Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Mens 1. juli markerte jubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), sammenfalt det også med en mindre kjent dato blant kinesiske dissidenter i utlandet – “Global Quitting the CCP Day” - en bevegelse som oppmuntrer kinesiske borgere og KKP-medlemmer til å formelt kutte båndene med regimet.</h3>
For 21 år gamle Jiang Zihan, som en gang i tiden forsvarte regimet på internett, hadde datoen en stor personlig betydning. Den tidligere «lille rosa» (et begrep som brukes for å beskrive unge pro-KKP-nasjonalister som standhaftig støtter KKP på internett) trodde en gang på partiets propaganda, men har nå endret mening radikalt. Han bor nå i USA.
<h3>En barndom formet av propaganda</h3>
Jiang vokste opp i Zhejiang, et av Kinas økonomiske kraftsentre. Som tenåring ble han revet med av KKPs nasjonalistiske glød, drevet frem av statlige propagandamedier.
«Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, ble jeg sint hvis noen kritiserte Kina», fortalte han i et intervju med The Epoch Times. «Jeg trodde alle rundt meg levde godt, så hvorfor klagde folk?»
I likhet med mange av sine jevnaldrende deltok Jiang i «ekspedisjoner» på internett, eller «chuzheng» på kinesisk, et slanguttrykk for nasjonalistiske trollingskampanjer til fordel for KKP.
«Under vinter-OL i 2022, da Nancy Pelosi [tidligere leder i Representantenes hus, USA] besøkte Taiwan, ble jeg med i angrepskampanjene på internett», sa han. «Jeg la igjen fornærmende kommentarer på innleggene hennes og krevde at hun skulle holde seg borte fra Taiwan. Jeg var en ‘little pink’-aktivist på den tiden. Jeg følte at hun truet Kinas politikk [og] Kinas nasjonale sikkerhet.»
Jiang innrømmet at han også har skjelt ut idrettsutøvere fra land som Japan og Sør-Korea. «Statlige medier fremstilte dem som usportslige eller antydet at de var involvert i juks. Det gjorde meg rasende», sa han. Han føler nå at han var manipulert av KKPs propaganda som fremmet disse holdningene.
<h3>Å bryte gjennom KKPs sensur</h3>
Selv om Jiang hadde brukt VPN-programvare for å omgå KKPs internettsensur siden ungdomsskolen, brukte han den i utgangspunktet bare for å få tilgang til popkulturelt innhold. Alt endret seg imidlertid da han snublet over informasjon om to sensurerte hendelser i Kinas historie: Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 og De hvite ark-protestene i 2022, da kinesiske borgere protesterte mot de harde covid-19-nedstengningene.
Regimets masseovervåkingssystem innebærer at alt innhold på internett som er kritisk til KKP, eller som så mye som nevner et av disse sensitive temaene, blir blokkert i Kina. Kontoer på sosiale medier krever ID-verifisering for registrering, og alle regimekritiske kommentarer blir sensurert.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" />
&nbsp;
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
«Jeg hadde aldri hørt om disse hendelsene i Kina», sa han. «Men da jeg begynte å undersøke nærmere, ble jeg sjokkert. Det var så mye kommunistpartiet hadde sensurert.»
Til å begynne med hadde han vanskelig for å tro det han så. «Men videoene, bildene - de var ekte», sa han. «Etter hvert kunne jeg ikke fornekte det. Tidligere syntes jeg det var herlig og flott, men nå ser jeg det som skittent, skammelig og autoritært.»
Avsløringene knuste hans oppfatning av KKP og hjalp ham til å forstå naturen til et kommunistisk regime.
<h3>Uttaler seg til tross for risiko</h3>
Etter oppvåkningen begynte Jiang å dele informasjonen han hadde avdekket, selv om det var farlig å gjøre det i Kina.
«Jeg var naiv i starten. Jeg trodde ikke at de faktisk ville finne meg», sa han. «Jeg kunne ikke tie.»
Men mange av vennene hans var ikke klare til å høre sannheten. «Det var ikke det at de ikke trodde meg, de ville bare ikke. Det var for vanskelig å akseptere at noe de hadde trodd på så lenge, var en løgn.»
For Jiang var den mest dyptgripende erkjennelsen at patriotisme for kineserne ikke trenger å bety lojalitet til KKP. «Jeg pleide å tro at det å elske landet mitt betydde å forsvare KKP», sa han. «Men ekte patriotisme betyr å gjøre landet bedre, mer demokratisk, slik at alle kan leve et godt liv, ikke bare eliten.»
Han pekte på Kinas forverrede økonomiske forhold, inkludert et arbeidsmarked preget av lave lønninger, undertrykt privat næringsliv og synkende kjøpekraft blant forbrukerne. De faktiske forholdene i Kina ser ut til å stå i sterk kontrast til regimets propagandafortelling, sa han.
Likevel får regimets propaganda folk til å tro at det å forsvare KKPs interesser og Kinas territorielle suverenitet bør prioriteres, og er det fineste uttrykket for patriotisme, la han til.
En <a href="https://wid.world/es/news-article/the-impact-of-communist-party-membership-on-wealth-distribution-and-accumulation-in-urban-china-4/">studie</a> fra 2024, av de europeiske forskerne Matteo Targa og Li Yang, analyserte formue-gapet i Kina mellom husholdninger med og uten KKP-bånd fra 1995 til 2017. Studien fant at familier med KKP-bånd har hatt langsiktige formue-fordeler, inkludert tidlig tilgang til privatiserte boliger i byene og større kapitalgevinster de siste årene.
Jiang forteller at i KKP finnes det en liten elite med uforholdsmessig mye makt og ressurser i Kina. «Systemet er rigget», sa han. «I USA får folk velge den lederen de liker, men i Kina får ikke folket stemme. De har ikke engang rett til å snakke fritt. Sier du noe galt, kan du bli arrestert».
Til slutt bestemte Jiang seg for å formelt si opp sitt medlemskap i KKP, og forlot Kina.
Xia Song og Chang Chun har bidratt til denne artikkelen.

Jubileumsdagen til KKPs grunnleggelse, 1 juli, hadde stor personlig betydning for tidligere ‘lille rosa’

Mens 1. juli markerte jubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), sammenfalt det også med en mindre kjent dato blant kinesiske dissidenter i utlandet – “Global Quitting the CCP Day” - en bevegelse som oppmuntrer kinesiske borgere og KKP-medlemmer til å formelt kutte båndene med regimet.
For 21 år gamle Jiang Zihan, som en gang i tiden forsvarte regimet på inter

Ung kinesisk nasjonalist bryter med KKP: Slik frigjorde han seg fra propagagrepet

<h3>Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, opplyser at de har arrestert to kinesiske statsborgere mistenkt for spionasje.</h3>
De to mennene, en 24 år gammel tidligere student og faren hans, er mistenkt for å ha samlet informasjon om det ukrainsk-produserte kryssermissilet, Neptune.
Ifølge SBU hadde sønnen og faren planlagt å sende hemmelige dokumenter til kinesisk etterretning.
Den 24 år gamle mannen skal angivelig blitt tatt "på fersken" i å overføre de sensitive dokumentene. Kort tid etter ble faren også arrestert.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" />
&nbsp;
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Ifølge den ukrainske sikkerhetstjenesten ble det ved husransaking funnet mobiltelefoner som inneholdt bevis på koordinerte forsøk på spionasje på ukrainsk militærteknologi.
SBU skriver <a href="https://t.me/SBUkr/15283?single">i et innlegg</a> på Telegram at de to kinesiske mennene er offisielt siktet for spionasje og risikerer opptil 15 års fengsel, hvis de blir dømt.

Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, opplyser at de har arrestert to kinesiske statsborgere mistenkt for spionasje.
De to mennene, en 24 år gammel tidligere student og faren hans, er mistenkt for å ha samlet informasjon om det ukrainsk-produserte kryssermissilet, Neptune.

Ifølge SBU hadde sønnen og faren planlagt å sende hemmelige dokumenter til kinesisk etterretning.

Den 24 år gamle man

Ukraina: To kinesere arrestert, mistenkt for spionasje

<h3>En svensk forskergruppe ledet av professor Eva Hedlund har gjort gjennombrudd innen ALS. En ny studie viser at mitokondriene (cellens kraftverk) fungerer dårligere i motornevroner (celler som styrer musklene våre).</h3>
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en dødelig sykdom som rammer kroppens motoriske nerveceller, såkalte motornevroner.  Disse cellene gjør at vi kan bevege musklene våre, fra å løfte en arm til å puste. Ved ALS svekkes motornevronene gradvis, noe som fører til muskelsvakhet, lammelser og til slutt død. Det har lenge vært et mysterium hvorfor akkurat disse nervecellene rammes.
Svenske forskere, ledet av professor Eva Hedlund, har nå kommet et skritt nærmere svaret. I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications viser teamet at et tidlig problem ved ALS er at mitokondriene i motornevronene fungerer dårligere. Dette skjer lenge før cellene dør eller proteiner begynner å klumpe seg sammen, noe som tidligere har vært ansett som startpunktet for sykdommen.
Eva Hedlund er professor i nevrokjemi ved Institutt for biokjemi og biofysikk ved Stockholms universitet.
- Ulike degenerative sykdommer som rammer nervesystemet vårt, som ALS, Alzheimers sykdom eller Parkinsons sykdom, kjennetegnes av at det er en type nerveceller som selektivt mister sin evne først og gir opphav til symptomene som ses ved akkurat den sykdommen. «Det er alltid et spørsmål når det gjelder denne typen sykdommer: Hvorfor denne cellen og ikke andre, noe vi har forsøkt å finne svar på i vår studie, sier Eva Hedlund til Epoch Times og fortsetter:
- Disse store, kraftige cellene styrer muskulaturen vår, og at de er så følsomme ved ALS, kan henge sammen med at de er svært store og energikrevende. De har lange utløpere, aksoner, som er i kontakt med muskler i hele kroppen, noen ganger over en meter i avstand. Det stiller store krav til cellens energiforsyning for at transporten av signaler skal fungere. Det gjør motornevronene spesielt følsomme for den minste forstyrrelse i mitokondrienes funksjon.
<figure>
<figure style="width: 1350px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/citat1evahedlund1-122225126-1962.jpeg" alt="" width="1350" height="758" /><figcaption class="wp-caption-text">Eva Hedlund, professor i nevrokjemi ved Stockholms universitet. Foto: Sören Andersson/Stockholms universitet</figcaption></figure>
</figure>
Studien viser at motornevroner hos personer med genetiske former for ALS, viser tidlige tegn på at mitokondriene ikke produserer energi som de skal. Andre nevroner som ikke brytes ned ved sykdommen, viste ikke disse feilene.
For å studere sykdommen brukte forskerne en metode basert på stamceller. Ved å ta en hudcelle fra en pasient og omprogrammere den til en stamcelle, er det mulig å følge hele livssyklusen til en celle i et laboratorium. Metoden gjør det mulig å produsere nerveceller med nøyaktig samme genetiske sammensetning som pasientens egne.
Teknikken som fikk Nobelprisen i 2012, har revolusjonert forskningen. Den gjør det mulig å studere levende, menneskelige nevroner, i stedet for å basere seg på vev fra avdøde, der de mest følsomme cellene ofte allerede er ødelagt.
Ved hjelp av gensaksen, CRISPR, kunne forskerne skape genetisk identiske cellelinjer med og uten mutasjoner for å studere effekten av mutasjoner som forårsaker ALS.
CRISPR, et kraftig genetisk verktøy som ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 2020, gjør det mulig å klippe og redigere DNA med svært høy presisjon. Teknologien gjør det mulig å endre eller fjerne enkelte byggesteiner i genmaterialet. Dette gjør det mulig å gjenskape mutasjoner som forårsaker sykdom, og deretter sammenligne effektene i et laboratorium. Dermed fikk de et uvanlig og klart sammenligningsgrunnlag.
RNA-sekvensering, en metode som kartlegger hvilke gener som er aktive i en celle ved å lese av dens budbringer-RNA (mRNA), molekyler som viser hvilke gener som er aktive i cellen, avslørte at mitokondriene i de sykdomsrammede motornevronene ikke fungerte som de skulle, og at de heller ikke ble transportert like effektivt i motornevronets aksoner. Dermed nådde de ikke frem til de delene av nevronet der energibehovet er størst. Dette mønsteret gjentok seg uavhengig av mutasjonstype, et tydelig tegn på at mitokondriene spiller en sentral rolle i sykdomsprosessen.
Problemene var knyttet til både FUS- og TDP-43-mutasjoner, samt til C9orf72.
C9orf72 er et gen der en bestemt type gjentatt DNA-sekvens kan ekspandere kraftig og forstyrre cellenes funksjon. Denne mutasjonen er den vanligste genetiske årsaken til både ALS og frontallappsdemens (FTD) og fører til at cellene akkumulerer giftige molekyler som skader nervesystemet. Oppdagelsen styrker forskernes hypotese om at mitokondriene kan være et felles mål for fremtidig behandling, uavhengig av den eksakte genetiske årsaken.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" />
&nbsp;
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Forskning på de genetiske årsakene til ALS har også ført til utvikling av enkelte legemidler for en liten gruppe pasienter. Tofersen er et av disse, og det ble nylig godkjent i USA. Det er rettet mot personer med SOD1-mutasjon, en endring i et gen som normalt koder for et enzym som kalles superoksidimutas, et enzym som beskytter celler mot skader forårsaket av frie radikaler. Mutasjonen produserer en feilaktig versjon av dette enzymet som kan danne klumper og skade nerveceller. Tofersen virker ved å redusere produksjonen av det skadelige proteinet.
Selv om dette bare gjelder en begrenset gruppe pasienter, blir det sett på som et bevis på at målrettet behandling er mulig. Det gir håp, men også en innsikt i hvor kompleks sykdommen er.
<blockquote>Det langsiktige målet er i fremtiden å kunne identifisere ALS i en svært tidlig fase
Eva Hedlund, professor i nevrokjemi ved Stockholms universitet</blockquote>
ALS er en sykdom som krever mye av både den som har sykdommen og omgivelsene. Foreløpig finnes det ingen kur, og gjennomsnittlig overlevelse er tre til fem år etter at diagnosen er stilt. Forskningen går likevel raskt fremover.
Eva Hedlund forteller at hun og kollegene ofte blir kontaktet av pasienter og pårørende som ønsker å bidra til forskningen eller bare høre hvordan det går. Det gjør et sterkt inntrykk og minner dem på hvorfor arbeidet i laboratoriet er så viktig.
Hun understreker at det ikke er noen garanti for raske gjennombrudd, men at de mønstrene forskerne nå ser i cellene, sammen med de verktøyene som er tilgjengelige, gir større muligheter enn tidligere.
Flere internasjonale grupper har startet lignende studier og bekrefter mange av resultatene fra Eva Hedlunds laboratorium. Dette er et viktig skritt i retning av å forstå hva som faktisk forårsaker sykdommen og hvordan man eventuelt kan bremse den.
- Et langsiktig mål er å kunne identifisere ALS på et svært tidlig stadium, altså før de første symptomene oppstår, slik at man kan gripe inn før sykdommen får fotfeste, sier Eva Hedlund.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/alsfakta3-12271236-7529.jpg" alt="" width="1360" height="899" /><figcaption class="wp-caption-text">"Isbøtte-utfordring" bidro til å samle inn penger til ALS-forskning. Foto: Greg Fiume/Getty Images.</figcaption></figure>
</figure>
En spesiell utfordring med ALS er at rundt 85-90 prosent av tilfellene oppstår uten kjent genetisk årsak, såkalt sporadisk ALS. Bare 10-15 prosent er knyttet til arvelige mutasjoner. Det betyr at mye av forskningen er basert på disse genetisk definerte formene, fordi de kan modelleres i laboratoriet.
Eva Hedlund og andre forskere mener imidlertid at enkelte prosesser, som mitokondriell svikt sannsynligvis også forekommer i den sporadiske formen. Derfor kan innsikt fra genetisk forskning komme flere til gode i fremtiden.
Eva Hedlunds forskerteam jobber nå videre med å kartlegge hvordan energiforsyningen påvirkes i de mest følsomme cellene og om det finnes måter å beskytte dem på, før forbindelsen mellom nervecelle og muskel blir brutt.
Det som gjør den svenske studien spesielt viktig, er at den ved hjelp av avanserte teknikker og systematiske sammenligninger har klart å påvise et felles sykdomsmønster i flere genetiske ALS-varianter. Mange tidligere studier har kun analysert enkeltmutasjoner eller vev fra avdøde personer.
Forskerteamets kombinasjon av CRISPR-redigering, iPS-celler og enkeltcelle-analyse har vært avgjørende. Det gjør det mulig å følge nøyaktig når, hvor og hvordan skader oppstår i levende menneskelige nevroner med samme genetiske bakgrunn, noe som ikke har vært mulig tidligere.
Forskerne håper nå at arbeidet deres kan danne grunnlag for fremtidig samarbeid og behandlingsforsøk. Flere internasjonale sentre har allerede vist interesse.
Forskernes neste mål er å teste om de tidlige skadene på mitokondriene kan påvirkes med medisiner eller genetiske verktøy. Hvis energibalansen i motoriske nevroner kan stabiliseres tidlig, er det håp om å bremse sykdomsutviklingen før de første symptomene utvikler seg.
<hr />
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 w-full">
<div class="border border-t-4 border-gray-300 border-t-black p-4">
<h3>Sentrale begreper i forskningen</h3>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
ALS (amyotrofisk lateral sklerose): en uhelbredelig nevrologisk sykdom der de motoriske nervecellene i hjernen og ryggmargen gradvis svinner hen.
Motornevron: Nerveceller som styrer kroppens viljestyrte muskler.
Mitokondrier: Cellens kraftverk som produserer den energien cellen trenger for å fungere.
CRISPR: en «gen-saks» som kan klippe og redigere DNA med stor presisjon. Brukes til å gjenskape mutasjoner i laboratoriet.
iPS-celler: Stamceller som skapes ved å omprogrammere normale kroppsceller, for eksempel hudceller, til en embryonal tilstand. Kan utvikles til hvilken som helst celletype.
RNA-sekvensering: En teknikk som viser hvilke gener som er aktive i en enkelt celle ved å lese av dens budbærer-RNA (mRNA).
SOD1: Et gen som koder for enzymet superoksidimutas. Mutasjoner i dette genet kan forårsake ALS.
C9orf72: Et gen der gjentatte DNA-sekvenser kan forårsake ALS og frontallappsdemens gjennom toksiske effekter i nerveceller.
Biomarkører: Målbare biologiske tegn, for eksempel i blod eller ryggmargsvæske, som kan gi signaler om utvikling av en sykdom.
</div>
</div>
</div>
</div>

Helse

En svensk forskergruppe ledet av professor Eva Hedlund har gjort gjennombrudd innen ALS. En ny studie viser at mitokondriene (cellens kraftverk) fungerer dårligere i motornevroner (celler som styrer musklene våre).
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en dødelig sykdom som rammer kroppens motoriske nerveceller, såkalte motornevroner.  Disse cellene gjør at vi kan bevege musklene våre, fra

Svenske forskere med stort gjennombrudd innen ALS

<h3>Mocktalitrenden vokser. Stadig flere ønsker alkoholfrie drinker. Det skal være ekte drinker; ikke som før, da man måtte nøye seg med en cola eller en juice med is og sugerør. Nå er det smak, form og håndverk som gjelder.</h3>
I løpet av de siste fem årene har mocktails gått fra å være et ukjent begrep til å bli et etablert innslag på barer og restauranter. Her i Vesten ble det tidligere kalt "virgin drinks" eller rett og slett alkoholfrie drinker. Begrepet "mocktails" kommer fra Østen, i hovedsak fra byer som Hongkong og Singapore. Det handler om alt fra klassiske drinker til eksotiske ananas-tikis og sofistikerte cocktails.
<blockquote>Det finnes fantastiske bartendere rundt om i verden nå som lager utrolig gode alkoholfrie drinker. Det har blitt et håndverk.
Örjan Åstrand, bartender og forfatter</blockquote>
I dag er det mange kreative bartendere som har lært å skape alkoholfrie drinker med samme omsorg og finesse som klassiske cocktails. De lager egne sukkerlaker, puréer og reduksjoner, og resultatet er smakfulle kreasjoner som ikke bare tåler sammenligning, men som imponerer i seg selv.
– Det finnes fantastiske bartendere rundt i verden som lager utrolig gode alkoholfrie drinker. Det har blitt et håndverk som både respekteres og verdsettes, sier Ørjan Åstad, bartender, gründer og forfatter.
– Jeg har vært med veldig lenge, så jeg har sett hele endringen; fra et nesten ikke-eksisterende tilbud til det vi har idag, sier han.
– Jeg ønsket å gjøre gjestene fornøyde, og jeg synes det var kjedelig da noen sa: "Jeg tar en Farris, for jeg skal kjøre bil" eller "Jeg tar en cola. Jeg er gravid". Da tenkte jeg: "Hvorfor ikke tilby noe riktig godt i stedet".
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/orjanibarmiljo-101color-11467850-5055.jpg" alt="" width="1360" height="907" /><figcaption class="wp-caption-text">Ørjan Åstrand har vært bartender i 40 år. Han lager cocktails uten alkohol med stor dyktighet og finesse. Han har også skrevet boken "Alkoholfrie cocktails" som er utgitt i to opplag, med fakta, tips og knep for å lage alkoholfrie drinker. Foto: Patrik Cederman/Studio 26</figcaption></figure>
</figure>
Det avgjørende for en god mocktail er noe som Åstrand kaller for "det fjerde elementet", en uventet smakskomponent som forsterker helheten.
– Jeg liker å lage kiwi daiquiri på fersk kiwi. Jeg følger grunnoppskriften, men tilsetter en liten skvett konsentrert pærejuice. Det smaker ikke pære, men kiwi-smaken løftes mer fram.
– Der har du "det fjerde elementet". Det er ikke vanskelig når man vet om det, men det gjør en utrolig forskjell. Plutselig blir det en ordentlig drink, en overraskelse og en opplevelse.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/shutterstock624804242-115829530-174.jpg" alt="" width="1360" height="905" /><figcaption class="wp-caption-text">En profesjonell bartender lager velbalanserte og kreative drinker med fokus på smak, teknikk og presentasjon, med eller uten alkohol. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
En annen favoritt er mojito som han lager på klassisk måte med mynte, lime, sukker og vann med kullsyre. For å få en ekstra dimensjon, tilsetter han en skvett lime cordial.
– Når man tilsetter det, får drinken en helt annen karakter. Det er ikke alkohol, men det blir noe mer enn bare mynte, sukker, vann med kullsyre og lime.
Til og med shakeren som kjøler ned drinken, er et "must" for et profesjonelt resultat.
– Jeg pleier å si: Sløs med isen, for alle drinker skal være iskalde. Er den ikke kald nok, så blir den ikke god nok.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" />
&nbsp;
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Selv foretrekker han å servere drinkene i vakre glass.
– Det kan være mormors gamle, slipte vinglass fra vitrineskapet som har stått og støvet ned, eller ulike glass som er noenlunde like i formen.
Garnityren med noen av ingrediensene gir til slutt det lille ekstra for øyet.
– Drinken skal først og fremst være vakker og tiltalende å se på. Når man løfter glasset, skal det dufte godt, og så skal det selvfølgelig smake godt også.
<figure>
<figure style="width: 480px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/pinkapple-13329207-7876.jpg" alt="" width="480" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">"Pink apple" er en annen sofistikert mocktail som er komponert av Ørjan Åstrand (se oppskrift nederst i artikkelen) Foto: Bernardhina Hørnstein</figcaption></figure>
</figure>
Mocktails har blitt stadig mer populært, og det henger sammen med at interessen for alkoholfrie drinker økte markant under pandemien, mener Åstrand. Mange begynte å blande drinker hjemme, og da alkoholfritt øl begynte å konkurrere ut lettøl, økte aksepten for alkoholfrie alternativer.
Det er mange som velger bort alkohol nå, bare for en kveld eller helt og holdent, sier Åstrand.  De som i korte eller lengre perioder velger bort alkohol, er den største gruppen.
Men det er også en voksende ungdomsgruppe som velger å feste uten å bli beruset.
– Denne gruppen har vokst mye på grunn av at det finnes gode varianter, alt fra alkoholfri cider til avanserte drinker på fantastiske barer.
<figure>
<figure style="width: 513px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/img632075-1208842-1570.jpeg" alt="" width="513" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Drinken MC75 er en syrlig mocktail laget av Ørjan Åstrand. Her er den servert sammen med vaktelegg og rogn. (Se oppskrift lenger nede i artikkelen). Foto: Ørjan Åstrand</figcaption></figure>
</figure>
<h2>Oppskrift på noen alkoholfrie drinker</h2>
<h3>MC75</h3>
Ingredienser:
<ul>
<li>4 cl ferskpresset sitronjuice</li>
<li>2 cl ferskpresset lime</li>
<li>2cl sukkerlake</li>
<li>1 skje (0,5 cl) eggehvite</li>
<li>2 dråper enebærolje</li>
<li>1 dråpe eplesidereddik</li>
<li>Iskaldt alkoholfritt boblevann</li>
<li style="list-style-type: none;"></li>
</ul>
Gjør slik:
<ul>
<li>Rist alle ingrediensene, utenom boblevannet, sammen i en shaker med mye is.</li>
<li>Sil det opp i et lite, avkjølt vinglass.</li>
<li>Topp med boblevann</li>
<li>Pynt med litt revet limeskall.</li>
<li style="list-style-type: none;"></li>
</ul>
<h3>PINK APPLE</h3>
Ingredienser:
<ul>
<li>12 cl alkoholfri eplecider</li>
<li>8 cl fruktsoda eller lignende</li>
<li>2 cl utspedd tranebærjuice</li>
<li>kaldt boblevann, alkoholfritt</li>
<li>fin frukt och sitronmelisse til pynt</li>
</ul>
Gjør slik:
<ul>
<li>Legg små isbiter i et kaldt cocktailglass.</li>
<li>Hell i eplesider, fruktsoda og tranebærjuice</li>
<li>Rør forsiktig rundt.</li>
<li>Topp med alkoholfrie bobler.</li>
<li>Pynt med en fin fruktskive og litt sitronmelisse på glasskanten.</li>
</ul>
Kontakt journalisten: <a href="mailto:malin.nordstrand@epochtimes.se">malin.nordstrand@epochtimes.se</a>
<hr />
<h1>FAKTA</h1>
MOCKTAIL
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
En mocktail er en alkoholfri drink, ofte laget med samme omsorg som en klassisk cocktail.
Den inneholder vanligvis juice, fruktpuréer, urter, syrer, sukkerlake og noen ganger alkoholfrie spritvarianter.
Ordet mocktail er en sammensetning av mock ("late som") og cocktail, altså en imitasjon av en cocktail, uten alkohol.
Begrepet har sin opprinnelse i Asia, spesielt i byene Hongkong og Singapore, men har blitt etablert globalt de siste årene.
Mocktails serveres ofte med samme finesse og estetikk som vanlige drinker; i vakre glass med is og garnering.
</div>

Livsstil

Mocktalitrenden vokser. Stadig flere ønsker alkoholfrie drinker. Det skal være ekte drinker; ikke som før, da man måtte nøye seg med en cola eller en juice med is og sugerør. Nå er det smak, form og håndverk som gjelder.
I løpet av de siste fem årene har mocktails gått fra å være et ukjent begrep til å bli et etablert innslag på barer og restauranter. Her i Vesten ble det tidligere

Mocktails - stilige drinker uten alkohol

<h3>I et stadig mer overfylt kinesisk marked for nullutslippskjøretøy (ZEV) vil bare en håndfull selskaper overleve den ødeleggende konkurransen og fortsatt være der i 2030, ifølge en ny årlig Global Automotive Outlook-rapport fra det globale konsulentselskapet, AlixPartners.</h3>
Rapporten spår at bare 15 av Kinas 129 nåværende ZEV-merker vil være økonomisk levedyktige og overleve frem til 2030.
Rapporten fremhever også noen av de viktigste kjennetegnene ved Kinas «nye driftsmodell» for produsenter av nullutslippskjøretøy, blant annet raskere markedsintroduksjon, 40–50 prosent lavere investeringer og 30 prosent lavere kostnader. Ifølge rapporten vil disse trekkene gjøre det mulig for kinesiske bilprodusenter å kontrollere nesten to tredjedeler av det innenlandske markedet og sikre seg 10 prosent av det europeiske markedet innen 2030.
Rapporten understreker imidlertid at det ikke nødvendigvis vil være nok for de mange kinesiske produsenter av ZEV-er å øke markedsandelen i hjemlandet og utlandet for å være økonomisk levedyktige og overleve den intense konkurransen. I Kina refererer bransjen de nye bilene som NEV-er eller "nye energibiler", ikke som ZEV-er. Dette er i samsvar med Kinas nasjonale politikk.
«Kina er et av de mest konkurransedyktige NEV-markedene i verden med intense priskriger, rask innovasjon og nye aktører som stadig hever standarden», sa Stephen Dyer, leder for bil- og industriavdelingen i AlixPartners i Asia i selskapets pressemelding.
«Dette miljøet har ført til bemerkelsesverdige fremskritt innen teknologi og kostnadseffektivitet. Men det har også ført til at mange selskaper sliter med å oppnå bærekraftig lønnsomhet.»
NEV refererer til en bredere undergruppe av kjøretøy enn ZEV, som kun refererer til batteri-elektriske kjøretøy (BEV) og brenselcelle-elektriske kjøretøy (FCEV). NEV inkluderer "plug-in hybrid"-elektriske kjøretøy (PHEV). Det er biler som kjører på både elektrisitet og bensin.
<h3>Subsidier</h3>
Den viktigste årsaken til den intense konkurransen på det kinesiske ZEV-markedet kan være regjeringens politikk som subsidierer innenlandske ZEV-produsenter.
«Til tross for vedvarende priskonkurranse utnytter kinesiske NEV-merker kostnadsfordeler og ikke-prisrelaterte insentiver, som forsikringssubsidier, kontantrabatter og rentefri finansiering for å opprettholde markedsandelen og støtte forbrukernes kjøpekraft», uttalte AlixPartners.
Imidlertid gjør aggressiv prispolitikk det vanskelig for alle markedsaktører å generere eller opprettholde fortjeneste på lang sikt.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" />
&nbsp;
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Finansene til Shanghai-baserte NIO Inc. er et godt eksempel på den alvorlige situasjonen de fleste kinesiske produsenter av nullutslippskjøretøy (ZEV) står overfor. Ifølge <a href="https://www.gurufocus.com/term/roic/NIO">estimater</a> fra Gurufocus.com, er NIOs nåværende avkastning på investert kapital, ROIC (et mål på hvor effektivt et selskap disponerer kapitalen i jakten på forretningsmuligheter), minus 39,65 prosent. Samtidig er selskapets vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad som finansierer investeringene, 9,02 prosent.
Dette underskuddet indikerer verdifall for aksjonærer, inkludert lokale myndigheter som direkte eller indirekte eier andeler i selskapet. Som et resultat har selskapets <a href="https://www.macrotrends.net/stocks/charts/NIO/nio/net-profit-margin">nettofortjenestemargin</a> vært negativ de siste fem årene, noe som indikerer at selskapet går med tap.
XPengs finansielle resultater er et annet eksempel på ineffektiv kapital-tilgang blant kinesiske produsenter av nullutslippskjøretøy. XPengs ROIC er for tiden minus 14,41 prosent, godt under den gjennomsnittlige kapitalkostnaden på 12,76 prosent. Resultatet er at selskapet har også rapportert negative fortjenestemarginer de siste årene.
<h3>Eksportbarrierer</h3>
Dyer ser at konkurransens ødeleggende krefter blir sterkere etter hvert som veksten avtar på hjemmemarkedet og handelsbarrierer begrenser ekspansjon utenlands.
For å overleve i et nytt og konkurransepreget landskap mener han at kinesiske ZEV-produsenter må bygge sterke merkevarer, investere i avansert teknologi, som førerløse biler, og tilpasse bedriften til viktige, internasjonale markeder.
«Bare de som kan tilpasse seg raskt, vokse effektivt og navigere gjennom både nasjonal og global motvind, vil fortsette å blomstre på verdensscenen», sa Dyer.
Patrick Peterson som er bilekspert og teamleder hos programvare- og bildatabedriften Goodcar.com, mener rapportens prognose for 2030 er realistisk.
«Kinas marked for elbiler er for tiden overfylt med godt over 100 merker som konkurrerer, hvorav mange er små aktører som sliter med å holde seg flytende», sa han til Epoch Times.
«De fleste mangler størrelse, teknologi eller kapital for å kunne være konkurransedyktige på lang sikt. Når man tar hensyn til de priskrigene vi har sett den siste tiden som har presset marginene over hele linja, blir det klart at konsolidering er ikke til å unngå.»
Peterson er enig med AlixPartners i at bare de «sterkeste» vil overleve; en håndfull kapitalsterke selskaper som konsekvent kan levere innovasjon, møte produksjonskrav og opprettholde lønnsomhet.
«Merker som BYD og Tesla opererer allerede på det nivået. Andre, som XPeng og Li Auto, er fortsatt med i spillet, men selv de står overfor press», sa han.
Peterson forventer imidlertid at konsoliderings-prosessen vil foregå i et relativt sakte tempo fordi lokale myndigheter fortsetter å støtte regionale merkevarer, selv når det ikke er økonomisk fornuftig.
«Det kan bremse utrenskningen litt, men jeg tror ikke det vil stoppe den. Markedet modnes, og med modenhet vil det bli færre og sterkere aktører. Enten det blir 15 eller litt flere, er trenden klar. Vinduet for små elbilmerker i Kina lukkes raskt», sa Peterson.

Nyhetsanalyse

En ny årsrapport fra det globale konsulentselskapet, AlixPartners, spår at bare 15 av Kinas nesten 130 produsenter av nullutslippskjøretøy vil overleve etter 2030.

I et stadig mer overfylt kinesisk marked for nullutslippskjøretøy (ZEV) vil bare en håndfull selskaper overleve den ødeleggende konkurransen og fortsatt være der i 2030, ifølge en ny årlig Global Automotive Outlook-rapport fra det globale konsulentselskapet, AlixPartners.
Rapporten spår at bare 15 av Kinas 129 nåværende ZEV-merker vil være økonomisk levedyktige og overleve frem til 20

Rapport: Lite sannsynlig at alle kinesiske produsenter av elbiler overlever etter 2030.

<h3>Smart markedsføring har forvandlet eksotiske bær, knoller og planteekstrakter geografisk langt vekke som "supermat". Dermed er de tilsynelatende bedre og derfor dyrere enn kulinariske råvarer som finnes i den lokale matbutikken, som hvitløk, løk og grønnkål.</h3>
Dette leder oss til rødbeten. Få matvarer blør like rødt og lett som rødbeten. Ifølge gammel visdom, kan matens egenskaper eller utseende avsløre dens helseeffekt. I rødbetens tilfelle gir den næring til blodet og blodsirkulasjonen. Takket være stadig mer forskning vet vi nå at rødbeten er en av naturens beste blodkarsforsterkende middel.
<h3>Utvider blodkar</h3>
En studie fra 2008 som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hypertension, fant at rødbeter inneholder betydelige mengder blodkars-utvidende nitrat. Tre timer etter inntak av 500 ml rødbetejuice opplevde forsøkspersonene et signifikant blodtrykksfall som direkte kan kobles til en økt konsentrasjon av nitrat i blodplasmaet.
<h3>Restitusjon av slitne muskler</h3>
Rødbeter forbedrer ikke bare hjernekapasiteten , men også den atletiske prestasjonen. En forskningsstudie fra 2009, publisert i Journal of Applied Physiology, viste at kosttilskudd med nitrat i form av rødbetejuice reduserte melkesyren under maksimal trening og økte toleransen under høyintensiv trening.
En oppfølgingsstudie som ble publisert i samme tidsskrift i 2010 viste at nitratrik rødbetejuice også forbedret muskelkontraktsjons-effektiviteten under knestrekk-øvelser. Forskerne antok at den positive effekten man så, kan skyldes redusert energitap under muskelproduksjon.
<h3>Rødbeter motvirker infeksjoner</h3>
Rødbeter vokser i jorden, et sted der det er fullt av mikrober. Dette kan være årsaken til at naturen har utrustet planten med et naturlig forsvar. Derfor er det ikke rart at rødbeter har vist seg å kunne bekjempe flere organismer.
- Rødbetepektin har vist seg å hemme produksjon av visse toksiner hos stafylokokker av type A og B.
- Rødbetekstrakt har vist seg å redusere smitte ved influensa A og også dødelighet av samme virus.
- Rødbeter har vist seg å kunne svekke dannelse av svulster koblet til Epstein-Barr-viruset.
Fremtidig forskning vil uten tvil finne ytterligere virkninger av rødbeter mot sykdomsfremkallende mikrober. I tillegg er det oppdaget flere gunstig egenskaper.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mann-overlevde-fjerning-av-deler-av-lever-og-lunge-i-kinesisk-fengsel" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mann overlevde fjerning av deler av lever og lunge i kinesisk fengsel</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5703394-08092024-DSC06553-Cheng-Peiming-OP-1080x720-1-1080x664.jpeg" alt="Cheng Peiming, en Falun Gong-utøver som fikk deler av lever og lunge fjernet med makt mens han var internert i et kinesisk fengsel, snakker med en Epoch Times-journalist etter en pressekonferanse i Washington den 9. august 2024. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/mann-overlevde-fjerning-av-deler-av-lever-og-lunge-i-kinesisk-fengsel" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/store-prestasjoner-begynner-med-sma-skritt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Store prestasjoner begynner med små skritt</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/drip-921067__340-94926522-8882987-94935803-5720474.jpg" alt=""Dråpen som eroderer steinen" og andre ordtak." <a href="https://www.epochtimes.no/store-prestasjoner-begynner-med-sma-skritt" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Leverskader: En studie fra 2006 viste at rødbeter har signifikante doseavhengige leverbeskyttende egenskaper mot det kjemiske stoffet karbontetraklorid. Nyere forskning har vist at de også beskytter mot N-nitrosodietylamin-assosiert leverskade.
Herte- og karsykdom: En studie fra 2000 viste at rødbetefiber både kunne øke HDL og senke LDL-kolesterol-nivået. Studien fant noe som kanskje var mer interessant. De fant at dyr som har spist rødbetefiber, har nær 30 prosent reduksjon av kolesterol-plakk i hovedpulsåren.
Strålingseksponering: Betalainer er plantefargestoffer som er i rødbeter. De har vist seg å redusere giftigheten i forbindelse med eksponering for gammastråling.
Kreft: Rødbetjuice har vist seg å redusere bivirkninger forårsaket av DMBA, et kjemikalie som er koblet til risiko for brystkreft. Rødbeter har også vist seg å ha krefthemmende egenskaper i cellelinjer for prostatakreft ved toxitetsnivåer som er mye lavere enn kjemiske stoffer, slik som doxorubicin som brukes i behandling av visse kreftformer.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/rodbetssoppa-84241643-6095259.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Rødbetesuppen, borstj, varmer godt i den kalde årstiden. Foto: Monika Grabkowska/Unsplash</figcaption></figure>
<h3>Rødbetens næringsinnhold</h3>
I tillegg til de tidligere nevnte medisinske egenskapene har rødbeter også et godt grunnleggende næringsinnhold. De inneholder høye mengder folat med <a href="http://www7.slv.se/SokNaringsinnehall/Home/FoodDetails/294" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">69 mikrogram per 100 gram</a>, noe som utgjør 23 prosent av det daglige anbefalte inntaket for ungdommer og voksne (unntatt kvinner i fertil alder, gravide og ammende som blir anbefalt en høyere mengde), ifølge Næringsmiddelsverket.
Rødbetene inneholder også 3,3 mg/100g eller 4,4 prosent av det daglige anbefalte inntaket av C-vitaminer. Det bør bemerkes at C-vitaminer forekommer her i sin naturlige tilstand og dermed ser annerledes ut enn isolatet, halvsyntetisk askorbinsyre. Det betyr at 3,3 mg er verdt mye mer enn sin vekt.
En annen måte å forklare det på er at hvis du tar et næringsstoff ut av sin naturlige sammenheng, som et helt fullverdig næringsmiddel, oppfører det seg mindre som et næringsmiddel og mer som et kjemikalie. For mer informasjon om denne dynamikken, se forfatteren, Dr Vic Shaynes,  utmerkede bok: "Whole Food Nutrition: The Missing Link in Vitamin Therapy".
<figure style="width: 604px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/rodbetgetost-84033245-4005373.jpg" alt="" width="604" height="402" /><figcaption class="wp-caption-text">Kokte rødbeter med hvit geitost og nøtter. Foto: Zuzyusa/Pixabay</figcaption></figure>
For en fullstendig liste over rødbetens ernæringsmessige komponenter, besøk <a href="https://nutritiondata.self.com/facts/vegetables-and-vegetable-products/2348/2" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">Nutritiondata.com sin nettside om rødbeter her</a>. For en fullstendig liste over rødbetens terapeutiske egenskap kan du lese mer på GreenMedinfo.com.

Positiv innvirkning på hjerte- og karsystemet og motvirker infeksjoner

Smart markedsføring har forvandlet eksotiske bær, knoller og planteekstrakter geografisk langt vekke som "supermat". Dermed er de tilsynelatende bedre og derfor dyrere enn kulinariske råvarer som finnes i den lokale matbutikken, som hvitløk, løk og grønnkål.

Dette leder oss til rødbeten. Få matvarer blør like rødt og lett som rødbeten. Ifølge gammel visdom, kan matens egenskaper elle

Forskning: Gode grunner for å spise rødbeter.

<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Smart markedsføring har gjort eksotiske bær, knoller og planteekstrakter fra geografisk fjerntliggende steder til "supermat". Dermed er de tilsynelatende bedre og derfor dyrere enn kulinariske basisråvarer som finnes i den lokale matbutikken, som hvitløk, løk og grønnkål.</h3>
Dette leder oss til rødbeten. Få matvarer blør like rødt og lett som rødbeten. Ifølge gammel visdom kan matens egenskaper eller utseende avsløre dens helseeffekt. Når det gjelder rødbeten, gir den næring til blodet og blodsirkulasjonen. Takket være den økende mengden forskning vet vi nå at rødbeten er ett av naturens beste midler for styrking av blodårene.
<h3 style="font-weight: 400;">Blodkarsutvidende</h3>
En studie fra 2008 som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hypertension, fant ut at rødbeten inneholder signifikante mengder blodkarsutvidende nitrat. Tre timer etter inntak av 500 ml rødbetejuice opplevde forsøkspersonene et signifikant blodtrykksfall, noe som direkte kan kobles til økt konsentrasjon av nitrat i blodplasmaet.
<h3 style="font-weight: 400;">Restitusjon av trøtte muskler</h3>
Rødbeter forbedrer ikke bare hjernekapasiteten, men også atletisk ytelse. En forsknings-studie fra 2009 publisert i «Journal of Applied Physiology» fant at kosttilskudd med nitrat i form av rødbetejuice reduserte melkesyre under maksimal trening og økte toleranse under høyintensiv trening.
En oppfølgingsstudie publisert i samme tidsskrift i 2010 viste at nitratrik rødbetejuice også forbedret muskel-kontraksjons-effektiviteten under knestrekkende trening. Forskerne antok at den positive effekten man så, beror på minsket energitap under muskelproduksjon.
<h3 style="font-weight: 400;">Rødbeter motvirker infeksjoner</h3>
Rødbeter vokser i jorden, et sted fullt av mikrober. Det kan være årsaken til at naturen har utrustet planten med et naturlig forsvar. Det er ikke rart at rødbeten har vist seg å kunne bekjempe følgende organismer:
- Rødbet-pektin har vist seg å hemme produksjon av visse toksiner av stafylokokker type A og B.
- Rødbet-ekstrakt har vist seg å redusere smitteevnen ved influensa A og til og med dødelighet av samme virus.
- Rødbeter har vist seg å kunne hemme svulstdannelse knyttet til Epstein-Barr-viruset.
Fremtidig forskning vil uten tvil finne ytterligere effekt av rødbeten mot sykdomsfremkallende mikrober. I tillegg har de oppdaget flere gode egenskaper, som disse:
Leverskader: En studie fra 2006 viste at rødbeter har signifikante, doseavhengige, leverbeskyttende egenskaper mot kjemisk karbontetraklorid. Nyere forskning har vist at de til og med beskytter mot N-nitrosodietylamin-assosiert leverskade.
Hjerte- og karsykdom: En studie fra 2000 viste at rødbet-fiber samtidig kunne øke HDL og senke LDL-kolesterol-nivåene. Det som kanskje var enda mer interessant, var at studien også fant nær 30 prosents reduksjon av kolesterolplakk i aorta hos dyr som hadde spist rødbetfiber.
Strålingseksponering: Betalin er et plantefargestoff som finnes i rødbeter og som har vist seg å minske gift i forbindelse med eksponering for gammastråling.
Kreft: Rødbetejuice har vist seg å minske bivirkninger forårsaket av DMBA, et kjemikalie som er koblet til risiko for brystkreft. Rødbeter har også vist seg å utvise antikreft-egenskaper i prostatakreft-cellelinjer ved toksitetsnivåer som er mye lavere enn kjemiske stoffer, slik som doksorubicin, som brukes i behandling av visse kreftformer.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/rodbetssoppa-84241643-6095259.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Rødbetsuppe, borsj (nasjonalrett i Ukraina), varmer godt i løpet av den kalde årstiden. Foto: Monika Grabkowska/Unsplash</figcaption></figure>
</div>
<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Næringsinnholdet i rødbeten</h3>
I tillegg til de tidligere nevnte medisinske egenskapene har rødbeter også et godt grunnleggende næringsinnhold. De inneholder høye nivåer av folat med <a href="http://www7.slv.se/SokNaringsinnehall/Home/FoodDetails/294">69 mikrogram per 100 gram</a>, noe som gir 23 prosent av det daglige, anbefalte inntaket for ungdommer og voksne (unntatt kvinner i barnefødende alder, gravide og ammende som blir anbefalt en høyere mengde), ifølge Næringsmiddelverket.
Rødbeter inneholder også 3,3 mg/100g eller 4,4 prosent av det daglige anbefalte inntaket av C-vitamin. Du bør vite at C-vitamin forekommer her i sin naturlige tilstand og dermed ser annerledes ut enn sitt isolat, halvsyntetisk askorbinsyre. Det betyr at 3,3 mg er verdt mye mer enn sin vekt.
En annen måte å forklare dette på er at hvis vi tar et næringsmiddel ut av sin naturlige sammenheng, som en hel matvare, oppfører det seg mindre som et næringsmiddel og mer som en kjemikalie. For mer informasjon om denne dynamikken, kan du lese forfatteren Dr. Vic Shaynes utmerkede bok: "Whole Food Nutrition: The Missing Link in Vitamin Therapy".
<figure style="width: 604px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/rodbetgetost-84033245-4005373.jpg" alt="" width="604" height="402" /><figcaption class="wp-caption-text">Kokte rødbeter med geitost og nøtter. Foto: Zuzyusa/Pixabay</figcaption></figure>
</div>
<div>
For å få en fullstendig liste over rødbetens næringskomponenter, gå inn på <a href="https://nutritiondata.self.com/facts/vegetables-and-vegetable-products/2348/2">Nutritiondata.coms sin side om rödbetor</a>. For å få en fullstendig liste over rødbetens terapeutiske egenskaper, kan du gå inn på GreenMedinfo.com og besøke siden: <a href="https://www.greenmedinfo.com/substance/beet">Beet Health Benefits.</a>
</div>

Rødbeter har positiv innvirkning på hjerte- og karsystemet og motvirker infeksjoner.


Smart markedsføring har gjort eksotiske bær, knoller og planteekstrakter fra geografisk fjerntliggende steder til "supermat". Dermed er de tilsynelatende bedre og derfor dyrere enn kulinariske basisråvarer som finnes i den lokale matbutikken, som hvitløk, løk og grønnkål.
Dette leder oss til rødbeten. Få matvarer blør like rødt og lett som rødbeten. Ifølge gammel visdom kan matens 

Forskning: Gode helsegrunner for å spise rødbeter

<h3 style="font-weight: 400;">Fluor er overalt i dag, fra antibiotika til drikkevann, fra non-stick i stekepanner til tannkrem og gjør at en uunngåelig blir utsatt for det. Desto mer grunn til at forskning som beviser at dette vanlige krydderet kan forhindre skade, er så lovende ...</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Fluorets skadevirkninger på nervesystemet har vært emne for akademiske debatter i flere tiår og er nå stadig et mer kontrovers spørsmål blant folk også. Det har utviklet seg fra "konspirasjonsteorier" om at det først ble brukt i drikkevann i russiske og nazistiske konsentrasjonsleirer for å kjemisk lobotomere fanger, til den nå den velkjente <a href="https://www.theepochtimes.com/bombshell-study-confirms-this-daily-drink-lowers-iq_4744822.html">egenskapen ved å senke IQ</a> til evnen å <a href="https://greenmedinfo.com/blog/fluoride-calcifier-soul">forkalke pinealkjertelen</a>, tradisjonelt kalt "setet for sjelen". Mange rundt i hele verden, og i økende grad i de <a href="https://tv.greenmedinfo.com/category/fluoride/">regionene der det er mye fluor</a> i USA, har startet med å <a href="https://fluoridealert.org/take-action/state/">organisere, på lokalt og statlig nivå</a>, fjerne denne allestedsnærværende giften fra kommunalt drikkevann.
En overbevisende studie publisert i "Pharmacognosy Magazine" med tittelen <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3969660/">Gurkemeie demper forgiftning i nervesystemet indusert av fluor: Et "in vivo-bevis"</a> gir eksperimentell støtte til mistanken om at fluor virkelig er et stoff som ødelegger hjernen. Det avsløres også at et naturlig beskyttende middel mot de ulike helseeffektene forbundet med dette stoffet, er tilgjengelig.
<figure id="attachment_5056251" aria-describedby="caption-attachment-5056251" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-5056251 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/02/14/Curcumin-600x360.jpeg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="360" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/02/14/Curcumin-600x360.jpeg" /><figcaption id="caption-attachment-5056251" class="wp-caption-text">Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
Studien ble forfattet av forskere fra Department of Zoology, University College of Science, M.L. Sukhadia University i Udaipur i India, som har brukt det siste tiåret til å forske på mekanismene som fluorid bruker for å indusere alvorlige nevroskadelige endringer i hjernen til pattedyr, særlig i celler i hippocampus og i hjernebarken.
Studien starter med å beskrive den historiske bakgrunnen for bekymring rundt fluorets betydning og omfattende giftige egenskaper:
"Fluor (F) er sannsynligvis det første uorganiske ionet som tiltrakk seg oppmerksomhet fra den vitenskapelige verden på grunn av de giftige egenskapene, og nå er F-giften gjennom drikkevann velkjent som et globalt problem. Rapporter om virkninger på helsen omfatter også ulike former for kreft, uønskede reproduktive aktiviteter og kardiovaskulære og nevrologiske sykdommer."
Studien fokuserte på fluorinduserte, giftige virkninger på nervesystemet og identifiserte eksitoksisitet (stimulering av nevronet inntil døden) og oksidativt stress som de to viktigste pådriverne til degenerering av nervesystemet. Det har blitt observert tilfeller med tilstanden kjent som fluorose, flekker på tannemaljen forårsaket av overdreven eksponering for fluor under utvikling av tenner, også har degenerative forandringer forbundet med en form for oksidativt stress, kjent som lipidperoksidasjon (harskning/ødeleggelse). Overflødig lipidperoksidasjon i hjernen kan føre til en reduksjon i det totale fosfolipid-innholdet. På grunn av disse velkjente mekanismene til at fluor er forbundet med forgiftning av og degenerasjon i nervesystemet, har forskerne identifisert den grunnleggende polyfenolen i krydderet gurkemeie, kjent som curcumin, som et ideelt middel som er verdt å teste som et stoff som beskytter nervesystemet. Tidligere forskning på curcumin indikerer at det er i stand til å aktivere seg som en antioksidant på tre forskjellige måter ved å beskytte mot: 1) skadelig singlett oksygen 2) hydroksyl radikaler og 3) superoksid-radikalskader. Curcumin ser ut til å øke produksjonen av den endogene glutation-produksjonen i hjernen, et viktig antioksidantforsvarssystem.
For å vurdere de forgiftende effektene i nervesystemet fra fluor og bevise curcumins beskyttende rolle mot det, delte forskerne mus tilfeldig i fire grupper i 30 dager:
<ol>
<li style="font-weight: 400;">Kontroll (ikke noe fluor)</li>
<li style="font-weight: 400;">Fluor (120 ppm): fluor ble gitt i destillert drikkevann uten restriksjoner.</li>
<li style="font-weight: 400;">Fluor (120 ppm/30 mg/kg kroppsvekt) + Curcumin: Oral dose med curcumin oppløst i olivenolje sammen med fluor i drikkevann.</li>
<li style="font-weight: 400;">Curcumin: (30 mg/kg kroppsvekt)</li>
</ol>
For å fastslå effekten av behandlingen, målte forskerne innholdet av malondialdehyd (MDA) i hjernene til de forskjellige, behandlede musene. MDA er en velkjent markør av oksidativt stress/skade.
Som ventet viste bare den gruppen som ble behandlet med fluor (F), signifikante forhøyede MDA-nivåer, i forhold til kontrollgruppen som ikke ble behandlet med fluor. F+curcumin-gruppen så man reduserte MDA-nivåer i forhold til den gruppen som bare fikk fluor, noe som viser curcumin sin nervebeskyttende aktivitet mot nervegift forbundet med fluor.
Studien konkluderte slik:
"Vår studie viser dermed at en daglig, enkel dose på 120 ppm F resulterer i svært signifikant økning av LPO (lipidperoksidasjon), d.v.s hjerneskader, så vel som nevrodegenerative endringer i nevrocellenes kropper i utvalgte hippocampale områder. Tilskudd med curcumin reduserer signifikant den toksiske effekten av F til nær normalnivået ved å øke antioksidantforsvaret ved dets rensende egenskap og gir bevis for at det har en terapeutisk rolle mot nevrodegenerasjon på grunn av oksidativt stress.
Republisert fra <a href="https://greenmedinfo.com/">GreenMedInfo.com</a>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
◇ Referanser:
<ol>
<li style="font-weight: 400;">Bhatnagar M, Rao P, Saxena A, Bhatnagar R, Meena P, Barbar S. Biokjemiske forandringer i hjernen og annet vev for unge voksne hunn-mus på grunn av fluor i drikkevannet deres. Fluoride. 2006;39:280–4. [<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3969660/#ref20">Ref list</a>]</li>
<li style="font-weight: 400;">Bhatnagar M, Sukhwal P, Suhalka P, Jain A, Joshi C, Sharma D. Effekter av fluor i drikkevann på NADPH-diaforase-nevroner i den fremre delen av hjernen til mus: En mulig mekanisme til fluorid-neurotoksisitet. Fluoride. 2011;44:195–9. [<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3969660/#ref21">Ref list</a>]</li>
</ol>
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.

Fluor er overalt i dag, fra antibiotika til drikkevann, fra non-stick i stekepanner til tannkrem og gjør at en uunngåelig blir utsatt for det. Desto mer grunn til at forskning som beviser at dette vanlige krydderet kan forhindre skade, er så lovende ...



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Fluorets skadevirkninger på nervesystemet har vært emne for akademiske deba

Krydderet som hindrer fluor å ødelegge hjernen

<h3>Du kan undre deg over årsaken til at du føler deg bedre og mye mer energisk når du går barbeint på fuktig jord eller på en sandstrand. Dette er ikke noe nytt for vitenskapen. Det er <a href="https://greenmedinfo.com/therapeutic-action/grounding-contact-earth">"</a><a href="https://greenmedinfo.com/therapeutic-action/grounding-contact-earth">jording”</a>, også kjent som "grounding".</h3>
Jording refererer til <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3265077/">kontakt med jordens overflate-elektroner</a> ved å gå barbeint utendørs, ved å arbeide, sitte eller sove innendørs koblet til ledende systemer som overfører energien fra bakken inn i kroppen. Basert på vitenskapelige undersøkelser så langt induserer planetens elektroner en rekke psykologiske endringer i kroppen, som bedre søvn, redusert smerte og har til og med en blodfortynnende effekt.
"Dette forsknings-materialet har vist potensialet ved jording til å være en enkel, naturlig og tilgjengelig klinisk strategi mot jordens epidemi med ikke-kommuniserbare, degenerative, betennelsesrelaterte sykdommer", sies det i anmeldelse av en studie publisert i 2017 i <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28987038/">Alternative Therapies in Health and Medicine</a>
Jording har tidligere vært adskilt fra prosessen med «grounding», et ord som ofte blir brukt i ingeniør-sammenheng for å beskrive en sikkerhets-mekanisme for å forhindre farlige spenninger i elektriske systemer. I denne diskusjonen har likevel jording og «grounding» blitt brukt om hverandre. La oss dykke dypere ned i fordelene med <a href="https://greenmedinfo.com/blog/benefits-reconnecting-earth">å gå barbeint</a> for din generelle helse og ditt velvære.
1. Stress- og humørforbedring
En <a href="https://www.researchgate.net/publication/241219438_The_effect_of_Earthing_grounding_on_human_physiology">randomisert, dobbel-blind pilotstudie</a> involverte 58 friske voksne i en test for å oppnå jording med et ledende, klebende plasterlignende som satt fast under begge fotsålene. Deltakerne ble eksponert for 28 minutters ikke-jordet tilstand etterfulgt av ytterlige 28 minutter med jordingsledningen tilkoblet.
Jording så ut til signifikant å påvirke de elektromagnetiske strømningene til hjernen og musklene, noe som indikerer redusert stressnivå og spenninger generelt, så vel som en endring i balansen i det autonome nervesystemet.
I en <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25748085/">liten studie utført for å finne ut om jording kan forbedre humøret</a>, ble 40 voksne enten jordet eller plasebo-jordet i en time mens de slappet av i en hvile-stol utstyrt med en ledende pute, matte og plaster som koblet dem til bakken.
Basert på den korte introspektive humørskalaen bedret behagelige og positive følelser seg statistisk signifikant for de jordede deltakerne, men ikke for de placebo-jordete. Den ene timen med kontakt hadde bedret humøret deres mer enn ventet bare ut fra avslapningen alene og krever dermed grundigere studier.
2. Smerte-mestring
<a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19524846/">Nyere forskning</a> viser viktigheten av overføring av ladning for å fjerne eller nøytralisere frie radikaler og dermed dempe inflammasjon. Dette kan forklare årsaken til at kropps- og bevegelsesterapi kan hjelpe til å løse akutte og kroniske skader og hvorfor pasienter med betennelse kan få hjelp ved å gå barbeint og ha kontakt med jorden.
I en <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20192911">pilotstudie</a> så det ut til at jording endret måleresultatene for immunsystemene for aktivitet og smerte. De viste bedringer i forhold til forsinket stølhet (delayed-onset muscle soreness, DOMS) blant fire av åtte deltakere.
Forskere så også på <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30448083/">effektene av jording for massasjeterapeuters livskvalitet og smerte</a>. De observerte "vedvarende gunstige effekter" på områder som er meget relevante for deres yrke, nemlig smerte, fysisk funksjon og humør. Resultatene viste at jording hadde gunstig virkning på flere områder som var relevante for arbeidet deres. Det ga støtte til velvære og livskvalitet generelt.
3. Kardiovaskulær helse
Jording ser ut til å <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22757749/">øke overflateladningen til de røde blodcellene</a> og dermed redusere blodets viskositet og tendens til å klumpe seg og i utstrakt grad å redusere kardiovaskulær risikotilfeller.
Blodets viskositet
<a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/labs/pmc/articles/PMC3576907/">I en studie fra 2013 publisert i «Jounal of Alternative and Complementary Medicine</a>» slås det fast at å gå barbeint "reduserer blodets viskositet, som er en hovedårsak til kardiovaskulære sykdommer". Blodets viskositet beskriver tykkelsen og klebrigheten til blodet. Jo lavere den er, jo lettere flyter blodet gjennom årene og sirkulerer i hele kroppen.
Høyt blodtrykk
I den <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30982019/">første kjente studien som har målt påvirkning av jording på høyt blodtrykk</a>, ble de systoliske verdiene redusert blant deltakere med høyt blodtrykk når de jordet seg hjemme i minst 10 timer per dag i flere måneder. Fallet til det systoliske trykket varierte individuelt fra 8,9 prosent til 22,7 prosent med en gjennomsnittlig reduksjon på 14,3 prosent.
Puls, blodets oksygeninnhold og andre resultater
Forskere observerte endringer i pulsens frekvens, endringer i åndedrettsfrekvens, blodets oksygen-metning, gjennomstrømnings-indeks og ledningsevnen til huden under og etter at deltakerne hadde blitt jordet i 40 minutter. "Disse resultatene garanterer at ytterligere forskning vil kunne bestemme hvordan jording påvirker kroppen. Jording kan bli viktig for avslapning, opprettholdelse av helsen og forebygging av sykdommer", skrev forskere som hadde utført <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20064020/">et randomisert, kontrollert forsøk og publiserte sine funn i «The Journal og Alternative and Complementary Medicine»</a>  i 2020.
4. Beskyttelse mot vanlige former for virus
På grunn av sin naturlige anti-inflammatoriske effekt på menneskekroppen kan jording positivt påvirke <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27055821/">vanlig influensa og forkjølelser</a>. I tillegg til å akselerere immunresponsen etter vaksinasjon, bedrer også jording immunresponsen, som er avgjørende for å bli frisk etter influensa.
Start jording i dag
<a href="https://greenmedinfo.com/blog/come-your-senses-through-grounding">Å bli jordet</a> er gratis og allerede tilgjengelig. Det krever ikke ledende sandaler eller noen produkter. Den enkleste måten er å gjøre det slik: Gå barbeint, ligg ned, stå eller sitt i en stol med føttene på bakken i noen timer hver dag.
På landjorden er eksempler på overflater for jording <a href="https://earthinginstitute.net/faqs/">jord, gress, sand, grus, stein og betong</a>. Fuktig jord eller jord i nærheten av et vann er anbefalt fordi fuktighet forbedrer ledningsevnen. Du kan ikke jorde deg på asfalt, vinyl eller overflater av tre fordi de ikke er ledende.
Hvis du starter akkurat nå, begynn med 20 minutter hver dag og utvid etter hvert. Lær mer om gjeldende forskning på å <a href="https://greenmedinfo.com/therapeutic-action/barefoot">gå barbeint</a> og om <a href="https://greenmedinfo.com/therapeutic-action/grounding-contact-earth">fordelene ved jording</a> på databasen til <a href="http://greenmedinfo.com/">GreenMedInfo.com</a>.

Du kan undre deg over årsaken til at du føler deg bedre og mye mer energisk når du går barbeint på fuktig jord eller på en sandstrand. Dette er ikke noe nytt for vitenskapen. Det er "jording”, også kjent som "grounding".
Jording refererer til kontakt med jordens overflate-elektroner ved å gå barbeint utendørs, ved å arbeide, sitte eller sove innendørs koblet til ledende systemer

Fordelene ved å gå barbeint

<h3>Vestlig kultur i dag er nesten fullstendig fjernet fra matproduksjons-prosessen, selv om forsknings-studier peker på verdien av å dyrke næringsrik, organisk mat til eget bruk, til og med i bymiljøer.</h3>
<a href="https://greenmedinfo.com/blog/health-benefits-garden-therapy">Hageterapi</a> eller å tilbringe tid med å plante, vanne, grave og beskjære, henger sammen med kognitiv og mental helseforbedring. Å lære å dyrke dine egne grønnsaker er både givende og morsomt. Hvis du ønsker å oppleve slike fordeler eller lete etter en ny, terapeutisk hobby, er dette seks av de sunneste grønnsakene som selv en ny gartner kan dyrke i en kasse, på en veranda eller i en bakgård.
<h3>1. Grønnkål</h3>
<a href="https://greenmedinfo.com/substance/kale">Grønnkål</a> er medlem av kål-familien og er velkjent supermat som har fått mye oppmerksomhet fra forskere og i helse-publikasjoner de side årene. Grønnkålens næringsoppsett inkluderer <a href="https://greenmedinfo.com/substance/vitamin">vitaminene A</a>, <a href="https://greenmedinfo.com/substance/vitamin-k">K</a> og <a href="https://greenmedinfo.com/substance/vitamin-c">C</a>, samt viktige mineraler som kalium, kalsium og magnesium. Grønnkål er også en rik kilde til kostholdfibre som fungerer som et prebiotikum og øker næringsopptaket i tarmen.
Grønnkål-juice har mye antioksidanter og beskytter kroppen mot <a href="https://greenmedinfo.com/disease/oxidative-stress">oksydative skader</a> og <a href="https://greenmedinfo.com/disease/chronic-disease">kroniske sykdommer</a>. Grønnkål rangerer høyere i næringsinnhold sammenlignet med grønnsaker som gulrøtter, søtpotet og de fleste løktyper.
Fordi grønnkål er en ganske hardfør plante og kan benyttes i mange forskjellige retter, er grønnkål et fantastisk tillegg til enhver grønnsakhage og kan enkelt dyrkes i kasser på en veranda eller i en vinterhage.
<h3>2. Løk</h3>
<a href="https://greenmedinfo.com/substance/onion">Løk</a> har blitt brukt for sin helende egenskap i tradisjonell medisin i århundrer. Nyere forskning har vist at løk inneholder stoffer som er nyttige for behandling og forebygging av <a href="https://greenmedinfo.com/disease/cardiovascular-diseases">hjerte- og karsykdommer</a>, <a href="https://greenmedinfo.com/disease/obesity">overvekt</a>, <a href="https://greenmedinfo.com/disease/blood-pressure-high">høyt blodtrykk</a>, <a href="https://greenmedinfo.com/keyword/diabetes">diabetes </a>og <a href="https://greenmedinfo.com/disease/inflammation">betennelsessykdommer</a>.
Løkolje har også blitt studert for sine aktuelle fordeler, inkluder gjenvekst av hår (ved flekkvis håravfall) og reduksjon av termalt arr-vev.
En studie sammenlignet resultater fra sår-healing etter daglig påføring av løk-gelé og fant at sårene ble signifikant mykere og mindre synlige etter bare fire til åtte ukers bruk. De fleste av disse helefordelene kan spores til løkens høye konsentrasjon av svovel-aminosyrer, flavonoider, fytosteroler og saponiner; forbindelser med antikreft-, antibiotisk- og antitrombotisk aktivitet.
Hvis du ikke har en bakgård, kan du spørre et lokalt hagesenter hvilke kasser de kan anbefale for å dyrke løk. Anbefalingen vil variere i forhold til hvilken type løk du ønsker å dyrke og hvilket klima det er.
<h3>3. Poteter</h3>
Hvite <a href="https://greenmedinfo.com/substance/potato">poter</a> er en rik kilde til kalium, fiber, vitamin C og resistent stivelse. De har likevel fått lite oppmerksomhet i den populære helseverden de siste ti-årene på grunn av nye kosthold-trender som fraråder karbohydrat-inntak og feilinformasjon som knytter potetforbruk med overvekt og diabetes.
Når potetene spises i hel form og ikke som french fries eller potetchips, kan de være sunne. Forskere har faktisk vist at hvite poteter inneholder mer <a href="https://greenmedinfo.com/substance/potassium">kalium</a> enn noen annen grønnsak. Å fjerne poteten fra kostholdet ditt kan alvorlig påvirke kaliumnivået, spesielt hos barn, særlig hvis du ikke spiser annen kaliumrik mat. Til tross for disse funnene fortsetter likevel forbruket av hele poteter å falle.
Ved å ha disse næringsrike vekstene i hagen din, kan du lett forbedre helsen og dra fordeler av den store variasjonen av næringsstoffer og mettede karbohydrater som er samlet i disse enkle knollene. Ved å dyrke dem selv, kan du dessuten unngå slikt som <a href="https://greenmedinfo.com/toxic-ingredient/pesticides">sprøytemiddel</a> i jorden. På samme måte som med løk, må du sjekke at du har riktig kasse for å dyrke poteter, hvis du ikke har tilgang til en hageflekk.
<h3>4. Tomater</h3>
Å spise  <a href="https://greenmedinfo.com/substance/tomato">tomater</a> er knyttet til minsket risiko for kroniske sykdommer som <a href="https://greenmedinfo.com/disease/cancers-all">kreft</a> og hjerte- og karsykdommer.
Lykopen, karotenoider som har ansvar for de rosa og røde fargene i tomaten, er en kraftig antioksidant som har blitt omfattende studert for sin evne til å forebygge karsinogenese (der normale celler omdannes til kreftceller) og aterogenese. Vitenskapsmenn har anslått at lykopene kan bli opp til 10 ganger kraftigere enn andre antioksidanter, som α-tokoferol. Økt inntak av tomater har blitt assosiert med mindre risiko for prostata og brystkreft.
Tomater er enkelt å dyrke, enten i en kasse eller på en hageflekk, og dette gjør dem til en førsteklasses grønnsak for førstegangs-gartnere.
<h3>5. Blomkål</h3>
Både hvite og lilla blomkålarter har høye fenolforbindelser, noe som direkte bidrar til antioksidant-reaksjon i kroppen. Lilla blomkål har spesielt mye antocyaniner som er en type fenolforbindelse som gir den lilla blomkålen den rike fargen. Den kraftige antioksidanten gir antiinflammatorisk og antiviral beskyttelse i kroppen.
Forskning indikerer at blomkålblader kan ha sterk anti-inflammatoriske og <a href="https://greenmedinfo.com/pharmacological-action/antioxidants">antioksidantiske</a> egenskaper. Vitenskapsmenn tester ivrig de forskjellige helsefordelene som blomkålblader kan tilby.
Blomkålene kan bli ganske store og trenger mye plass for å vokse, men den har likevel et grunt rotsystem, noe som gjør den ideell for å dyrke i hevede hagesenger eller i kasser.
<h3>6. Paprika</h3>
De kraftige antioksidantene og de bioaktive komponentene som er funnet i paprika (også kjent som søt pepper), kan beskytte mot <a href="https://greenmedinfo.com/disease/alzheimers-disease">Alzheimers sykdom</a>. Grønn, gul og rød paprika har alle høye fenolforbindelser og askorbinsyre som beskytter kroppens celler mot frie radikaler, og de har rensende effekt.
Det er interessant å se at organiske dyrkingsmetoder synes å øke antioksidant-potensialet i paprika, mens vanlige dyrkingsmetoder kan minske mengden av hjelpsomme forbindelser som karotenoider og vitamin C; en annen grunn til å dyrke disse antioksidant-kraftverkene i din egen hage.
Denne listen pirker bare på overflaten av de mange grønnsakene og fruktene du kan begynne å dyrke i din egen hage eller i kasser rundt hjemmet ditt. For mer informasjon vedrørende <a href="https://greenmedinfo.com/substance/vegetables-all">forskning</a> rundt fordelene med grønnsakinntak, vennligst besøk GreenMedInfo.com.
The GMI Research Group er dedikert til å forske på de viktigste helse- og miljøsakene i dag. Det blir lagt spesiell vekt på miljø-helse. Vår fokuserte og dype forskning vil utforske de mange måtene menneskekroppen direkte reflekterer den sanne tilstanden til omgivelsene. Dette arbeidet er reprodusert og distribuert med tillatelse fra GreenMedInfo LLC. Signer for å motta <a href="https://www.greenmedinfo.com/greenmed/newsletter">nyhetsbrev.</a>

Å dyrke egen mat er en måte å sikre din næringsmessige sikkerhet 

Vestlig kultur i dag er nesten fullstendig fjernet fra matproduksjons-prosessen, selv om forsknings-studier peker på verdien av å dyrke næringsrik, organisk mat til eget bruk, til og med i bymiljøer.
Hageterapi eller å tilbringe tid med å plante, vanne, grave og beskjære, henger sammen med kognitiv og mental helseforbedring. Å lære å dyrke dine egne grønnsaker er både givende og morso

De seks sunneste grønnsakene du kan plante i hagen

<h3>Det gamle utsagnet "Et eple om dagen holder doktoren borte" har fått ytterligere støtte av forskning. Vitenskapelige studier av frukten har ledet til nye oppdagelser som går god for helsefordelene.</h3>
At det er sunt å spise epler, er ikke bare noe folkemedisinen har funnet på. I en studie oppdaget man at dersom man spiser ett eple om dagen i fire uker, ville det føre til 40 % reduksjon av oksidert kolesterol (LDL)/ beta2-glykoprotein 1 (som kan bidra til åreforkalkning) i blodet hos friske, middelaldrende.
<blockquote>Eplet er en populær frukt og en god kilde til polyfenoler og fiber, som er viktig for den helsebringende effekten.</blockquote>
Konsum av epler har også blitt studert for å finne ut om epler kan redusere risiko for kreft, slik som <a href="https://www.greenmedinfo.com/greenmed/topic/18360/focus/3060/page">leverkreft</a>, <a href="https://www.greenmedinfo.com/greenmed/topic/18360/focus/1080/page">brystkreft</a> og kreft i spiserøret. En studie, publisert i februar, tyder på at epler kan skape en viktig, metabolsk aktivitet i tarmfloraen. Alt som behøves, er to epler til dagen.
<h3>Forskning</h3>
Eplet er en populær frukt og god kilde til <a href="https://www.greenmedinfo.com/substance/apple-polyphenols">polyfenoler</a> og fiber, som er viktig for å  ta vare på helsen.
Biomarkører for matinntak har blitt et viktig verktøy for å bedømme hvor godt personer i forskningsstudier følger retningslinjene for kosthold. Ved hjelp av biomarkørene kan man måle det virkelige inntaket, og forskerne kan se mer eksakt hvor mye av et visst næringsstoff eller mat som er konsumert. På denne måten løses problemer som kan oppstå når studiedeltakerne selv må rapportere inn kostinntaket i et spørreskjema, for eksempel at man glemmer eller bevisst påvirker rapporteringen i en bestemt retning.
I løpet av de siste tiårene har nye biomarkører for ulike næringsmidler dukket opp i ulike studier, men antall bekreftede biomarkører for matinntak er fremdeles veldig begrenset.
Forskere forsøkte å identifisere biomarkører hos de som hadde spist epler over lengre tid. De undersøkte hvordan frukten påvirket menneskeplasma og metabolitter i urinen. Det ble rekruttert 40 pasienter med mild hyperkolesterolemi (for høyt kolesterol i blodet) til studien. De måtte spise to epler eller innta en drikk med tilsvarende energi daglig i åtte uker.
<blockquote>Det er et veletablert faktum at en frisk tarmflora er en viktig del av vår overordnede helse.</blockquote>
Da de i slutten av studiene sammenlignet gruppen som spiste epler med kontrollgruppen som fikk drikken, fant de 61 urin- og ni plasmametabolitter som var statistisk viktige. Metabolittene inneholdt flere polyfenoler som kunne fungere som biomarkører.
Det interessante med studien var at forskerne kunne studere sammenhengen mellom metabolittene som ble påvirket av eplekonsumet og spesifikk bakterieflora i avføring. Forskerne kunne med andre ord se hvordan et næringsstoff påvirket en spesifikk bakterie som lever i tarmen vår.
Forskerne skrev i rapporten: "Identifisering av polyfenolmetabolitter tyder på at eplekonsumet forårsaker en viktig metabolsk aktivitet i tarmfloraen som bør undersøkes ytterligere."
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/patrick-fore-miAcjhLaWPQ-unsplash-163124523-9896763.jpg" alt="" width="640" height="427" /><figcaption class="wp-caption-text">Det finnes dokumenter som viser at eplet er brukt for sine medisinske egenskaper i over 2000 år. Foto: Patric Fore/Unsplash</figcaption></figure>
<h3>Tarmhelsen påvirker hele kroppen</h3>
At det finnes en sammenheng mellom menneskers tarmflora og helse, er allment kjent i dag. Det er også et godt, etablert faktum at en frisk tarmflora er en viktig del av vår overordnede helse. Kort sagt, jo friskere økosystem av mikrober (fortrinnsvis bakterier) som lever i din kropp, dess friskere er du.
Tidligere studier bekrefter at mangfoldet i den menneskelige tarmfloraen har en sammenheng med metabolske markører. I en studie av 123 normalvektige og 169 overvektige dansker, oppdaget forskerne at de to gruppene hadde ulikt antall gener koblet til tarmfloraen og dermed også ulik mengde tarmbakterier.
Personer med et lavt bakteriemangfold hadde for eksempel en mer markant fedme og insulinresistens, sammenliknet med forsøkspersoner som hadde et høyt bakteriemangfold. De overvektige forsøkspersonene som tilhørte gruppen med lavt bakteriemangfold, hadde en  tendens til å øke mer i vekt.
<blockquote>Epler er i ferd med å få status som supermat med en helbredende effekt som vi ikke bør gå glipp av.</blockquote>
I en serie, stort sett prekliniske observasjoner, ble det funnet at endringer i kommunikasjonen mellom hjernen og tarmmikrobiomet kan være en del av sykdomsutviklingen og patofysiologien ved irritabel tarmsyndrom (IBS), fedme og flere andre psykiatriske og nevrologiske sykdommer.
Oppdagelsen av eplets helsemessige effekt på tarmfloraen innebærer ikke bare at det gir næring til kroppen men det gir også næring til den riktige sorten bakterier kroppen trenger.
<h3>Flere fordeler med epler</h3>
Epler er i ferd med å få status som supermat med en helbredene virkning vi ikke bør gå glipp av.
En annen fordel med denne frukten er at den tilfører oss næringsstoffer, kalt karotenoider, som bremser aldring og lindrer allergier, alopecia (hårtap), diare, insulinresistens, strålingsindusert sykdom og stafylokokkinfeksjoner. Innen kreftbehandling på dyr har det vist seg at eplet både forebygger og undertrykker kreft hos pattedyr, og karotenoider ekstrahert fra frukten har vist seg å hemme spredningen av legemiddelresistente kreftcellelinjer.
GreenMedInfo.com sin database inneholder <a href="https://www.greenmedinfo.com/substance/apples">156 sammendrag om epleforskning</a> der man har studert helsefordelene med epler.
GMI Research Group (GMIRG) arbeider særskilt med å undersøke de viktigste helse- og miljøspørsmålene i dag. Det legges spesielt vekt på miljøhelse. Vår dyptgående og fokuserte forskning utforsker de mange ulike måtene menneskekroppens faktiske tilstand speiler omgivelsenes virkelige tilstand. Ta del i GreenMedInfos <a href="https://www.greenmedinfo.com/search/google-cse#gsc.q=greenmed%20newsletter">nyhetsbrev</a> her. Artikkelen ble opprinnelig publisert på <a href="https://www.greenmedinfo.com/">GreenMedInfo.com</a>

Å spise ett eple om dagen er bra. Å spise to epler om dagen er fantastisk.

Det gamle utsagnet "Et eple om dagen holder doktoren borte" har fått ytterligere støtte av forskning. Vitenskapelige studier av frukten har ledet til nye oppdagelser som går god for helsefordelene.
At det er sunt å spise epler, er ikke bare noe folkemedisinen har funnet på. I en studie oppdaget man at dersom man spiser ett eple om dagen i fire uker, ville det føre til 40 % reduksjon av oksi

Derfor skal du spise to epler om dagen

<h3><a href="https://greenmedinfo.com/substance/coconut-water">Kokosvann</a> er en gave fra naturen, en kompleks og næringsrik drikk med mange helsefordeler. Denne væsken finnes i midten av en ung, grønn kokosnøtt og hjelper med å gi næring til frukten.  Den har et <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20032881/">bredt spekter</a> av tilleggsnæring, takket være den unike kjemiske sammensetningen av sukker, vitaminer, mineraler, aminosyrer, så vel som plantehormoner.</h3>
En gjennomsnittlig <a href="https://greenmedinfo.com/substance/coconut">kokosnøtt</a> gir omtrent en halv til en kopp kokosnøttvann. En kopp inneholder 46 kalorier: 9 gram karbohydrater, 3 gram fiber, 2 gram protein, 11% av det anbefalte daglige inntaket (RDI) av natrium og 17% av (RDI) kalium.
Kokosnøtt er kjent for å være et utmerket alternativ til sportsdrikker, en en naturlig, forfriskende drikk som kan brukes når kroppen er <a href="https://greenmedinfo.com/article/ingestion-fresh-young-coconut-water-may-be-used-whole-body-rehydration-after-e">dehydrert etter trening</a>. Naturen filtrerer kokosvann gjennom en intensiv renselsesprosess og fremstår helt rent. En trenger ikke tenke på forurensning, noe som vanligvis er knyttet opp mot offentlige vann. Selv sportsdrikker har syntetiske ingredienser.
La oss sammenfatte noen av kroppens fordeler ved å drikke friskt <a href="https://greenmedinfo.com/substance/coconut-water">kokosvann</a>, og vi begynner med en studie fra 2018 som ser på effekten av kroppsvekt og glukosenivå.
<h3>Kutter blodsukker og overvekt naturlig</h3>
<a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29461972/">En gruppe forskere</a> prøvde å sammenligne effekten av høyere mettet fett og fiberinntak, som ble sørget for av frisk kokosnøtt med enumettet fettsyre (MUFA), med fiberinntak via en kombinasjon av jordnøttolje og jordnøtter. De målte da indikatorer slik som blodinsulin og glukosenivåer sammen med blodtrykk hos friske voksne.
Forskerne delte 80 friske personer de hadde rekruttert inn, i to tilfeldige grupper. De spiste en standardisert diett sammen med enten 100 gram frisk kokosvann eller samme mengde jordnøtter og jordnøttolje i 90 dager.
Resultatene viste at fastende blodsukker var signifikant redusert i begge gruppene. Likevel observerte de en signifikant reduksjon i kroppsvekt i kokosnøtt-gruppen, sammen med en bemerkelsesverdig økning i diastolisk blodtrykk i jordnøtt-gruppen.
Forskerne la merke til følgende: "Fersk kokosnøttvann i dietten hjelper med å redusere blodsukkernivået og kroppsvekten hos normale, friske individer." Dette støtter tidligere studier som går god for <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22576019/">blodsukker-reduserende </a>virkning i denne naturlige drikken og gir potensiell anti-diabetiske fordeler, til tross for dens søte smak.
Mens jordnøtt-inntaket viste en økning i diastolisk blodtrykk, var det interessant nok vist i tidligere forskning at kokosnøtt  <a href="https://greenmedinfo.com/article/coconut-water-significantly-reduces-systolic-and-diastolic-blood-pressures-hyp">senket systolisk og diastolisk</a> trykk hos personer med høyt blodtrykk. Tilsvarende dyreforsøk viser at kokosvann hindrer og reverserer fruktose ved høyt blodtrykk, sammen med å redusere oksidativt stress og <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22449517/">insulinresistens</a>.
Kokosnøtt-<a href="https://greenmedinfo.com/substance/vinegar">eddik</a> har også blitt fremmet som matingrediens med potensielt fedmehemmende og betennelseshindrende effekt, takket være endringer i tarmbakteriene på grunn av økt mengde bakteroider og akkermansia-bakterier.
<h3>Andre fordeler med kokosnøtt</h3>
Egenskaper som virker mot magesår: Både kokosvann og kokosmelk virker sterkt <a href="https://greenmedinfo.com/article/coconut-water-and-coconut-milk-have-antiulcerogenic-activity">betennelsesdempende</a>, på samme måte som kjemikalier som indometacin, et <a href="https://greenmedinfo.com/toxic-ingredient/non-steroidal-anti-inflammatory-drugs-nsaids">betennelsesdempende legemiddel</a> (NSAID).
Lipid-senkende virkning: Kokosvann har en <a href="https://greenmedinfo.com/article/coconut-water-has-lipid-lowering-effect-similar-drug-lovastatin-rats-fed-fat-c">lipid-modulerende virkning</a>, lik legemiddelet lovastatin i rotter som får en fett- og kolesterolrik diett.
Beskyttelse mot Alzheimers sykdom: En <a href="https://greenmedinfo.com/article/young-coconut-juice-could-significantly-reduce-some-pathologies-associated-alz">ny studie</a> viste at frisk kokosjuice hadde positive implikasjoner vedrørende forebygging og behandling av <a href="https://greenmedinfo.com/disease/alzheimers-disease">Alzheimers sykdom</a> hos kvinner i overgangsalderen.
Sæd-bevaring: <a href="https://greenmedinfo.com/article/coconut-water-may-make-ideal-medium-sperm-preservation">En kokosvann-basert-forlenger,</a> ACP-116c, sammen med 20 % eggeplomme og 3% glyserol var effektivt for nedfrysing av sæd.
Antibakterielle fordeler: Tre peptider som ble renset og identifisert fra grønt kokosvann, viser fantastisk <a href="https://greenmedinfo.com/article/coconut-water-contains-compounds-antibacterial-activity-against-pathogenic-bac">antimikrobiell virkning</a> mot sykdomsfremkallende bakterier.
Mot nyrestein: En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23489503/">studie</a> på rotter med <a href="https://greenmedinfo.com/disease/kidney-stones">nyrestein</a> viste at kokosnøtt-vann forhindret krystaller fra å feste seg i nyrene og andre deler av urinveisrøret. I tillegg reduserte det antall krystaller som var dannet i urinen.
Rent, klart vann er fortsatt drikken som velges for å <a href="https://greenmedinfo.com/blog/7-food-tips-keep-you-cool">holde seg kjølig og hydrert</a>, men kokosvann kan være et sunt alternativ. Den erstatter elektrolytter som vi mister gjennom svetting og er uten tilsatt sukker. Dens nære slektning, <a href="https://greenmedinfo.com/blog/13-evidence-based-medicinal-properties-coconut-oil">kokosnøttoljen</a>, blir på samme vis feiret for sine egne, helende og nærende fordeler.
Forskningsgruppen GMI er opptatt av å undersøke de viktigste helse- og miljøspørsmålene i dagens samfunn. Det legges stor vekt på miljø-helse. Vårt fokus og dype forskning vil utforske de mange måtene menneskekroppens nåværende tilstand direkte reflekterer den virkelige tilstanden i miljøet. Dette arbeidet er gjengitt og distribuert med tillatelse fra GreenMedInfo LLC. Skriv deg på her for å få  <a href="https://www.greenmedinfo.com/greenmed/newsletter">nyhetsbrev</a>.

Å drikke kokosvann har vist seg å ha mange helsefordeler, inkludert redusert kroppsvekt og blodsukker

Kokosvann er en gave fra naturen, en kompleks og næringsrik drikk med mange helsefordeler. Denne væsken finnes i midten av en ung, grønn kokosnøtt og hjelper med å gi næring til frukten.  Den har et bredt spekter av tilleggsnæring, takket være den unike kjemiske sammensetningen av sukker, vitaminer, mineraler, aminosyrer, så vel som plantehormoner.
En gjennomsnittlig kokosnøtt gir omt