Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.</h3>
Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sove. Men tiden er dyrebar, og søvn-timene konkurrerer med en mengde andre ting vi vil gjøre. Det er lett å holde seg oppe litt for lenge.
Vanen med å slurve med søvnen begynner ofte tidlig. Mange skoleungdommer sover mindre enn åtte timer i løpet av skoletiden, til tross for at de er i en aldersgruppe som kan trenge opptil ti timers søvn.
Tekstforfatter Snezhina Piskova forteller at da hun studerte, klarte hun seg med bare tre timers søvn. Med hjelp av konstant flyt av kaffe og energidrikker klarte hun å lose seg gjennom dagene. Men hun hadde ofte vanskelig for å sovne om kvelden, og søvnmangelen ga henne angst. Etter en tid ble hun helt utbrent.
– Det er virkelig forferdelig. Men takket være det, har jeg lært meg en hel del om å opprettholde en god søvnrutine, sier Piskova.
Da hun lærte seg mer om hva søvnen gjør for kroppen, begynte hun å forstå hvor viktig det er å sove. Hun oppdaget at selv om det var en rolig aktivitet, er det mange viktige ting som blir tatt hånd om.
– Kroppen går igjennom vedlikeholdsarbeid på et dypt plan, bygger opp muskler og sorterer og går gjennom opplevelser. Disse prosessene kan bare skje på dypt plan når vi sover, sier hun.
Søvn er spesielt viktig for hjernen. <a href="https://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Understanding-Sleep" target="_BLANK" rel="noopener">I følge National Institute of Neurological Disorders and Stroke Health</a>, bidrar søvnen å vedlikeholde og danne nye baner i hjernen slik at du kan lære deg å skape nye minner. Det er derfor søvnmangel gjør det vanskeligere å konsentrere seg og fungere godt i ulike sammenhenger.
Søvn forebygger også sykdommer. Forskning viser ar kronisk mangel på søvn kan føre til høyt blodtrykk, diabetes, hjerneslag og vektøkning. Det kan også øke risikoen for visse former for kreft og Alzheimers sykdom.
En åpenbar faktor som holder oss våkne, er koffein. I følge <a href="https://www.simplicityhealthassociates.com/naturopathic-doctor-nyc" target="_BLANK" rel="noopener">Ivy Branin</a>, naturlege i New York som har spesialisert seg på å behandle søvnløshet, blokkerer koffein frigjøring av et hjerne-kjemikalie som kalles <a href="https://www.verywellhealth.com/adenosine-and-sleep-3015337" target="_BLANK" rel="noopener">adenosin</a>. Nivåene på adenosin øker på slutten av dagen. Det får oss til å kjenne oss trøtte. For mye og for sent inntak av kaffe (koffein) kan derimot hindre dette og gjøre det vanskelig å sovne.
Hvor mye er for mye og når er sent for sent? Det er forskjellig fra person til personer.
I følge Ivy Branin er halveringstiden for koffein (tiden det tar for at halvparten av stoffet forsvinner ut av kroppen) vanligvis mellom fem og seks timer, men for en del kan det ta så lang tid som ni timer. Koffeinnivåer på 100 mg og mer hindrer adenosin i å produsere tretthet. Hvis du bryter ned koffein langsomt, bør du slutte å drikke kaffe allerede ved lunsjtid, og mengden bør være liten.
En annen faktor som påvirker søvnkvaliteten, er medisinene vi tar for å kunne sovne. Branin sier at alkohol og benzodiazepiner (medisin som ofte foreskrives mot søvnløshet) kan forstyrre en dyp fase i søvnsyklusen som kalles REM-søvn. Forkortningen står for raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement), en av de fysiske egenskapene i dette søvnstadiet.
Alkohol kan øke frigjøring av kortisol. Topper av kortisol på grunn av alkohol kan gjøre at vi kjenner oss mer våkne og gjør det vanskelig for oss å sovne.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/bed-731162_640-162223738-704078.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å ha det mørkt i rommet når en skal sove. Vi har det best når vi følger kroppens biologiske klokke og sover om natten.</figcaption></figure>
<h3>Hvile og restitusjon</h3>
En medvirkende årsak til for lite søvn kan være at vi gjerne vil fremstå som aktive og travle. I de fleste sosiale sammenhenger er det en høyere kulturell verdi i å snakke om hvor mye vi gjør enn hvor mye vi sover.
Å høre hvor lite andre sover, kan gjøre at en kjenner seg lat. Men søvn er ingen konkurranse. Det handler om å hente seg inn igjen.
– Alle er forskjellige. Selv har jeg full kapasitet med eksakt åtte timers søvn, men min venninne, Anna, er en hyperaktiv energibunt med bare seks timers søvn, sier Snezhina Piskova.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn per natt <a href="https://www.cdc.gov/sleep/about_sleep/how_much_sleep.html" target="_BLANK" rel="noopener">(barn kan trenge helt opptil 16 timer per natt, pluss middagslur</a>)  Bare omtrent en prosent av befolkningen klarer seg bra med seks timer eller mindre. Så lite søvn vil gi de fleste problemer med humør og kognitive evner på dagtid. Depresjon, angst, uro og dårlig dømmekraft, for ikke snakke om den lammende trøttheten neste dag, er vanlige symptomer på søvnmangel.
Grunnen til at vi trenger å sove så mye, er at kroppen og hjernen må gå gjennom tre ulike søvnstadier flere ganger per natt for å bli fulladet. Før en oppnår REM-søvn, må en gå gjennom lette og dype søvnstadier, og vi må få tilstrekkelig av hvert slag for å bli forynget til neste dag. Lengden på hvert stadium varierer med alder og individ. Men i følge Jasom Piper, sertifisert søvnrådgiver, vil kroppen prioritere dyp søvn i den første halvdelen av natten og REM-søvn i den andre halvdelen.
Ifølge Piper skjer størstedelen av kroppens gjeninnhentning, reparasjon og tilvekst under dypsøvnen. Hvis en legger seg svært sent hver kveld, vil en se eldre ut i ansiktet, fordi tiden for reparasjon og gjeninnhentning forkortes.
Tidligere trodde en at drømmer bare forekom under REM-søvnen, men ny forskning konstaterer at en kan drømme i alle søvnstadier. Under REM-søvnen har vi likevel de mest intensive og livlige drømmene. Det kan virke som om vi bare ligger der, men under REM-søvnen er hjernen like aktiv som når man er våken.
Piper sier at i løpet av denne perioden befester vi minnene våre. Kortsiktige minner flytter seg til langtidsminner, og det skjer mer abstrakt tenkning og koblinger. Det er virkelig noe i ordtaket "at man skal sove på saken før man bestemmer seg". Hjernen analyserer og behandler saken, selv om man sover.
Generelt kan en si at dyp søvn er bra for kroppen, og REM-søvnen er bra for hjernen, men det er ikke helt og holdent slik. En studie fra 2008 fant at for lite søvn kan knyttes til overvekt hos barn og ungdom, noe som kan kobles til redusert REM-søvn.
Det er ikke bare varigheten og søvntypen som har betydning, men også tidspunktet.
Kropp og hjerne foretrekker å gjennomgå de dypere søvnstadiene når det er mørkt om natten. Piper sier at de som forsøker å oppnå den syklusen på dagtid, må gå imot kroppens naturlige biologiske klokke. Det er ikke noe han anbefaler.
De som sover på dagtid, produserer ikke like mye melatonin og får ikke like mye dyp- og REM-søvn som de som sover om natten. Dette er en grunn til at skiftarbeidere oftere får diagnoser, som kreft, diabetes og hjertesykdommer.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/workstation-336369_640-16164668-3592248.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">For å  få de beste forutsetningene for en god søvn, bør en hoppe over kvelds- og ettermiddagskaffen og holde seg unna datamaskin og telefon når en roer seg ned før natten. Foto. Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Søvnproblemer</h3>
Hva skal en gjøre for å få tilstrekkelig søvn hvis en har vanskelig for å sovne om kvelden?
Naturlegen, Christian Gonzalez, fraråder alkohol og innsovningstabletter og anbefaler i stedet en kopp <a href="https://myslumberyard.com/blog/does-chamomile-tea-help-you-sleep/" target="_BLANK" rel="noopener">kamillete</a> som kveldsdrikk. Kamillen er mild og har beroliggende og søvnfremmende egenskaper.
Lyset er også en faktor som påvirker søvnkvaliteten. Naturlig lys og mørke er nødvendig for balansen i vår biologiske klokke.
– Dette bidrar til å koordinere kroppens fysiologi og immunfunksjon. Disse følsomme mekanismene blir lett forstyrret av kunstig lys, sier Gonzalez.
Han anbefaler å prøve å få soverommet så mørkt som mulig. Kunstig lys om natten forstyrrer normal utskillelse av hormonet melatonin, som gjør oss søvnige. Det er også en kraftig antioksidant og immunstimulator mot kreftceller. En <a href="https://www.breastcancer.org/risk/factors/light_exp" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> viser at kvinner som sover i rom som lyses opp av gatebelysning, hadde betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som sov i helt mørke rom.
Det er også bra å legge bort telefon og datamaskin når vi begynner å roe oss for natten. Det reduserer eksponering av både lys og elektromagnetiske frekvenser (EMF); en annen faktor som påvirker melatoninet. En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23051584/" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> fra Melbournes universitet fant at EMF kan påvirke pinealkjertelen der melatonin produseres.
Å skaffe deg gode kveldsrutiner kan hjelpe deg med å få en god nattesøvn. Ikke bli nedslått hvis det ikke fungerer med en gang. Du kan ikke tvinge deg til å sovne. Psykolog Jodi J DeLuca foreslår i stedt å stå opp, forlate soverommet en stund og gjøre noe som ikke krever mye fysisk eller mental energi; les eller lytt til en lydbok, skriv dagbok, legg puslespill eller gjør litt hobbyarbeid.
Akkurat som med andre nye gode vaner, fungerer nye soverutiner best om en er utholdende og konsekvent.  Gjør sengen og soverommet til et sted som er forbeholdt søvn og hvile. Påminn deg selv om at det er på tide å slå av alle dagens mentale og fysiske aktivitet når du går og legger deg, råder DeLuca oss til.
Husk at jo bedre søvn du får, desto flere foryngende timer får du hver natt.

Helse

Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.

Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sov

Den livsviktige søvnen

<h3>Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.</h3>
Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En steinblokk, et skogsgløtt, en gammel skikk eller et stedsnavn kan godt være omgitt av en dyp historie og en skjult symbolikk som når lenger enn de skrevne kildene; inn i mytens domene.
I gangavstand fra meg, langs Uppsalaelven i Gamle Uppsala, ligger det for eksempel tre kongshauger. Der har den myteomspunne Ynglinga-ætten, ifølge et populært folkesagn, sine sitt hvilested. Ved gravhaugene ligger Tinghaugen der sveafolket på Svitjods tid laget lover og tok beslutninger. Det var som regel i tilknytning til disablotet som ble utført i Uppsalas hedenske tempel rundt månedsskiftet februar/mars. Bak de gresskledde kongshøydene ruver profilen til gamle Uppsala kirke. Den ble påbegynt på 1100-tallet etter kristningen av Skandinavia; kanskje på samme sted som kultplassen.
<blockquote>Bare fragmenter er igjen som gamle ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden.</blockquote>
Uppsala var allerede i vikingtiden kjent som et av de eldste stedene i Norden og et eldgammelt senter for tilbedelse av åsagudene. I Beowulf-kvadet, som ble skrevet i England i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, omtales Ynglinge-kongene Egil og Ottar Vendelkråka, såvel som den norske kongen Ale av oppland og den svenske kongen Adil den mektige. Den sistnevnte skal være begravd i den venstre haugen på Høgåsen. I historieverket, Danenes bedrifter, som ble sammenstilt av Saxo den lærde (en dansk historieskriver) på 1200-tallet, ble Ynglingene beskrevet som åsaguden Frøys etterkommere som hersket over Mälardalen i yngre jernalder.
Den tidligere åsatroens kosmologi besto av en ni-delt verden der Åsgard og Vanheim, gudenes rike, var øverst og ble bebodd av vesener som hadde lange liv, men de var ikke udødelige. I midten lå Midgard (menneskenes rike) og nedenfor lå Jotunheim (kjempenes land) og Hel (dødsriket). Tre ganger tre nivåer. Lik en aksel bar verdenstreet (Yggdrasil) verdenene på sin mektige stamme med greiner som spredte seg utover lik stjerne-konstellasjonene i Melkeveien. Tre veldige røtter sprengte seg nedover. En var plantet i Midgard, den andre i Jotunheim og den tredje i Hel. Nedenfra gnagde dragen Nidhogg hele tiden på Yggdrasils røtter.
Da tordenet bruldret, forestilte nordboerne seg, der de satt i sine langhus av tømmer, stein og torv, at Tor fór over himmelhvelvet i sin stridsvogn som var trukket av bukkene Tannignjost og Tanngrisner. Når lynene lyste opp i mørket, trodde de at de så hvordan åsaguden svingte hammeren Mjølner i en voldsom kamp mot jotnene i Jotunheim. Hvis tordenbolten slo ned i en fjellvegg, trodde man at trollene bodde der. I historiekrøniken, Germania, fra 98 e.Kr. forteller historikeren Tacitus at svearne i Hyperborea dyrket Herkules (et resultat av at romerne pleide å tolke utenlandske guder ut fra egne varianter).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-b-7554228-7698310.png" alt="" width="600" height="668" /><figcaption class="wp-caption-text">I åsatroen består kosmos av en nifoldig verden med menneskeverdenen i midten. Illustrasjon: Oluf Bagge</figcaption></figure>
De fleste av runesteinene og vardene, som ble reist av svearne i Uppland for et millenium siden, forteller om skjebnen til et kjært familiemedlem som har dødd, kanskje under et vikingtokt i Østerled. Den kristne symbolikken hadde allerede tatt over, men åsatroen levde videre i folkelivets skikker. Helt fram til 1900-tallet har det vært skikk å sette ut grøt til nissen; et slags midtvinterblot. Noen vil sammenligne julebukken med Tors bukker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Lokale stedsnavn rundt om i Sverige og andre nordiske land gir dessuten ofte en pekepinn på hvilke guder som ble dyrket der. Vinterguden Ull, som er den fremste skiløperen og bueskytteren i Åsgard, har satt sitt preg på navn som Ullevi, Ulleråker og Ullånger. Og Frø, som er et alias for fruktbarhetsguden Frøy, kan i dag finnes i stedsnavn som Frøtuna, Frøsunda og Frøsøn i Jemtland der Sveriges nordligste runestein står.
Havet sto høyere i vikingtiden. Det har sunket cirka 5-6 meter de siste 1000 årene. Der det en gang glitret blå sjøer, og elver strakk seg gjennom gylne kornåkre, ses nå i stedet grønne, tørrlagte daler og forsenkninger. De runesteinene og vardene som lå inntil Mälarens strand som sjømerker, har trukket seg tilbake innover land. Der har det med tiden blitt kratt, mose og gått naturens gang. Tegnene har forvitret, og språket har blitt glemt. Bilveier bygges ved siden av haugene der tidligere tiders folkekonger ble hauglagte. Leilighetskompleks dukker opp der langhus en gang sto, og urgamle kultsteder har blitt erstattet av fotballbaner.
<blockquote>Du trenger bare gå ut av døren for å bli slått av et hav med fornminner som befinner seg der, rett fremfor øynene dine.</blockquote>
Da den nasjonalromantiske bølgen kom på 1800-tallet, har imidlertid den førnordiske åsatroen blitt gjenoppdaget og satt sitt spor i populærkulturen. J.R.R. Tolkien, som har skrevet "Ringenes herre", er en av de litterære foregangs-forfatterne som har latt seg inspirere av den skandinaviske kulturen og mytologien da han samlet Midgard-legendariumet sitt på 1930- og 1940-tallet.
Odin, for eksempel, beskrives i Edda som en grå karakter som leder æsenes kamp mot Utgards kaoskrefter ved hjelp av sin kunnskap og sitt utrettelige arbeid. Han avbildes ofte som en vis, gammel mann med bred hatt, ett øye, langt hvitt skjegg, blå kappe og med en stav i hånden. Det er ikke vanskelig å se likheten med Gandalv, hvis fremste våpen er sannhet, visdom og medfølelse.
I Volvens spådom skrives det at under Ragnaroks siste strid, skal åsaguden Frøy og ildguden Surt utkjempe en siste kamp på broen Bifrost som knytter Åsgard og Midgard sammen. I denne prosessen dreper de hverandre og ødelegger broen. Dette temaet gjenspeiler seg i Ringenes brorskap, når Gandalv møter Balrog på Morias bro og befaler ildvesenet: "Du får ikke passere!" Trollmannen slår staven i steinen, jorden rister, broen raser sammen og Balrog styrtes, men med en siste kraftanstrengelse drar demonen Gandalv ned i dypet. I likhet med hvordan Odin steg ned til Hel for å få tilgang til visdommen fra Mimes brønn, faller Gandalv "gjennom vann og ild" og møter de grusomhetene som lever ved verdens røtter. På sin reise gjennom underverdenen overvinner magikeren mørket og stiger opp til en høyere form, men han kan aldri vende tilbake til den han var, den grå pilgrimen.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-c-7595349-6853371.png" alt="" width="500" height="378" /><figcaption class="wp-caption-text">Galadriels speil i Ringenes brorskap har sannsynligvis blitt inspirert av Mimes brønn i den poetiske Edda og kan avsløre fortiden, hendelser i nåtiden, såvel som i fremtiden. Illustrasjon: Tessa Boronski</figcaption></figure>
Det sies at Odin ofret det ene øyet for å få drikke av Mimes brønn der det glassklare vannet avslører fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er et litterært motiv som gir gjenklang i Ringenes brorskap når Frodo Lommelun  og Gamgod blir spurt om de tør se inn i alvedronningen Galadriels speil. Ringbæreren, Frodo, velger å se og gir seg i vei på en reise med fornyet hensikt, men likevel med et tungt hjerte; kunnskapen om at han må vandre veien alene.
Tolkien, som var professor i gammelengelsk på Oxfords universitet og snakket gammelnordisk, var godt kjent med Skandinavias mytologi og historie. Man kan spørre seg om forfatteren hadde Gamle Uppsala i tankene da han beskrev Kummel-æsene, som i Tolkiens Midgard lå mellom Fylke og Bri. Tolkien skrev: "De hørte at det ble snakket om gravhaugen, de grønne jordvollene og steinsirklene på toppene og i forsenkninger i dalene."
Sauene brekte i flokk. Grønne og hvite fyllinger ble reist. Festninger sto på høydene. Konger over små kongeriker støtte sammen, og den unge solen skinte som ild på det blodrøde metallet i deres nye og sultne sverd. De møtte triumf og nederlag, tårn raste sammen, festninger ble brent og flammene steg opp til himmelen. Gull ble stabler på bårer til avdøde konger og dronninger, og de ble dekket av hauger. Steinportene ble stengt, og gress vokste over alt".
"De tre små kongedømmene" refererer kanskje til sveaenes og gøtenes stammer som fram til Norden ble kristnet. De kjempet mange kamper før grensene ble utvisket og Sverige ble til ett folk, svenskene.
Historier ble til legender, og legendene ble til myter. Tidligere tiders edle bragder bleknet bort fra menneskenes minne. Bare fragmenter finnes fortsatt tilbake, som fjerne ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden. Det er som bølger som skyller over riker og land og til sist knuser hver eneste mann. Kanskje er det viktigste ikke å vite hvor myten kommer fra eller om det virkelig skjedde fordi det ikke finnes noe nytt under solen og månen. Bare arven som gjenspeiles gjennom eonene før de i perioder blir glemt bort, blir igjen. De vil senere komme tilbake i nye former. Kanskje ligger mytenes verdi akkurat i refleksjonene den maner fram, og dets allegorier, som i likhet med Mimes brønn eller Galadriels speil, er en kilde til evig visdom for fremtidens generasjoner.
Kontakt skribenten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

I mytenes verden: Fortellinger som har formet en verden

Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.

Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En s

Kronikk: Norrøn tro i dagens Hollywood

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.</h3>
1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som gir varme og beskyttelse, samt utstyr for å overleve i ulike situasjoner. Kjøp ikke for å imponere. Ta vare på det du har.
2. Når du skal handle, tenk på hva du faktisk får for pengene. Ett kilo kjøtt kan vare lenge hvis du også bruker rotfrukter og grønt. Kjøp noen virkelig gode bøker som du kan lese flere ganger, istedenfor å plassere mange middels gode bøker i bokhyllen. Fokuser på nytte og langsiktig verdi. Kjøp på tilbud og på lagersalg.
3. Ta ikke opp lån - med huslån som unntak. Husk å nedbetale lånet. Unngå alle blancolån, lån uten sikkerhet. Du trenger ikke noe kredittkort. Det finnes vanlige betalingskort, og vi bør spesielt ta vare på kontantene.
4. Har du likevel lån, så kvitt deg metodisk av med lån uten sikkerhet og kredittkort; først de med kjempehøye renter. Hvis du ikke klarer å redde situasjonen og du må fortsette å låne for å betale gamle renter, søk om gjeldssanering (det rammer ikke andre fattige). Gjør dette mens du har muligheten.
5. Nyt livets goder. Vi har fremdeles allemannsretten, og turer i det fri er gratis og skattefritt. Å grille noe enkelt er koselig. Om kveldene kan man ta frem kortstokken. Høytlesing og leker er eksotisk. Klipp håret på hverandre. Det er en gratis måte å styrke fellesskapet på!
6. La være å spise ute på restaurant. Unngå særlig de som serverer halve porsjoner til dobbel pris. En annen effektiv måte å bli kvitt penger på, er å ta en kaffe på turiststeder.
7. Er du av en eller annen grunn nødt til å spise ute, så finn et fornuftig sted som tilbyr dagens rett. Der får du mest for pengene, og der er det vanligvis best mat. Vil du spise når du tar deg en tur, tar du med deg termos og egen mat.
8. Lag god mat hjemme. Det gjelder uansett kostråd. Behandlet mat er dårligere og dyrere. Lag din egen klassiker i støpejernsgryte. La matlagningen ta tid når du kan. Det finnes også hurtigmat der du får mye for pengene, som blodpudding (med appelsinbåter og tyttebærsyltetøy).
9. Dyrk maten selv og finn gratis mat i naturen. Med litt fantasi og kunnskap kan alle dyrke noe. Dessuten finnes det mye mat i skogens eget spiskammers. Skvalderkål, brennesle, løvetann, bær og sopp er eksempler. Dessverre finnes det også svært giftige planter og sopp, så invester i noen gode håndbøker.
10. La være å ta deg selv for høytidelig. Livet er for verdifullt til bare å tas med et skuldertrekk, men sansen for proporsjoner er en verdifull egenskap. Det siste pleier også kalles for humor. En god latter forlenger livet, ikke sant?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Tanker fra et småbruk

Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.

1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som 

Kronikk: Mine beste sparetips

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

<h3>Noen ganger definerer jeg begrepet «helt» ut fra hva jeg er, for å opphøye meg selv. Noen ganger bruker jeg andres merkelige synspunkter for å påpeke at det i alle fall ikke er meg.</h3>
Jeg står i mitt fremtidige anneks og isolerer taket. Jeg satser på en tykkelse på 315 millimeter. Det anbefales minst 240 millimeter for anneks som kan bygges med en forenklet byggemelding til kommunen, mens det anbefales 400-500 millimeter for såkalte «passivhus». «Passivhus» skal være de mest miljøvennlige og har det laveste energiforbruket. Jeg føler meg litt som en miljøhelt. Jeg bruker ganske mye ekstra tid til å isolere skråtaket til en energivennlig standard som overgår anbefalingen.
Jeg er en miljøhelt som presser 480 kg isolasjon av steinull inn i taket på annekset på 44 kvadratmeter. Hvor miljøvennlig er egentlig denne steinullen? Hvordan er den produsert? Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg vil føle meg som en miljøhelt.
Sverige har et enormt energibehov. Samtidig legger vi ned atomreaktorer i en kamp for alt som er fornybart. Vi føler oss som miljøhelter, samtidig som vi starter opp oljekraftverket i Karlshamn. USA skal bytte ut alle føderale biler til elbiler. Det kjennes så bra ut, miljømessig. Det krever likevel at alle de kasserte bilene havner et eller annet sted, kanskje kasseres. Hva er miljøkonsekvensene av produksjonen av de nye elbilene? Er det miljøvennlig eller føles det bare slik?
Nå høres jeg ut som en gammeldags teknofobisk gubbe. Det er delvis sant, selv om tittelen gubbe kanskje får vente noen år til. Men uansett hva jeg er, så er dette fenomenet interessant. Vi er i stor grad drevet av følelsene våre og det vi tidligere har investert tiden i. Jeg har vært interessert i våtgass, en energiform som bare gir vann som utslipp. Her har jeg undersøkt og investert, skapt meg en visjon og forherliget den. Dette er for meg fremtiden!
Det er her jeg har forsket og investert, skapt en visjon og forherliget. Dette er fremtiden for meg.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Det jeg må innse i alt dette, er at andre har gått gjennom den samme prosessen når det gjelder elbiler. Disse har jeg bare undersøkt med skepsis. Og visst er det slik vi gjør. Vi undersøker det vi liker, med engasjement og velvilje for etterpå å undersøke det vi ikke liker med skepsis og mistro. Ser vi problemer eller muligheter? Alt handler egentlig om vår egen innstilling, våre forutinntatte meninger, vår vilje til å tro eller ikke tro.
Jeg har i det siste øvd meg på å la være å dømme. Bare å iaktta, uten å ta parti. Jeg blir formidleren som har vanskelig for å forme et eget syn på saken, fordi jeg forstår andre for godt. Jeg tenker på Navid Modris program, «Hur kan vi». Det er et diskusjonsprogram der han inviterer personer med ulike synspunkter for å forstå dem. Det er ikke et debattprogram, det er en diskusjon, en diskusjon der helt ulike synspunkter møtes, og man forsøker å forstå hverandre. Fokus er på å forstå, ikke på å debattere.
Navid er andre generasjons innvandrer. Navid har noen ganger virkelig vakt min interesse. Han donerer nesten 50.000 kroner til Musikkhjelpen for å få møte Jimmie Åkesson (en svensk politiker som siden 2005 har vært partileder i det innvandringskritiske partiet  <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sverigedemokraterna">Sverigedemokraterna</a>, red.anm). I en av episodene forteller Navid om hvor nervøs han var for å møte Åkesson. Navid er tross alt en person som Åkesson mener ikke skal bo i landet. Eller vil han det? Han legger forestillingene bort og tar en runde golf; ikke for å debattere, men for å forstå.
Miljødebatten i verden er av og til hard. Det settes høye mål for landene, samtidig som Kina bygger i u-land en langsiktig avhengighet av kullkraft på den såkalte «Silkeveien». Vi bygger ut fornybar energi og hyller vindkraft, samtidig som det virker som ingen vil ha dette i nærheten. «Alle» var sinte på Trump for hvordan han håndterte flyktningepolitikken, men plutselig virket det som det ble enda verre under Bidens styre. Hva vil Trump gjøre nå i en ny periode?
Vi bygger identiteten på våre synspunkter og handlinger. Hvem vi skal like. Hva vi skal like. Hva som er rett og hva som er galt. Vi avskyr ytterligheter, samtidig som vi anvender oss av disse for å skape et bilde av at det er vi selv som har rett og er gode. Vaksinemotstandere, klimamotstandere, rasister, høyreekstreme, venstreekstreme. Skjellsordene er mange når vi strever etter å skille det gode fra det onde.
Misforstå meg rett her. Det fins ondskap i verden, og det fins godhet. Men det fins også en kraft inni oss som vil påføre våre politiske motstandere en dårlig karakter for å sette oss selv i et godt lys. Kanskje vi burde øve på å dømme mindre og forstå mer? Kanskje burde vi også finne vår egen «Jimmie Åkesson» og utfordre ham til en runde golf?

Noen ganger definerer jeg begrepet «helt» ut fra hva jeg er, for å opphøye meg selv. Noen ganger bruker jeg andres merkelige synspunkter for å påpeke at det i alle fall ikke er meg.

Jeg står i mitt fremtidige anneks og isolerer taket. Jeg satser på en tykkelse på 315 millimeter. Det anbefales minst 240 millimeter for anneks som kan bygges med en forenklet byggemelding til kommunen, mens 

Vi ønsker alle å være helter

<h3>Jögge Sundqvist, håndverker og folkekunstner, holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler ved Jamtli vår-marked. Jeg deltok og undret meg over folkekunstens mysterium.</h3>
Jamtli er Östersunds museum, og hvert år arrangeres det vår-marked. Som ved så mange andre arrangementer, ble museet tvunget til i 2021 å gå over til digital drift på grunn av pandemien. Salget skjedde via et digitalt torgmarked og alle foredrag ble arrangert digitalt.
Jögge Sundqvist holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler. Disse forelesningene holdes vanligvis i forbindelse med praktiske øvelser i utskjæring, dvs. å skjære ut mønster i tre. I den digitale formen måtte vi imidlertid nøye oss med forelesningsdelen.
Sundqvist er mest kjent for sine håndverksarbeider, men i løpet av foredraget kommer det tydelig fram hvor belest han er i folketradisjoner og hvordan den tradisjonelle, folkelige måten å uttrykke seg på påvirker hans eget håndverk.
Historisk sett har symbolene hatt mange forskjellige betydninger. De har blitt skåret ut på dørkarmer for å holde djevelen eller onde ånder borte, de har utviklet seg til bumerker for å markere eiendom og de har blitt brukt innenfor kirken i en dyp symbolikk for å prøve å forstå det guddommelige. De stammer fra en tid da leseferdighet ikke var så utbredt. Sundqvist siterer her en etnolog som inspirerte ham:
Det er et universelt språk. En etnolog som heter Dahlby, kaller det for «det tause ordet som i tidligere tider kunne forstås av alle, selv de uten leseferdighet». Det er ganske godt oppsummert, for symbolet går liksom dypere enn skriftspråket.
Symboler som kors, firkanter og sirkler finnes over hele verden og oppsto i en tid da det var umulig for mennesker å kommunisere med hverandre på lang avstand. De oppsto i en tid da vitenskapen ikke var oppfunnet, og menneskets forståelse av verden var en helt annen enn den er i dag. Men spørsmålene var på mange måter de samme. Hva er tid? Hvorfor ser verden ut til å bestå av motsetninger, som liv, død, lykke og lidelse?
«Her kommer symbolene inn. Kanskje de kunne forklare det usigelige mysteriet ved å leve på jorden? Og hvordan får vi kontroll?» sier Sundqvist.
Men de er bundet til sin tid. Menneskeheten er i endring, og det samme er vår måte å tenke på. Mens folk tidligere skar inn tegn for å prøve å forstå verden basert på seg selv og naturen, er den vitenskapelige tilnærmingen med forskning og kontrollerbare data det allment kjente i dag.
«I dag har vi veldig vanskelig for å relatere oss til betydningen av de gamle symbolene. Vi har erstattet en eldgammel begrepsverden med vitenskap. Kunst, håndverk og design inneholder symboler med fortellinger om hvem mennesket er eller hvordan menneskehetens livsvilkår er», sier Sundqvist.
Symboler og tegn var en naturlig del av menneskets hverdag, og for de som forstår kultur og symbolikk, har gamle mønstre dermed en helt annen betydning enn for uinnvidde. De var en måte å snakke på og en måte å vise sin forståelse av verden på.
«Symboler og magiske tegn var en naturlig del av folks hverdag. Det var en forlengelse av språket og ble brukt som en legemliggjørelse av spiritualitet og folketro. Ofte hadde de en beskyttende eller lykkebringende hensikt, og noen ganger ble symboler knyttet til spesielle gjenstander», sier Sundqvist.

Kunst

Jögge Sundqvist, håndverker og folkekunstner, holdt foredrag om heksagrammer og magiske symboler ved Jamtli vår-marked. Jeg deltok og undret meg over folkekunstens mysterium.

Jamtli er Östersunds museum, og hvert år arrangeres det vår-marked. Som ved så mange andre arrangementer, ble museet tvunget til i 2021 å gå over til digital drift på grunn av pandemien. Salget skjedde via et di

Folkekunstens skriftspråk

<h3>Mytologi, skapninger og folkeeventyr. Fugler har alltid spilt en rolle i menneskets forsøk på å forstå verden og har gitt næring til fantasien vår. Jan Olofsson snakker om "Fugler i folketroen"</h3>
Jan Olofsson, leder ved Nordens best bevarte slott, Glimmingehus i Sverige er godt bevandret i ulike sagn og historier om fugler. Det ble arrangert et digitalt foredrag via Arkivsenteret sør.
"Man kan snakke i dagevis om dette temaet", innleder Olofsson.
Og jeg tror ham. I foredraget forteller han om hvordan fugler har vært benyttet og tolket på ulike måter gjennom historien. Han kaller fortellingen sin en avsløring om "fugler i folketroen" og forteller blant annet om folkeeventyr, myter og idéer der fuglene har fått tildelt magiske egenskaper.
Før i tiden trodde man at fugler hadde sitt eget språk som ikke var helt ulikt menneskets språk. I Ramsundsberget i Södermanland i Sverige er det en helleristning. Den illustrerer sagaen om Sigurd Fåvnesbane og hvordan han dreper en drage og siden, når han får i seg dragens blod, plutselig får evnen til å forstå fuglenes språk. Fuglene avslører da for ham at fosterfaren hans planlegger å drepe ham. Sigurd tar affære og hugger først. På magisk vis tilegner han seg senere evnen til også å snakke med fuglene, og det viser seg at de har et slags menneskelig språk.
Det er mange sagn som dette. I tillegg til å prøve og forstå fuglenes språk, tolket man også atferden deres for å prøve å tyde fremtiden; eller kanskje bare for å få barna til å sovne om kvelden.
Hvis man hørte uglen eller fjelluglen, trodde man at noen skulle dø, og hvis man så en hegre stå ved sjøkanten, kunne man forvente at det ble storm.
Her kan man også undre seg over om det handlet om fuglene i seg selv eller om det var å bruke fuglene som et middel for å forsøke å forstå verden. Det er mange fortellinger om hvordan fuglene kunne tenkes å være bærere av menneskelige sjeler. Fortellinger som vi i dag kanskje kan kjenne oss igjen i, men som vi uttrykker på andre måter.
"Mange ganger har man oppfattet fugler som bærere av en død persons sjel. Det har blitt sagt at fugler har dukket opp i vinduet eller i et rom der et menneske nettopp hadde dødd. Det har delvis med det vakre og vevre å gjøre, men også at fugler flyr, som sjelen som flagrer og flyr", forteller Olofsson.
Man har ofte tenkt at slike hilsener kommer fra vakre, små dyr som ses om dagen; en mindre fugl, en sommerfugl eller et ekorn. Mer illevarslende skikkelser ses hovedsakelig om natten. Olofsson forteller om natteravnen, sjelen til en syndig mann, som ferdes om natten i form av en fugl.
"Å møte på en natteravn kunne få store konsekvenser. Man kunne dø, bli blind eller kanskje gal", forteller han.
I tillegg til eventyrene, mytene og magien ble også tiden målt ut fra fugletrekket sør- eller nordover. Man visste kanskje ikke nøyaktig når mars måned kom, men når man så at tranen var kommet, da sådde man. Da var det også lyst nok ute til at man ikke trengte levende lys.
"Det ble kalt "tranen bærer lys i sengen". Det betydde at når tranen kom i mars, fikk man ikke lenger tenne levende lys i huset. Dagslyset skulle være tilstrekkelig helt til man gikk og la seg", avslutter Olofsson.

Mytologi, skapninger og folkeeventyr. Fugler har alltid spilt en rolle i menneskets forsøk på å forstå verden og har gitt næring til fantasien vår. Jan Olofsson snakker om "Fugler i folketroen"

Jan Olofsson, leder ved Nordens best bevarte slott, Glimmingehus i Sverige er godt bevandret i ulike sagn og historier om fugler. Det ble arrangert et digitalt foredrag via Arkivsenteret sør.

"

Fugler, myter og mennesket

<h3>I fjor sommer kom jeg for første gang i snakk med Maria, en kvinne som kaller seg selv "Villhjerte". Jeg ville kalle henne håndverker, men hun kaller seg selv en pinnekunstner. Kanskje er hun egentlig folkekunstner. Ordene blir mange når vi forsøker å definere og forstå hverandre. Villhjerte oppdaget kunstneren i seg etter en depresjon da hun begynte å gå i skogen og lage kunst av pinner.</h3>
Etter sommeren falt hun i glemmeboken, men var tilbake da jeg i panikk sykemeldte meg fra jobben med symptomer på utbrenthet. Jeg møtte en lege som så meg inn i øynene og sa: "Anton, du er ikke syk. Dette er en fullstendig normal reaksjon på en urimelig situasjon." Jeg gikk hjem, ikke mindre forvirret enn da jeg kom dit, men kanskje noe klokere. Senere festet jeg meg ved en dokumentar som Villhjerte deltok i: "A tale from the Woods". Der snakket hun om hvordan vi forsøker å være friske, men at det noen ganger ikke går, dersom omgivelsene våre er syke: "Hvis vi fyller oss selv med bare grønne drikker, ulike former for yoga eller til og med et skogsbad eller lignende ting, vil vi da være friske i et ganske usunt miljø?"
Hva er det da som må skje? Jeg var helt enkelt tvunget til å arbeide med meg selv slik at jeg senere, på en god måte, kunne forholde meg til og forandre omgivelsene mine. Det vanskelige i denne prosessen var hvor mye jeg selv bidro til å opprettholde et stressende miljø på jobben. Kun ved å ta et skritt tilbake ville situasjonen og omgivelsene mine forandres. Villhjerte tok en litt annerledes vei. Hun brøt løs, befant seg selv i skogen og ble der. Under praten i fjor sommer reflekterte hun over hvordan hun umiddelbart kjente seg frisk når hun fikk være i skogen, hvordan depresjonen ikke var der lenger, hvordan selve miljøet gjorde henne lykkelig. Hun hadde funnet hjem.
Av og til tenker jeg på Villhjerte, en av disse menneskene som gjør noe man ikke hadde kunnet forestille seg. Hva tenkte hun da hun gikk ut i skogen og begynte å samle pinner i en korg?
<figure style="width: 800px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/02/vildhjarta-9116265-9775499.jpg" alt="" width="800" height="600" /><figcaption class="wp-caption-text">"Du skal ikke gråte nå når de hogger gamleskogen. Det er ikke videre pent. Du får vel finne en ny å svirre rundt i. Det er akkurat det, snøftet bjørnejenten. Det er ingen ny gammelskog." "Åh nei, hver oktober kommer magesåret som et brev i posten. Stress, sier legen. Jeg må roe meg ned. Det er bare det at akkurat i oktober føler jeg meg alltid så stresset." Foto: Maria Westerberg</figcaption></figure>
Kunne hun selv forestille seg at dette kunne bli hennes levebrød; At hun skulle bli en kjent pinnekunstner? Hun tok et skritt mot det hun likte å gjøre. Hun ofret tryggheten. Hun gjorde et valg og tok konsekvensene. Hun ble en av disse menneskene som vi andre kan bruke som et alternativt referansepunkt; som en egen ytterlighet i forhold til det kommunale lønnsarbeidet.
Men visst ligger dette i tiden. Idealet om den edle villmannen som glemmer alt, som banklån og globale problemer, for å trekke seg tilbake til en enklere tilværelse. Å kjenne på friheten, men også ansvaret for å havne utenfor det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet. Å kjenne tilfredsstillelsen ved å ofre komfort for en drøm. Å kjenne konsekvensene av sine valg, å få sin frihet. Samtidig er dette frihets-idealet så mye mer bekvemt å iaktta på avstand.
Så hva gjør hun egentlig, denne Villhjerte? Hun samler materiell i skogen, pinner. Hun ser på dem, hun finner noe i dem, hun omskaper og skaper. Graver frem det uttrykket pinnen selv har. Kanskje føler hun hva veden vil uttrykke. Kanskje omskaper hun seg selv i skapelsesprosessen.
Kanskje er det ikke hun som omskaper pinnene, men den skapende prosessen som omskaper henne? Hun gjør det hun liker og forgaper seg i det. Akkurat denne prosessen er nok det som fasinerer meg mest og som gjør at vi mennesker ønsker å skape. Populært kalt "flow". I en kreativ prosess er ikke ordet viktig, vi bare gjør.

I fjor sommer kom jeg for første gang i snakk med Maria, en kvinne som kaller seg selv "Villhjerte". Jeg ville kalle henne håndverker, men hun kaller seg selv en pinnekunstner. Kanskje er hun egentlig folkekunstner. Ordene blir mange når vi forsøker å definere og forstå hverandre. Villhjerte oppdaget kunstneren i seg etter en depresjon da hun begynte å gå i skogen og lage kunst av pinner.

Depresjon eller gjenfødelse

<h3>De islandske skaldene var både kjent for sin dyktige fortellerkunst og for sin kunnskap om sagaer og myter. Vi møter den svenske forskeren og forfatteren, Lars Lönnroth, som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å studere og oversette islandske sagaer.</h3>
Lars Lönnroth er aktuell med boken Världen efter Ragnarök som er en samling essays om litteratur og kulturhistorie. I år har også oversettelsen hans av Njåls saga kommet i ny utgave. Världen efter Ragnarök gir et innblikk i Lönnroths forskning, og tittelen henspiller på det feltet han er mest kjent for, de islandske sagaene. Den inneholder likevel også essays om Carl Michael Bellman, hvis kunstform Lönnroth først og fremst var interessert i, og hvordan Bellman fremførte sine dikt. Lönnroths familie berøres også. Han er i slekt med Erik Gustaf Geijer (svensk historiker, forfatter og filosof, 1783 - 1847), og i boken behandler han både den gotiske pakten og det gammelnorske allegori-språket. Det siste er et begrep som Geijer motsatte seg, men som fikk fotfeste i Danmark.
I 1965 disputerte Lars Lönnroth med avhandlingen «European Sources of Icelandic Saga-writing» som handlet om den europeiske påvirkningen på islandske sagaer. Avhandlingen ble møtt med motstand.
- De ledende forskerne ved Islands universitet var fortsatt veldig patriotiske i min ungdom fordi de var i ferd med å frigjøre seg fra dansk kolonialisme. Island ble ikke helt selvstendig før på 1940-tallet, så islendingene ønsket ikke å snakke om utenlandsk innflytelse. Etter at de ble et selvstendig land, var de i en prosess der de krevde tilbake håndskrevne skrifter fra Danmark, og til slutt fikk de nesten alle tilbake, sier Lars Lönnroth.
De islandske sagaene er basert på muntlig fortellertradisjon og ble nedskrevet på 1200-tallet. Påvirkningen utenfra handler ikke så mye om innholdet i fortellingene, men mer om måten de er konstruert på. På 1200-tallet ble franske ridder-romaner oversatt til islandsk. Lars Lönnroth sier at beskrivelsene av heltene i Njåls saga er farget av de franske ridder-romanene og at senere sagaer, som i stor grad bygger på den stedegne tradisjonen, har intriger som er gjenkjennelige fra ridder-romanene.
Men innflytelsen kom også fra religiøst hold, og deler av Njåls saga inneholder mirakler og bærer tydelig preg av helgen-fortellinger.
<figure style="width: 526px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/05/2422hststrid-135927763-7210.jpg" alt="" width="526" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Hester i kamp. Illustrasjon fra Njåls saga av August Malmström. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Kristningen av Island gikk relativt rolig for seg, i motsetning til for eksempel i Norge og Sverige. Landet var organisert rundt høvdinger, ikke konger, og beslutningen om å bli kristne ble bestemt på et ting. For å gjøre den religiøse overgangen lettere ble det bestemt at det i en periode skulle være tillatt å blote i hemmelighet og at høvdingene skulle få lov til å utnevne prester. Oppgaven tilfalt derfor ofte en av sønnene, som vanligvis var godt skolert i hedensk lære. Hedningene blir likevel sjelden skildret i positive vendinger i sagaene.
- Troende aser, som tilbedere av Tor og Odin, blir alltid fremstilt negativt i eventyrene. De er skurker. Heltene er ofte såkalte edle hedninger som sier noe sånt som: «Jeg mistenker at det ligger noe mer bak dette som vi ikke vet så mye om nå. Men jeg har aldri brydd meg noe særlig om Odin.» Det er dette som kjennetegner en virkelig edel hedning, sier Lars Lönnroth.
En slik kompromissløsning der man blir enige om et gradvis religionsskifte, ville vært utenkelig i land der kongemakten var sterkt påvirket av Roma. Men kanskje hang behovet for en gradvis overgang også sammen med Islands sterke tilknytning til egen historie.
- Den muntlige tradisjonen med myter og sagaer var kanskje ikke like sterk i Sverige. Islendingene ble tidlig kjent for å være svært gode på eventyr og myter. De svenske, danske og norske kongene hadde alltid islendinger ansatt som hoffskrivere. Island hadde derfor tidlig en veldig sterk, litterær tradisjon, sier Lars Lönnroth.
I tillegg til Njåls saga har Lars Lönnroth oversatt Den poetiske Edda og flere kortere tekster. Oversettelsene er gjort med størst mulig respekt for originaltekstene. De som oversatte tekstene på 1800-tallet, hadde stor respekt for det gamle språket, og de brukte derfor et høytidelig språk og mange eldre uttrykk.
- Jeg og mange andre mener at denne måten å oversette på, er å misforstå det hele. Tekstene er skrevet på et språk som lå ganske nær det muntlige språket, og derfor bør man ikke bruke slik gammeldags, høytidelig stil. Man skal likevel vokte seg for det hverdagslige. Språket skal være sterkt og barskt. Det skal være muntlig, uten å være skravlete, sier Lars Lönnroth.
<blockquote>Njåls saga er den lengste og mest kjente av de islandske sagaene.</blockquote>
Njåls saga er den lengste og mest kjente av de islandske sagaene. Historien utspiller seg rundt år 1000, i overgangstiden mellom hedenskap og kristendom, men ble ikke nedskrevet før på slutten av 1200-tallet. Sagaen består av flere deler, hvorav den fjerde og lengste handler om de lovlydige Njål og Gunnar på Lidarende; to helter som søker fred, men som havner i fatale konflikter. Gunnar på Lidarende blir landsforvist, men forlater ikke Island og dør etter et slag på gården sin. Lars Lönnroth forklarer hvordan han tenkte da han oversatte deler av denne historien.
- Det er en berømt scene der Gunnar vender tilbake til gården sin etter å ha blitt forvist av tinget. Han er på vei til skipet, men ombestemmer seg og sier: «Fagert er landskapet mitt, og aldri har jeg sett det så fagert som i dag. Hjem vil jeg ri og ingen steder reise.» Den oversettelsen ligner min. Men det finnes også oversettere som bruker ordet vakkert. Det er litt for hverdagslig, etter min smak. Det må være fagert. Der er han poetisk og i akkurat denne scenen er språket også påvirket av ridder-romanenes måte å uttrykke seg på i», sier Lars Lönnroth.
<h2>Sanselig bildespråk. Lage symboler av gammelnorsk tro.</h2>
<h3>På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å utforske hvordan man kunne skape et nytt poetisk symbolspråk basert på den norrøne mytologien. Et prosjekt som til slutt mislyktes.</h3>
Det poetiske symbolspråket var basert på tysk idealfilosofi og gikk ut på å tolke myter og skikkelser fra den norrøne mytologien som symboler på åndelige kvaliteter. Balder ble et symbol på dyd i sin opprinnelige form og Tor et symbol på det mannlige prinsippet i guddommen.
<figure style="width: 490px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/05/m5354-2-14827759-5000.jpg" alt="" width="490" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Pehr Henrik Ling. Foto: Kulturparken Småland AB</figcaption></figure>
I Sverige ble denne filosofien utviklet av den svenske gymnastikkens far, Pehr Henrik Ling. Bevegelsen ble kortvarig, men fortsatte å utvikle seg på de danske folkehøyskolene som ble etablert som alternativer til videregående skoler og universitet.
- Pehr Henrik Ling hadde utviklet det han kalte Den eldre eddas symbolspråk. Der forklarte han hvordan den norrøne mytologien kunne brukes som symbolspråk for å betegne åndelige kvaliteter. Dette ble motarbeidet av Erik Gustaf Geijer. Han mente at det var nonsens, og Geijers innsats førte til at man gikk bort fra disse ideene, men ikke i Danmark, sier Lars Lönnroth.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se

Litteratur

De islandske skaldene var både kjent for sin dyktige fortellerkunst og for sin kunnskap om sagaer og myter. Vi møter den svenske forskeren og forfatteren, Lars Lönnroth, som har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å studere og oversette islandske sagaer.

Lars Lönnroth er aktuell med boken Världen efter Ragnarök som er en samling essays om litteratur og kulturhistorie. I år har

En islandsk kulturskatt det er verdt å kjenne

<div>
<figure class="mb-4"><figcaption class="xl:pl-30 lg:px-15 sans-text-xs px-4 py-2 leading-tight text-gray-600 md:px-10">
<h3 style="font-weight: 400;">Hva er forskjellen mellom psykisk og fysisk stress? Hva må vi gjøre for å leve livet fullt ut? Jonas Eriksson tar utgangspunkt i sin egen helsereise og gir eksempler på øvelser man kan bruke for å lære seg å håndtere og forebygge vonde følelser.</h3>
Jonas Eriksson er helse-coach og grunnlegger av selskapet Premium Lifestyle Club. I foredraget "Mentale verktøy for å håndtere stress" går han igjennom sin egen reise med ubehag og utmattelse, stegene han tok før han innrømmet sykdommen og hva han gjorde for å overvinne utmattelsen.
Eriksson forteller hvordan utmattelsen hans sakte bygget seg opp etter flere år med en svært aktiv livsstil med lange arbeidsdager og lite søvn. På mange måter levde han sunt, men i ettertid kunne Jonas Eriksson se at han hadde brukt alt for lite tid på å hente seg inn.
Året før utmattelsen hadde han hyppig hodepine, måtte takke nei til oppdrag på grunn av fysiske plager og økt inflammasjon i kroppen. Han forklarer at denne typen symptomer ofte oppstår som følge av feil livsstil, men at det ofte er vanskelig å akseptere at det er ens egen motvilje mot å prioritere helsen som gjør en syk.
<blockquote>
Etter en lengre periode med denne typen symptomer, gikk det ikke lenger.
</blockquote>
Etter å ha gått med denne typen symptomer i lang tid, fungerte det ikke lenger. Hodepinen ville ikke gi seg, han ble svimmel og taklet verken lyd eller lys. Jonas Eriksson beskriver hvordan han fortsatte å leve i fornektelse, uten andre ønsker enn å gå tilbake til livsstilen som gjorde ham syk.
Etter fornektelsesfasen gikk han over til å akseptere at måten han levde på, var det som gjorde ham syk.
– Jeg har jobbet med hundrevis av mennesker og vet at det kan ta måneder eller år før man aksepterer at livet, vanene eller jobben du vil tilbake til faktisk er det som gjorde deg syk, sier Johan Eriksson.
Det kan være mange årsaker til at man opplever tretthet, humørsvingninger eller hodepine. Johan Eriksson forklarer at årsakene ofte er flere og kan deles inn i psykiske og fysiske faktorer. De mentale er de som påvirker psyken din, høye krav utenfra, bekymringstanker, angst eller tanker som gnager, mens de fysiske er ting som feil pustemønster, dårlig kosthold eller uregelmessig døgnrytme.
Å finne og deretter rette opp det som har gått galt, kan være vanskelig. Å analysere livet ditt og hva du gjør galt, er én måte. Jonas Eriksson forteller likevel også om en rekke ulike øvelser som kan være bra når det gjelder å forebygge og håndtere stress. Han påpeker at det finnes mange typer øvelser og at det kan ta tid å finne de øvelsene som passer nettopp deg.
En av øvelsene går ut på å starte hver morgen med å skrive ned tre ting du ser frem til. Jonas Eriksson beskriver det som en enkel øvelse som har stor effekt. Han forklarer at de fleste er vant til å lete etter ting som kan skade dem. Dette overdrevne fokuset på farer stresser oss, og for å motvirke tankespinnet og stress trenger vi, ifølge Jonas Eriksson, å omprogrammere hjernen til å fokusere på ting vi ser frem til. Men dette betyr ikke at vi skal unngå vanskeligheter.
– Meningen med livet er å leve livet fullt og helt. Og for å leve fullt ut, må du lære å verdsette både suksess og nederlag, sier Jonas Eriksson.
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA:</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Det er viktig å puste riktig</h3>
Det er viktig å puste gjennom nesen, både i hverdagen og under trening. Det er også viktig å få pusten ned i magen og ikke puste med brystet. Hvis du er vant til å puste gjennom munnen når du sover, kan du bruke en spesiell tape for å teipe munnen og tvinge kroppen til å puste gjennom nesen.
Ifølge Jonas Eriksson er pusteøvelser et av de mest kraftfulle verktøyene for å redusere stress-symptomer. Han beskriver her en morgen- og en kveldsøvelse.
Morgenøvelse. Om morgenen må vi tilføre kroppen mye oksygen. Ta 30 dype pust gjennom nesen. Det er viktig at pusten går helt ned i magen. Pust sakte inn og slipp luften raskt ut. Hold deretter pusten så lenge du kan. Å holde pusten fører til at oksygen presses ut i kroppen og inn i hjernen.
Kveldsøvelse. Om kvelden er det bra å få ned energinivået. Ved å puste raskt inn to ganger og deretter puste sakte ut, hjelper du kroppen til å slappe av.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se
</figcaption></figure>
</div>



Hva er forskjellen mellom psykisk og fysisk stress? Hva må vi gjøre for å leve livet fullt ut? Jonas Eriksson tar utgangspunkt i sin egen helsereise og gir eksempler på øvelser man kan bruke for å lære seg å håndtere og forebygge vonde følelser.
Jonas Eriksson er helse-coach og grunnlegger av selskapet Premium Lifestyle Club. I foredraget "Mentale verktøy for å håndtere stress" 

La ikke utmattelsen gå for langt. Legg merke til de små tegnene

<div class="col-md-12 article-category-top">
<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Det sies at hunden er menneskets beste venn, og det er faktisk slik at hunden og mennesket har en lang historie sammen. Men hva er egentlig en hund? Og hva bør du vurdere før du skaffer deg en? Hundepsykologen Charlotte Swanstein forklarer.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Vi vet ikke helt hvordan det gikk til, men Swanstein forteller historien om hvordan ulvene for 30.000-40.000 år siden begynte å nærme seg menneskene. Fordi det var vanskelig å holde kjøttet ferskt den gang, slaktet de så nært måltidet som mulig. Det hendte at ulvunger, liksom andre dyreunger, ble fanget og brukt som et slags levende spiskammer.
Men akkurat som hunder, kan små ulvunger være svært søte. Og kanskje var det slik noen av disse lyktes med å sjarmere seg inn hos barna i familien, og maset gjorde kanskje at den lille ulven fikk beholde livet og bli hos menneskene.
Menneskene oppdaget da at det var store fordeler med å ha en ulv ved sin side. Den kunne snuse opp byttet mye mer effektivt enn mennesker, og den kunne også felle byttet. Hunden ble altså som et arbeidsdyr; et dyr som alltid hadde et arbeid og et formål med sitt opphold hos menneskene. Hundens betydning som arbeidsdyr er også godt synlig i eldre graver.
– I Skateholm, et par mil fra Ystad i Sverige, er det en grav som er 5.000-7.000 år gammel. Der er det funnet hunder som både er begravd alene og sammen med mennesker. Hundene var overstrødd med rød oker, noe som var det helligste man kunne gjøre, sier Swanstein.
Gjennom årtusener ble det avlet fram flere ulike hunderaser. Til å begynne med visste de ikke hva avl var, men lot helt enkelt de hundene som hadde egenskaper de satte pris på, pare seg med hverandre, noe som senere førte til strikte avlsprogram.
I hundens historie finner vi altså noen viktige aspekter som man må iaktta når du velger å kjøpe en hund. Man må forstå at hunden er et flokkdyr og et arbeidsdyr, men man må også forstå at avlen som har foregått på hunder, har gjort at vi har fått fram en stor bredde raser. Disse rasene har ulike personligheter, ulike behov og ulike evner.
<figure style="width: 1656px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/03/2310-12-13a-swansteinmontage-132734560-7562345.jpg" alt="" width="1656" height="980" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å lese seg opp før man skaffer seg hund. Charlotte Swanstein har skrevet flere bøker. Foto: Fotomontasje/privat/bokomslag</figcaption></figure>
</div>
<div>
Hundens lojalitet mot flokken er en grunn til at mennesket og hunden har fungert veldig bra sammen. Å være et flokkdyr innebærer å sette flokkens beste foran seg selv. Swanstein er her nøye med å påpeke at dette også betyr at hunden vil bruke svært mye tid med flokken sin. Å ta hjem en hund, krever svært mye, og det er viktig at alt blir riktig fra begynnelsen.
– Du må ha god tid. Du kan synes at en hund er utrolig søt, og ønsket om en hund kan komme fort. Jeg vil at du skal være tålmodig.
Hvis du impulsivt kaster seg inn i det, er det svært sjelden at det blir bra. En hund er en annen art. Den opplever omverdenen på en annen måte enn hva vi gjør, og du må forstå dette for at hunde-eierskapet skal fungere bra. Et hundeeierskap kan vare i opp mot 14 år, og hver dag teller.
Når du undersøker hvilken hund du vil ha, bør du, ifølge Swanstein, se på hunderasens behov, snarere enn utseendet. Det er lett å bli fanget av hvor søt en viss hunderase er, men det er viktig å tenke forbi det ytre og tenke på hvem du vil tilbringe det neste ti-året sammen med.
Er du klar for en hund med et sterkt jaktinstinkt? Vil du kjempe med en sta hund? Vil du ha rolige turer eller vil du skaffe deg en hund med rask gange? Ulike hunderaser kan ha helt ulike behov.
Swanstein tar Siberian husky som et eksempel og forteller hvor vanskelig det er å få akkurat denne rasen til å være stille når man ikke er hjemme. Ifølge loven kan man forlate en hund alene i noen timer, men å ha en hund som bjeffer i flere timer, er ikke å anbefale. Du må kanskje bo i hus, og for at hunden skal ha det bra, kan det hende du trenger to eller tre, noe som må tas med i planen før hunden kjøpes.
– Du må være kritisk til deg selv. Hva er det du vil når du sier at du vil ha hund? Det kan være at du går på tur i skogen hver dag. Du er ute rundt tre timer og vil ha selskap. Hunden må kunne oppføre seg blant folk og komme når du roper på den. Da har du noen punkter å ta utgangspunkt i, sier Swanstein.
Her bør du derfor spørre seg selv hva slags liv du vil leve og hvordan den spesifikke hunderasen passer inn i det livet.
<figure style="width: 1016px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/03/2310-s12-13a-hepherd-dog-swanstein-132838642-6332371.jpg" alt="" width="1016" height="680" /><figcaption class="wp-caption-text">Hunden er fra begynnelsen et arbeidsdyr og har vært menneskets allierte i tusenvis år. Hunder liker generelt å ha et formål og en jobb. Foto: Charlotte Swanstein</figcaption></figure>
</div>
<div>
Ettersom hunden er et arbeidsdyr, har den blitt utrolig dyktig til å lære seg ulike typer oppgaver. Swanstein forteller om hvor viktig det kan være for en hund å få kjenne seg verdsatt, å få arbeide og bli aktivisert; fra å være med på jakt til gjeterhunder og vakthunder.
Mange av rasene har i blodet at de vil tilfredsstille et formål, noe som brukes av profesjonelle hunder, men som oftest blir glemt bort hos privateide. En riktig trent hund kan brukes som førerhund, redningshund eller kan til og med bruke blod for å lukte om noen har kreft.
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
En privateid hund kan med riktig trening følge kommandoer og trenes sosialt, men evnene slutter ikke der. Swanstein forteller hvordan hunder kan lære seg å varsle ved brann og at hunden oppdager brann nesten to minutter tidligere enn en elektrisk brannalarm.
En hund trenger altså ikke bare være et kjæledyr. Mange gjør den feilen at de slutter å trene hunden sin. De forstår ikke hvilket potensiale hunden har til å utvikle seg videre, men nøyer seg med bare grunnleggende trening.
– Den aller verste feilen er at etter at man har gått på et valpe- eller unghund-kurs, slutter man å gå på kurs. Man tar hunden til første og andre klasse, men lar den aldri bli student. Man utvikler dermed aldri hundens evner og kunnskaper fullt ut. Man jobber ikke videre. "Sitt" betyr å sette seg ned, men kommandoen kan forsterkes gjennom å benytte seg av et annet ord, noe alle kommandoer bør avsluttes med. Sitt skal gjelde, selv om det er en mengde andre hunder i parken. Du skal utvikle hundens fokus og konsentrasjonsevne, sier Swanstein.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA</h3>
HUNDEN, MENNESKETS BESTE VENN
Som flokkdyr setter hunden alltid flokken foran seg selv. Det betyr også at den stiller krav til flokken sin og helst vil omgås den hele tiden. Som hundeeier er du den viktigste personen i flokken.
Relasjonen mellom hund og mennesket er et gjensidig gi og ta. Hunden får trygghet og mat, og i bytte vil den gjerne gjøre noe for mennesket. Hunden er historisk et arbeidsdyr, noe som betyr at den har omgått mennesker i den hensikt å gi noe tilbake. De ulike hunderasene er avlet for ulike formål, noe som også betyr at de har ulike personligheter og ulike behov som må tilfredsstilles.
Hundegravene som er i Skateholm som ligger på den skånske sørkysten, er Sveriges eldste hundegraver. De er anslått å være 5.000-7.000 år gamle. Her har de funnet hunder som er begravet alene med dyrebare gaver, men også hunder som er begravd sammen med mennesker.
Livslengden for en hund er som regel ti til fjorten år, og en hundeeier bør tenke på hvordan livet vil se ut i denne perioden.
</div>
</div>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Hundepsykolog Charlotte Swanstein forklarer



Det sies at hunden er menneskets beste venn, og det er faktisk slik at hunden og mennesket har en lang historie sammen. Men hva er egentlig en hund? Og hva bør du vurdere før du skaffer deg en? Hundepsykologen Charlotte Swanstein forklarer.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Vi vet ikke helt hvordan det gikk til, men Swanstein forteller historien om hvordan ulv

Hunden er menneskets allierte, historisk såvel som i dag

<h3>Hva får oss til å føle oss verdifulle? Hva får oss til å legge bort et negativt selvbilde og prestere i all vår ufullkommenhet?</h3>
Vi har et samfunn som på mange måter bygger på at vi skal være perfekte, at vi skal leve et bekymringsfritt liv fritt fra lidelse og mislykkethet.  Estetisk plastisk kirurgi er en sterkt oppadgående trend og har vært det lenge. I sosiale medier postes innlegg om de positive delene av livet og på Instagram brukes filter for å forskjønne bildene av oss selv.
Det virker som vi er et samfunn på flukt. På flukt fra aldring, lidelse, dårlig økonomi og skjønnhetsfeil. På flukt fra det menneskelige. Det å være menneske innebærer å være ufullkommen, å kunne ta feil, å gjennomgå en prosess der barndom skifter til ungdom, til voksenlivets trelldom, til alderdom og død. Hvert skritt fremover i livet er å slippe det som vi en gang har vært og gå videre. Å akseptere sine skjønnhetsfeil, erkjenne sine feil og være bevisst på sine bekymringer, det er å akseptere sin menneskelighet. Kanskje til og med fordype seg i hva det innebærer å være menneske.
Det finnes en kultur i samfunnet som handler om at vi kan bli hva vi vil. Det er vårt ansvar å følge drømmene våre og vi skal ikke nøye oss med lite. Det er fullt mulig å gjøre en klassereise, bli kunstner, rockestjerne, fotballspiller eller lege. Alt dette er i bunn og grunn gode tanker, og det er bra å lære våre barn at vi, gjennom hardt arbeid og fokus kan oppnå det vi ønsker i livet.
Men som med alle ideer risikerer enkelte konsept å ta overhånd i samfunnet. Hvis vi ensidig fokuserer på en idé, at du kan bli hva du vil, risikerer vi å miste andre viktige deler. For livet handler ikke bare om å oppfylle sin drømmer. Livet handler veldig mye om hva som må gjøres, og det er ofte her man kan begynne å bygge et positivt selvbilde, i  følelsen av å være nødvendig.
Da jeg i min ungdom hadde en ekstrajobb ved plastmaskinen på eggpakkeriet, var dette ikke et ledd i å nå mine drømmer. Jeg løftet opp eggekartongene, la dem på et bånd, lot maskinen pakke dem i plast og satte dem deretter på en pall. Etter ti timer kjentes ikke denne arbeidsoppgaven særlig givende, men det var behov for meg. Min rolle var en uerstattelig del av et maskineri, og jeg var verdifull.
<blockquote>Det er litt av et mirakel av samfunnet vårt overhode fungerer.</blockquote>
Å jobbe innen helsetjenesten eller med renhold, regnes i dag som lavstatus. Som om man ikke har kommet lengre i livet sitt, som at man ikke har lykkes med å oppfylle drømmene sine. Men disse yrkene er nødvendige og enormt verdifulle. Alle som har jobbet på en arbeidsplass med et altfor stresset eller uinteressert renholdspersonell vet hvor utrolig viktige renholdere er for samfunnet vårt. Alle som har hatt kontakt med hjemmetjenesten vet hvor følelsesmessig det kan være å ta inn et fremmende menneske i hjemmet sitt, og hvilke krav til sosial kompetanse, fingerspissfølelse og forståelse for personlig integritet dette krever av personalet.
Enten det er drømmejobben deres eller ikke, kan en slik jobb føre til et tilfredsstillende liv – de trengs, de er viktige og samfunnet vårt ville ikke overleve uten dem. Her et sted ligger også grunnlaget for samfunnet vi har skapt, mange mennesker som spiller ulike roller og som til syvende og sist skaper et fungerende samfunn. Det er litt av et mirakel at samfunnet vårt i det hele tatt fungerer. At søppelet mitt blir hentet annenhver uke eller at lyset tennes når jeg trykker på bryteren er ingen tilfeldighet, det er et resultat av manges arbeidsinnsats.
Det viktigste i samfunnet er ikke at vi oppfyller drømmene våre, men om drømmene våre samsvarer med samfunnets beste med opprettholdelsen av og utviklingen av vår sivilisasjon. Det er dette som er det viktigste. At det er behov for oss, er noe av det grunnleggende vi må innse. I samfunnet, i familien, blant venner og bekjente, er vi alle en del av en enhet som trenger hverandre. Arbeidstaker eller arbeidsledig, sjef eller ansatt, renholder eller lærer, vi er uunngåelig en del av samme system, og vi har alle vår rolle å spille.
La oss akseptere vår menneskelighet på et dypere plan, la oss akseptere tidens tann og aldring. La oss akseptere våre feil og vårt iblant uheldige utseende, la oss akseptere at hvor ulike vi enn er, så er vi i utgangspunktet avhengige av hverandre. Vi må forstå hva det faktisk innebærer å være menneske i stedet for å flykte fra det.
Kontakt journalisten: anton.nilsson@epochtimes.se

Lederartikkel

Hva får oss til å føle oss verdifulle? Hva får oss til å legge bort et negativt selvbilde og prestere i all vår ufullkommenhet?
Vi har et samfunn som på mange måter bygger på at vi skal være perfekte, at vi skal leve et bekymringsfritt liv fritt fra lidelse og mislykkethet.  Estetisk plastisk kirurgi er en sterkt oppadgående trend og har vært det lenge. I sosiale medier postes innleg

Leder: Vi må forstå hva det innebærer å være menneske

<h3>Samfunnet vårt fokuserer på frihet. Du skal ha mulighet til å bli hva du vil og gjøre hva du vil. Vi har utrolige valgmuligheter, men spørsmålet er om det ikke heller er begrensningene som gjør oss lykkelige.</h3>
Det er noe helbredende i praktisk arbeide. I begynnelsen av året flyttet vi inn i det nye huset vårt. Hvis jeg kunne skrive en bok, ville jeg ha skrevet en om før og etter hus. Jeg har ikke tidligere forstått hvor viktig det er for meg å eie; kunne legge en ett-års, fem-års, ti-års og livstidsplan for et fast sted å bo. Det er noe nesten magisk, og jeg har nok aldri før helt forstått denne følelsen av stabilitet som et selveid hjem kan gi.
Samfunnet vårt har en fasinasjon for frihet, men selv føler jeg først og fremst et behov for begrensninger. For på mange måter er det begrensninger som gir stabilitet. Jeg vet hvor jeg bor, og jeg vet at jeg ikke kan bo noe annet sted nå. Jeg har gjort et valg, og jeg er begrenset til dette i forhold til hvordan jeg vil utforme livet mitt.  Det er litt som å ta en lengre utdannelse. Etterpå sitter man liksom fast i rollen. Visst kan man skifte yrke, men man har lagt ned så mye tid og penger på å velge en vei, at det som regel er usunt å forlate den.
Jeg har en partner, og med det valget har jeg valgt bort kjærlighetsrelasjoner til alle andre mennesker. Jeg har ofret alle andre potensielle kjærlighetsopplevelser, og det er fantastisk. I stedet for frihet har jeg stabilitet. På mange vis er nettopp dette skiftet utrolig viktig, og på mange måter er det akkurat denne prosessen som gjør at vi modnes som mennesker.
Jeg tror at alle disse begrensningene er det som for meg skaper min frihet. Når jeg begrenser meg, vet jeg hva jeg har. Jeg vet hvilke verktøy jeg skal benytte meg av for å bli lykkelig, og jeg vet at jeg faktisk ikke har mer enn dette. Jeg har det hjemmet jeg har og kan gjøre det fantastisk. Jeg kan bygge ut akkurat huset, lage tiårsplaner og detaljplanlegge en hage.
Denne begrensningen gjør at jeg kan begynne å skape lykke. Hvis jeg derimot søker meg herfra til noe med mer luksus, større eller penere, ville jeg kanskje kunne spare penger for å gå videre, men jeg ville ikke ha den stabiliteten jeg trenger for å bli virkelig lykkelig; stabiliteten jeg trenger for å bli helt trygg.
Å vite at jeg skal tilbringe resten av livet sammen med min partner, gir meg grunnlag til å skape langsiktig stabilitet og langsiktig lykke. Hvis jeg vet at jeg er fri til å bytte til hvem jeg vil, når jeg vil, mister jeg begrensningene mine, og med det mister jeg en del av stabiliteten, en del av min trygghet og en del av min evne til å være fornøyd.
Vi vet også at vi alltid vil være sammen. Det at vi skal leve sammen resten av livet, stiller høye krav til å utvikle relasjonen i den retning vi vil gå. Det er naturligvis annerledes om en relasjon blir destruktiv, men det å ikke la bakdøren være åpen, tvinger oss til å ta hensyn til hverandre og skape det livet som passer begge. Det er ikke frihet, men det er nødvendig om en dypere relasjon skal skapes.
Kanskje er det nettopp dette jeg vil komme frem til. Et behov for et endepunkt. En følelse av å ha oppnådd det jeg har mulighet for å oppnå. For selv om reisen på en måte er målet i seg selv, er det en stor ro når jeg har tatt en beslutning og ser at det ikke er noen vei tilbake.
Nå bor jeg her og alternativene er borte. Jeg har intet annet valg enn å gjøre det beste ut av mine livsvalg, og av dette kommer det en følelse av å være tilfreds. Selv om det skulle vise seg at dette valget ikke var det beste, vet jeg at det er umulig å snu.
Det er underlig. For akkurat her kjenner jeg frihet. Den kommer ikke når jeg kan gjøre hva jeg vil, men følelsen av frihet kommer når jeg innser mine begrensninger og når jeg aksepterer at jeg ikke kan bevege meg utenfor dem.

Samfunnet vårt fokuserer på frihet. Du skal ha mulighet til å bli hva du vil og gjøre hva du vil. Vi har utrolige valgmuligheter, men spørsmålet er om det ikke heller er begrensningene som gjør oss lykkelige.
Det er noe helbredende i praktisk arbeide. I begynnelsen av året flyttet vi inn i det nye huset vårt. Hvis jeg kunne skrive en bok, ville jeg ha skrevet en om før og etter hus. Jeg

Å se verdien i begrensninger

<h3>Når jeg er stresset, er det som en del av sansene mine stenges av. Enkle ting blir plutselig vanskelige, og de små gledene i livet forsvinner. Hvordan kan vi planlegge livene våre slik at stresset ikke tar overhånd?</h3>
Jeg retter på en av steinene på grusstien min. Vi har nylig skaffet oss tretten tonn stein, og denne skatten skal nå administreres. Stier skal legges, og blir det stein til overs, bygger vi en mindre mur på vei mot postkassen. Jeg tar en pause og går rundt i hagen. Huker meg ned og ser om flekkene vi har sådd gress på, har begynt å gro, og jeg gleder meg over kløveren som har begynt å fylle gressplenen.
Jeg er inne i en fase i livet der jeg bruker mye tid på å iaktta. Jeg går rundt i naboskapet og ser hvordan naboen nesten mangler blomster eller kløver. Plenen er fint klippet og ligner en fotballbane. Et øyeblikk misunner jeg perfeksjonen. Når jeg senere prater med naboen, forklarer hun at hun ønsker vekster og blomster, busker og trær. Det er for perfekt, hun savner liv i hagen sin. Jeg savner den perfekte gressplenen.
Men hvis jeg hadde en perfekt plen, hadde jeg nok kjent det akkurat som naboen. Jeg hadde savnet livet og leken i den.
Jeg heller to glass saft. I stillhet fascineres jeg av de små virvlene som oppstår når vannet helles over saften. Det er som om hver liten del i hverdagen plutselig har blitt litt vakrere; som at jeg finner glede i små hverdagsfenomener i stedet for i store hendelser.
Når jeg står og beundrer hvordan kaffen sakte renner ned i koppen med skummet melk, innser jeg hva det er som har forandret seg. Jeg er ikke lenger stresset. Jeg har forlatt en veldig stresset arbeidssituasjon og er nå i en roligere tilstand. Samtidig kjenner jeg meg tryggere i yrket mitt og bekymrer meg ikke lenger over at ting skal gå galt. Når stresset forlater kroppen, åpner det seg en ny verden. Andre ser det kanskje ikke, men noe har endret seg i følelsene mine.
Jeg fylles med en blanding av lykke og sorg. Jeg har havnet på et godt sted i livet mitt. Men hvis stress påvirker oss så mye at fraværet gir opphav til denne tilfredsheten over livets små forunderligheter, hva gjør vi for ikke å havne i en slik situasjon? Hvordan kan vi forme våre liv slik at ikke stresset spiser opp lykken?
Iblant ser jeg nostalgisk tilbake på barndommen og savner lekens enkelhet. Å klatre opp i det største treet. Grave den dypeste gropen. Spise den sureste frukten. Tiden handlet om å oppdage verden, og all oppdagelse var ubetinget. All mening var å utvikle seg gjennom å oppdage.
Etter det søkte jeg mening gjennom å lese. Filosofi, religion og åndelighet fylte sinnet mitt. Jeg ble fascinert av å forsøke å forstå det som ikke gikk an å forstå. I meditasjon ble jeg forundret over å kjenne energier som strømmet langs hendene og gjennom kroppen min. Jeg fikk forklart at jeg bare innbilte meg det. Men det er vanskelig å bortforklare det man faktisk opplever.
Denne verdens magi forsvant da jeg var som mest stresset. Verden ble opplevd som annerledes og fattig. Maten smakte dårlig, og skogsturene ga ikke mer enn frisk luft. Frisk luft er ikke å forakte, men når man slutter å nyte det vakre høstløvet og slutter å forundre seg over hvordan løvet rasler når pinnsvinet skynder seg av gårde, vet man at man har mistet noe. En del av livet har blitt stengt.
Vi har store problemer med psykisk helse i samfunnet. Noen ganger tror jeg at det er fordi vi lever i en for stresset verden. Noen ganger tror jeg det er fordi vi i dag har vanskeligere for å skape mening i livet; at vi helt enkelt blir for godt tatt vare på rent fysisk slik at vi ikke forstår verdien av de tingene vi omgir oss med. Noen ganger tror jeg det er fordi vi har mistet kontakten med naturen og mystikken.
Uansett hva man mener om myter, religion og åndelighet, er dette måter vi mennesker i århundrer har brukt for å finne fred og ro i sinnet. Vi bruker dem faktisk fremdeles.
Yoga er i utgangspunktet en gammel, religiøs tradisjon. Øvelser som ligner mindfulness har lenge blitt brukt innen åndelige og religiøse kretser. Historien vår lever videre i oss, selv om vi noen ganger ikke vil erkjenne den.

Når jeg er stresset, er det som en del av sansene mine stenges av. Enkle ting blir plutselig vanskelige, og de små gledene i livet forsvinner. Hvordan kan vi planlegge livene våre slik at stresset ikke tar overhånd?
Jeg retter på en av steinene på grusstien min. Vi har nylig skaffet oss tretten tonn stein, og denne skatten skal nå administreres. Stier skal legges, og blir det stein til ove

Spiser stress opp livene våre?

<h3>Kan det være at et altfor stort fokus på vitenskap gjør av vi mister en del av livet? Religion og kunst har lenge hjulpet mennesker til å oppleve hellighet og mystikk. Hvordan viser dette seg for det moderne mennesket?</h3>
Jeg står foran klassen min og snakker om magiske symboler; heksagram, besvergelser og magi, symbolenes betydning og endringer gjennom tidene. Det hele er et preludium til en diskusjon om de merkene man tidligere brukte for å sette merke på eiendelene sine. Det mest interessante er likevel hvordan vår måte å tenke og tolke verden på, på er i kontinuerlig forandring.
Jeg forteller om gamle beskyttelsessymboler, pentagrammer og magiske kjærlighetssymboler. Plutselig blir jeg avbrutt av en elev som spør om jeg har belegg for alt jeg sier. Jeg tar en diskusjon om hvordan man har undersøkt eldre kilder og har forsøkt å forstå hvordan mennesker i tidligere tider tenkte, men forstår raskt at dette ikke er det svaret hun vil ha. Hun ser på meg og spør: "Men altså, fungerer det?"
Jeg blir stille i ett sekund for det er så lett å fornekte det man ikke forstår. Skal jeg kalle tidligere mennesker overtroiske? Hvis jeg gjør det, forkaster jeg da troen til alle de elevene i klasserommet som tror på astrologi eller har en dragning mot New Age? Hva er min rolle i denne situasjonen? Jeg begynner å snakke om alt vi ikke vet. For det er på en måte utrolig interessant å holde mystikken levende. Å levendegjøre den urgamle troen i et forsøk på å vise ulike måter å forstå virkeligheten på.
På mange måter har ikke psyken vår endret seg i løpet av de siste tusen årene. Men miljøet vi lever i og hvordan vi tenker på hva livet handler om, har endret seg. Det arkaiske mennesket levde ikke i en verden der det var så viktig å bevise ting vitenskapelig. Vi levde i en verden der fortellingene, mytene og sagnene var det viktigste. I stedet for krav på ytre bevis for guders eksistens, var det et krav om å søke innover i seg selv og gjennom religion, myter eller åndelighet å utvikle seg. Vi kunne ikke måle hvor langt det var til Mars, men planetene kunne istedet brukes som symboler for å forstå oss selv.
Norge regnes som et av verdens mest sekulariserte land. Men en stor del av befolkningen sier likevel at de tror på noe høyere. Mange er raske til å påpeke at dette ikke er Gud eller kristendom, men at det virker som det finnes noe mer, noe åndelig. Vi går ut i skogen om natten, ser opp mot stjernene og tar inn nesten en hellig følelse, eller vandrer i urskogene, kommer frem til en foss og møtes av en følelse av hvordan skogen er besjelet og full av ånder.
Det er noe dypt inne i mange av oss som har en dragning mot å koble oss sammen med noe hellig, med en opplevelse eller en følelse av uendeligheten. Jeg ser denne dragningen i den unge eleven, og jeg vil ikke slokke den. For disse dragningene og denne nysgjerrigheten rundt universets mysterier er vakre. Vi lever i en tidsalder der fakta og vitenskap er utrolig viktige. Men midt i alt dette risikerer vi å miste noe.
For universet består ikke først og fremst av vitenskapen, det består av mirakler. Det moderne mennesket trenger kanskje et skogsbad for å kunne føle seg ett med og koble av i naturen. Vi trenger kanskje å dra på camping uten telefon for virkelig å kunne skjerme oss for den teknologiske verden for virkelig å forstå andre måter å oppleve verden på.
Når jeg sitter i naturen og ser på soloppgangen, blåser jeg med all respekt i hva solen består av eller hvordan jorden roterer rundt den.
Jeg opplever noe som jeg ikke forstår. Det er ikke det at jeg ikke forstår vitenskapelig hvordan solen fungerer, det er ikke det som er interessant her. Det som er interessant, er hvordan den påvirker meg, hvordan jeg ser ut over skogene og lar sinnet fascineres, hvordan jeg rører ved det lett fuktige gresset og fylles av en ærefrykt over min egen eksistens.
Jeg har en følelse av at jorden er besjelet, en opplevelse av at skogen og luften er levende og ånder. Jeg lar meg forundre, og ikke en eneste liten del av meg forstår hva livet egentlig handler om.

Kan det være at et altfor stort fokus på vitenskap gjør av vi mister en del av livet? Religion og kunst har lenge hjulpet mennesker til å oppleve hellighet og mystikk. Hvordan viser dette seg for det moderne mennesket?
Jeg står foran klassen min og snakker om magiske symboler; heksagram, besvergelser og magi, symbolenes betydning og endringer gjennom tidene. Det hele er et preludium til en d

La oss besjele verden

<h3>Vi lever i et samfunn der det virker som alt går fortere og fortere. Samtidig handler alt genuint håndverk og all kunst om å la ting ta tid. Kanskje er det på tide å roe seg ned og forstå verdien ved langsomhet?</h3>
Jeg går på et kurs i mønsterskjæring i tre. Med en kniv som nærmest kan beskrives som en veldig liten tollekniv, skjærer vi bokstaver og mønstre i små treplater. Den første dagen går med til å skjære rette linjer, den andre til å skjære sirkler. Det er å overdrive litt, men det merkes fort at det er øvelse og gjentakelser og atter gjentakelser som gir resultat. Ofte ser jeg ikke dette der og da, men etter litt tid.
Jeg sitter i timevis og skjærer, men synes ikke at jeg kommer noe sted i arbeidet. De rette linjene er fremdeles skjeve, og det er altfor mange små sår i treet. Jeg går og spiser, går en liten tur og avslutter for dagen. Når jeg kommer tilbake neste dag, har noe hendt. Plutselig fungerer alt som ikke ville fungere i går, plutselig kan jeg alt det jeg ikke kunne i går. Hjernen trenger hvile for å la informasjonen bearbeides, lar det jeg har øvet på, synke inn, feste seg og modnes.
Jeg tenker ofte nettopp på denne prosessen når jeg ser hvordan mine egne sløyd-elever reagerer. Når ingen ting fungerer, vil noen bare gi opp. Noen blir nedslåtte, mens andre kjemper videre. Jeg har i løpet av flere år kunnet se verdien i å prøve og prøve igjen når det virker som om alt blir bare feil. Jeg har ved erfaring forstått at om jeg bare kjemper meg gjennom de vanskelige og frustrerende periodene, så vil jeg utvikle meg. Belønningen kommer, men den kommer ikke med en gang. Ikke sjelden har jeg gått og lagt meg ganske motløs, for dagen etterpå å oppdage at jeg plutselig kan.
Jeg tenker at det er nettopp slik livet vanligvis fungerer. Vi kjemper og sliter med våre personlige relasjoner, med våre prosjekter hjemme eller med jobbene våre. Vi tror at vi ikke har fremgang eller at vi ikke klarer å ta vare på livet vårt. Sannheten er likevel at resultatet helt enkelt bare lar vente på seg fordi vi mennesker bearbeider ting når vi hviler eller er i rolige og trygge omgivelser.
Det er derfor det er så nytteløst å forsøke å vinne en diskusjon eller i et øyeblikkets hete forsøke å få noen til å bli enig med en. Når vi legger oss og hviler eller går en liten tur alene, blir alt det som har blitt sagt i løpet av dagen, bearbeidet, og det er da vi kommer frem til hva vi egentlig mener.
Det er i alle fall for meg nytteløst å gå og gnage på det eller føle meg dårlig etter et feiltrinn fordi før jeg får hvile eller roe meg ned, har ikke hjernen rukket å fordøye det som har hendt.
Jeg tenker at det kanskje egentlig er i henhold til disse prinsippene at samfunnet vårt bør konstrueres, at vi på arbeidsplasser ikke skal satse på å være kontinuerlig underbemannet, men i stedet litt overbemannet. Kanskje vi som personale skal gjennomføre en stille protest ved å ta det litt roligere og ha det litt hyggeligere?
For å si det enkelt, så tror jeg at jeg fungerer best i en treg tilværelse. Kroppen og sinnet mitt bearbeider informasjon i egen takt, og det er ingen ting jeg kan gjøre noe med. Like lite som jeg kan tvinge kroppen til straks å skjære rene snitt i treplatene mine, like lite kan jeg tvinge meg til å ha skarpe motargumenter i en hissig diskusjon eller forstå egne feil rett etter at jeg har gjort dem.
Iblant tenker jeg at det helt enkelt er slik vi mennesker fungerer. Iblant tenker jeg at jeg helt enkelt ønsker å handle langsomt. Jeg antar at det, akkurat som ofte før, er en kombinasjon. Selvfølgelig elsker jeg når ting tar tid, og ofte er jeg helt uinteressert i å overbevise en annen om at mitt syn er det rette i en diskusjon. Kanskje er det her et sted vi vanligvis bør lande i vårt høyhastighets-samfunn; en forståelse av verdien av langsomhet?
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne  og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.

Vi lever i et samfunn der det virker som alt går fortere og fortere. Samtidig handler alt genuint håndverk og all kunst om å la ting ta tid. Kanskje er det på tide å roe seg ned og forstå verdien ved langsomhet?
Jeg går på et kurs i mønsterskjæring i tre. Med en kniv som nærmest kan beskrives som en veldig liten tollekniv, skjærer vi bokstaver og mønstre i små treplater. Den første

Mening: La oss være langsomme

<h3>Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.</h3>
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å klage", "Harde menn skal ha et helvete", "Lidelsen er livets opprinnelse", "Etter sorg kommer trøst, etter lidelsen tålmodighet". Det finnes mange sitater og mange ideer om hva lidelse er, og hva som kreves av menneskene for å bli fri fra, unnvike, eller benytte seg av denne tilstanden.
Disse sitatene, kanskje spesielt det første, er en beskrivelse av deler av en annen tidsånd. Vi har visse grunnleggende fysiske forutsetninger som vi alle må forholde oss til, og i ulike perioder anvender vi ulike ideer, konsepter eller filosofier for å takle disse. Vi har død, lidelse, smerte og sykdom. Alle er uønskede tilstander som de fleste av oss helst vil være foruten.
Det første sitatet er et av mine favoritter. Lidelsen finnes, det være seg om vi vil det eller ikke, ofte nærværende i livene våre. Jeg skriver denne teksten en varm sommerdag, en sommerdag jeg helst ville vært foruten.
Jeg er noenlunde klartenkt om morgenen og kan fungere som et normalt menneske om kvelden. Innimellom finnes ulike grader av lidelse. Jeg søker meg til steder med lite vind og skygge, går vekselsvis inn i soverommet og slår på en bærbar kjølevifte.
Til og fra, samler jeg energi til å fore rundt mine nye vinduer. Men før kvelden kommer, og det blir svalere, er hver bevegelse ulike grader av lidelse. Jeg vet at jeg kommer til å lide hva jeg enn gjør. Mitt store spørsmål er hvilken type lidelse jeg skal velge.
Hvis jeg sitter hele dagen med luftkjøling, kjeder jeg meg og blir slapp. Kjemper jeg for hardt, orker jeg ikke. Sitter jeg bare i sofaen, blir jeg trettere og trettere. Jeg må aktivt velge ulike typer lidelse for å kunne oppleve mening og tilfredsstillelse i situasjonen.
Jeg tror at akkurat dette er nøkkelen, å velge sin lidelse. Denne måten å se det på kan egentlig anvendes på mange ting i tilværelsen vår. Vi velger eksempelvis hvilken type ansvar vi skal ta for livene våre. Selv om det kan være forlokkende å flykte fra ansvaret, så er det også bare nok et valg. Flukten fra lidelsen, eller flukten fra problemene, alle disse valgene skaper bare nye situasjoner av samme slag. Hvis jeg flykter fra en vanskelig jobb, møter jeg andre problemer som krever andre typer ansvar. Flykter jeg fra problemene mine, har de en tendens til å komme tilbake i større skala.
Å lære seg å lide uten å klage, er å aktivt møte vanskeligheter og problemer som ligger fremfor en i livet, og aktivt søke å ta ansvar.
"Harde menn skal ha et helvete" er egentlig et sitat som litt humoristisk uttrykker samme sak. Det er en uttalelse fra en deltaker i "Robinson ekspedisjonen" for noen år siden. Om vi har samme tolkning vet jeg ikke, men for meg handler det om at livet er vanskelig, og jo mer ansvar man tar, desto vanskeligere blir det. Jo høyere mål jeg setter for meg selv, desto mer ansvar blir jeg tvunget til å ta. Det er hardt, men kanskje får man belønning fra en dypere følelse av mening og at vi får et bedre samfunn.
Å lære seg å lide uten å klage handler om å øve på å møte vanskeligheter med rak rygg. Det handler ikke om å kunne det, det handler derimot om en prosess der man aktivt forsøker å forbedre seg, og det er nok akkurat denne delen jeg liker best. At livet i grunnen ikke handler om å kunne ting, men om å langsomt lære seg.

Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage".  "Lær deg å lide uten å kl

Lær deg å lide uten å klage

<h3>Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.</h3>
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer og artikler rundt temaet folketro og sagn. Det er en rekke ulike forfattere som har skrevet eller blitt intervjuet, alt fra journalister og antikvarer til professorer.
Til sammen blir det en lang lesing som satser på å fortelle eldre historier, forklare betydningen av disse og binde dem sammen med vår historieskapning av i dag. Her skilles vandresagn, skapt som overdrivelser av virkeligheten, fra sagn og myter som faktisk inneholder visdom og lærerike historier om livet.
I en av artiklene intervjuer Johan Lindblom som er digital kommunikator, folkekloreforsker Bengt af Klintberg. Her fortelles historien om kjempen Vrål i Hästskede. Man tror at Vrål helt enkelt var et storvokst menneske og at størrelsen sikkert ble overdrevet. Mot slutten var han blitt så stor at vann-nivået sank da han drakk av innsjøene. Akkurat som i hviskeleken overdrives fortellingene sakte når den spres blant mennesker.
Men det fortelles også om fabelen med uglen (norsk: myrsnipen) som får i oppdrag å finne hvem sitt barn som er vakrest. Det endelige svaret blir hans eget. Moralen i denne historien er tydelig, men mange steder kan det, i tilsynelatende underlige historier, finnes skjulte lærdommer.
"Og med myter og sagn må man være oppmerksom. Blant merkelige vesener og tilsynelatende overnaturlige hendelser lurer sannheter som gjør livet lettere å forstå og som beriker oss som mennesker", skriver Lindblom.
På lignende måte skriver landskapsantikvar Robin Eriksson om treets betydning for menneskene. Når han gjør det, snakker han egentlig, lik andre skribenter på hjemmesiden, om stedenes historiske betydning.
"Dette gamle store treet som står på sommerstedet ditt. Hva betyr det for deg? Hva betydde det for de som plantet det for 150 år siden?" skriver han.
Eriksson skriver også om treets konsekvente mytologiske betydninger. Fra verdenstreet Yggdrasil til beskyttelses-tre og den gammelnordiske skapelsesberetningen der Ask og Embla ble skapt av to stubber, til hvordan disse mytene og legendene går videre i den kollektive bevisstheten. Skapere av dataspill og film tar tydelig i bruk den mytologiske verden. For hvor kommer egentlig inspirasjonen til Teldrassil og Nordrassil fra i det populære spillet World of Warcraft?
Ulike steder har historisk sett blitt knyttet sammen med ulike historier og sagn. Her tar man også opp <a href="https://www.isof.se/arkiv-och-insamling/digitala-arkivtjanster/sagenkartan/sagenkartan#/places/nordic/true">Sägenkartan</a> som er en database med rundt 5.000 ulike sagn. Når jeg ser inn i databasen, får jeg opp et kart med treff for størstedelen i Sverige, Norge og Finland. På kartet finnes det avmerket hvor ulike sagn oppstår. Jeg søker videre i mitt lokalområde etter historier som hendte der for lenge siden, eller i alle fall ble det sagt at de hendte der.
Samlingen avsluttes i nåtiden med spørsmålet om hvilke historier vi møter i dag som er sagn og hva som er virkelighet. Spesielt tas internett opp som et fenomen der tekster lett utnytter frykten vår eller overdriver virkelige hendelser. Det vi leser, er sagn, lik hviskeleken. Hvor ligger sannhetene?

Treet på gården. Hva har det betydd for mennesker og hvilke sagn florerer rundt det? "Trollbundet" er en digital utstilling om folketro og sagn og koblingene til i dag.
Hva har fortellingen, skriftspråket, mytene og legendene hatt for påvirkning på menneskene gjennom tidene? "Trollbundet" stilles ut som en fysisk utstilling, men den finnes også som en samling avbildede essayer, intervjuer o

Sagn og mytologi i vår tid

<h3>I mange år ligger tankene våre og gnager i sinnet. De er positive og negative, sinte og medfølende. Hva gjør de egentlig med oss? Hvordan kommer de til uttrykk i kunsten og i livene våre?</h3>
I 2010 hadde Eylafjallajökull et utbrudd, og flytrafikken i deler av verden ble innstilt. Da jeg var på Island, diskuterte vi om vulkanen Katla var forventet å komme med et utbrudd innen 20 år og hvordan en skulle forholde seg til dette om en bor i nærheten. Nå har vulkaner i Geldingadalur startet med vulkansk aktivitet i området.
Ting ulmer under overflaten før det blusser opp. Disse vulkanene har ventet i mange år på et utbrudd, og trykket under jordskorpen har vokst sakte, men sikkert. Vi ser det ofte ikke før utbruddet kommer. Vi har kontroll på store ting i verden, men blir plutselig overrasket hvordan en liten, unnselig øy stanser flytrafikken.
Aktiviteten i Geldingadalur er av den rolige sorten. Det som lenge har ligget under overflaten, brenner opp og tiltrekkes av vår nysgjerrighet og beundring uten at det forårsaker for mye skade. Jeg funderer over tankene mine og hva som vokser i det indre. Hvorfor skaper jeg det jeg skaper? Hvorfor uttrykker min kunst det den uttrykker? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør i ulike situasjoner?
For noen år siden tok jeg et kurs for å lage tre-krukker (av utholte trestammer) hos håndverker Jögge Sundqvist.  Kurset varte i en uke, og jeg jobbet til jeg stupte om kvelden. Det var vanskelig å ta seg tid til å spise i løpet av arbeidsdagen. Kursholderen slukket alle lysene på verkstedet i ti-tiden for at ikke deltakerne skulle jobbe for lenge. Etter noen dager i dette miljøet bestemte jeg meg for å skrive et dikt på krukken min. Jeg lå lenge på kveldene og tenkte, til det en morgen kom noen ord til meg.
Jeg har fått det for meg at det er inspirert av Leonardo da Vinci, men må ærlig innrømme at det nok var noe jeg kom på selv. Diktet er slik: "En vel anvendt dag er grunnlag for tilfredsstillende søvn. Et vel anvendt liv gir grunnlag for en tilfredsstillende død."
Den gangen tenkte jeg ikke over hvorfor akkurat dette diktet kom til meg, men sannelig hadde det ligget og ulmet. Noe hadde boblet i mitt indre, arbeidslysten hadde jobbet i det underbevisste og da alt var klart, ble det forløst i et dikt om de siste dagene mine.
Dette eksempelet er veldig tydelig, men hva med det på lengre sikt? Hva vokser i vårt indre, dag etter dag, og som om ti år vil bryte ut som neste Eyjafjallajökull? Hvordan skal vi håndtere følelsene våre slik at vi unngår en stor eksplosjon og kan nøye oss med å være et eksotisk fenomen som vi utforsker og studerer? Kan vi til og med dyrke gode egenskaper som om ti år vil bryte ut som noe fantastisk?
Hva skjedde egentlig etter Eyjafjallajökull og hva skjer nå med Geldingadalur? Island får oppmerksomhet. Verdens øyne dras mot den lille øya som med sine skjelv roper på vår oppmerksomhet. På min reise til Island fortalte guiden om hvordan Eyjafjallajökull var med på å få Island ut av en økonomisk krise. I verdens øyne var dette bare en liten øy, men da utbruddet stanset flytrafikken over hele verden, ble den et mysterium, og turismen økte dramatisk. Også dette skjelvet tiltrekker seg turister. Hadde det ikke vært for pandemien, ville jeg satt meg på et fly for å se på lavaen.
Slik alle mine tanker og følelser påvirker kunsten min, blir jeg langsomt til den personen jeg former gjennom den jeg er i øyeblikket. Innsikten ble på et vis både skremmende og oppløftende. Jeg husker et sitat fra den taoistiske boken "Dao De Jing" som lyder slik: "Jeg er god mot de som er gode, og er også god mot de som ikke er gode, slik oppnås godhet." Vi har lignende sitater i vår vestlige kultur, men akkurat dette gir meg en tydelig retning av hva jeg skal gjøre. Det er som en liten manual.
Jeg skal la godhet vokse i meg. Jeg skal la den brenne. Jeg skal la den komme sakte med i kunsten og i mine handlinger. Jeg skal spesielt utøve godheten mot de som ikke er gode. Jeg skal sakte fylle meg opp, selv om det ikke synes. Så om ti år, når ting har ulmet seg ferdig, eller om tjue år når Katla er klar, da kan ting skje. Da kan arbeidet mitt sees.
Jo eldre jeg blir, desto mer forstår jeg hvordan historien min preger meg. Jeg forstår også hvordan jeg kan skape min egen framtid gjennom små skritt og små handlinger. Tenk om jeg kunne se dette tydeligere. Tenk om jeg i vanskelige tider kunne forstå at det er her jeg utvikler meg og vokser. Hvis jeg kan dyrke tålmodighet og medfølelse, vil akkurat de vanskeligste øyeblikkene kanskje komme til å gjøre meg enda bedre i fremtiden.
Kunsten min putrer ofte lenge under overflaten før den kommer ut. Den er en prosess der dikt og mønster sakte vokser fram fra mitt indre. Kanskje blir det en gang mulig å nå det jeg skrev på ett av arbeidene mine: "Tålmodighet er ikke å lide i stillhet. Det er å le i vanskelige tider." Kanskje spyr denne frasen ut som Geldingadalur en dag.

I mange år ligger tankene våre og gnager i sinnet. De er positive og negative, sinte og medfølende. Hva gjør de egentlig med oss? Hvordan kommer de til uttrykk i kunsten og i livene våre?
I 2010 hadde Eylafjallajökull et utbrudd, og flytrafikken i deler av verden ble innstilt. Da jeg var på Island, diskuterte vi om vulkanen Katla var forventet å komme med et utbrudd innen 20 år og hvorda