Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en totalitær person. Det merkes i hele kroppen, ikke minst gjennom snakkemåten. Du eksisterer ikke i din egen rett, du står i veien hvor enn du er. Blikket er like kaldt som tomt, vegrer seg samtidig som det stirrer på deg. Den totalitære bryr seg ikke om deg, og der ligger styrken hans. Han går over lik for å være den han er. Hans eksistens sammenfaller med hans vilje. Hans vilje er hans vei. Ikke stå i veien. Ikke stå i veien hvis du vil leve.</h3>
<blockquote>
Universalisten vet best, uansett hva. Det er det grunnleggende trekket ved all totalitarisme.
</blockquote>
Universalisme er idéen om universelle og evige sannheter. Den er roten til mye elendighet i historien, men også til mye av menneskehetens fremgang. Den som mener han har rett i alle situasjoner, har en retning. Han går med trygge og bestemte skritt, uansett hva han møter. De som tilfeldigvis eller insisterer på å stå i veien, har enten ikke forstått bedre, eller så har de åpenbart misforstått. En totalitær person mener at han vet mer om deg enn du vet selv og at hvis du bare forsto dette, ville du ikke stå i veien mer. Den totalitære, til tross for sin universalisme, har mange ansikter, eller rettere sagt, klær, gester, skikker og farger. Han snakker mange språk. Det eneste fellestrekket er at det eneste språket som er sant, er hans eget. Det er universelt. Det gjelder over alt og til enhver tid.
At universalisten med litt mer historiekunnskap ville innse at gårsdagens universalister hører hjemme i dagens kulturhistorie, at deres universelle sannheter alltid har endt opp som historiske anekdoter, feilslutninger eller tragedier, er ikke et tema, for han er alltid den første som finner ut hva som er sant til alle tider. Universalisten vet best, hva han enn vet. Det er det grunnleggende trekket ved all totalitarisme. Det spiller ingen rolle hva du sier, du tar feil. For jeg har rett, ja, jeg har rett i kraft av at jeg ikke kan ta feil. Jeg er en universalist. Historie blir noe man kan se bort fra eller betrakte ovenfra og ned, for å si det slik. Alle kulturer forut for universalisten og hans fullendte, opplyste selvbevissthet har vært et slags feiltrinn på veien.
Det er denne typen universalisme som herjer på jorden. Den har alle mulige slags navn, men navnene er egentlig uvesentlige, selv om det er komisk at ikke engang universalistene i dagens samfunn kan bli enige om hva som er universelt sant.  Liberale, sosialister, globalister og islamister, for bare å nevne noen, de vet alle hva som er best for alle andre. Hvorfor? Vel, fordi deres prinsipper trumfer alt. Du er i veien. Din kultur står i veien. Dine tradisjoner, ditt fellesskap står i veien. Det kan være hvilke foreldre du hadde, deres sosiale status, ja, deres økonomi. Slike ting angår en del universalister. Det kan være det du velger å jobbe med eller ikke jobber med. Du får epitet som borger eller parasitt kastet etter deg. Det kan være det du øsker å støtte eller ikke støtter, stort sett hva som helst. Hva du tenker eller ikke tenker. Spiser og ikke spiser. Kanskje må friheten din tas fra deg. Du deler ikke de universelle påstandene, du beskytter bare dine. De går inn i hjemmet ditt og har meninger om hvordan du bor. Hvilke bøker du leser. Hva du brenner i ovnen. Døtrene dine skal ikke svømme i bikini, og du skal ikke innbille deg at du vet hva som er best for barna dine. Hva tror du vi har statens helsetilsyn til? Totalitarismens former er mange og kommer ikke sjeldent som en hjelpende hånd.
Det er som om vi alle har blitt allemannseie. Splittelsen, den politiske diskursen, ekkokammeret kalt statlige tjenester, alt ser ut til å være der som en arena for de som vil herske over deg. Hva er verst, deres enighet eller splittelsen de sår? Det totalitære har blitt kollektivt, en tidsånd, en væremåte. Hjemmet ditt blir ikke bare invadert av de som ikke erkjenner deg og dine, det er overlatt til dem som skulle ta seg av det vi delte og hadde til felles. Vår kultur. Vår historie. Vår livsstil.
Faren ligger i å psykologisere selve faren. Universalisten er et problem, men det som betyr noe, er hvilken lojalitet han har. Overbevisning, uansett hvor irrasjonell og rigid, blir bare et samfunnsproblem når det er en trussel mot fellesskapet; det som samlet kalles en kultur og sivilisasjon. Kulturer så vel som ideologier er forskjellige, de trenger ikke å være kompatible. Å blande dem undergraver fremfor alt enheten av verdier og verdier som må eksistere for at et samfunn skal holde sammen. Vår frihet er en torn i øyet på noen. Andres skikker er for oss ubehagelig. Det er ikke mulig å ønske noe velkomment uten å bli tvunget til å gi opp både det unike ved vår kultur og det som er felles. Koranen, for å ta et aktuelt eksempel, er ikke en hellig bok i Norden, men tilhører i vår kultur en arabisk kulturhistorie. Å gi den status som hellig vil faktisk åpne for risikoen for å bli tvunget til å leve etter direktivene. Religionsfrihet, som det ofte sies, er et produkt av vår kultur. Det har ingenting med islam eller Koranen å gjøre. Tvert imot. Islam ønsker som regel å kvitte seg med religionsfrihet, som islam nyter godt av. Det handler om dogmer, om universell og evig tro, og de lar seg ikke stoppe.
Kontakt skribenten: einar.askestad@epochtimes.se

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en totalitær person. Det merkes i hele kroppen, ikke minst gjennom snakkemåten. Du eksisterer ikke i din egen rett, du står i veien hvor enn du er. Blikket er like kaldt som tomt, vegrer seg samtidig som det stirrer på deg. Den totalitære bryr seg ikke om deg, og der ligger styrken hans. Han går over lik for å være den han er. Hans eksistens sammenfall

Mening: Vi som står i veien

<h3><a href="https://www.bluezones.com/2016/10/japans-longest-lived-women-hold-key-better-health/">Blå soner</a> er områder i verden der innbyggerne lever uvanlig lenge med en minimal risiko for sykdom. De har en bedre helse enn de fleste, og man antar at dette i stor grad skyldes maten de spiser.</h3>
Det er viktig å merke seg at menneskene i Blå soner ikke spiser den samme maten. Folk i Okinawa, en<a href="https://www.wellandgood.com/good-food/healthy-japanese-foods/"> japansk region</a> som består av en gruppe øyer i Øst-Kinahavet, har den høyeste gjennomsnittlige levealderen i verden. Vi tror at disse øyene har det høyeste antallet mennesker over 100 år. Her er gjennomsnittlig levealder for menn og kvinner henholdsvis 84 og 90 år.
Her er noe av maten som inngår i basismaten i dette området.
<h2>1. Tofu</h2>
Tofu er en god kilde til plantebasert protein som bidrar til å bygge og opprettholde sunne celler. Den har også evnen til å redusere kolesterol.
<figure style="width: 598px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/12/tofu-17433593-9169000.jpg" alt="" width="598" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Tofu som er laget av soyabønner, kan spises på mange måter; her fritert med sesamfrø. Foto: Yuelanliu</figcaption></figure>
<h2>2. Søtpotet</h2>
Søtpoteter er rike på vitamin A og andre antioksidanter som kan bidra til å redusere betennelser. Å spise dem med skall på gir også mye fiber som kan lette fordøyelsen og være bra for hjertet, samtidig som det er med på å regulere blodsukkeret.
<h2>3. Gurkemeie</h2>
Gurkemeie er et kraftig krydder som er knyttet til en rekke gode helseeffekter. Den har potensialet til å forsinke demens og redusere betennelse. I Okinawa drikkes den i te og brukes som et vanlig krydder. Gurkemeie konsumeres nesten daglig her.
<figure style="width: 960px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/namnlosdesign26-144052533-624290.png" alt="" width="960" height="540" /><figcaption class="wp-caption-text">Gurkemeie kan kjøpes både ferskt og som tørket krydder og fungerer like godt å bruke i mat som i smoothies. Foto: Unsplash.</figcaption></figure>
4. Shiitake
Soppen Shiitake brukes blant annet i supper og bidrar til å styrke immunforsvaret.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/namnlosdesign25-14384969-5919305.png" />
5. Alger
Alger er også en del av kostholdet og en veldig god kilde til vitaminer og mineraler. De inneholder rikelig med magnesium, som er bra for et sunt hjerte og god søvn. Jod er nødvendig for en velfungerende skjoldbruskkjertel, mens kalsium er bra for skjelettet. De inneholder også antioksidanter i form av karotenoider.
Selv om kostholdet ikke er den eneste faktoren for å holde innbyggerne i De blå sonene sunne og gir dem et langt liv, spiller det definitivt en rolle. Å ta kloke avgjørelser for helsen på daglig basis kan også forbedre livskvaliteten og forlenge livet.
Denne artikkelen gir uttrykk for spaltistens egne meninger.
Devon Andre har eksamen i rettsmedisin fra «University of Windsor» i Canada og en doktorgrad i juss fra «University of Pittsburgh». Artikkelen ble først publisert på <a href="https://www.belmarrahealth.com/can-eating-these-7-foods-every-day-improve-your-health-and-extend-life/">Bel Marra Health</a>.

Blå soner er områder i verden der innbyggerne lever uvanlig lenge med en minimal risiko for sykdom. De har en bedre helse enn de fleste, og man antar at dette i stor grad skyldes maten de spiser.
Det er viktig å merke seg at menneskene i Blå soner ikke spiser den samme maten. Folk i Okinawa, en japansk region som består av en gruppe øyer i Øst-Kinahavet, har den høyeste gjennomsnittlig

Fem matvarer som kan forlenge livet ditt

<h3>Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.</h3>
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å kjøre dem krever store og økende mengder elektrisitet. Å produsere batterier krever store og økende mengder dyre og sjeldne metaller og annet materiell.
Med forbehold om mulige feil ser det slik ut for verdens cirka 1,5 milliarder biler.
Ifølge tilgjengelig informasjon kreves følgende for et litium-ion-batteri på 500 kg:
Litium: 12 kg krever utvinning fra 10 tonn saltlake på store områder, hovedsakelig i Bolivia og Peru. Globale reserver er minst 5 millioner tonn. Utvinning 0,5 millioner tonn per år. Dette bør rekke i minst 10 år.
Nikkel: 30 kg krever utvinning fra 2 tonn malm. Globale reserver er på 300 millioner tonn. Årlig utvinning 2,5 millioner tonn. Dette bør rekke i 120 år.
Kobber: 100 kg krever utvinning av 12 tonn malm. Globale reserver er 2,5-3 milliarder tonn. Årlig utvinning er 20 millioner tonn. Dette bør rekke i 125-150 år.
Kobolt: 15 kilo krever utvinning fra 15 tonn malm, hovedsakelig i Kongo-Kinshasa. Globale reserver er 7,6 millioner tonn. Utvinning er 140.000 tonn per år. Dette bør rekke i 54 år.
Mangan: 20 kilo kan kreve rundt 2 tonn malm. Globale reserver er 1,5 milliarder tonn. Årlig utvinnes 18 millioner tonn. Dette bør rekke i 80-100 år.
Grafitt: 70 kg er ganske rett i jordskorpen. Globale reserver er 324 millioner tonn. Årlig utvinning er ca. 1 millioner tonn. Dette bør rekke i 324 år.
Aluminium: 200 kg finnes hovedsakelig i bauxitt i jordskorpen. Globale bauxittreserver er 30 milliarder tonn. Årlig produksjon 142 millioner tonn. Dette bør rekke i 212 år.
Man finner fortløpende disse råvarene i nye eller utvidede mineralforekomster, men også andre materialer til å erstatte og komplettere med. De tar ikke slutt, men blir stadig vanskeligere og dyrere å utvinne.
Hvis alle verdens 1,5 milliarder biler skal ha batteri på 0,5 tonn hver, vil det være behov for følgende mengder:
Aluminium: 300 millioner tonn = 10 prosent av kjente reserver.
Kobber: 150 millioner tonn = 5-6 prosent av kjente reserver
Grafitt: 105 millioner tonn = 0,2 promille av kjente reserver.
Nikkel: 45 millioner tonn = 15 prosent av kjente reserver.
Mangan: 30 millioner tonn = 2 prosent av kjente reserver.
Kobolt: 23 millioner tonn = tre ganger kjente reserver
Litium: 18 millioner tonn = tre ganger kjente reserver.
Jordens kjente kobolt- og litiumreserver vil dermed ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler dersom alle skal drives med dagens batteriteknologi.
Litiumbatterier koster på markedet 1.200-1.500 kroner per kWh-kapasitet. Et 70 kWh-batteri koster altså 84.000-105.000 kroner. For lengre rekkevidde brukes større batterier. Flertallet av elbileiere eller -kjøpere kan regne med rundt 100.000 kroner eller mer for et nytt batteri.
<blockquote>
Flertallet av elbileiere eller -kjøpere må regne med 100.000 kroner for et nytt batteri.
</blockquote>
Til sammenligning koster en tom 50-60 liters bensin- eller dieseltank 4.000-6.000 kroner.
Kina kontrollerer 50-90 prosent av råvaremarkedet for elbil-batterier. For i det hele tatt å bli aktuell som kunde, må man trolig akseptere Kinas politiske- og økonomiske forhold, uten at det blir avfyrt et eneste skudd.
Hvis vi ikke finner andre råvareleverandører, har vi i både Sverige og Norge egne forekomster av mange råvarer. Kanskje det er på tide å behandle dem for å beskytte vår uavhengighet?
I tillegg kommer alle tyngre kjøretøy som brukes i industri, bygg, jord- og skogbruk osv. De er større og tyngre og er til sammen nesten like mye som 1,5 milliarder personbiler. Det er svært vanskelig å finne ut hvor mange, men de krever betydelig mer energi og ressurser per kjøretøy og kjørelengde.
Da må vi trolig minst doble mengden strøm, materialer og ressurser som trengs hvis alle skal få strøm. Det blir faktisk helt umulig, i alle fall med kjent teknologi og kjente ressurser.
Tege Tornvall. Skribent og debattør
Dette er en meningstekst der meningene er skribentens egne.

Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å 

Mening: Er el-biler miljøvennlige?

<h3>Kinesiske fiskearmadaer kan bestå av opptil 400 fartøyer av ulike slag, avhengig av årstiden. Beboere på Stillehavs-øyene forteller om hvordan kinesisk fiske truer deres tradisjonelle fiske og livsviktige matproduksjon.</h3>
Den kinesiske fiskeflåten består av fiskefartøy, tankskip, lastelektere, forskningsfartøy, sykehusfartøy, kystvakt og militærfartøy. Moderskipet der de fryser fisken, har en enorm kapasitet på om lag 15.000 kubikkmeter. Båtene går i rotasjon; de drar hjem med fangst og kommer tilbake med forsyninger slik at flåten kan fortsette å fiske til det ikke mer igjen, for så å bevege seg videre til nye steder.
Den kinesiske fiskeflåten har blitt et vanlig syn i internasjonalt farvann, like utenfor landenes eksklusive, økonomiske soner (EEZ). I tillegg til at flåten er rundt Afrika og Sør-Amerika, er de også angivelig i USA’s farvann i Stillehavet, som Guam, amerikansk Samoa og Nord-Marianene.
<blockquote>
Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve overlevelsesevnen.
     - Tina Barnes, nestlederen i Representantenes Hus i Guam</blockquote>
Den 23. - 28. august ble det arrangert kongresshøring på stillehavsøyene Guam, Saipan, amerikanske Samoa, Palau og Mikronesia. Innbyggerne fortalte politikere hvordan kinesisk fiskeri har ødelagt deres egen fiskeindustri og skadet sportsfisket.
– Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve livskraften som trengs for å overleve. Dette er en reell trussel, sa nestleder i Guam, Tina Barnes, til panelet i Tamuning i Guam den 24. august.
Suverene stater som Marshalløyene, Palau og de føderale statene i Mikronesia deltok også på møtene. Flere omtalte det kinesiske fiskeriet som en form for politisk krigføring, et systematisk økonomisk press med undergravende aktiviteter, trakassering og åpne trusler fra Kina mot Stillehavsøyene i et forsøk på å splitte dem og USA.
– Palau har stengt sine farvann for kommersielt fiske fordi det er umulig å regulere, sa Palaus finansminister Kaleb Udui.
Palau har valgt å ikke selge fiskerettigheter i det hele tatt innenfor sitt EEZ, der det også ligger et stort naturreservat. Inntektene man kan oppnå, veier ikke opp for problemene, sier de.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fusjeb-5216197-4531534.png" width="" height="" />Tunfisk klargjøres i Majuro, Marshalløyene, for utsending til USA og Japan. Den 18. november 2014. Foto: Hilary Hosia/AFP via Getty Images
Organisert kriminalitet i form av smugling og menneskehandel følger i kjølvannet av kinesisk rovfiske. I tillegg er fiskeflåtene et middel for å skjule kinesisk militærovervåking, sabotasje og nettangrep mot amerikanske militærinstallasjoner.
Møtene på øy-nasjonene kommer i forkant av at USA skal signere partnerskapsavtaler med Mikronesia, Palau og Marshalløyene. Avtalene, som fornyes hvert 20. år, er en del av Biden-administrasjonens strategi for å knytte til seg nasjonene på Stillehavsøyene og motvirke Kinas forsøk på "demokratisk utmattelse".
Ifølge avtalen skal USA gi økonomisk bistand i tjue år mot at øy-nasjonene opptrer som USA's "strategiske allierte". Det innebærer at land som det amerikanske forsvarsdepartementet definerer som sine motstandere, ikke skal ha tilgang til området og at amerikanske militærinstallasjoner som allerede er etablert, skal opprettholdes.
En viktig komponent i den fornyede avtalen er at USA vil bidra med patruljering i EEZ-farvannet med kystvakt. Da tredobler USA sitt årlige budsjett til 60 millioner dollar per år de neste ti årene for å opprettholde orden på havene og for å motvirke "ulovlig, urapportert og uregulert fiske".
Ett av initiativene fra USA er opprettelsen av en organisasjon for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (som ofte forkortes IUU) sammen med Storbritannia og Canada. USA har også etablert en arbeidsgruppe med overordnet fullmakt som skal utvikle femårsplaner for å beskytte fiskeriene til partnerland. Disse, foruten Stillehavet, er Ecuador, Panama, Senegal, Taiwan og Vietnam.
Kina har drevet med sterkt overfiske i egne farvann, og derfor sender landet nå ut fiskeflåter over hele verden. Spesielt land i Vest-Afrika og Latin-Amerika, som har begrensede ressurser for å overvåke og regulere sine farvann, er attraktive mål.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fiskec-5242163-2927771.png" width="" height="" />En gruppe kinesiske fiskebåter ble konfrontert av den sørkoreanske kystvakten i Gulehavet i november 2011. Foto: Dong-A Ilbo/AFP via Getty Images
Den kinesiske fjern-fiskeflåten har enorme trålere som jobber i par. Disse kan håve inn mer fisk i en enkelt trål enn de innenlandske fiskebåtene tar opp på en måned, eller det en selvforsynt fisker tar opp i løpet av et helt liv.
Ifølge FN’s ernærings- og landbruksorganisasjon, FAO, var det i 2022 rundt 4,1 millioner kommersielle fiskefartøy, hvorav to tredjedeler var registrert i asiatiske farvann. 2,5 millioner av disse hadde kapasitet til å fiske i fjerne farvann og over lengre perioder.
Sør-Korea, Japan, Taiwan og Russland er noen av landene som subsidierer denne typen kommersielt fiske. Kina har, siden industrifiskets fremvekst, bygget verdens største fiskeflåte som totalt overskygger alle andres. Kinas andel av den globale fangsten har økt dramatisk de siste tjue årene etter at Kinas innenlandskfiske og bestander i Sør-Kinahavet kollapset.
I løpet av denne perioden har KKP skapt en moderne, høyteknologisk, industriell armada ved å bruke automatisering, satellitter og moderne vitenskap for bokstavelig talt å støvsuge havet for fisk. Det estimeres at det finnes mellom 200.000 og 800.000 kommersielle fartøy, bemerker FAO som har et eget estimat på 564.000 fartøy. Flåten er med god margin den største i verden. Likevel er fiskeflåten på papiret halvert siden 2013. Da var det på verdensbasis over en million kinesiske fiskefartøy.
Det er imidlertid mindre enn 2.700 av disse som er registrert for nevnte type fiske, som mange mener er en underrapportering. Det London-baserte "Overseas Development Institute" anslår tallet til å være snarere 17.000 skip, og andre organisasjoner har enda høyere estimater.
<blockquote>
Kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket"
</blockquote>
Uansett hvor mange fiskefartøy det er, er flåten offisielt betydelig mindre enn den som har dukket opp utenfor landenes EEZ (økonomisk sone). Observatører som "Global Fishing Watch" og det Amsterdam-baserte "Crime and Corruption Reporting Project" som sporer fiskefartøys radiosamband, kaller det en "usynlig armada".
Ifølge biologer og myndigheter over hele verden bruker de kinesiske skipene satellittnavigasjon for å holde seg like utenfor andre lands EEZ. Men "Global Fishing Watch" og andre grupper mener at mange kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket". Dette betyr at en stor andel av Kinas fangst sannsynligvis er urapportert og at den kommer fra andre lands EEZ.
Ifølge noen eksperter gjør den kinesiske fiskeflåten mer enn å fiske. Den utgjør en "de facto paramilitær styrke" som KKP kan fremstille som privat, men som i realiteten skjuler forskningsfartøy som leter etter mineraler, olje og andre naturressurser, i tillegg til militær etterretning.
<img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36fisked-52753806-8200850.png" width="" height="" />Fiskebåter ligger fortøyd i en havn i byen Xiamen i Fujian-provinsen, Kina. Båtene ble midlertidig kalt hjem da Kina den 26. juli utstedte sin høyeste advarsel om tyfonen Doksuri som stoppet tog og tvang fiskebåter hjem i påvente av uværet. Foto: AFP via Getty Images
Fiskeflåten er en "sivil milits" som fungerer som "en sivilkledd, uprofesjonell styrke uten skikkelig opplæring. Den opererer utenfor internasjonal sjørett, militære reguleringer og multilaterale mekanismer som er etablert for å hindre sikkerhetshendelser til sjøs", skriver Greg Poling i en kronikk i tidsskriftet Foreign Policy.
Den amerikanske kystvakten vil bli en nøkkelkomponent i arbeidet for å motvirke Kinas innflytelse i Stillehavet. Nå utføres det stadig lengre patruljer fra Sør-Kinahavet inn i det sentrale Stillehavet.
Guvernøren i Nord-Marianene, Arnold I. Palacios, sa til den amerikanske arbeidsgruppen den 24. august at ulovlig fiske er en del av KKP’s "aggresjon på flere fronter".
– Vi ser dette gjennom massive investeringer i infrastruktur og økonomisk utvikling. Vi ser det i landovertakelser og utvidelse av fisket. Vi ser det når uautoriserte forskningsfartøy og dykkere smyger seg rundt våre undervannsfiberkabler. Vi ser det i organisert kriminalitet, korrupsjon og politisk lobbyvirksomhet, sa han og la til at det er en "strategisk presisjon" i hvordan den kinesiske fiskeflåten opererer.
Harriet Hageman, republikaner og medlem av "Wyoming State House of Representatives", kommenterte under møtet at USA’s bekymring i denne saken ikke bare handler om overfiske.
– Disse handlingene viser at Kina ikke bare blåser i å respektere disse øyenes suverenitet, men utgjør en betydelig sikkerhetstrussel både nasjonalt og internasjonalt.

Kinesiske fiskearmadaer kan bestå av opptil 400 fartøyer av ulike slag, avhengig av årstiden. Beboere på Stillehavs-øyene forteller om hvordan kinesisk fiske truer deres tradisjonelle fiske og livsviktige matproduksjon.
Den kinesiske fiskeflåten består av fiskefartøy, tankskip, lastelektere, forskningsfartøy, sykehusfartøy, kystvakt og militærfartøy. Moderskipet der de fryser fisken, 

Kinas "usynlige armada" - ikke bare en trussel om overfiske 

<h3>En New York-basert forskergruppe ble mål for ondsinnet nettangrep, nesten umiddelbart etter publisering av et vitnesbyrd til en varsler; en leges møte med en Falun Gong-utøver som fikk nyren sin fjernet mot sin vilje i Kina. Kvinnen var offer for kommunistregimets organhøsting og døde ikke lenge etter samtalen med legen, ifølge varsleren.</h3>
I april 2019 overlevde Zhang Xiuqin, 46, bare så vidt etter en operasjon der en av nyrene hennes ble fjernet. Hun fortalte opplevelsen til en lege ved et sentralt militærsykehus i Harbin, hovedstaden i Kinas nordligste provins, Heilongjiang.
Legen som varslet, er ikke navngitt for å beskytte hennes sikkerhet. Hun ga et videoopptak av konversasjonen til «World Organization to Investigate the Persecution of Falun Gong» (WOIPFG), en New York-basert ideell organisasjon dedikert til å spore opp regimets tvungne organovergrep. Organisasjonen publiserte den 17. juli 2023 en utskrift av opptaket, samt en utskrift av legens vitnesbyrd.
Legen sa hun observerte skader flere steder på Zhangs kropp; et åpent sår på magen (stedet der de tar ut en nyre) og et annet åpent sår nær området for leveren. Bare en av nyrene ble tatt. Legen trodde at Zhang sannsynligvis hadde blitt alvorlig mishandlet og derfor rammet de fleste av de indre organene, inkludert leveren, og gjort dem uegnet til transplantasjon.
Bare timer etter vitnesbyrdets offentliggjøring opplevde WOIPFG sitt mest alvorlige nettangrep i løpet av deres tjuve års eksistens.
Falun Gong, en åndelig metode som involverer moralsk lærdom sentrert rundt verdiene sannhet, medfølelse og toleranse, så vel som meditative øvelser, har vært mål for en blodig forfølgelse, opprettholdt av Det kinesiske kommunistpartiet de siste 24 årene.
Et uavhengig tribunal i 2019 <a href="https://www.theepochtimes.com/us/unmatched-wickedness-in-china-needs-actions-from-all-nations-says-human-rights-group-3006524">konkluderte</a> med at Falun Gong-utøverne var den viktigste kilden til regimets statlig, sanksjonerte organhøsting (med tvang), en praksis som forekommer i en "betydelig skala".
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/07/19/id5408009-EpochImages-8505192338-xl-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="This file photo shows a re-enactment of forced organ harvesting in China on Falun Gong adherents during a rally in Ottawa, Canada, in 2008. (The Epoch Times)" width="640" height="427" /><figcaption class="wp-caption-text">En rekonstruksjon av tvungen organhøsting i Kina fra Falun Gong-utøvere. Fra en samling i Ottawa i Canada i 2008. Foto: Epoch Times</figcaption></figure>
Angrepet som varte en hel uke, stengte sporadisk ned organisasjonens nettside. Dette vedvarende angrepet avslørte hvilken mengde ressurser kommunistregimet var villig til å bruke for å dempe saken, sa WOIPFG’s leder for forskningen, dr. Wang Zhiyuan.
Beijings myndigheter reagerte kjapt, erfarte dr. Wang fra sin kontakt i Kina.
Natten etter at vitnesbyrdet ble sluppet ut på nettet (som var dagtid i Beijing), sendte Departementet for offentlig sikkerhet, Kinas øverste politimyndighet, ordre til sitt kontor i Heilongjiang, regionen der militærsykehuset ligger, om å undersøke saken som dr. Wang fortalt om. Hovedkontoret ønsket også å sende noen over til byen Harbin for å motta rapporten.
"De var definitivt redde", fortalte dr. Wang til Epoch Times. "Bare tenk på hvor raskt de reagerte."
"Hvis de ikke hadde gjort noe galt, hvorfor ble de så opprørte? De kunne ha brukt media til å angripe oss og sette sluttstrek for saken. Men de våget ikke å si et eneste ord offentlig."
Dr. Torsten Trey, administrerende direktør i den Washington-baserte gruppen til fremme av medisinsk etikk (Doctors Against Forced Organ Harvesting, DAFOH) så saken i samme lys.
"Hacking forekommer vanligvis med en hensikt. I en kommersiell sammenheng handler det om økonomisk vinning eller åndsverktyveri. Ingen av dem passer her", sa han til Epoch Times.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/12/13/Dr.-Torsten-Trey-co-founder-and-executive-director-of-the-nonprofit-Doctors-Against-Forced-Organ-Harvesting-on-Nov.-18-2022.-Jack-Wang_The-Epoch-Times-1-1200x720.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Caption: Dr. Torsten Trey, co-founder and executive director of the nonprofit Doctors Against Forced Organ Harvesting, in Texas on Nov. 18, 2022. (Jack Wang/The Epoch Times)" width="640" height="384" /><figcaption class="wp-caption-text">Dr. Torsten Trey, med-grunnlegger og administrerende direktør i den ideelle organisasjonen Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH). Texas 18. november 2022. Foto: Jack Wang/The Epoch Times</figcaption></figure>
"Hvis du følger spørsmålet om hvorfor de ble hacket, vil du komme til konklusjonen at nyhetene om tvungen organhøsting i det kinesiske sykehuset må være korrekt. Nettangrepet indikerer at videoopptaket er autentisk."
Dr. Trey noterte seg videre at WOIPFG har holdt videoopptaket tilbake av hensyn til bekymring på grunn av varslerens sikkerhet. Den ikke offentliggjorte videoen, foreslo han, kan ha vært et annet insentiv til hacking-angrepet "fordi hackerne kanskje ønsker å forhindre offentliggjøring eller utføre skadebegrensninger".
Å "blokkere, dekke over og dempe" enhver informasjon relatert til tvungen organhøsting, det har vært strategien til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) siden det ble satt lys på de første beskyldningene for snart tjuve år siden, sa Dr. Wang.
Det har likevel vært to unntak som er verd å merke seg.
Tidlig i 2006 sto vitner frem offentlig for å <a href="https://www.theepochtimes.com/article/witness-reveals-horrors-of-sujiatun-concentration-camp-1727413">avsløre</a> grusomhetene inne i Sujiatun konsentrasjonsleir nordøst i Kina. De kunne fortelle at myndighetene i all hemmelighet høstet organer fra innsatte Falun Gong-utøvere. Som svar forlot kinesiske myndigheter stedet, og som et PR-stunt, inviterte de diplomater fra USA til en tur rundt i leiren.
<iframe class="gjw-iframe" title="'He Was Alive': Doctor Recounts Live Organ Harvesting" src="https://www.ganjingworld.com/embed/1g2m2dr72ec4LroGFG91ZWOD315s1c" width="640" height="360" frameborder="0" allowfullscreen="allowfullscreen"></iframe>
Senere samme år tok en WOIPFG-etterforsker i all hemmelighet audioopptak da dr. Lu Guoping fra Sør-Kinas Guangxi Minzu sykehus innrømmet på telefon at sykehuset tok nyrer og levere fra Falun Gong-utøvere, som kilder for sine organtransplantasjoner. Som respons offentliggjorde det statseide, kinesiske mediet Phoenix TV et intervju med dr. Lu der han nektet for konversasjonen.
Dr. Wang bemerket at intervjuet på Phoenix TV faktisk bidro til å bekrefte telefonintervjuet som WOIPFG hadde utført.
"Den mannen er en stammer. Det er et veldig unikt særtrekk", sa dr. Wang. "Vi intervjuet ham i nesten en halv time. Hvem kan skape den stemmen? Med hans bilde, video og stemme blir det nok et bevis for at vårt opptak er autentisk."
Det intervjuet som siden har blitt helt fjernet fra Kinas internett, markerte slutten på statlige mediers forsøk på å nekte for bevis på tvungen organhøsting, ifølge etterforskeren.
"Vi kan ikke vente på at de skal komme med respons", sa dr. Wang. "Vi kan ha en offentlig diskusjon om dette og få det inn i nyhetsstrømmen."

En New York-basert forskergruppe ble mål for ondsinnet nettangrep, nesten umiddelbart etter publisering av et vitnesbyrd til en varsler; en leges møte med en Falun Gong-utøver som fikk nyren sin fjernet mot sin vilje i Kina. Kvinnen var offer for kommunistregimets organhøsting og døde ikke lenge etter samtalen med legen, ifølge varsleren.
I april 2019 overlevde Zhang Xiuqin, 46, bare så vi

Amerikansk nettside rammet av nettangrep etter å ha publisert kinesisk, tvungen organhøsting

<h3 style="font-weight: 400;">Nylig har forskning kunnet vise at planter, trær og andre organismer har et godt utviklet kommunikasjonssystem. Tomatplanter "skriker" når de klippes eller er tørste. Maisplanter blir skremt av berøring og varsler sine artsfrender. I naturen pågår stadige samtaler som vi ikke kan oppfatte.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Ifølge en artikkel fra forskning.se kan planter, trær og andre organismer kommunisere med hverandre gjennom lyd, lys, berøring og fremfor alt, gjennom kjemiske signaler som duft, både over og under bakken. For eksempel kan sterkere trær hjelpe svakere gjennom å sende næringsstoffer til dem via et sammenkoblet nettverk av røtter og sopptråder.
Nylig viste en studie fra universitetet i Tel Aviv som viste at tomat- og tobakksplanter avgir høyfrekvent lyd når de utsettes for tørke eller klippes av.
Dosent Velemir Ninkovic ved Sveriges landbruksuniversitet er en av de som har forsket lengst på plantekommunikasjon. Han har studert duftene eller de luftbårne kjemiske stoffene som vekster avgir. For eksempel har de gjennom forsøk konstatert at det blir færre angrep av bladlus når poteter og løk dyrkes sammen.
– Samspillet mellom arter forandrer potetens luftbårne signaler slik at de blir mye mindre attraktive for bladlus, sier Velemir Ninkovic i artikkelen.
I en annen studie testet han og kolleger ved å børste maisplanter med en myk sminkebørste i ett minutt. Seks minutter senere reagerte plantene kraftig og avga store mengder luftbårne stoffer. Men etter mange dager så det ut til at maisplanten hadde vent seg til det og lært at det ikke var farlig. Den avga da helt andre stoffer.
Bemerkelsesverdig nok reagerte maisplantene som ikke hadde vært utsatt for berøring, på de luftbårne signalene, og de reagerte enda kraftigere enn de som ble børstet.
En forklaring kan, ifølge Ninkovic, være at de fikk signaler om en trussel, men ikke visste hva trusselen var. Over tid ble likevel effekten det motsatte. De børstede plantene forandret sine gener som et svar på stresset, mens de andre plantene lærte seg at truslene aldri kom og behøvde derfor ikke ta det på like stort alvor.
Planter kommuniserer også gjennom å gi fra seg høyfrekvente lyder når de møter motstand i jorden, og de kan avgi kjemiske stoffer som andre planter kan fornemme. Dessuten oppfatter planter hvordan sollys reflekteres fra bladene til en naboplante, noe som forteller hvor nær naboplanten står.
– For å møte konkurrenter kan planter ikke flytte på seg og velge et annet miljø, men må tilpasse seg omgivelsene så raskt som mulig. Alt som planter gjør, kan bli et signal til andre planter. Hvis de kan identifisere disse signalene, kan de tilpasse veksten raskere, sier Velemir Ninkovic.
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Nylig har forskning kunnet vise at planter, trær og andre organismer har et godt utviklet kommunikasjonssystem. Tomatplanter "skriker" når de klippes eller er tørste. Maisplanter blir skremt av berøring og varsler sine artsfrender. I naturen pågår stadige samtaler som vi ikke kan oppfatte.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Ifølge en artikkel fra forskning.se 

Planter kan kommunisere og samarbeide med hverandre

<h3 style="font-weight: 400;">I løpet av pandemien da vi tilbragte mer tid hjemme og mange hadde hjemmekontor, var det flere enn vanlig som skaffet seg hund. Ifølge det svenske Jordbruksverkets register ser det ut som at effekten nå har avtatt, og antallet registrerte hunder begynner å gå tilbake til normale nivåer.</h3>
I fjor ble det registrert 72.876 hunder i Jordbruksverkets sentrale register, noe som er 6,5 prosent færre enn rekordåret 2021 da 72.052 hunder ble registrert. Dette handler både om valper som er født i Sverige og om hunder som har blitt innført, men også adopsjonshunder fra andre land som har fått en svensk eier.
I Norge ble det registrert en unormal høy økning hundeeiere under pandemien. Antallet nye hundeeiere i hvert år under pandemien økte med 8-10 prosent.
Ifølge loven i Sverige skal alle hunder og eiere registreres i Jordbruksverkets sentrale register, og det er totalt registrert 1.089.000 hunder og 787.000 eiere der.
Jordbruksverkets hunderegister er et statlig eierregister som kobler sammen hundens ID-nummer med eieren. Fra 1. januar i år er det en lov om at også katter skal være ID-merket og registrert hos det svenske Jordbruksverket.
I dag er det ca. 560.000 hunder i Norge, ifølge Agria dyreforsikring. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for obligatorisk ID-merking av hund, katt og kanin i landet for å forebygge hjemløshet. ID-merking øker også sikkerheten til dyret, blant annet ved raskere veterinærhjelp hvis dyret skulle bli skadet.
Den svenske kennelklubben SKK har et frivillig eierregister, og også der er nivået nede på nesten samme nivå som før pandemien med 52.500 registrerte hunder i 2022.
Labrador retriever er fremdeles, for fjerde år på rad, den vanligste hunderasen i Sverige.
Rasenes «ti på topp» i Sverige:
<ol>
<li style="font-weight: 400;">Labrador Retriever, 38 043</li>
<li style="font-weight: 400;">Schæfer, 33 115</li>
<li style="font-weight: 400;">Golden Retriever, 28 884</li>
<li style="font-weight: 400;">Jack Russel Terrier, 23 707</li>
<li style="font-weight: 400;">Jämthund, 19 729</li>
<li style="font-weight: 400;">Fransk bulldog, 15 538</li>
<li style="font-weight: 400;">Rottweiler, 15 446</li>
<li style="font-weight: 400;">Border Collie, 14 689</li>
<li style="font-weight: 400;">Chihuahua, langhåret, 14 308</li>
<li style="font-weight: 400;">Chihuahua, korthåret, 13 704</li>
</ol>
Rasenes "ti på topp" i Norge:
I Norge er det følgende raser som er populære, rangert etter popularitet: Border collie, Engelsk setter, Staffordshire bull terrier, Golden retriever, Labrador retriever, Norsk elghund, Schæferhund normalhår, Cocker spaniel, Dansk-Svensk gårdshund og Gordonsetter. Det er likevel blandingshunden som er den aller mest populære hunden i Norge.
Molly er fremdeles det vanligste hundenavnet i Sverige; nærmere 9.000 hunder lystrer det navnet. Deretter kommer Bella, Charlie, Doris, Sally, Sigge, Ludde, Bosse, Elsa og Stella. Luna er det mest populære blant årets nyregistrerte hunder og ligger nå på en 12. plass.
I Norge var det disse navnene i 2022 som var mest populære, ifølge «Norsk Kennel Klub»: Luna, Bella, Molly, Saga, Mira, Frøya, Wilma, Kira, Lykke, Nala og Nova.
Se opp for smugler-hunder
Jordbruksverket i Sverige påpeker at det er svært viktig at man som hundekjøper finner ut hvor hunden kommer fra slik at man unngår å kjøpe en smuglerhund. Den illegale hundesmuglingen innebærer ofte store lidelser for hundene. Den beste måten å få stanset handelen med smuglerhunder, er at det ikke er noen etterspørsel.
«Du skal be om å få møte valpen sammen med moren i hjemmet og undersøke om moren er registrert i hunderegisteret. Krev også at hunden er grunnvaksinert og har en kontrollattest fra veterinær som ikke er mer enn sju dager gammel. Ta ikke imot hunden for eksempel på en parkeringsplass, kjøp den i hundens hjem», sier Simon Løfgren ved Jordbruksverkets smittevernenhet i en pressemelding.
Dyrebeskyttelsen Norge sier: «Tollvesenet i flere skandinaviske land har stoppet smuglere på vei inn til landet med et titalls hunder i bilen. Valper ned til en uke gamle er funnet under seter og i kartonger. Flere er funnet neddopet og med bena tapet og med tape over snuten slik at de ikke skal lage lyd. Hundene er også underernærte, dehydrerte og syke.»

Livsstil

I løpet av pandemien da vi tilbragte mer tid hjemme og mange hadde hjemmekontor, var det flere enn vanlig som skaffet seg hund. Ifølge det svenske Jordbruksverkets register ser det ut som at effekten nå har avtatt, og antallet registrerte hunder begynner å gå tilbake til normale nivåer.
I fjor ble det registrert 72.876 hunder i Jordbruksverkets sentrale register, noe som er 6,5 prosent fær

Færre skaffer seg hund etter pandemien

<h3>Åpne uterom, voksne i nærheten, ikke for mange busker. Bort med søppel og inn med farge og form. Slik ville 52 barn som har medvirket i en studie i boligområdet Lindengen i Malmø, øke tryggheten på uteområdet sitt.</h3>
Studien der barna har medvirket, inngår i et større prosjekt om likeverdig helse i boligområdet Lindengen i Malmø. Prosjektet har sitt utgangspunkt i innbyggernes behov: hva som er viktig for en god helse for dem. Det skriver Malmø universitet i en <a href="https://www.expertsvar.se/pressmeddelanden/farg-form-och-stadad-utemiljo-ger-trygga-barn/">pressemelding</a>.
«Barna har vært med i hele forskningsprosessen. De har fått lov å fotografere der de har følt seg trygge og utrygge på en strukturert måte. De har siden gått igjennom alle bildene og har kategorisert dem i et dataprogram ut fra ulike temaer», sier Margareta Rämgård som er dosent og leder for prosjektet i pressemeldingen.
I følge Rämgård ble studien til fordi det var en bekymring rundt barnas trygghet. Barna som har medvirket, har arbeidet med en metode som kalles photovoice, en kvalitativ metode som brukes nettopp i denne typen forskning. Et utgangspunkt har også vært barnekonvensjonen og viktigheten av barns delaktighet.
Materialet fra barna har etterpå blitt bearbeidet i fokusgrupper sammen med blant annet Redd Barna og skolen. På denne måten har flere områder som er viktige for barna, blitt bragt fram i lyset.
«Barna vil ha åpne plasser, voksne i nærheten og ikke for mange busker. De har sterke meninger om farge og form og reagerer på rotete steder. De trekker fram viktige steder, for eksempel biblioteket i bydelen. De vil også ha plass til lek og aktiviteter», sier Margareta Rämgård.
Barna i studien har presentert forslagene sine om et forbedret bomiljø for boligbyggelag, samfunnsplanleggere og politikere i Malmø, skriver universitetet.

Helse

Åpne uterom, voksne i nærheten, ikke for mange busker. Bort med søppel og inn med farge og form. Slik ville 52 barn som har medvirket i en studie i boligområdet Lindengen i Malmø, øke tryggheten på uteområdet sitt.
Studien der barna har medvirket, inngår i et større prosjekt om likeverdig helse i boligområdet Lindengen i Malmø. Prosjektet har sitt utgangspunkt i innbyggernes behov: hv

Studie: Farge, form og et rent utemiljø gir trygge barn

<div class="col-md-12 margin-bottom-10"></div>
<div class="col-md-12">
<div class="row">
<div class="col-article-first">
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row">
<h3>Det er en klar sammenheng mellom å ta antibiotika og  økt risiko for tykktarmskreft i løpet av de neste fem til ti årene. Antibiotika påvirker bakteriefloraen i tarmen, noe som trolig kan være årsak til økt risiko for kreft. Dette viser en ny studie.</h3>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Etter en studie av 40 000 kreftpasienter kan forskere ved Umeå universitet nå slå fast at det finnes en tydelig forbindelse mellom inntak av antibiotika og en forhøyet risiko for å utvikle kreft i tykktarmen.
<h3>Forhøyet risiko etter fem år</h3>
Forskerne kunne se at både menn og kvinner som har brukt antibiotika i mer enn seks måneder totalt, hadde 17 prosent økt risiko for å få kreft i den høyre delen av tykktarmen, dit maten når først etter tynntarmen, sammenliknet med personer som ikke har fått antibiotika.
"Resultatene understreker at det finnes flere grunner til å være restriktiv med antibiotika. Antibiotikabehandling er i mange tilfeller nødvendig og livreddende, men ved mindre alvorlige plager som kan forventes å bli bra igjen, bør man likevel være forsiktig", sier Sophia Harlid, kreftforsker ved Umeå universitet, i en <a href="https://www.mynewsdesk.com/se/umea_universitet/pressreleases/antibiotika-ger-oekad-risk-foer-cancer-i-tjocktarmen-3124378" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">pressemelding</a>.
Studien viser at man kunne se en forhøyet risiko for tykktarmskreft fem til ti år etter antibiotikabruken. Risikoøkningen var størst for dem som hadde brukt mest antibiotika, men selv en enkelt antibiotikakur ga en mindre, men statistisk sikker, økning av kreftrisikoen.
<h3>"Ingen grunn til uro"</h3>
For bedre å forstå hva det er med antibiotika som gir økt risiko, studerte forskerne også et bakteriedrepende legemiddel mot urinveisinfeksjoner som ikke er antibiotika og som ikke påvirker tarmfloraen. Det ble ikke funnet forskjeller i hyppigheten av tykktarmskreft hos de som brukte legemiddelet, noe som tyder på at det nettopp er effekten av antibiotika i tarmfloraen som øker risikoen for kreft, skriver forskerne.
"Det er absolutt ingen grunn til uro bare fordi man har tatt antibiotika. Risikoøkningen er moderat og den absolutte risikoen for individet påvirkes ganske lite", sier Sophia Harlid.
Studien er et registerstudie der forskerne har studert 40 000 personer med kreft i tykktarmen eller endetarmen, i perioden 2010-2016. De er blitt sammenliknet med en kontrollgruppe på 200 000 matchende kreftfrie individer i totalbefolkningen. Informasjonen om personenes antibiotikabruk er hentet fra legemiddelregisteret fra 2005-2016.
Den svenske studien bekrefter stort sett resultatene fra en tidligere, noe mindre, britisk studie.
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>








Det er en klar sammenheng mellom å ta antibiotika og  økt risiko for tykktarmskreft i løpet av de neste fem til ti årene. Antibiotika påvirker bakteriefloraen i tarmen, noe som trolig kan være årsak til økt risiko for kreft. Dette viser en ny studie.




Etter en studie av 40 000 kreftpasienter kan forskere ved Umeå universitet nå slå fast at det finnes en tydelig fo

Ny studie: Antibiotika gir økt risiko for kreft i tykktarmen

<div class="col-md-12 article-category-top">
<div>
<h3>Sukker og sukker-søtede drikker øker risikoen for blant annet fedme, diabetes type 2 og karies. Jo mer sukker, desto større risiko, derfor bør bruken være så lav som mulig. Dette er konklusjonen i en ny, vitenskapelig gjennomgang fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authoity), EFSA.</h3>
Etter forespørsel fra de nordiske landene har EFSA gjort en systematisk gjennomgang av over 30.000 publikasjoner og har undersøkt hvilken effekt sukker har på helsen.
«Efsas undersøkelse viser at det, akkurat som vi har sett tidligere, finnes en tydelig forbindelse mellom tilsatt sukker og blant annet fedme, type 2-diabetes, høyt blodfett og høyt blodtrykk. Den vitenskapelig sikreste forbindelsen ses når det gjelder brus», sier Anna Karin Lindroos, ernæringsfysiolog ved Livsmedelverket i en <a href="https://www.livsmedelsverket.se/om-oss/press/nyheter/pressmeddelanden/efsa-valkomnar-synpunkter-pa-ny-bedomning-av-sockrets-halsoeffekter">pressemelding</a>.
<h3>Ikke mulig å sette en maksimumsgrense</h3>
Et av ønskene var at Efsa skulle fastsette en øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man kan ta inn for at det blir usunt. Men myndighetens konklusjon er at jo mer tilsatt sukker man spiser, desto mer øker risikoen for sykdom.  Vurderingen blir derfor at det ikke er mulig å sette en øvre grense, men at forbruket bør være så lavt som mulig.
«Det er en solid vitenskapelig undersøkelse som Efsa har gjort og som vi vil bruke når vi oppdaterer rådene våre. Men det er også et viktig grunnlag for andre instanser som arbeider for å minske bruken av sukker i disse landene», sier Anna Karin Lindroos.
</div>
</div>
&nbsp;



Sukker og sukker-søtede drikker øker risikoen for blant annet fedme, diabetes type 2 og karies. Jo mer sukker, desto større risiko, derfor bør bruken være så lav som mulig. Dette er konklusjonen i en ny, vitenskapelig gjennomgang fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authoity), EFSA.
Etter forespørsel fra de nordiske landene har EFSA gjort en sys

Næringsmiddeltrygghet: Viktig å begrense inntaket av sukker

<h3>Helt siden begynnelsen av pandemien har effektene på sentralnervesystemet, og tegn på hjerneskade, blitt beskrevet i forbindelse med covid-19. Nå viser en studie at det ikke er noen gjenværende tegn på aktiv hjerneskade seks måneder etter å ha gjennomgått covid-19.</h3>
Resultatet av studien fra Göteborgs universitet indikerer at såkalt lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet. Ifølge forskerne er mekanismen for hvordan covid-19 gir vedvarende nevrologiske symptomer ennå ikke fullt ut forstått.
Det er mange pasienter som lider av vedvarende nevrologiske komplikasjoner som apati, tretthet og nedsatt kognitiv funksjon etter den akutte fasen av covid-19.
«Nevrologiske komplikasjoner er vanlig ved covid-19 og kan hos noen pasienter fortsette i flere måneder etter den akutte fasen», sier Magnus Gisslén, professor i infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska akademi og overlege ved Institutt for infeksjonssykdommer, <a href="https://www.gu.se/nyheter/inga-tecken-pa-hjarnskada-efter-akut-covid-19">i en pressemelding</a>.
Forskerne bak studien har tidligere, ved å måle en biomarkør for hjerneskade, vist at sykehusinnlagte pasienter som fikk oksygenbehandling eller intensivbehandling ofte hadde tegn på hjerneskade.
<h3>Ingen permanent skade på sentralnervesystemet</h3>
En oppfølgingsstudie undersøkte hvordan nivåene av de aktuelle biomarkørene utviklet seg over tid hos pasienter som kom seg etter covid-19, med og uten vedvarende problemer i sentralnervesystemet.
Studien viser at uavhengig av hvor syk pasienten har vært eller om det er vedvarende nevrologiske symptomer, indikerer resultatene at lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet.
«Det er betryggende at de forhøyede konsentrasjonene av markører for hjerneskade går tilbake til det normale tre til seks måneder etter den akutte fasen av covid-19, noe som indikerer at det ikke er noe resterende hjerneskade og at det er god sjanse for bedring selv for pasienter med fortsatte postakutte nevrologiske og kognitive symptomer», fortsetter Magnus Gisslén.
Oppfølgingsstudien involverte 100 covid-19 pasienter fra Sahlgrenska universitetssykehuset i Göteborg, som ble delt inn i grupper i henhold til alvorlighetsgraden av sykdommen: mild, moderat og alvorlig.
<h3>Gikk tilbake til normale nivåer</h3>
Blodprøver ble samlet inn under den akutte sykdomsfasen, samt tre og seks måneder etter infeksjonen.
I den akutte fasen viste pasienter med behov for oksygenbehandling eller intensivbehandling, en økning i visse biomarkører for hjerneskade. Ved oppfølgning etter tre og seks måneder hadde alle biomarkører vendt tilbake til normale nivåer. Likevel rapporterte 50 av de 100 pasientene at de hadde ett eller flere symptomer under den kliniske oppfølgningen, etter henholdsvis tre og seks måneder.
De vanligste symptomene var tretthet, såkalt hjernetåke, og kognitiv svekkelse som hukommelsestap og mangel på konsentrasjon. Det var bemerkelsesverdig at det ikke var noen forskjell mellom gruppene med ulik alvorlighetsgrad av sykdommen.
«Resultatene fra denne studien understreker viktigheten av videre forskning for å validere omfanget av vedvarende nevrologiske symptomer og restitusjon, men også for å undersøke den faktiske årsaken til tilstanden», sier Nelly Kanberg, doktorgradsstudent ved Sahlgrenska akademi, Göteborgs universitet, og lege i spesialisering ved avdeling for infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska universitetssykehuset, i den samme pressemeldingen.

Helt siden begynnelsen av pandemien har effektene på sentralnervesystemet, og tegn på hjerneskade, blitt beskrevet i forbindelse med covid-19. Nå viser en studie at det ikke er noen gjenværende tegn på aktiv hjerneskade seks måneder etter å ha gjennomgått covid-19.
Resultatet av studien fra Göteborgs universitet indikerer at såkalt lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralne

Ingen tegn til permanent hjerneskade etter covid-19

<h3>Tråd fra spindelvev er et av de sterkeste materialene som finnes, og forskere har lenge prøvd å finne frem til en slik kunstig tråd. Nå har en gruppe forskere funnet en produksjonsmetode som kan gi en større mengde spindelvevtråd.</h3>
Forskerne mener at tråden fra spindelvev har egenskaper som gjør at den kan erstatte andre materialer, gi bedre holdbarhet og mindre miljøpåvirkning. Det vanskeligste har vært å få til en tilstrekkelig stor mengde spindelvevtråd og finne en prosess der man ikke må bruke sterke løsemidler.
Nå har en gruppe forskere fra Karolinska Institutet og Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU, som tidligere har lyktes med å spinne kunstige tråder av spindelvev med de samme prinsippene som edderkoppen bruker, nå også lyktes med å øke produksjonsmengden.
Anna Rising som er forskningsleder og ansatt ved SLU, sier <a href="https://www.slu.se/ew-nyheter/2021/8/nya-forskningsron-om-spindeltrad---kan-snart-finnas-tillgangligt-for-industriell-anvandning/">i en pressemelding</a> at man i en studie har utviklet en produksjonsmetode som gir ti ganger mer spindelvevtrådprotein enn det man har kunnet gjøre tidligere.
Mengden spindelvevråd som vi får fram i hver produksjon, gjør det mulig å spinne kontinuerlig i 75 timer. Det blir en 125 kilometer lang fibertråd. Prosessen vår innebærer altså et stort skritt fremover mot produksjon av biometrisk spindelvev for industrielt bruk.
I studien har forskerne brukt et bio-etterlignende apparat til spinning, altså et apparat som spinner på en lignende måte som edderkoppen spinner sin tråd.
Ifølge forskerne har edderkopptrådproteinene som har blitt spunnet til fibre, vist seg å være de sterkeste, kunstige spindelvevfibrene som har blitt produsert med kun vannoppløsninger, uten bruk av sterke kjemikalier som tidligere måtte tilføres.

Tråd fra spindelvev er et av de sterkeste materialene som finnes, og forskere har lenge prøvd å finne frem til en slik kunstig tråd. Nå har en gruppe forskere funnet en produksjonsmetode som kan gi en større mengde spindelvevtråd.
Forskerne mener at tråden fra spindelvev har egenskaper som gjør at den kan erstatte andre materialer, gi bedre holdbarhet og mindre miljøpåvirkning. Det van

Kunstig edderkopptråd kan snart bli virkelighet

<h3>Det kinesiske Huawei stanses, og får ikke delta i utbyggingen av det svenske 5G-nettet. Dette er konsekvensen av forvaltningsrettens dom. I følge Svt-nyheter oppgir rettens ordfører, Ulrika Melin, Sveriges sikkerhet som en tungtveiende årsak.</h3>
"Forvaltningsretten har lagt vekt på at kun Sikkerhetspolitiet og Forsvaret til sammen har et helhetlig bilde av sikkerhetssituasjonen og trusselbildet mot Sverige", skriver Ulrika Melin i en pressemelding.
Domstolen konstaterer samtidig at Post-og telestyrelsen (PTS) skal ha kommunisert med Huawei om sikkerhetssituasjonen. Men, i følge Melin endrer dette likevel ikke beslutningen.
"PTS ønsker forvaltningsrettens avgjørelse velkommen. Beslutningen innebærer at PTS sin beslutning om tillatelses-vilkår gjelder, og tillatelses-vilkår skal forholde seg til villkårene når det bygges telenett", sier Petter Øhrn, presseansvarlig i PTS, til <a href="https://www.svt.se/nyheter/ekonomi/huawei-stoppas-i-sverige" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">Svt nyheter</a>.
<h3>Utgjør en trussel</h3>
I høst besluttet  Post- og teleledelsen (PTS) at kinesiske telenett-byggere ikke skal få være med når Sverige ruster opp for den nye 5G teknologien. Med den nye loven og fremfor alt med Sepo i ryggen, besluttet myndighetene at Huawei utgjør en sikkerhetsfare ettersom selskapet er kinesisk og dermed kan utnyttes til spionasje i de svenske telenettene.
Huawei har hele tiden, og nå nylig under de rettslige forhandlingene mot PTS, hårdnakket hevdet sin uskyld, det finnes ingen kobling til den kinesiske staten.
<h3>Stenges ute</h3>
Kenneth Fredriksen, Huaweis administrerende direktør i Norden, hevder at PTS's beslutning strider mot både svensk lov og EU-lover. Han mener at det ikke finnes noen konkrete bevis fra myndighetenes side, og at alt baseres på antakelser.
Selskapet kan anke et eventuelt tap til domstolen, for i praksis innebærer beskjeden fra Forvaltningsretten i Stockholm at Huawei blir utestengt fra det svenske markedet, melder Svt.

Det kinesiske Huawei stanses, og får ikke delta i utbyggingen av det svenske 5G-nettet. Dette er konsekvensen av forvaltningsrettens dom. I følge Svt-nyheter oppgir rettens ordfører, Ulrika Melin, Sveriges sikkerhet som en tungtveiende årsak.
"Forvaltningsretten har lagt vekt på at kun Sikkerhetspolitiet og Forsvaret til sammen har et helhetlig bilde av sikkerhetssituasjonen og trusselbildet

Forvaltningsrettens dom: Huawei stanses i Sverige

<div class="col-md-3">
<div class="row custom-margin-top-10">
<h3 class="col-md-12">Bier og andre pollinerende insekter trenger blomster som er rike på pollen og nektar. Men, en ny studie viser at trær kan være minst like viktige for overlevelsen, i det minste for den røde murerbien og trolig også for andre villbier.</h3>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
I en ny studie har forskere fra Lunds universitet undersøkt hvilke typer livsmiljø og blomster i jordbrukslandskapet, som fremmer forplantning hos den røde murerbien. Man oppdaget at tilgang på mange trær, spesielt eik og lønn, øker bienes reproduksjon, skriver universitetet i en <a href="https://news.cision.com/se/lunds-universitet/r/bin-behover-fler-trad,c3389236" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">pressemelding</a>.
<h3>Viktig pollenkilde tidlig på våren</h3>
"Vi så at en økt mengde trær var en fordel for biene. Dette kan delvis forklares med at de først og fremst samler pollen fra eik, spesielt tidlig i sesongen, men også at miljø med trær bidrar med boplasser for biene", sier Johanna Yourstone, doktorand ved den biologiske institusjonen ved Lunds universitet, og en av hovedforfatterne av studien, i en pressemelding.
Studien viste at de røde murerbiene foretrakk eik fremfor lønn, som er deres nest største pollenkilde om våren. Jo mer nektar desto mer eikepollen samlet biene, mens lønnepollen først og fremst ble samlet inn når det var lite eik i nærheten.
"Det er mulig å forestille seg at flere bie-arter har fordeler av trær generelt, og ikke bare for eksempel selje som er en velkjent blomsterressurs tidlig på våren. At eik ikke produserer nektar og ansees å være vindpollinert, gjør den formodentlig oversett som bi-ressurs, og i all hovedsak mangler man ordentlig informasjon om hva de fleste ville bier foretrekker å spise", sier Johanna Yourstone.
<h3>Smørblomster, en viktig næringskilde</h3>
I pressemeldingen skriver forskerne at studien viste at i tillegg til trær, var forekomsten av smørblomster og raps også fordelaktig for biene. Fra smørblomstene samlet biene inn mye pollen mens raps fremfor alt var en viktig kilde til nektar.
Ifølge Johanne Yourstone bekrefter denne studien tidligere erfaringer om hvor viktig det er at det finnes ulike typer ressurser tilgjengelige for biene, også over tid. Og det trengs et mangfold av vekster.
"I denne studien ser vi hvor viktig ulike ressurser er for en eneste bie, og i Sverige har vi jo flere hundre bie-arter. Hun tror at det beste folk kan gjøre for å hjelpe biene, er å bidra til at det finnes mange ulike slag blomster, busker og trær tilgjengelig, både i rom og over tid", sier hun i pressemeldingen.
<h3>La veikantene blomstre</h3>
Det finnes mange arter av bier og andre insekter, og derfor trengs et mangfold av vekster. Ifølge Johanna Yourstone er det ikke spesielt komplisert. Hennes råd er å beholde de gamle trærne, la veikantene blomstre og droppe gressklipperen i en periode, eller bare klippe deler av hagen slik at løvetann og kløver får blomstre.
Ifølge forskerne har den store endringen av jordbrukslandskapet ført til at antallet blomster har minket, noe som har gjort det vanskelig for bier og andre insekter som trenger vekster, rik på sukker og proteinrikt pollen, for å overleve.
Studien, “Effects of crop and non-crop resources and competition: High importance of trees and oilseed rape for solitary bee reproduction”, er publisert i Biological Conservation.
</div>



Bier og andre pollinerende insekter trenger blomster som er rike på pollen og nektar. Men, en ny studie viser at trær kan være minst like viktige for overlevelsen, i det minste for den røde murerbien og trolig også for andre villbier.




I en ny studie har forskere fra Lunds universitet undersøkt hvilke typer livsmiljø og blomster i jordbrukslandskapet, som fremmer forplantning ho

Forskning viser at biene trenger flere trær

<h3>Forekomsten av lungesykdommen KOLS har gått ned i Sverige. Det viser en studie med støtte fra Hjerte- og Lungefondet. Antall alvorlig eller middels alvorlig sykdom har blitt halvert på 15 år. Dette skriver organisasjonen i en <a href="https://www.mynewsdesk.com/se/hjart-lungfonden/pressreleases/ny-forskningsstudie-visar-att-kol-minskar-i-sverige-3088512">pressemelding</a>.</h3>
«Hjärt-Lungfonden» skriver at lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom, en kronisk lungesykdom som reduserer luftstrøm gjennom luftrørene), er en av vår tids store folkesykdommer. Den har økt i hele verden i det siste århundret. Ny studie viser imidlertid at sykdommen går ned i Sverige, og den viktigste forklaringen er at det er færre som røyker.
Røyking var og er den største risikofaktoren for å utvikle sykdommen. Nesten halvparten av alle røykere kommer før eller siden til å utvikle KOLS hvis de ikke slutter å røyke. Ifølge studien er yrkesmessig eksponering for skadelige stoffer, samt høy alder andre risikofaktorer.
«KOLS fører til for tidlig død og lidelser for mange mennesker i Sverige. At forskning nå kan vise at det har skjedd en nedgang i forekomster av KOLS, er enormt positive nyheter», sier Kristina Sparreljung som er generalsekretær for «Hjärt-Lungfonden» i pressemeldingen.
Studien bygger på to befolkningsstudier i Norrbotten og Vestre Götaland. Resultatet viser tydelig at sykdommen har minsket. I Norbotten hadde sykdommen gått ned med 41 prosent sammenlignet med en studie fra 1994. Totalt har bare syv prosent av de voksne deltakerne i den nye forskningsstudien KOLS.
Ifølge helsevesenet beregnes det at mellom 400.000 og 700.000 svensker har KOLS, og hvert år dør nesten 3.000 personer av sykdommen.

Forekomsten av lungesykdommen KOLS har gått ned i Sverige. Det viser en studie med støtte fra Hjerte- og Lungefondet. Antall alvorlig eller middels alvorlig sykdom har blitt halvert på 15 år. Dette skriver organisasjonen i en pressemelding.
«Hjärt-Lungfonden» skriver at lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom, en kronisk lungesykdom som reduserer luftstrøm gjennom luftrøren