Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
<p>Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.</p>
<blockquote><p>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</p></blockquote>
<p>Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.</p>
<h3>Redusere betennelsen</h3>
<p>Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.</p>
<p>Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.</p>
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
<p>Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.</p>
<p>Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.</p>
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
<p>Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.</p>
<p>Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.</p>
<p><i>Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.</i></p>


Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
<p>I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.</p>
<blockquote><p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</p></blockquote>
<p>Ordet kommer fra det gammelnorske <em>ragnarǫk</em>, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.</p>
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
<p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.</p>
<p>I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.</p>
<blockquote><p>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</p></blockquote>
<p>Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.</p>
<p>Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.</p>
<p>Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.</p>
<p>Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.</p>
<p>Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.</p>
<p>Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.</p>
<p>Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.</p>
<p><strong>Den siste striden</strong> finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
<p>Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".</p>
<p>Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.</p>
<p>Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.</p>
<p>Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.</p>
<p><strong>Men det er</strong> ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.</p>
<p>I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.</p>
<p><strong>Samtidig finnes det</strong> de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.</p>
<p>Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.</p>
<p>Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.</p>
<p><em>Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se</em></p>


Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
<p><em>Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<p><em>National Security Agency</em> (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?</p>
<p><strong>Den 4. april 2025</strong> sparket Donald Trump seks ansatte i <em>National Security Agency</em> (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.</p>
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote><p>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</p></blockquote>
<p>To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.</p>
<p><strong>USA er ikke bedre enn</strong> Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA <em>(Central Intelligence Agency)</em> og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.</p>
<p>Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom <em>Turbulence-serveren</em>, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, <em>Turmoil</em> som håndterer «passiv innsamling», og <em>Turbine</em> som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av <em>Turbine</em>, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.</p>
<p><em>Christer Nilsson. Historiker og forfatter</em></p>


To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
<p>Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.</p>
<p>Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <em><a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a></em> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.</p>
<p>Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.</p>
<p>Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.</p>
<p>Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.</p>
<p>EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.</p>
<p>Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.</p>
<p>Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.</p>
<p>Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.</p>
<p>Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.</p>
<p>Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.</p>
<p><em>Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.</em></p>


Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
<p>Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.</p>
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
<p>Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.</p>
<p>Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.</p>
<p>På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.</p>
<p>Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».</p>
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
<p>I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.</p>
<p>«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.</p>
<p>De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.</p>
<p>På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «<em>Red Song Association</em>» og «<em>Mao Zedong Thought Research Association</em>». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.</p>
<p>Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.</p>
<p>Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.</p>
<p>Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.</p>
<p>"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for <em>Federation for a Democratic China</em>, til Epoch Times.</p>
<p>"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."</p>
<p>Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen <em>New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance</em>, var enig.</p>
<p>"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.</p>
<p>"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."</p>
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
<p>Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.</p>
<p>He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.</p>
<p>Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.</p>
<p>He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.</p>
<p><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV</p>
<p>Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.</p>
<p>«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.</p>
<p>«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»</p>
<p>"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."</p>
<p>Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.</p>
<p>Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.</p>
<p>Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.</p>


Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3 style="font-weight: 400;">Da de første strikke- og hekleoppskriftene ble publisert, på midten av 1800-tallet, ble håndverket beskrevet som det aller vakreste av alt håndarbeid for kvinner. Noen tiår senere har mønstrene flyttet inn i motemagasinene. I en ny avhandling fra Uppsala universitet ble det undersøkt hvordan disse endringene påvirket håndarbeidet.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Det har blitt populært å hekle og strikke igjen, og spesielt under pandemien kunne det til og med være vanskelig å få tak i det rette garnet til håndarbeidet.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Vakkert og beroligende tidsfordriv</h3>
<p style="font-weight: 400;">I dag er det utallige grupper på sosiale medier der man kan få inspirasjon og hjelp med problemer. Nettet er fullt av mønster og beskrivelser av ulike teknikker. I bokhandelen er det også utallige bøker og blader med mønster og instruksjoner, både for nybegynnere og for de mer erfarne. Men hvordan gjorde de det på 1800-tallet da de skulle drive med håndarbeid?</p>
<p style="font-weight: 400;">"Det finnes veldig lite forskning på hvilken rolle mønsterforlagene har hatt for hvordan stil-trender, håndarbeidspraksis og oppfatninger om tekstilt håndarbeid ble etablert, spredt og endret", sier Hanna Bäkström, doktorgradsstudent ved Kunstvitenskapelige institutt ved Uppsala universitet, i en pressemelding. Hun står også bak <a href="https://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1528980&amp;dswid=-9958">avhandlingen</a> "Förmedling av mönsterfrågor för stickning och virkning. Media, marked og målgruppen i Sverige på midten av 1800 tallet".</p>
<p style="font-weight: 400;">I løpet av første halvdel og midten av 1800-tallet var det også populært å strikke og hekle. De første mønsterheftene for strikking og hekling på svensk ble utgitt på 1840-tallet. Håndarbeidsmønstre ble et framtredende innslag i motejournalene der stikking og hekling ble framhevet som vakkert og beroligende tidsfordriv for den trendbevisste og flittige middels- og overklassekvinnen.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Kompliserte begreper</h3>
<p style="font-weight: 400;">Også i Storbritannia på midten av 1800-tallet var det et stort marked for håndarbeidsmønster. Men avhandlingen viser at de svenske mønstrene i hovedsak ble oversatt fra tyske publikasjoner.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hanna Bäckström har også studert hvordan den spesifikke terminologien og systemene som ble brukt i strikking og hekling, utviklet seg på 1800-tallet.</p>
<p style="font-weight: 400;">"I de første heftene for hekling ble det brukt ulike og ganske vanskelige begreper for luftmasker og stolper, for eksempel "gjentatte doble kjedemasker". Mot slutten av 1840-tallet var begrepene luftmasker og stolper etablert, sier hun i pressemeldingen.</p>
<p style="font-weight: 400;">En analyse av holdningen til strikking og hekling, uttrykt i forordet til heftene, viser at oppfatningen om strikking og hekling som kvinnelige sysler ble styrket og videreført, mens strikkingens forhistorie som et mannsdominert håndverk, ble ignorert, ifølge Bäckström.</p>


Da de første strikke- og hekleoppskriftene ble publisert, på midten av 1800-tallet, ble håndverket beskrevet som det aller vakreste av alt håndarbeid for kvinner. Noen tiår senere har mønstrene flyttet inn i motemagasinene. I en ny avhandling fra Uppsala universitet ble det undersøkt hvordan disse endringene påvirket håndarbeidet.
Det har blitt populært å hekle og strikke igjen, og spe

Avhandling: Det vakreste av alt håndarbeid for kvinner

<div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex items-end">
<div class="print:hidden">
<div class="flex cursor-pointer items-center px-4 py-3 transition duration-300 hover:bg-gray-100 hover:transition hover:duration-300 flex-col">
<h3><span style="font-size: 1.125rem;">"Vittrupsmannen", en mann som levde i steinalderen nesten 3.200 år f.Kr., ble funnet i en myr i Danmark i 1915. Takket være nye naturvitenskapelige metoder har forskere ved Gøteborg universitet kunnet kartlegge livet hans og sett at han har beveget seg over et stort geografisk område i sin levetid.</span></h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>Arkeologene tror at Vittrupsmannen har vokst opp i det som i dag er Nord-Norge. Men av en eller annen grunn havner han i Danmark når han er i 18-19-års alderen. Der endres også kosten fra fisk til mat fra jordbruk.</p>
<p>Rundt 3.200 f.Kr. dør han en voldsom død etter minst åtte slag fra en treklubbe og blir etterlatt i en våtmark i nordre Jylland. Arkeologene tror at han ble slått ihjel.</p>
<p>-  Han kommer nordfra, fra et relativt kaldt område, og det må ha vært et kystområde ettersom maten han spiste som barn kom fra havet, sier arkeologen Karl-Gøran Sjøgren som har inngått i forskerteamet, i en pressemelding.</p>
<p>-Han lever senere i et jordbruksområde i Danmark i 10-20 år før han dør. Han blir faktisk brutalt slått ihjel.</p>
<p><strong>For å kartlegge</strong> mannens liv, hva han har spist og hvor han har bodd, har forskerne analysert tannstein fra mannen. Dessuten har de gjort målinger av ulike isotoper i tennene og kranieben.</p>
<p>-Slik har de kunnet følge dette individets geografiske og kostmessige utvikling fra fødsel til død. Såvidt vi vet er det første gang at forskere har kunnet kartlegge en persons livshistorie i så stor detalj og i en så fjern fortid, sier arkeologen Anders Fischer som har inngått i det svensk-danske teamet og som er knyttet til Gøteborg universitet.</p>
<p>Grunnen til at arkeologene valgte å se nærmere på akkurat denne mannens liv, berodde ifølge Fisher, på at arvemassen hans skilte seg markant fra resten av den danske steinalderbefolkningen.</p>
<p>Genetisk var han i nær slekt med mennesker som levde på den skandinaviske halvøya i nåværende Nord-Norge og Sverige på samme tid.</p>
<p>Hvorfor han tok i vei og hvordan han havnet i Danmark, kan arkeologene bare spekulere i. Å ta seg fra dagens Nord-Norge i denne tiden var trolig en lang og strabasiøs reise. At han senere fikk en slik brutal død, kan tyde på at han ble ofret.</p>
<p>-Vittrupsmannen er et eksempel på en rituell praksis som var allmenn i denne tiden. Mordvåpenet kan være treklubben som ble funnet sammen med ham, sier akreologiprofessor Kristian Kristiansen, prosjektleder for det store forskningsprosjektet The Rise II ved Gøteborg universitet, der studien ble utført.</p>
<p>Det finnes fra tidligere arkeologiske bevis på kontakter mellom Danmark og Nord-Norge i steinalderen. Da ble flintøkser transportert fra Danmark helt opp til polarsirkelen i Nord-Norge.</p>
</div>
<div class="article-content">
<p><em>Kontakt skribenten: lotta.svedin@epochtimes.se</em></p>
</div>
</div>









"Vittrupsmannen", en mann som levde i steinalderen nesten 3.200 år f.Kr., ble funnet i en myr i Danmark i 1915. Takket være nye naturvitenskapelige metoder har forskere ved Gøteborg universitet kunnet kartlegge livet hans og sett at han har beveget seg over et stort geografisk område i sin levetid.










Arkeologene tror at Vittrupsmannen har vokst opp i det som i 

Nordisk steinaldermann sitt liv er kartlagt

<h3 style="font-weight: 400;">Nylig har forskning kunnet vise at planter, trær og andre organismer har et godt utviklet kommunikasjonssystem. Tomatplanter "skriker" når de klippes eller er tørste. Maisplanter blir skremt av berøring og varsler sine artsfrender. I naturen pågår stadige samtaler som vi ikke kan oppfatte.</h3>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script></p>
<p><script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge en artikkel fra forskning.se kan planter, trær og andre organismer kommunisere med hverandre gjennom lyd, lys, berøring og fremfor alt, gjennom kjemiske signaler som duft, både over og under bakken. For eksempel kan sterkere trær hjelpe svakere gjennom å sende næringsstoffer til dem via et sammenkoblet nettverk av røtter og sopptråder.</p>
<p style="font-weight: 400;">Nylig viste en studie fra universitetet i Tel Aviv som viste at tomat- og tobakksplanter avgir høyfrekvent lyd når de utsettes for tørke eller klippes av.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dosent Velemir Ninkovic ved Sveriges landbruksuniversitet er en av de som har forsket lengst på plantekommunikasjon. Han har studert duftene eller de luftbårne kjemiske stoffene som vekster avgir. For eksempel har de gjennom forsøk konstatert at det blir færre angrep av bladlus når poteter og løk dyrkes sammen.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Samspillet mellom arter forandrer potetens luftbårne signaler slik at de blir mye mindre attraktive for bladlus, sier Velemir Ninkovic i artikkelen.</p>
<p style="font-weight: 400;">I en annen studie testet han og kolleger ved å børste maisplanter med en myk sminkebørste i ett minutt. Seks minutter senere reagerte plantene kraftig og avga store mengder luftbårne stoffer. Men etter mange dager så det ut til at maisplanten hadde vent seg til det og lært at det ikke var farlig. Den avga da helt andre stoffer.</p>
<p style="font-weight: 400;">Bemerkelsesverdig nok reagerte maisplantene som ikke hadde vært utsatt for berøring, på de luftbårne signalene, og de reagerte enda kraftigere enn de som ble børstet.</p>
<p style="font-weight: 400;">En forklaring kan, ifølge Ninkovic, være at de fikk signaler om en trussel, men ikke visste hva trusselen var. Over tid ble likevel effekten det motsatte. De børstede plantene forandret sine gener som et svar på stresset, mens de andre plantene lærte seg at truslene aldri kom og behøvde derfor ikke ta det på like stort alvor.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Planter kommuniserer</strong> også gjennom å gi fra seg høyfrekvente lyder når de møter motstand i jorden, og de kan avgi kjemiske stoffer som andre planter kan fornemme. Dessuten oppfatter planter hvordan sollys reflekteres fra bladene til en naboplante, noe som forteller hvor nær naboplanten står.</p>
<p style="font-weight: 400;">– For å møte konkurrenter kan planter ikke flytte på seg og velge et annet miljø, men må tilpasse seg omgivelsene så raskt som mulig. Alt som planter gjør, kan bli et signal til andre planter. Hvis de kan identifisere disse signalene, kan de tilpasse veksten raskere, sier Velemir Ninkovic.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>


Nylig har forskning kunnet vise at planter, trær og andre organismer har et godt utviklet kommunikasjonssystem. Tomatplanter "skriker" når de klippes eller er tørste. Maisplanter blir skremt av berøring og varsler sine artsfrender. I naturen pågår stadige samtaler som vi ikke kan oppfatte.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Ifølge en artikkel fra forskning.se 

Planter kan kommunisere og samarbeide med hverandre

<h3 style="font-weight: 400;">I løpet av pandemien da vi tilbragte mer tid hjemme og mange hadde hjemmekontor, var det flere enn vanlig som skaffet seg hund. Ifølge det svenske Jordbruksverkets register ser det ut som at effekten nå har avtatt, og antallet registrerte hunder begynner å gå tilbake til normale nivåer.</h3>
<p style="font-weight: 400;">I fjor ble det registrert 72.876 hunder i Jordbruksverkets sentrale register, noe som er 6,5 prosent færre enn rekordåret 2021 da 72.052 hunder ble registrert. Dette handler både om valper som er født i Sverige og om hunder som har blitt innført, men også adopsjonshunder fra andre land som har fått en svensk eier.</p>
<p style="font-weight: 400;">I Norge ble det registrert en unormal høy økning hundeeiere under pandemien. Antallet nye hundeeiere i hvert år under pandemien økte med 8-10 prosent.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge loven i Sverige skal alle hunder og eiere registreres i Jordbruksverkets sentrale register, og det er totalt registrert 1.089.000 hunder og 787.000 eiere der.</p>
<p style="font-weight: 400;">Jordbruksverkets hunderegister er et statlig eierregister som kobler sammen hundens ID-nummer med eieren. Fra 1. januar i år er det en lov om at også katter skal være ID-merket og registrert hos det svenske Jordbruksverket.</p>
<p style="font-weight: 400;">I dag er det ca. 560.000 hunder i Norge, ifølge Agria dyreforsikring. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for obligatorisk ID-merking av hund, katt og kanin i landet for å forebygge hjemløshet. ID-merking øker også sikkerheten til dyret, blant annet ved raskere veterinærhjelp hvis dyret skulle bli skadet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den svenske kennelklubben SKK har et frivillig eierregister, og også der er nivået nede på nesten samme nivå som før pandemien med 52.500 registrerte hunder i 2022.</p>
<p style="font-weight: 400;">Labrador retriever er fremdeles, for fjerde år på rad, den vanligste hunderasen i Sverige.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Rasenes «ti på topp» i Sverige:</strong></p>
<ol>
<li style="font-weight: 400;">Labrador Retriever, 38 043</li>
<li style="font-weight: 400;">Schæfer, 33 115</li>
<li style="font-weight: 400;">Golden Retriever, 28 884</li>
<li style="font-weight: 400;">Jack Russel Terrier, 23 707</li>
<li style="font-weight: 400;">Jämthund, 19 729</li>
<li style="font-weight: 400;">Fransk bulldog, 15 538</li>
<li style="font-weight: 400;">Rottweiler, 15 446</li>
<li style="font-weight: 400;">Border Collie, 14 689</li>
<li style="font-weight: 400;">Chihuahua, langhåret, 14 308</li>
<li style="font-weight: 400;">Chihuahua, korthåret, 13 704</li>
</ol>
<p><strong>Rasenes "ti på topp" i Norge:</strong></p>
<p style="font-weight: 400;">I Norge er det følgende raser som er populære, rangert etter popularitet: Border collie, Engelsk setter, Staffordshire bull terrier, Golden retriever, Labrador retriever, Norsk elghund, Schæferhund normalhår, Cocker spaniel, Dansk-Svensk gårdshund og Gordonsetter. Det er likevel blandingshunden som er den aller mest populære hunden i Norge.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Molly er</strong> fremdeles det vanligste hundenavnet i Sverige; nærmere 9.000 hunder lystrer det navnet. Deretter kommer Bella, Charlie, Doris, Sally, Sigge, Ludde, Bosse, Elsa og Stella. Luna er det mest populære blant årets nyregistrerte hunder og ligger nå på en 12. plass.</p>
<p style="font-weight: 400;">I Norge var det disse navnene i 2022 som var mest populære, ifølge «Norsk Kennel Klub»: Luna, Bella, Molly, Saga, Mira, Frøya, Wilma, Kira, Lykke, Nala og Nova.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Se opp for smugler-hunder</strong></p>
<p style="font-weight: 400;">Jordbruksverket i Sverige påpeker at det er svært viktig at man som hundekjøper finner ut hvor hunden kommer fra slik at man unngår å kjøpe en smuglerhund. Den illegale hundesmuglingen innebærer ofte store lidelser for hundene. Den beste måten å få stanset handelen med smuglerhunder, er at det ikke er noen etterspørsel.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Du skal be om å få møte valpen sammen med moren i hjemmet og undersøke om moren er registrert i hunderegisteret. Krev også at hunden er grunnvaksinert og har en kontrollattest fra veterinær som ikke er mer enn sju dager gammel. Ta ikke imot hunden for eksempel på en parkeringsplass, kjøp den i hundens hjem», sier Simon Løfgren ved Jordbruksverkets smittevernenhet i en pressemelding.</p>
<p style="font-weight: 400;">Dyrebeskyttelsen Norge sier: «Tollvesenet i flere skandinaviske land har stoppet smuglere på vei inn til landet med et titalls hunder i bilen. Valper ned til en uke gamle er funnet under seter og i kartonger. Flere er funnet neddopet og med bena tapet og med tape over snuten slik at de ikke skal lage lyd. Hundene er også underernærte, dehydrerte og syke.»</p>


Livsstil

I løpet av pandemien da vi tilbragte mer tid hjemme og mange hadde hjemmekontor, var det flere enn vanlig som skaffet seg hund. Ifølge det svenske Jordbruksverkets register ser det ut som at effekten nå har avtatt, og antallet registrerte hunder begynner å gå tilbake til normale nivåer.
I fjor ble det registrert 72.876 hunder i Jordbruksverkets sentrale register, noe som er 6,5 prosent fær

Færre skaffer seg hund etter pandemien

<h3>Åpne uterom, voksne i nærheten, ikke for mange busker. Bort med søppel og inn med farge og form. Slik ville 52 barn som har medvirket i en studie i boligområdet Lindengen i Malmø, øke tryggheten på uteområdet sitt.</h3>
<p>Studien der barna har medvirket, inngår i et større prosjekt om likeverdig helse i boligområdet Lindengen i Malmø. Prosjektet har sitt utgangspunkt i innbyggernes behov: hva som er viktig for en god helse for dem. Det skriver Malmø universitet i en <a href="https://www.expertsvar.se/pressmeddelanden/farg-form-och-stadad-utemiljo-ger-trygga-barn/">pressemelding</a>.</p>
<p>«Barna har vært med i hele forskningsprosessen. De har fått lov å fotografere der de har følt seg trygge og utrygge på en strukturert måte. De har siden gått igjennom alle bildene og har kategorisert dem i et dataprogram ut fra ulike temaer», sier Margareta Rämgård som er dosent og leder for prosjektet i pressemeldingen.</p>
<p>I følge Rämgård ble studien til fordi det var en bekymring rundt barnas trygghet. Barna som har medvirket, har arbeidet med en metode som kalles photovoice, en kvalitativ metode som brukes nettopp i denne typen forskning. Et utgangspunkt har også vært barnekonvensjonen og viktigheten av barns delaktighet.</p>
<p>Materialet fra barna har etterpå blitt bearbeidet i fokusgrupper sammen med blant annet Redd Barna og skolen. På denne måten har flere områder som er viktige for barna, blitt bragt fram i lyset.</p>
<p>«Barna vil ha åpne plasser, voksne i nærheten og ikke for mange busker. De har sterke meninger om farge og form og reagerer på rotete steder. De trekker fram viktige steder, for eksempel biblioteket i bydelen. De vil også ha plass til lek og aktiviteter», sier Margareta Rämgård.</p>
<p>Barna i studien har presentert forslagene sine om et forbedret bomiljø for boligbyggelag, samfunnsplanleggere og politikere i Malmø, skriver universitetet.</p>


Åpne uterom, voksne i nærheten, ikke for mange busker. Bort med søppel og inn med farge og form. Slik ville 52 barn som har medvirket i en studie i boligområdet Lindengen i Malmø, øke tryggheten på uteområdet sitt.
Studien der barna har medvirket, inngår i et større prosjekt om likeverdig helse i boligområdet Lindengen i Malmø. Prosjektet har sitt utgangspunkt i innbyggernes behov: hv

Studie: Farge, form og et rent utemiljø gir trygge barn

<div class="col-md-12 margin-bottom-10"></div>
<div class="col-md-12">
<div class="row">
<div class="col-article-first">
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row">
<h3><span style="font-size: 1rem; font-weight: bold;">Det er en klar sammenheng mellom å ta antibiotika og  økt risiko for tykktarmskreft i løpet av de neste fem til ti årene. Antibiotika påvirker bakteriefloraen i tarmen, noe som trolig kan være årsak til økt risiko for kreft. Dette viser en ny studie.</span></h3>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
<p>Etter en studie av 40 000 kreftpasienter kan forskere ved Umeå universitet nå slå fast at det finnes en tydelig forbindelse mellom inntak av antibiotika og en forhøyet risiko for å utvikle kreft i tykktarmen.</p>
<h3>Forhøyet risiko etter fem år</h3>
<p>Forskerne kunne se at både menn og kvinner som har brukt antibiotika i mer enn seks måneder totalt, hadde 17 prosent økt risiko for å få kreft i den høyre delen av tykktarmen, dit maten når først etter tynntarmen, sammenliknet med personer som ikke har fått antibiotika.</p>
<p>"Resultatene understreker at det finnes flere grunner til å være restriktiv med antibiotika. Antibiotikabehandling er i mange tilfeller nødvendig og livreddende, men ved mindre alvorlige plager som kan forventes å bli bra igjen, bør man likevel være forsiktig", sier Sophia Harlid, kreftforsker ved Umeå universitet, i en <a href="https://www.mynewsdesk.com/se/umea_universitet/pressreleases/antibiotika-ger-oekad-risk-foer-cancer-i-tjocktarmen-3124378" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">pressemelding</a>.</p>
<p>Studien viser at man kunne se en forhøyet risiko for tykktarmskreft fem til ti år etter antibiotikabruken. Risikoøkningen var størst for dem som hadde brukt mest antibiotika, men selv en enkelt antibiotikakur ga en mindre, men statistisk sikker, økning av kreftrisikoen.</p>
<h3>"Ingen grunn til uro"</h3>
<p>For bedre å forstå hva det er med antibiotika som gir økt risiko, studerte forskerne også et bakteriedrepende legemiddel mot urinveisinfeksjoner som ikke er antibiotika og som ikke påvirker tarmfloraen. Det ble ikke funnet forskjeller i hyppigheten av tykktarmskreft hos de som brukte legemiddelet, noe som tyder på at det nettopp er effekten av antibiotika i tarmfloraen som øker risikoen for kreft, skriver forskerne.</p>
<p>"Det er absolutt ingen grunn til uro bare fordi man har tatt antibiotika. Risikoøkningen er moderat og den absolutte risikoen for individet påvirkes ganske lite", sier Sophia Harlid.</p>
<p>Studien er et registerstudie der forskerne har studert 40 000 personer med kreft i tykktarmen eller endetarmen, i perioden 2010-2016. De er blitt sammenliknet med en kontrollgruppe på 200 000 matchende kreftfrie individer i totalbefolkningen. Informasjonen om personenes antibiotikabruk er hentet fra legemiddelregisteret fra 2005-2016.</p>
<p>Den svenske studien bekrefter stort sett resultatene fra en tidligere, noe mindre, britisk studie.</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>









Det er en klar sammenheng mellom å ta antibiotika og  økt risiko for tykktarmskreft i løpet av de neste fem til ti årene. Antibiotika påvirker bakteriefloraen i tarmen, noe som trolig kan være årsak til økt risiko for kreft. Dette viser en ny studie.




Etter en studie av 40 000 kreftpasienter kan forskere ved Umeå universitet nå slå fast at det finnes en tydelig fo

Ny studie: Antibiotika gir økt risiko for kreft i tykktarmen

<div class="col-md-12 article-category-top">
<div>
<h3>Sukker og sukker-søtede drikker øker risikoen for blant annet fedme, diabetes type 2 og karies. Jo mer sukker, desto større risiko, derfor bør bruken være så lav som mulig. Dette er konklusjonen i en ny, vitenskapelig gjennomgang fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authoity), EFSA.</h3>
<p>Etter forespørsel fra de nordiske landene har EFSA gjort en systematisk gjennomgang av over 30.000 publikasjoner og har undersøkt hvilken effekt sukker har på helsen.</p>
<p>«Efsas undersøkelse viser at det, akkurat som vi har sett tidligere, finnes en tydelig forbindelse mellom tilsatt sukker og blant annet fedme, type 2-diabetes, høyt blodfett og høyt blodtrykk. Den vitenskapelig sikreste forbindelsen ses når det gjelder brus», sier Anna Karin Lindroos, ernæringsfysiolog ved Livsmedelverket i en <a href="https://www.livsmedelsverket.se/om-oss/press/nyheter/pressmeddelanden/efsa-valkomnar-synpunkter-pa-ny-bedomning-av-sockrets-halsoeffekter">pressemelding</a>.</p>
<h3>Ikke mulig å sette en maksimumsgrense</h3>
<p>Et av ønskene var at Efsa skulle fastsette en øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man kan ta inn for at det blir usunt. Men myndighetens konklusjon er at jo mer tilsatt sukker man spiser, desto mer øker risikoen for sykdom.  Vurderingen blir derfor at det ikke er mulig å sette en øvre grense, men at forbruket bør være så lavt som mulig.</p>
<p>«Det er en solid vitenskapelig undersøkelse som Efsa har gjort og som vi vil bruke når vi oppdaterer rådene våre. Men det er også et viktig grunnlag for andre instanser som arbeider for å minske bruken av sukker i disse landene», sier Anna Karin Lindroos.</p>
</div>
</div>
<p>&nbsp;</p>




Sukker og sukker-søtede drikker øker risikoen for blant annet fedme, diabetes type 2 og karies. Jo mer sukker, desto større risiko, derfor bør bruken være så lav som mulig. Dette er konklusjonen i en ny, vitenskapelig gjennomgang fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authoity), EFSA.
Etter forespørsel fra de nordiske landene har EFSA gjort en sys

Næringsmiddeltrygghet: Viktig å begrense inntaket av sukker

<h3><strong>Helt siden begynnelsen av pandemien har effektene på sentralnervesystemet, og tegn på hjerneskade, blitt beskrevet i forbindelse med covid-19. Nå viser en studie at det ikke er noen gjenværende tegn på aktiv hjerneskade seks måneder etter å ha gjennomgått covid-19.</strong></h3>
<p>Resultatet av studien fra Göteborgs universitet indikerer at såkalt lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet. Ifølge forskerne er mekanismen for hvordan covid-19 gir vedvarende nevrologiske symptomer ennå ikke fullt ut forstått.</p>
<p>Det er mange pasienter som lider av vedvarende nevrologiske komplikasjoner som apati, tretthet og nedsatt kognitiv funksjon etter den akutte fasen av covid-19.</p>
<p>«Nevrologiske komplikasjoner er vanlig ved covid-19 og kan hos noen pasienter fortsette i flere måneder etter den akutte fasen», sier Magnus Gisslén, professor i infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska akademi og overlege ved Institutt for infeksjonssykdommer, <a href="https://www.gu.se/nyheter/inga-tecken-pa-hjarnskada-efter-akut-covid-19">i en pressemelding</a>.</p>
<p>Forskerne bak studien har tidligere, ved å måle en biomarkør for hjerneskade, vist at sykehusinnlagte pasienter som fikk oksygenbehandling eller intensivbehandling ofte hadde tegn på hjerneskade.</p>
<h3><strong>Ingen permanent skade på sentralnervesystemet</strong></h3>
<p>En oppfølgingsstudie undersøkte hvordan nivåene av de aktuelle biomarkørene utviklet seg over tid hos pasienter som kom seg etter covid-19, med og uten vedvarende problemer i sentralnervesystemet.</p>
<p>Studien viser at uavhengig av hvor syk pasienten har vært eller om det er vedvarende nevrologiske symptomer, indikerer resultatene at lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet.</p>
<p>«Det er betryggende at de forhøyede konsentrasjonene av markører for hjerneskade går tilbake til det normale tre til seks måneder etter den akutte fasen av covid-19, noe som indikerer at det ikke er noe resterende hjerneskade og at det er god sjanse for bedring selv for pasienter med fortsatte postakutte nevrologiske og kognitive symptomer», fortsetter Magnus Gisslén.</p>
<p>Oppfølgingsstudien involverte 100 covid-19 pasienter fra Sahlgrenska universitetssykehuset i Göteborg, som ble delt inn i grupper i henhold til alvorlighetsgraden av sykdommen: mild, moderat og alvorlig.</p>
<h3><strong>Gikk tilbake til normale nivåer</strong></h3>
<p>Blodprøver ble samlet inn under den akutte sykdomsfasen, samt tre og seks måneder etter infeksjonen.</p>
<p>I den akutte fasen viste pasienter med behov for oksygenbehandling eller intensivbehandling, en økning i visse biomarkører for hjerneskade. Ved oppfølgning etter tre og seks måneder hadde alle biomarkører vendt tilbake til normale nivåer. Likevel rapporterte 50 av de 100 pasientene at de hadde ett eller flere symptomer under den kliniske oppfølgningen, etter henholdsvis tre og seks måneder.</p>
<p>De vanligste symptomene var tretthet, såkalt hjernetåke, og kognitiv svekkelse som hukommelsestap og mangel på konsentrasjon. Det var bemerkelsesverdig at det ikke var noen forskjell mellom gruppene med ulik alvorlighetsgrad av sykdommen.</p>
<p>«Resultatene fra denne studien understreker viktigheten av videre forskning for å validere omfanget av vedvarende nevrologiske symptomer og restitusjon, men også for å undersøke den faktiske årsaken til tilstanden», sier Nelly Kanberg, doktorgradsstudent ved Sahlgrenska akademi, Göteborgs universitet, og lege i spesialisering ved avdeling for infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska universitetssykehuset, i den samme pressemeldingen.</p>


Helt siden begynnelsen av pandemien har effektene på sentralnervesystemet, og tegn på hjerneskade, blitt beskrevet i forbindelse med covid-19. Nå viser en studie at det ikke er noen gjenværende tegn på aktiv hjerneskade seks måneder etter å ha gjennomgått covid-19.
Resultatet av studien fra Göteborgs universitet indikerer at såkalt lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralne

Ingen tegn til permanent hjerneskade etter covid-19

<h3>Tråd fra spindelvev er et av de sterkeste materialene som finnes, og forskere har lenge prøvd å finne frem til en slik kunstig tråd. Nå har en gruppe forskere funnet en produksjonsmetode som kan gi en større mengde spindelvevtråd.</h3>
<p>Forskerne mener at tråden fra spindelvev har egenskaper som gjør at den kan erstatte andre materialer, gi bedre holdbarhet og mindre miljøpåvirkning. Det vanskeligste har vært å få til en tilstrekkelig stor mengde spindelvevtråd og finne en prosess der man ikke må bruke sterke løsemidler.</p>
<p>Nå har en gruppe forskere fra Karolinska Institutet og Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU, som tidligere har lyktes med å spinne kunstige tråder av spindelvev med de samme prinsippene som edderkoppen bruker, nå også lyktes med å øke produksjonsmengden.</p>
<p>Anna Rising som er forskningsleder og ansatt ved SLU, sier <a href="https://www.slu.se/ew-nyheter/2021/8/nya-forskningsron-om-spindeltrad---kan-snart-finnas-tillgangligt-for-industriell-anvandning/">i en pressemelding</a> at man i en studie har utviklet en produksjonsmetode som gir ti ganger mer spindelvevtrådprotein enn det man har kunnet gjøre tidligere.</p>
<p>Mengden spindelvevråd som vi får fram i hver produksjon, gjør det mulig å spinne kontinuerlig i 75 timer. Det blir en 125 kilometer lang fibertråd. Prosessen vår innebærer altså et stort skritt fremover mot produksjon av biometrisk spindelvev for industrielt bruk.</p>
<p>I studien har forskerne brukt et bio-etterlignende apparat til spinning, altså et apparat som spinner på en lignende måte som edderkoppen spinner sin tråd.</p>
<p>Ifølge forskerne har edderkopptrådproteinene som har blitt spunnet til fibre, vist seg å være de sterkeste, kunstige spindelvevfibrene som har blitt produsert med kun vannoppløsninger, uten bruk av sterke kjemikalier som tidligere måtte tilføres.</p>


Tråd fra spindelvev er et av de sterkeste materialene som finnes, og forskere har lenge prøvd å finne frem til en slik kunstig tråd. Nå har en gruppe forskere funnet en produksjonsmetode som kan gi en større mengde spindelvevtråd.
Forskerne mener at tråden fra spindelvev har egenskaper som gjør at den kan erstatte andre materialer, gi bedre holdbarhet og mindre miljøpåvirkning. Det van

Kunstig edderkopptråd kan snart bli virkelighet

<h3>Det kinesiske Huawei stanses, og får ikke delta i utbyggingen av det svenske 5G-nettet. Dette er konsekvensen av forvaltningsrettens dom. I følge Svt-nyheter oppgir rettens ordfører, Ulrika Melin, Sveriges sikkerhet som en tungtveiende årsak.</h3>
<p>"Forvaltningsretten har lagt vekt på at kun Sikkerhetspolitiet og Forsvaret til sammen har et helhetlig bilde av sikkerhetssituasjonen og trusselbildet mot Sverige", skriver Ulrika Melin i en pressemelding.</p>
<p>Domstolen konstaterer samtidig at Post-og telestyrelsen (PTS) skal ha kommunisert med Huawei om sikkerhetssituasjonen. Men, i følge Melin endrer dette likevel ikke beslutningen.</p>
<p>"PTS ønsker forvaltningsrettens avgjørelse velkommen. Beslutningen innebærer at PTS sin beslutning om tillatelses-vilkår gjelder, og tillatelses-vilkår skal forholde seg til villkårene når det bygges telenett", sier Petter Øhrn, presseansvarlig i PTS, til <a href="https://www.svt.se/nyheter/ekonomi/huawei-stoppas-i-sverige" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">Svt nyheter</a>.</p>
<h3>Utgjør en trussel</h3>
<p>I høst besluttet  Post- og teleledelsen (PTS) at kinesiske telenett-byggere ikke skal få være med når Sverige ruster opp for den nye 5G teknologien. Med den nye loven og fremfor alt med Sepo i ryggen, besluttet myndighetene at Huawei utgjør en sikkerhetsfare ettersom selskapet er kinesisk og dermed kan utnyttes til spionasje i de svenske telenettene.</p>
<p>Huawei har hele tiden, og nå nylig under de rettslige forhandlingene mot PTS, hårdnakket hevdet sin uskyld, det finnes ingen kobling til den kinesiske staten.</p>
<h3>Stenges ute</h3>
<p>Kenneth Fredriksen, Huaweis administrerende direktør i Norden, hevder at PTS's beslutning strider mot både svensk lov og EU-lover. Han mener at det ikke finnes noen konkrete bevis fra myndighetenes side, og at alt baseres på antakelser.</p>
<p>Selskapet kan anke et eventuelt tap til domstolen, for i praksis innebærer beskjeden fra Forvaltningsretten i Stockholm at Huawei blir utestengt fra det svenske markedet, melder Svt.</p>


Det kinesiske Huawei stanses, og får ikke delta i utbyggingen av det svenske 5G-nettet. Dette er konsekvensen av forvaltningsrettens dom. I følge Svt-nyheter oppgir rettens ordfører, Ulrika Melin, Sveriges sikkerhet som en tungtveiende årsak.
"Forvaltningsretten har lagt vekt på at kun Sikkerhetspolitiet og Forsvaret til sammen har et helhetlig bilde av sikkerhetssituasjonen og trusselbildet

Forvaltningsrettens dom: Huawei stanses i Sverige

<div class="col-md-3">
<div class="row custom-margin-top-10">
<h3 class="col-md-12"><span style="font-size: 1.125rem;">Bier og andre pollinerende insekter trenger blomster som er rike på pollen og nektar. Men, en ny studie viser at trær kan være minst like viktige for overlevelsen, i det minste for den røde murerbien og trolig også for andre villbier.</span></h3>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
<p>I en ny studie har forskere fra Lunds universitet undersøkt hvilke typer livsmiljø og blomster i jordbrukslandskapet, som fremmer forplantning hos den røde murerbien. Man oppdaget at tilgang på mange trær, spesielt eik og lønn, øker bienes reproduksjon, skriver universitetet i en <a href="https://news.cision.com/se/lunds-universitet/r/bin-behover-fler-trad,c3389236" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">pressemelding</a>.</p>
<h3>Viktig pollenkilde tidlig på våren</h3>
<p>"Vi så at en økt mengde trær var en fordel for biene. Dette kan delvis forklares med at de først og fremst samler pollen fra eik, spesielt tidlig i sesongen, men også at miljø med trær bidrar med boplasser for biene", sier Johanna Yourstone, doktorand ved den biologiske institusjonen ved Lunds universitet, og en av hovedforfatterne av studien, i en pressemelding.</p>
<p>Studien viste at de røde murerbiene foretrakk eik fremfor lønn, som er deres nest største pollenkilde om våren. Jo mer nektar desto mer eikepollen samlet biene, mens lønnepollen først og fremst ble samlet inn når det var lite eik i nærheten.</p>
<p>"Det er mulig å forestille seg at flere bie-arter har fordeler av trær generelt, og ikke bare for eksempel selje som er en velkjent blomsterressurs tidlig på våren. At eik ikke produserer nektar og ansees å være vindpollinert, gjør den formodentlig oversett som bi-ressurs, og i all hovedsak mangler man ordentlig informasjon om hva de fleste ville bier foretrekker å spise", sier Johanna Yourstone.</p>
<h3>Smørblomster, en viktig næringskilde</h3>
<p>I pressemeldingen skriver forskerne at studien viste at i tillegg til trær, var forekomsten av smørblomster og raps også fordelaktig for biene. Fra smørblomstene samlet biene inn mye pollen mens raps fremfor alt var en viktig kilde til nektar.</p>
<p>Ifølge Johanne Yourstone bekrefter denne studien tidligere erfaringer om hvor viktig det er at det finnes ulike typer ressurser tilgjengelige for biene, også over tid. Og det trengs et mangfold av vekster.</p>
<p>"I denne studien ser vi hvor viktig ulike ressurser er for en eneste bie, og i Sverige har vi jo flere hundre bie-arter. Hun tror at det beste folk kan gjøre for å hjelpe biene, er å bidra til at det finnes mange ulike slag blomster, busker og trær tilgjengelig, både i rom og over tid", sier hun i pressemeldingen.</p>
<h3>La veikantene blomstre</h3>
<p>Det finnes mange arter av bier og andre insekter, og derfor trengs et mangfold av vekster. Ifølge Johanna Yourstone er det ikke spesielt komplisert. Hennes råd er å beholde de gamle trærne, la veikantene blomstre og droppe gressklipperen i en periode, eller bare klippe deler av hagen slik at løvetann og kløver får blomstre.</p>
<p>Ifølge forskerne har den store endringen av jordbrukslandskapet ført til at antallet blomster har minket, noe som har gjort det vanskelig for bier og andre insekter som trenger vekster, rik på sukker og proteinrikt pollen, for å overleve.</p>
<p>Studien, “Effects of crop and non-crop resources and competition: High importance of trees and oilseed rape for solitary bee reproduction”, er publisert i Biological Conservation.</p>
</div>




Bier og andre pollinerende insekter trenger blomster som er rike på pollen og nektar. Men, en ny studie viser at trær kan være minst like viktige for overlevelsen, i det minste for den røde murerbien og trolig også for andre villbier.




I en ny studie har forskere fra Lunds universitet undersøkt hvilke typer livsmiljø og blomster i jordbrukslandskapet, som fremmer forplantning ho

Forskning viser at biene trenger flere trær

<h3>Forekomsten av lungesykdommen KOLS har gått ned i Sverige. Det viser en studie med støtte fra Hjerte- og Lungefondet. Antall alvorlig eller middels alvorlig sykdom har blitt halvert på 15 år. Dette skriver organisasjonen i en <a href="https://www.mynewsdesk.com/se/hjart-lungfonden/pressreleases/ny-forskningsstudie-visar-att-kol-minskar-i-sverige-3088512">pressemelding</a>.</h3>
<p>«Hjärt-Lungfonden» skriver at lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom, en kronisk lungesykdom som reduserer luftstrøm gjennom luftrørene), er en av vår tids store folkesykdommer. Den har økt i hele verden i det siste århundret. Ny studie viser imidlertid at sykdommen går ned i Sverige, og den viktigste forklaringen er at det er færre som røyker.</p>
<p>Røyking var og er den største risikofaktoren for å utvikle sykdommen. Nesten halvparten av alle røykere kommer før eller siden til å utvikle KOLS hvis de ikke slutter å røyke. Ifølge studien er yrkesmessig eksponering for skadelige stoffer, samt høy alder andre risikofaktorer.</p>
<p>«KOLS fører til for tidlig død og lidelser for mange mennesker i Sverige. At forskning nå kan vise at det har skjedd en nedgang i forekomster av KOLS, er enormt positive nyheter», sier Kristina Sparreljung som er generalsekretær for «Hjärt-Lungfonden» i pressemeldingen.</p>
<p>Studien bygger på to befolkningsstudier i Norrbotten og Vestre Götaland. Resultatet viser tydelig at sykdommen har minsket. I Norbotten hadde sykdommen gått ned med 41 prosent sammenlignet med en studie fra 1994. Totalt har bare syv prosent av de voksne deltakerne i den nye forskningsstudien KOLS.</p>
<p>Ifølge helsevesenet beregnes det at mellom 400.000 og 700.000 svensker har KOLS, og hvert år dør nesten 3.000 personer av sykdommen.</p>


Forekomsten av lungesykdommen KOLS har gått ned i Sverige. Det viser en studie med støtte fra Hjerte- og Lungefondet. Antall alvorlig eller middels alvorlig sykdom har blitt halvert på 15 år. Dette skriver organisasjonen i en pressemelding.
«Hjärt-Lungfonden» skriver at lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom, en kronisk lungesykdom som reduserer luftstrøm gjennom luftrøren