President Donald Trumps nylige uttalelser rettet mot Kina og dets allierte markerer en merkbar endring i tonen. Etter måneder der han har unngått direkte kritikk av den kinesiske kommunistpartilederen, Xi Jinping, legger Trump ikke lenger fingrene imellom.
Endringen har reist spørsmål om Trump signaliserer en ny tilnærming til håndtering av USAs største rival.
«Det ser ut til at vi har mistet India og Russland til det dypeste, mørkeste Kina», sa Trump. «Måtte de få en lang og velstående fremtid sammen! President Donald J. Trump.»
Dagen før oppfordret Trump europeiske ledere til å slutte å kjøpe russisk olje og øke det økonomiske presset på Kina. Han beskyldte Beijing for å støtte Moskvas krigsinnsats.
Trump har gjentatte ganger kritisert både Kina og India for å kjøpe russisk olje, som er underlagt sanksjoner. Han innførte nylig 50 prosent toll på indiske importvarer og har ikke vist noen tegn til å gi etter, til tross for den pågående dialogen med New Delhi.
Adam Savit, direktør for China Policy Initiative ved America First Policy Institute, sa til Epoch Times at Trumps hardere holdning representerer et brudd med den mykere tilnærmingen han hadde de siste månedene da administrasjonen førte handelsforhandlinger med Beijing. Savit mente likevel at den skarpere retorikken i større grad gjenspeiler Trumps forhandlingsstil, heller enn en vesentlig politisk endring på dette stadiet.
Han bemerket at Trumps siste kritikk primært var rettet mot India og gjenspeiler frustrasjon over landets økende bånd til Kina.
India har tradisjonelt konfrontert Beijing på grunn av pågående grensekonflikter og økonomiske spenninger. Det er også en del av Quad, et sikkerhetspartnerskap med USA, Japan og Australia som har som mål å motvirke kinesisk innflytelse i Indo-Stillehavsregionen. Hvis New Delhi lener seg ytterligere mot Beijing, advarte Savit, kan det markere en betydelig utvidelse av Kinas innflytelse innenfor BRICS-blokken, som inkluderer Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.
Kina–Russland-aksen
Under et radiointervju med Scott Jennings den 2. september avfeide Trump bekymringene om at det skulle dannes en Kina-Russland-akse mot USA.
«Jeg er ikke bekymret i det hele tatt», sa Trump. «Vi har det desidert sterkeste militæret i verden, og de ville aldri bruke militæret mot oss. Tro meg. Det ville være det verste de kunne gjøre.»
Samme dag fortalte han journalister i Det ovale kontoret at Xi til slutt ville bli tvunget til å gjøre innrømmelser. Han henviste til de pågående handelsforhandlingene.
«Kina trenger oss mye mer enn vi trenger dem», sa Trump.
Senere, samme dag, beskyldte han Xi, sammen med Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong Un, for å ha konspirert mot USA da de samlet seg til en militærparade i Beijing for å markere Japans kapitulasjon i andre verdenskrig.
«Vennligst hils Vladimir Putin og Kim Jong Un hjertelig fra meg, mens dere konspirerer mot USA», skrev Trump i en melding til Xi på Truth Social.
Presset av journalister til å utdype dette, bagatelliserte Trump betydningen av møtet mellom de tre lederne, men antydet at han ville revurdere deres bånd til Washington i løpet av de kommende ukene.
«Jeg forsto hvorfor de gjorde det, og de håpet at jeg så på, og jeg så på», sa Trump til journalister den 3. september, med henvisning til militærparaden. «Mitt forhold til dem alle er veldig godt. Vi kommer til å finne ut hvor godt i løpet av de neste ukene.»
Les mer
Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser
De norrøne gudenes aller siste kamp
I månedene før han endret tone i sine uttalelser, understreket Trump ofte sitt gode forhold til Xi og signaliserte planer om å møte den kinesiske lederen dette året, uten direkte kritikk.
Ifølge Michael Walsh, en seniorforsker ved Foreign Policy Research Institute, har Trump for vane med å komme med uttalelser som virker motstridende. Dette gjør det vanskelig å avgjøre om den nylige kommentaren signaliserer en endring i tilnærmingen til Kina.
«En del av det kan være forhandlingsstilen hans», sa han til Epoch Times og påpekte at handelsforhandlinger kan ha krevd en mer diplomatisk tone. De siste uttalelsene hans kan likevel være «et uttrykk for hans sanne mening» om Kina.
Den 25. august sa Trump også at USA hadde «mye større og bedre kort på hånden» enn Kina under et møte med Sør-Koreas president, Lee Jae Myung.
Uttalelsen hans viste den stadige frustrasjonen over handelsforhandlingene, særlig Beijings beslutning om å redusere leveranser av sjeldne jordartsmetaller, som pressmiddel mot Washington.
«Jeg vil ikke spille ut de kortene», sa Trump. «Hvis jeg gjorde det, ville det ødelegge Kina.»
