var så viktig å bevise ting vitenskapelig. Vi levde i en verden der fortellingene, mytene og sagnene var det viktigste. I stedet for krav på ytre bevis for guders eksistens, var det et krav om å søke innover i seg selv og gjennom religion, myter eller åndelighet å utvikle seg. Vi kunne ikke måle hvor langt det var til Mars, men planetene kunne istedet brukes som symboler for å forstå oss selv.
Norge regnes som et av verdens mest sekulariserte land. Men en stor del av befolkningen sier likevel at de tror på noe høyere. Mange er raske til å påpeke at dette ikke er Gud eller kristendom, men at det virker som det finnes noe mer, noe åndelig. Vi går ut i skogen om natten, ser opp mot stjernene og tar inn nesten en hellig følelse, eller vandrer i urskogene, kommer frem til en foss og møtes av en følelse av hvordan skogen er besjelet og full av ånder.
Det er noe dypt inne i mange av oss som har en dragning mot å koble oss sammen med noe hellig, med en opplevelse eller en følelse av uendeligheten. Jeg ser denne dragningen i den unge eleven, og jeg vil ikke slokke den. For disse dragningene og denne nysgjerrigheten rundt universets mysterier er vakre. Vi lever i en tidsalder der fakta og vitenskap er utrolig viktige. Men midt i alt dette risikerer vi å miste noe.
For universet består ikke først og fremst av vitenskapen, det består av mirakler. Det moderne mennesket trenger kanskje et skogsbad for å kunne føle seg ett med og koble av i naturen. Vi trenger kanskje å dra på camping uten telefon for virkelig å kunne skjerme oss for den teknologiske verden for virkelig å forstå andre måter å oppleve verden på.
Når jeg sitter i naturen og ser på soloppgangen, blåser jeg med all respekt i hva solen består av eller hvordan jorden roterer rundt den.
Jeg opplever noe som jeg ikke forstår. Det er ikke det at jeg ikke forstår vitenskapelig hvordan solen fungerer, det er ikke det som er interessant her. Det som er interessant, er hvordan den påvirker meg, hvordan jeg ser ut over skogene og lar sinnet fascineres, hvordan jeg rører ved det lett fuktige gresset og fylles av en ærefrykt over min egen eksistens.
Jeg har en følelse av at jorden er besjelet, en opplevelse av at skogen og luften er levende og ånder. Jeg lar meg forundre, og ikke en eneste liten del av meg forstår hva livet egentlig handler om.

Kan det være at et altfor stort fokus på vitenskap gjør av vi mister en del av livet? Religion og kunst har lenge hjulpet mennesker til å oppleve hellighet og mystikk. Hvordan viser dette seg for det moderne mennesket?
Jeg står foran klassen min og snakker om magiske symboler; heksagram, besvergelser og magi, symbolenes betydning og endringer gjennom tidene. Det hele er et preludium til en d

La oss besjele verden

<h3>Vi lever i et samfunn der det virker som alt går fortere og fortere. Samtidig handler alt genuint håndverk og all kunst om å la ting ta tid. Kanskje er det på tide å roe seg ned og forstå verdien ved langsomhet?</h3>
Jeg går på et kurs i mønsterskjæring i tre. Med en kniv som nærmest kan beskrives som en veldig liten tollekniv, skjærer vi bokstaver og mønstre i små treplater. Den første dagen går med til å skjære rette linjer, den andre til å skjære sirkler. Det er å overdrive litt, men det merkes fort at det er øvelse og gjentakelser og atter gjentakelser som gir resultat. Ofte ser jeg ikke dette der og da, men etter litt tid.
Jeg sitter i timevis og skjærer, men synes ikke at jeg kommer noe sted i arbeidet. De rette linjene er fremdeles skjeve, og det er altfor mange små sår i treet. Jeg går og spiser, går en liten tur og avslutter for dagen. Når jeg kommer tilbake neste dag, har noe hendt. Plutselig fungerer alt som ikke ville fungere i går, plutselig kan jeg alt det jeg ikke kunne i går. Hjernen trenger hvile for å la informasjonen bearbeides, lar det jeg har øvet på, synke inn, feste seg og modnes.
Jeg tenker ofte nettopp på denne prosessen når jeg ser hvordan mine egne sløyd-elever reagerer. Når ingen ting fungerer, vil noen bare gi opp. Noen blir nedslåtte, mens andre kjemper videre. Jeg har i løpet av flere år kunnet se verdien i å prøve og prøve igjen når det virker som om alt blir bare feil. Jeg har ved erfaring forstått at om jeg bare kjemper meg gjennom de vanskelige og frustrerende periodene, så vil jeg utvikle meg. Belønningen kommer, men den kommer ikke med en gang. Ikke sjelden har jeg gått og lagt meg ganske motløs, for dagen etterpå å oppdage at jeg plutselig kan.
Jeg tenker at det er nettopp slik livet vanligvis fungerer. Vi kjemper og sliter med våre personlige relasjoner, med våre prosjekter hjemme eller med jobbene våre. Vi tror at vi ikke har fremgang eller at vi ikke klarer å ta vare på livet vårt. Sannheten er likevel at resultatet helt enkelt bare lar vente på seg fordi vi mennesker bearbeider ting når vi hviler eller er i rolige og trygge omgivelser.
Det er derfor det er så nytteløst å forsøke å vinne en diskusjon eller i et øyeblikkets hete forsøke å få noen til å bli enig med en. Når vi legger oss og hviler eller går en liten tur alene, blir alt det som har blitt sagt i løpet av dagen, bearbeidet, og det er da vi kommer frem til hva vi egentlig mener.
Det er i alle fall for meg nytteløst å gå og gnage på det eller føle meg dårlig etter et feiltrinn fordi før jeg får hvile eller roe meg ned, har ikke hjernen rukket å fordøye det som har hendt.
Jeg tenker at det kanskje egentlig er i henhold til disse prinsippene at samfunnet vårt bør konstrueres, at vi på arbeidsplasser ikke skal satse på å være kontinuerlig underbemannet, men i stedet litt overbemannet. Kanskje vi som personale skal gjennomføre en stille protest ved å ta det litt roligere og ha det litt hyggeligere?
For å si det enkelt, så tror jeg at jeg fungerer best i en treg tilværelse. Kroppen og sinnet mitt bearbeider informasjon i egen takt, og det er ingen ting jeg kan gjøre noe med. Like lite som jeg kan tvinge kroppen til straks å skjære rene snitt i treplatene mine, like lite kan jeg tvinge meg til å ha skarpe motargumenter i en hissig diskusjon eller forstå egne feil rett etter at jeg har gjort dem.
Iblant tenker jeg at det helt enkelt er slik vi mennesker fungerer. Iblant tenker jeg at jeg helt enkelt ønsker å handle langsomt. Jeg antar at det, akkurat som ofte før, er en kombinasjon. Selvfølgelig elsker jeg når ting tar tid, og ofte er jeg helt uinteressert i å overbevise en annen om at mitt syn er det rette i en diskusjon. Kanskje er det her et sted vi vanligvis bør lande i vårt høyhastighets-samfunn; en forståelse av verdien av langsomhet?
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne  og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.

Vi lever i et samfunn der det virker som alt går fortere og fortere. Samtidig handler alt genuint håndverk og all kunst om å la ting ta tid. Kanskje er det på tide å roe seg ned og forstå verdien ved langsomhet?
Jeg går på et kurs i mønsterskjæring i tre. Med en kniv som nærmest kan beskrives som en veldig liten tollekniv, skjærer vi bokstaver og mønstre i små treplater. Den første

Mening: La oss være langsomme

<h3>Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.</h3>
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer og artikler rundt temaet folketro og sagn. Det er en rekke ulike forfattere som har skrevet eller blitt intervjuet, alt fra journalister og antikvarer til professorer.
Til sammen blir det en lang lesing som satser på å fortelle eldre historier, forklare betydningen av disse og binde dem sammen med vår historieskapning av i dag. Her skilles vandresagn, skapt som overdrivelser av virkeligheten, fra sagn og myter som faktisk inneholder visdom og lærerike historier om livet.
I en av artiklene intervjuer Johan Lindblom som er digital kommunikator, folkekloreforsker Bengt af Klintberg. Her fortelles historien om kjempen Vrål i Hästskede. Man tror at Vrål helt enkelt var et storvokst menneske og at størrelsen sikkert ble overdrevet. Mot slutten var han blitt så stor at vann-nivået sank da han drakk av innsjøene. Akkurat som i hviskeleken overdrives fortellingene sakte når den spres blant mennesker.
Men det fortelles også om fabelen med uglen (norsk: myrsnipen) som får i oppdrag å finne hvem sitt barn som er vakrest. Det endelige svaret blir hans eget. Moralen i denne historien er tydelig, men mange steder kan det, i tilsynelatende underlige historier, finnes skjulte lærdommer.
"Og med myter og sagn må man være oppmerksom. Blant merkelige vesener og tilsynelatende overnaturlige hendelser lurer sannheter som gjør livet lettere å forstå og som beriker oss som mennesker", skriver Lindblom.
På lignende måte skriver landskapsantikvar Robin Eriksson om treets betydning for menneskene. Når han gjør det, snakker han egentlig, lik andre skribenter på hjemmesiden, om stedenes historiske betydning.
"Dette gamle store treet som står på sommerstedet ditt. Hva betyr det for deg? Hva betydde det for de som plantet det for 150 år siden?" skriver han.
Eriksson skriver også om treets konsekvente mytologiske betydninger. Fra verdenstreet Yggdrasil til beskyttelses-tre og den gammelnordiske skapelsesberetningen der Ask og Embla ble skapt av to stubber, til hvordan disse mytene og legendene går videre i den kollektive bevisstheten. Skapere av dataspill og film tar tydelig i bruk den mytologiske verden. For hvor kommer egentlig inspirasjonen til Teldrassil og Nordrassil fra i det populære spillet World of Warcraft?
Ulike steder har historisk sett blitt knyttet sammen med ulike historier og sagn. Her tar man også opp <a href="https://www.isof.se/arkiv-och-insamling/digitala-arkivtjanster/sagenkartan/sagenkartan#/places/nordic/true">Sägenkartan</a> som er en database med rundt 5.000 ulike sagn. Når jeg ser inn i databasen, får jeg opp et kart med treff for størstedelen i Sverige, Norge og Finland. På kartet finnes det avmerket hvor ulike sagn oppstår. Jeg søker videre i mitt lokalområde etter historier som hendte der for lenge siden, eller i alle fall ble det sagt at de hendte der.
Samlingen avsluttes i nåtiden med spørsmålet om hvilke historier vi møter i dag som er sagn og hva som er virkelighet. Spesielt tas internett opp som et fenomen der tekster lett utnytter frykten vår eller overdriver virkelige hendelser. Det vi leser, er sagn, lik hviskeleken. Hvor ligger sannhetene?

Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer o

Sagn og mytologi i vår tid

<h3>Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.</h3>
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å klage", "Harde menn skal ha et helvete", "Lidelsen er livets opprinnelse", "Etter sorg kommer trøst, etter lidelsen tålmodighet". Det finnes mange sitater og mange ideer om hva lidelse er, og hva som kreves av menneskene for å bli fri fra, unnvike, eller benytte seg av denne tilstanden.
Disse sitatene, kanskje spesielt det første, er en beskrivelse av deler av en annen tidsånd. Vi har visse grunnleggende fysiske forutsetninger som vi alle må forholde oss til, og i ulike perioder anvender vi ulike ideer, konsepter eller filosofier for å takle disse. Vi har død, lidelse, smerte og sykdom. Alle er uønskede tilstander som de fleste av oss helst vil være foruten.
Det første sitatet er et av mine favoritter. Lidelsen finnes, det være seg om vi vil det eller ikke, ofte nærværende i livene våre. Jeg skriver denne teksten en varm sommerdag, en sommerdag jeg helst ville vært foruten.
Jeg er noenlunde klartenkt om morgenen og kan fungere som et normalt menneske om kvelden. Innimellom finnes ulike grader av lidelse. Jeg søker meg til steder med lite vind og skygge, går vekselsvis inn i soverommet og slår på en bærbar kjølevifte.
Til og fra, samler jeg energi til å fore rundt mine nye vinduer. Men før kvelden kommer, og det blir svalere, er hver bevegelse ulike grader av lidelse. Jeg vet at jeg kommer til å lide hva jeg enn gjør. Mitt store spørsmål er hvilken type lidelse jeg skal velge.
Hvis jeg sitter hele dagen med luftkjøling, kjeder jeg meg og blir slapp. Kjemper jeg for hardt, orker jeg ikke. Sitter jeg bare i sofaen, blir jeg trettere og trettere. Jeg må aktivt velge ulike typer lidelse for å kunne oppleve mening og tilfredsstillelse i situasjonen.
Jeg tror at akkurat dette er nøkkelen, å velge sin lidelse. Denne måten å se det på kan egentlig anvendes på mange ting i tilværelsen vår. Vi velger eksempelvis hvilken type ansvar vi skal ta for livene våre. Selv om det kan være forlokkende å flykte fra ansvaret, så er det også bare nok et valg. Flukten fra lidelsen, eller flukten fra problemene, alle disse valgene skaper bare nye situasjoner av samme slag. Hvis jeg flykter fra en vanskelig jobb, møter jeg andre problemer som krever andre typer ansvar. Flykter jeg fra problemene mine, har de en tendens til å komme tilbake i større skala.
Å lære seg å lide uten å klage, er å aktivt møte vanskeligheter og problemer som ligger fremfor en i livet, og aktivt søke å ta ansvar.
"Harde menn skal ha et helvete" er egentlig et sitat som litt humoristisk uttrykker samme sak. Det er en uttalelse fra en deltaker i "Robinson ekspedisjonen" for noen år siden. Om vi har samme tolkning vet jeg ikke, men for meg handler det om at livet er vanskelig, og jo mer ansvar man tar, desto vanskeligere blir det. Jo høyere mål jeg setter for meg selv, desto mer ansvar blir jeg tvunget til å ta. Det er hardt, men kanskje får man belønning fra en dypere følelse av mening og at vi får et bedre samfunn.
Å lære seg å lide uten å klage handler om å øve på å møte vanskeligheter med rak rygg. Det handler ikke om å kunne det, det handler derimot om en prosess der man aktivt forsøker å forbedre seg, og det er nok akkurat denne delen jeg liker best. At livet i grunnen ikke handler om å kunne ting, men om å langsomt lære seg.

Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å kl

Lær deg å lide uten å klage

<h3>I mange år ligger tankene våre og gnager i sinnet. De er positive og negative, sinte og medfølende. Hva gjør de egentlig med oss? Hvordan kommer de til uttrykk i kunsten og i livene våre?</h3>
I 2010 hadde Eylafjallajökull et utbrudd, og flytrafikken i deler av verden ble innstilt. Da jeg var på Island, diskuterte vi om vulkanen Katla var forventet å komme med et utbrudd innen 20 år og hvordan en skulle forholde seg til dette om en bor i nærheten. Nå har vulkaner i Geldingadalur startet med vulkansk aktivitet i området.
Ting ulmer under overflaten før det blusser opp. Disse vulkanene har ventet i mange år på et utbrudd, og trykket under jordskorpen har vokst sakte, men sikkert. Vi ser det ofte ikke før utbruddet kommer. Vi har kontroll på store ting i verden, men blir plutselig overrasket hvordan en liten, unnselig øy stanser flytrafikken.
Aktiviteten i Geldingadalur er av den rolige sorten. Det som lenge har ligget under overflaten, brenner opp og tiltrekkes av vår nysgjerrighet og beundring uten at det forårsaker for mye skade. Jeg funderer over tankene mine og hva som vokser i det indre. Hvorfor skaper jeg det jeg skaper? Hvorfor uttrykker min kunst det den uttrykker? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør i ulike situasjoner?
For noen år siden tok jeg et kurs for å lage tre-krukker (av utholte trestammer) hos håndverker Jögge Sundqvist.  Kurset varte i en uke, og jeg jobbet til jeg stupte om kvelden. Det var vanskelig å ta seg tid til å spise i løpet av arbeidsdagen. Kursholderen slukket alle lysene på verkstedet i ti-tiden for at ikke deltakerne skulle jobbe for lenge. Etter noen dager i dette miljøet bestemte jeg meg for å skrive et dikt på krukken min. Jeg lå lenge på kveldene og tenkte, til det en morgen kom noen ord til meg.
Jeg har fått det for meg at det er inspirert av Leonardo da Vinci, men må ærlig innrømme at det nok var noe jeg kom på selv. Diktet er slik: "En vel anvendt dag er grunnlag for tilfredsstillende søvn. Et vel anvendt liv gir grunnlag for en tilfredsstillende død."
Den gangen tenkte jeg ikke over hvorfor akkurat dette diktet kom til meg, men sannelig hadde det ligget og ulmet. Noe hadde boblet i mitt indre, arbeidslysten hadde jobbet i det underbevisste og da alt var klart, ble det forløst i et dikt om de siste dagene mine.
Dette eksempelet er veldig tydelig, men hva med det på lengre sikt? Hva vokser i vårt indre, dag etter dag, og som om ti år vil bryte ut som neste Eyjafjallajökull? Hvordan skal vi håndtere følelsene våre slik at vi unngår en stor eksplosjon og kan nøye oss med å være et eksotisk fenomen som vi utforsker og studerer? Kan vi til og med dyrke gode egenskaper som om ti år vil bryte ut som noe fantastisk?
Hva skjedde egentlig etter Eyjafjallajökull og hva skjer nå med Geldingadalur? Island får oppmerksomhet. Verdens øyne dras mot den lille øya som med sine skjelv roper på vår oppmerksomhet. På min reise til Island fortalte guiden om hvordan Eyjafjallajökull var med på å få Island ut av en økonomisk krise. I verdens øyne var dette bare en liten øy, men da utbruddet stanset flytrafikken over hele verden, ble den et mysterium, og turismen økte dramatisk. Også dette skjelvet tiltrekker seg turister. Hadde det ikke vært for pandemien, ville jeg satt meg på et fly for å se på lavaen.
Slik alle mine tanker og følelser påvirker kunsten min, blir jeg langsomt til den personen jeg former gjennom den jeg er i øyeblikket. Innsikten ble på et vis både skremmende og oppløftende. Jeg husker et sitat fra den taoistiske boken "Dao De Jing" som lyder slik: "Jeg er god mot de som er gode, og er også god mot de som ikke er gode, slik oppnås godhet." Vi har lignende sitater i vår vestlige kultur, men akkurat dette gir meg en tydelig retning av hva jeg skal gjøre. Det er som en liten manual.
Jeg skal la godhet vokse i meg. Jeg skal la den brenne. Jeg skal la den komme sakte med i kunsten og i mine handlinger. Jeg skal spesielt utøve godheten mot de som ikke er gode. Jeg skal sakte fylle meg opp, selv om det ikke synes. Så om ti år, når ting har ulmet seg ferdig, eller om tjue år når Katla er klar, da kan ting skje. Da kan arbeidet mitt sees.
Jo eldre jeg blir, desto mer forstår jeg hvordan historien min preger meg. Jeg forstår også hvordan jeg kan skape min egen framtid gjennom små skritt og små handlinger. Tenk om jeg kunne se dette tydeligere. Tenk om jeg i vanskelige tider kunne forstå at det er her jeg utvikler meg og vokser. Hvis jeg kan dyrke tålmodighet og medfølelse, vil akkurat de vanskeligste øyeblikkene kanskje komme til å gjøre meg enda bedre i fremtiden.
Kunsten min putrer ofte lenge under overflaten før den kommer ut. Den er en prosess der dikt og mønster sakte vokser fram fra mitt indre. Kanskje blir det en gang mulig å nå det jeg skrev på ett av arbeidene mine: "Tålmodighet er ikke å lide i stillhet. Det er å le i vanskelige tider." Kanskje spyr denne frasen ut som Geldingadalur en dag.

I mange år ligger tankene våre og gnager i sinnet. De er positive og negative, sinte og medfølende. Hva gjør de egentlig med oss? Hvordan kommer de til uttrykk i kunsten og i livene våre?
I 2010 hadde Eylafjallajökull et utbrudd, og flytrafikken i deler av verden ble innstilt. Da jeg var på Island, diskuterte vi om vulkanen Katla var forventet å komme med et utbrudd innen 20 år og hvorda