Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.</h3>
Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sove. Men tiden er dyrebar, og søvn-timene konkurrerer med en mengde andre ting vi vil gjøre. Det er lett å holde seg oppe litt for lenge.
Vanen med å slurve med søvnen begynner ofte tidlig. Mange skoleungdommer sover mindre enn åtte timer i løpet av skoletiden, til tross for at de er i en aldersgruppe som kan trenge opptil ti timers søvn.
Tekstforfatter Snezhina Piskova forteller at da hun studerte, klarte hun seg med bare tre timers søvn. Med hjelp av konstant flyt av kaffe og energidrikker klarte hun å lose seg gjennom dagene. Men hun hadde ofte vanskelig for å sovne om kvelden, og søvnmangelen ga henne angst. Etter en tid ble hun helt utbrent.
– Det er virkelig forferdelig. Men takket være det, har jeg lært meg en hel del om å opprettholde en god søvnrutine, sier Piskova.
Da hun lærte seg mer om hva søvnen gjør for kroppen, begynte hun å forstå hvor viktig det er å sove. Hun oppdaget at selv om det var en rolig aktivitet, er det mange viktige ting som blir tatt hånd om.
– Kroppen går igjennom vedlikeholdsarbeid på et dypt plan, bygger opp muskler og sorterer og går gjennom opplevelser. Disse prosessene kan bare skje på dypt plan når vi sover, sier hun.
Søvn er spesielt viktig for hjernen. <a href="https://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Understanding-Sleep" target="_BLANK" rel="noopener">I følge National Institute of Neurological Disorders and Stroke Health</a>, bidrar søvnen å vedlikeholde og danne nye baner i hjernen slik at du kan lære deg å skape nye minner. Det er derfor søvnmangel gjør det vanskeligere å konsentrere seg og fungere godt i ulike sammenhenger.
Søvn forebygger også sykdommer. Forskning viser ar kronisk mangel på søvn kan føre til høyt blodtrykk, diabetes, hjerneslag og vektøkning. Det kan også øke risikoen for visse former for kreft og Alzheimers sykdom.
En åpenbar faktor som holder oss våkne, er koffein. I følge <a href="https://www.simplicityhealthassociates.com/naturopathic-doctor-nyc" target="_BLANK" rel="noopener">Ivy Branin</a>, naturlege i New York som har spesialisert seg på å behandle søvnløshet, blokkerer koffein frigjøring av et hjerne-kjemikalie som kalles <a href="https://www.verywellhealth.com/adenosine-and-sleep-3015337" target="_BLANK" rel="noopener">adenosin</a>. Nivåene på adenosin øker på slutten av dagen. Det får oss til å kjenne oss trøtte. For mye og for sent inntak av kaffe (koffein) kan derimot hindre dette og gjøre det vanskelig å sovne.
Hvor mye er for mye og når er sent for sent? Det er forskjellig fra person til personer.
I følge Ivy Branin er halveringstiden for koffein (tiden det tar for at halvparten av stoffet forsvinner ut av kroppen) vanligvis mellom fem og seks timer, men for en del kan det ta så lang tid som ni timer. Koffeinnivåer på 100 mg og mer hindrer adenosin i å produsere tretthet. Hvis du bryter ned koffein langsomt, bør du slutte å drikke kaffe allerede ved lunsjtid, og mengden bør være liten.
En annen faktor som påvirker søvnkvaliteten, er medisinene vi tar for å kunne sovne. Branin sier at alkohol og benzodiazepiner (medisin som ofte foreskrives mot søvnløshet) kan forstyrre en dyp fase i søvnsyklusen som kalles REM-søvn. Forkortningen står for raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement), en av de fysiske egenskapene i dette søvnstadiet.
Alkohol kan øke frigjøring av kortisol. Topper av kortisol på grunn av alkohol kan gjøre at vi kjenner oss mer våkne og gjør det vanskelig for oss å sovne.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/bed-731162_640-162223738-704078.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å ha det mørkt i rommet når en skal sove. Vi har det best når vi følger kroppens biologiske klokke og sover om natten.</figcaption></figure>
<h3>Hvile og restitusjon</h3>
En medvirkende årsak til for lite søvn kan være at vi gjerne vil fremstå som aktive og travle. I de fleste sosiale sammenhenger er det en høyere kulturell verdi i å snakke om hvor mye vi gjør enn hvor mye vi sover.
Å høre hvor lite andre sover, kan gjøre at en kjenner seg lat. Men søvn er ingen konkurranse. Det handler om å hente seg inn igjen.
– Alle er forskjellige. Selv har jeg full kapasitet med eksakt åtte timers søvn, men min venninne, Anna, er en hyperaktiv energibunt med bare seks timers søvn, sier Snezhina Piskova.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn per natt <a href="https://www.cdc.gov/sleep/about_sleep/how_much_sleep.html" target="_BLANK" rel="noopener">(barn kan trenge helt opptil 16 timer per natt, pluss middagslur</a>)  Bare omtrent en prosent av befolkningen klarer seg bra med seks timer eller mindre. Så lite søvn vil gi de fleste problemer med humør og kognitive evner på dagtid. Depresjon, angst, uro og dårlig dømmekraft, for ikke snakke om den lammende trøttheten neste dag, er vanlige symptomer på søvnmangel.
Grunnen til at vi trenger å sove så mye, er at kroppen og hjernen må gå gjennom tre ulike søvnstadier flere ganger per natt for å bli fulladet. Før en oppnår REM-søvn, må en gå gjennom lette og dype søvnstadier, og vi må få tilstrekkelig av hvert slag for å bli forynget til neste dag. Lengden på hvert stadium varierer med alder og individ. Men i følge Jasom Piper, sertifisert søvnrådgiver, vil kroppen prioritere dyp søvn i den første halvdelen av natten og REM-søvn i den andre halvdelen.
Ifølge Piper skjer størstedelen av kroppens gjeninnhentning, reparasjon og tilvekst under dypsøvnen. Hvis en legger seg svært sent hver kveld, vil en se eldre ut i ansiktet, fordi tiden for reparasjon og gjeninnhentning forkortes.
Tidligere trodde en at drømmer bare forekom under REM-søvnen, men ny forskning konstaterer at en kan drømme i alle søvnstadier. Under REM-søvnen har vi likevel de mest intensive og livlige drømmene. Det kan virke som om vi bare ligger der, men under REM-søvnen er hjernen like aktiv som når man er våken.
Piper sier at i løpet av denne perioden befester vi minnene våre. Kortsiktige minner flytter seg til langtidsminner, og det skjer mer abstrakt tenkning og koblinger. Det er virkelig noe i ordtaket "at man skal sove på saken før man bestemmer seg". Hjernen analyserer og behandler saken, selv om man sover.
Generelt kan en si at dyp søvn er bra for kroppen, og REM-søvnen er bra for hjernen, men det er ikke helt og holdent slik. En studie fra 2008 fant at for lite søvn kan knyttes til overvekt hos barn og ungdom, noe som kan kobles til redusert REM-søvn.
Det er ikke bare varigheten og søvntypen som har betydning, men også tidspunktet.
Kropp og hjerne foretrekker å gjennomgå de dypere søvnstadiene når det er mørkt om natten. Piper sier at de som forsøker å oppnå den syklusen på dagtid, må gå imot kroppens naturlige biologiske klokke. Det er ikke noe han anbefaler.
De som sover på dagtid, produserer ikke like mye melatonin og får ikke like mye dyp- og REM-søvn som de som sover om natten. Dette er en grunn til at skiftarbeidere oftere får diagnoser, som kreft, diabetes og hjertesykdommer.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/workstation-336369_640-16164668-3592248.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">For å  få de beste forutsetningene for en god søvn, bør en hoppe over kvelds- og ettermiddagskaffen og holde seg unna datamaskin og telefon når en roer seg ned før natten. Foto. Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Søvnproblemer</h3>
Hva skal en gjøre for å få tilstrekkelig søvn hvis en har vanskelig for å sovne om kvelden?
Naturlegen, Christian Gonzalez, fraråder alkohol og innsovningstabletter og anbefaler i stedet en kopp <a href="https://myslumberyard.com/blog/does-chamomile-tea-help-you-sleep/" target="_BLANK" rel="noopener">kamillete</a> som kveldsdrikk. Kamillen er mild og har beroliggende og søvnfremmende egenskaper.
Lyset er også en faktor som påvirker søvnkvaliteten. Naturlig lys og mørke er nødvendig for balansen i vår biologiske klokke.
– Dette bidrar til å koordinere kroppens fysiologi og immunfunksjon. Disse følsomme mekanismene blir lett forstyrret av kunstig lys, sier Gonzalez.
Han anbefaler å prøve å få soverommet så mørkt som mulig. Kunstig lys om natten forstyrrer normal utskillelse av hormonet melatonin, som gjør oss søvnige. Det er også en kraftig antioksidant og immunstimulator mot kreftceller. En <a href="https://www.breastcancer.org/risk/factors/light_exp" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> viser at kvinner som sover i rom som lyses opp av gatebelysning, hadde betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som sov i helt mørke rom.
Det er også bra å legge bort telefon og datamaskin når vi begynner å roe oss for natten. Det reduserer eksponering av både lys og elektromagnetiske frekvenser (EMF); en annen faktor som påvirker melatoninet. En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23051584/" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> fra Melbournes universitet fant at EMF kan påvirke pinealkjertelen der melatonin produseres.
Å skaffe deg gode kveldsrutiner kan hjelpe deg med å få en god nattesøvn. Ikke bli nedslått hvis det ikke fungerer med en gang. Du kan ikke tvinge deg til å sovne. Psykolog Jodi J DeLuca foreslår i stedt å stå opp, forlate soverommet en stund og gjøre noe som ikke krever mye fysisk eller mental energi; les eller lytt til en lydbok, skriv dagbok, legg puslespill eller gjør litt hobbyarbeid.
Akkurat som med andre nye gode vaner, fungerer nye soverutiner best om en er utholdende og konsekvent.  Gjør sengen og soverommet til et sted som er forbeholdt søvn og hvile. Påminn deg selv om at det er på tide å slå av alle dagens mentale og fysiske aktivitet når du går og legger deg, råder DeLuca oss til.
Husk at jo bedre søvn du får, desto flere foryngende timer får du hver natt.

Helse

Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.

Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sov

Den livsviktige søvnen

<h3>Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.</h3>
Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En steinblokk, et skogsgløtt, en gammel skikk eller et stedsnavn kan godt være omgitt av en dyp historie og en skjult symbolikk som når lenger enn de skrevne kildene; inn i mytens domene.
I gangavstand fra meg, langs Uppsalaelven i Gamle Uppsala, ligger det for eksempel tre kongshauger. Der har den myteomspunne Ynglinga-ætten, ifølge et populært folkesagn, sine sitt hvilested. Ved gravhaugene ligger Tinghaugen der sveafolket på Svitjods tid laget lover og tok beslutninger. Det var som regel i tilknytning til disablotet som ble utført i Uppsalas hedenske tempel rundt månedsskiftet februar/mars. Bak de gresskledde kongshøydene ruver profilen til gamle Uppsala kirke. Den ble påbegynt på 1100-tallet etter kristningen av Skandinavia; kanskje på samme sted som kultplassen.
<blockquote>Bare fragmenter er igjen som gamle ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden.</blockquote>
Uppsala var allerede i vikingtiden kjent som et av de eldste stedene i Norden og et eldgammelt senter for tilbedelse av åsagudene. I Beowulf-kvadet, som ble skrevet i England i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, omtales Ynglinge-kongene Egil og Ottar Vendelkråka, såvel som den norske kongen Ale av oppland og den svenske kongen Adil den mektige. Den sistnevnte skal være begravd i den venstre haugen på Høgåsen. I historieverket, Danenes bedrifter, som ble sammenstilt av Saxo den lærde (en dansk historieskriver) på 1200-tallet, ble Ynglingene beskrevet som åsaguden Frøys etterkommere som hersket over Mälardalen i yngre jernalder.
Den tidligere åsatroens kosmologi besto av en ni-delt verden der Åsgard og Vanheim, gudenes rike, var øverst og ble bebodd av vesener som hadde lange liv, men de var ikke udødelige. I midten lå Midgard (menneskenes rike) og nedenfor lå Jotunheim (kjempenes land) og Hel (dødsriket). Tre ganger tre nivåer. Lik en aksel bar verdenstreet (Yggdrasil) verdenene på sin mektige stamme med greiner som spredte seg utover lik stjerne-konstellasjonene i Melkeveien. Tre veldige røtter sprengte seg nedover. En var plantet i Midgard, den andre i Jotunheim og den tredje i Hel. Nedenfra gnagde dragen Nidhogg hele tiden på Yggdrasils røtter.
Da tordenet bruldret, forestilte nordboerne seg, der de satt i sine langhus av tømmer, stein og torv, at Tor fór over himmelhvelvet i sin stridsvogn som var trukket av bukkene Tannignjost og Tanngrisner. Når lynene lyste opp i mørket, trodde de at de så hvordan åsaguden svingte hammeren Mjølner i en voldsom kamp mot jotnene i Jotunheim. Hvis tordenbolten slo ned i en fjellvegg, trodde man at trollene bodde der. I historiekrøniken, Germania, fra 98 e.Kr. forteller historikeren Tacitus at svearne i Hyperborea dyrket Herkules (et resultat av at romerne pleide å tolke utenlandske guder ut fra egne varianter).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-b-7554228-7698310.png" alt="" width="600" height="668" /><figcaption class="wp-caption-text">I åsatroen består kosmos av en nifoldig verden med menneskeverdenen i midten. Illustrasjon: Oluf Bagge</figcaption></figure>
De fleste av runesteinene og vardene, som ble reist av svearne i Uppland for et millenium siden, forteller om skjebnen til et kjært familiemedlem som har dødd, kanskje under et vikingtokt i Østerled. Den kristne symbolikken hadde allerede tatt over, men åsatroen levde videre i folkelivets skikker. Helt fram til 1900-tallet har det vært skikk å sette ut grøt til nissen; et slags midtvinterblot. Noen vil sammenligne julebukken med Tors bukker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Lokale stedsnavn rundt om i Sverige og andre nordiske land gir dessuten ofte en pekepinn på hvilke guder som ble dyrket der. Vinterguden Ull, som er den fremste skiløperen og bueskytteren i Åsgard, har satt sitt preg på navn som Ullevi, Ulleråker og Ullånger. Og Frø, som er et alias for fruktbarhetsguden Frøy, kan i dag finnes i stedsnavn som Frøtuna, Frøsunda og Frøsøn i Jemtland der Sveriges nordligste runestein står.
Havet sto høyere i vikingtiden. Det har sunket cirka 5-6 meter de siste 1000 årene. Der det en gang glitret blå sjøer, og elver strakk seg gjennom gylne kornåkre, ses nå i stedet grønne, tørrlagte daler og forsenkninger. De runesteinene og vardene som lå inntil Mälarens strand som sjømerker, har trukket seg tilbake innover land. Der har det med tiden blitt kratt, mose og gått naturens gang. Tegnene har forvitret, og språket har blitt glemt. Bilveier bygges ved siden av haugene der tidligere tiders folkekonger ble hauglagte. Leilighetskompleks dukker opp der langhus en gang sto, og urgamle kultsteder har blitt erstattet av fotballbaner.
<blockquote>Du trenger bare gå ut av døren for å bli slått av et hav med fornminner som befinner seg der, rett fremfor øynene dine.</blockquote>
Da den nasjonalromantiske bølgen kom på 1800-tallet, har imidlertid den førnordiske åsatroen blitt gjenoppdaget og satt sitt spor i populærkulturen. J.R.R. Tolkien, som har skrevet "Ringenes herre", er en av de litterære foregangs-forfatterne som har latt seg inspirere av den skandinaviske kulturen og mytologien da han samlet Midgard-legendariumet sitt på 1930- og 1940-tallet.
Odin, for eksempel, beskrives i Edda som en grå karakter som leder æsenes kamp mot Utgards kaoskrefter ved hjelp av sin kunnskap og sitt utrettelige arbeid. Han avbildes ofte som en vis, gammel mann med bred hatt, ett øye, langt hvitt skjegg, blå kappe og med en stav i hånden. Det er ikke vanskelig å se likheten med Gandalv, hvis fremste våpen er sannhet, visdom og medfølelse.
I Volvens spådom skrives det at under Ragnaroks siste strid, skal åsaguden Frøy og ildguden Surt utkjempe en siste kamp på broen Bifrost som knytter Åsgard og Midgard sammen. I denne prosessen dreper de hverandre og ødelegger broen. Dette temaet gjenspeiler seg i Ringenes brorskap, når Gandalv møter Balrog på Morias bro og befaler ildvesenet: "Du får ikke passere!" Trollmannen slår staven i steinen, jorden rister, broen raser sammen og Balrog styrtes, men med en siste kraftanstrengelse drar demonen Gandalv ned i dypet. I likhet med hvordan Odin steg ned til Hel for å få tilgang til visdommen fra Mimes brønn, faller Gandalv "gjennom vann og ild" og møter de grusomhetene som lever ved verdens røtter. På sin reise gjennom underverdenen overvinner magikeren mørket og stiger opp til en høyere form, men han kan aldri vende tilbake til den han var, den grå pilgrimen.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-c-7595349-6853371.png" alt="" width="500" height="378" /><figcaption class="wp-caption-text">Galadriels speil i Ringenes brorskap har sannsynligvis blitt inspirert av Mimes brønn i den poetiske Edda og kan avsløre fortiden, hendelser i nåtiden, såvel som i fremtiden. Illustrasjon: Tessa Boronski</figcaption></figure>
Det sies at Odin ofret det ene øyet for å få drikke av Mimes brønn der det glassklare vannet avslører fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er et litterært motiv som gir gjenklang i Ringenes brorskap når Frodo Lommelun  og Gamgod blir spurt om de tør se inn i alvedronningen Galadriels speil. Ringbæreren, Frodo, velger å se og gir seg i vei på en reise med fornyet hensikt, men likevel med et tungt hjerte; kunnskapen om at han må vandre veien alene.
Tolkien, som var professor i gammelengelsk på Oxfords universitet og snakket gammelnordisk, var godt kjent med Skandinavias mytologi og historie. Man kan spørre seg om forfatteren hadde Gamle Uppsala i tankene da han beskrev Kummel-æsene, som i Tolkiens Midgard lå mellom Fylke og Bri. Tolkien skrev: "De hørte at det ble snakket om gravhaugen, de grønne jordvollene og steinsirklene på toppene og i forsenkninger i dalene."
Sauene brekte i flokk. Grønne og hvite fyllinger ble reist. Festninger sto på høydene. Konger over små kongeriker støtte sammen, og den unge solen skinte som ild på det blodrøde metallet i deres nye og sultne sverd. De møtte triumf og nederlag, tårn raste sammen, festninger ble brent og flammene steg opp til himmelen. Gull ble stabler på bårer til avdøde konger og dronninger, og de ble dekket av hauger. Steinportene ble stengt, og gress vokste over alt".
"De tre små kongedømmene" refererer kanskje til sveaenes og gøtenes stammer som fram til Norden ble kristnet. De kjempet mange kamper før grensene ble utvisket og Sverige ble til ett folk, svenskene.
Historier ble til legender, og legendene ble til myter. Tidligere tiders edle bragder bleknet bort fra menneskenes minne. Bare fragmenter finnes fortsatt tilbake, som fjerne ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden. Det er som bølger som skyller over riker og land og til sist knuser hver eneste mann. Kanskje er det viktigste ikke å vite hvor myten kommer fra eller om det virkelig skjedde fordi det ikke finnes noe nytt under solen og månen. Bare arven som gjenspeiles gjennom eonene før de i perioder blir glemt bort, blir igjen. De vil senere komme tilbake i nye former. Kanskje ligger mytenes verdi akkurat i refleksjonene den maner fram, og dets allegorier, som i likhet med Mimes brønn eller Galadriels speil, er en kilde til evig visdom for fremtidens generasjoner.
Kontakt skribenten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

I mytenes verden: Fortellinger som har formet en verden

Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.

Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En s

Kronikk: Norrøn tro i dagens Hollywood

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.</h3>
1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som gir varme og beskyttelse, samt utstyr for å overleve i ulike situasjoner. Kjøp ikke for å imponere. Ta vare på det du har.
2. Når du skal handle, tenk på hva du faktisk får for pengene. Ett kilo kjøtt kan vare lenge hvis du også bruker rotfrukter og grønt. Kjøp noen virkelig gode bøker som du kan lese flere ganger, istedenfor å plassere mange middels gode bøker i bokhyllen. Fokuser på nytte og langsiktig verdi. Kjøp på tilbud og på lagersalg.
3. Ta ikke opp lån - med huslån som unntak. Husk å nedbetale lånet. Unngå alle blancolån, lån uten sikkerhet. Du trenger ikke noe kredittkort. Det finnes vanlige betalingskort, og vi bør spesielt ta vare på kontantene.
4. Har du likevel lån, så kvitt deg metodisk av med lån uten sikkerhet og kredittkort; først de med kjempehøye renter. Hvis du ikke klarer å redde situasjonen og du må fortsette å låne for å betale gamle renter, søk om gjeldssanering (det rammer ikke andre fattige). Gjør dette mens du har muligheten.
5. Nyt livets goder. Vi har fremdeles allemannsretten, og turer i det fri er gratis og skattefritt. Å grille noe enkelt er koselig. Om kveldene kan man ta frem kortstokken. Høytlesing og leker er eksotisk. Klipp håret på hverandre. Det er en gratis måte å styrke fellesskapet på!
6. La være å spise ute på restaurant. Unngå særlig de som serverer halve porsjoner til dobbel pris. En annen effektiv måte å bli kvitt penger på, er å ta en kaffe på turiststeder.
7. Er du av en eller annen grunn nødt til å spise ute, så finn et fornuftig sted som tilbyr dagens rett. Der får du mest for pengene, og der er det vanligvis best mat. Vil du spise når du tar deg en tur, tar du med deg termos og egen mat.
8. Lag god mat hjemme. Det gjelder uansett kostråd. Behandlet mat er dårligere og dyrere. Lag din egen klassiker i støpejernsgryte. La matlagningen ta tid når du kan. Det finnes også hurtigmat der du får mye for pengene, som blodpudding (med appelsinbåter og tyttebærsyltetøy).
9. Dyrk maten selv og finn gratis mat i naturen. Med litt fantasi og kunnskap kan alle dyrke noe. Dessuten finnes det mye mat i skogens eget spiskammers. Skvalderkål, brennesle, løvetann, bær og sopp er eksempler. Dessverre finnes det også svært giftige planter og sopp, så invester i noen gode håndbøker.
10. La være å ta deg selv for høytidelig. Livet er for verdifullt til bare å tas med et skuldertrekk, men sansen for proporsjoner er en verdifull egenskap. Det siste pleier også kalles for humor. En god latter forlenger livet, ikke sant?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Tanker fra et småbruk

Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.

1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som 

Kronikk: Mine beste sparetips

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

<h3>Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.</h3>
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å kjøre dem krever store og økende mengder elektrisitet. Å produsere batterier krever store og økende mengder dyre og sjeldne metaller og annet materiell.
Med forbehold om mulige feil ser det slik ut for verdens cirka 1,5 milliarder biler.
Ifølge tilgjengelig informasjon kreves følgende for et litium-ion-batteri på 500 kg:
Litium: 12 kg krever utvinning fra 10 tonn saltlake på store områder, hovedsakelig i Bolivia og Peru. Globale reserver er minst 5 millioner tonn. Utvinning 0,5 millioner tonn per år. Dette bør rekke i minst 10 år.
Nikkel: 30 kg krever utvinning fra 2 tonn malm. Globale reserver er på 300 millioner tonn. Årlig utvinning 2,5 millioner tonn. Dette bør rekke i 120 år.
Kobber: 100 kg krever utvinning av 12 tonn malm. Globale reserver er 2,5-3 milliarder tonn. Årlig utvinning er 20 millioner tonn. Dette bør rekke i 125-150 år.
Kobolt: 15 kilo krever utvinning fra 15 tonn malm, hovedsakelig i Kongo-Kinshasa. Globale reserver er 7,6 millioner tonn. Utvinning er 140.000 tonn per år. Dette bør rekke i 54 år.
Mangan: 20 kilo kan kreve rundt 2 tonn malm. Globale reserver er 1,5 milliarder tonn. Årlig utvinnes 18 millioner tonn. Dette bør rekke i 80-100 år.
Grafitt: 70 kg er ganske rett i jordskorpen. Globale reserver er 324 millioner tonn. Årlig utvinning er ca. 1 millioner tonn. Dette bør rekke i 324 år.
Aluminium: 200 kg finnes hovedsakelig i bauxitt i jordskorpen. Globale bauxittreserver er 30 milliarder tonn. Årlig produksjon 142 millioner tonn. Dette bør rekke i 212 år.
Man finner fortløpende disse råvarene i nye eller utvidede mineralforekomster, men også andre materialer til å erstatte og komplettere med. De tar ikke slutt, men blir stadig vanskeligere og dyrere å utvinne.
Hvis alle verdens 1,5 milliarder biler skal ha batteri på 0,5 tonn hver, vil det være behov for følgende mengder:
Aluminium: 300 millioner tonn = 10 prosent av kjente reserver.
Kobber: 150 millioner tonn = 5-6 prosent av kjente reserver
Grafitt: 105 millioner tonn = 0,2 promille av kjente reserver.
Nikkel: 45 millioner tonn = 15 prosent av kjente reserver.
Mangan: 30 millioner tonn = 2 prosent av kjente reserver.
Kobolt: 23 millioner tonn = tre ganger kjente reserver
Litium: 18 millioner tonn = tre ganger kjente reserver.
Jordens kjente kobolt- og litiumreserver vil dermed ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler dersom alle skal drives med dagens batteriteknologi.
Litiumbatterier koster på markedet 1.200-1.500 kroner per kWh-kapasitet. Et 70 kWh-batteri koster altså 84.000-105.000 kroner. For lengre rekkevidde brukes større batterier. Flertallet av elbileiere eller -kjøpere kan regne med rundt 100.000 kroner eller mer for et nytt batteri.
<blockquote>
Flertallet av elbileiere eller -kjøpere må regne med 100.000 kroner for et nytt batteri.
</blockquote>
Til sammenligning koster en tom 50-60 liters bensin- eller dieseltank 4.000-6.000 kroner.
Kina kontrollerer 50-90 prosent av råvaremarkedet for elbil-batterier. For i det hele tatt å bli aktuell som kunde, må man trolig akseptere Kinas politiske- og økonomiske forhold, uten at det blir avfyrt et eneste skudd.
Hvis vi ikke finner andre råvareleverandører, har vi i både Sverige og Norge egne forekomster av mange råvarer. Kanskje det er på tide å behandle dem for å beskytte vår uavhengighet?
I tillegg kommer alle tyngre kjøretøy som brukes i industri, bygg, jord- og skogbruk osv. De er større og tyngre og er til sammen nesten like mye som 1,5 milliarder personbiler. Det er svært vanskelig å finne ut hvor mange, men de krever betydelig mer energi og ressurser per kjøretøy og kjørelengde.
Da må vi trolig minst doble mengden strøm, materialer og ressurser som trengs hvis alle skal få strøm. Det blir faktisk helt umulig, i alle fall med kjent teknologi og kjente ressurser.
Tege Tornvall. Skribent og debattør
Dette er en meningstekst der meningene er skribentens egne.

Jordens kjente kobolt- eller litiumreserver vil ikke rekke til mer enn en tredel av verdens personbiler med dagens batteriteknologi. Å kjøre dem krever mye strøm og sjeldne mineraler.
Verdens bilindustri hører til de industrier som blir målt mest nøyaktig. Flere kilder gir lignende informasjon. Det kreves nesten like mye materiell å lage elektriske biler som bensin- og dieselbiler, men å 

Mening: Er el-biler miljøvennlige?

<h3 style="font-weight: 400;">Vær og klima er to atskilte vitenskapelige begreper. Mange folk uten vitenskapelig bakgrunn blander ofte disse begrepene, ikke minst de lokale nyhetsmediene. Det kan derfor være til hjelp å forklare begrepene, men også å presentere eksempler på hvordan vær og klima i dag utvikler seg på ulike steder i verden. Det mener svenske journalisten Tege Tornvall.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Vær er ikke klima. Vær betyr slik det tilfeldigvis er for øyeblikket; varmt eller kaldt, tørt eller regn, stille eller vind. Klima er slik det er over lengre tid; vanligvis minst 30 år, gjerne lengre.
Det hindrer ikke at et varmt klima noen ganger kan ha kaldt vær eller at et tørt klima iblant kan ha regn og flom.
Men dette tar sjelden nasjonale nyhetsmedier og klimaprofiler hensyn til. De rapporterer stadig om stormer, hetebølger, tørke, branner og oversvømmelser som bevis på en truende, global oppvarming.
De går glipp av eller fortier at et slikt ekstremvær er nettopp dette - vær. Hvis det derimot gjentas år etter år over lengre tid, kan det med tiden kalles klima. Men det gjør det ikke. Tvert imot rapporteres det om uvanlig kulde fra mange deler i verden – men ikke fra nasjonale nyhetsmedier.
<blockquote>
Tvert imot rapporteres det om uvanlig kulde fra mange steder i verden, bortsett fra nasjonale nyhetsmedier.
</blockquote>
Derfor vil jeg her rapportere om uvanlig kaldt vær rundt om i verden. Det er jo bare vær, men det styrker ikke alarmen om global oppvarming.
I sommer hadde den sørlige halvkulen vinter. Det har vi lett for å glemme, fordi 90 prosent av verdens befolkning lever på den nordlige halvkulen. Derfor gjelder verdens klimadebatt først og fremst den nordlige halvkulen.
På den sydlige halvkulen ble det fra vinteren blant annet rapportert om uvanlig kaldt vær.
Den 12.-16. juli 2022 advarte Syd-Afrikas værtjeneste om snø. Der er gjennomsnittstemperaturen om vinteren 8-17 plussgrader. Byen Volksrust hadde likevel minus10°C, snø og vinterføre på veiene. I slutten av juli 2022 hadde Bergiga Lesotho åpne skiheiser.
Nabolandene Namibia og Botswana hadde det også uvanlig kaldt; minus 10°C i Namibia og omtrent minus 8°C i Botswana.
I juli var delstaten Queensland i Australia 8-10 grader kaldere enn normalen på ca. 20°C. Stedet Wondecla hadde minus 2,6°C den 14. juli 2022. Den 20. juli var store deler av Australia ti grader kaldere enn normalt. Også i New Zealand var det uvanlig kaldt.
Den 13. august 2022 hadde Sao Joaquim sør i Brasil minus 130C. I gjennomsnitt var det 20 grader kaldere enn normalt og vingårder ble berørt. I juni 2021 var det uvanlig kaldt i Argentina, Bolivia, Brasil, Paraguay og Uruguay.
Den sørlige halvkulens middeltemperatur var den 23. august 2022 0,4°C under gjennomsnittet for årene 1979-2000. Vær og klima påvirkes av Antarktis, verdens største is-ørken. Der ble det den 17. juli 2022 målt minus 81,7°C.
Etter en uvanlig kald vinter på den sørlige halvkulen, begynte vinteren på den nordlige halvkulen også med uvanlig kulde flere steder.
I november traff en snøstorm gjetere med buskap i det nordvestlige Kina. Hundrevis av sauer frøs i hjel i Xingjiang provinsen. Syv bygningsarbeidere frøs i hjel i byen Altay, nær Kasakhstan.
November 2022 var også uvanlig kald i Sør-Korea med minus 7°C i Seoul. Der er det normalt ca. 10 plussgrader i november.
Australia hadde i fjor sin kaldeste vår på flere tiår etter en uvanlig kald vinter. Den maksimale dagtemperaturen var den laveste på 30 år i Adelaide, Canberra og Melbourne. Brisbane som ligger nær tropene, hadde sin kaldeste vinter noensinne.
Den sørøstlige delen av kontinentet hadde ekstrem nedbør med flom rundt elvene Murray og Darling, trolig etter en ny, uvanlig kald La Nina-strøm.
I november 2022 hadde Nord-Sibir det uvanlig kaldt. I Ojmjakom ble det målt minus 50,9°C, og også andre steder var det kaldere enn minus 50°C. På den tiden av året er det sjelden kaldere enn minus 40°C.
Canada noterte sin kaldeste novemberdag siden 1989. I den største delen av Canada var det uvanlig kaldt i november med mange nye, lokale kulderekorder. Nunavut i det arktiske Canada målte minus 45°C.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alt dette er selvfølgelig vær rundt om i verden. Men det har knapt blitt nevnt i nasjonale medier.
Forutsetningene for fortsatt global oppvarming er små, fordi USA’s romfartssenter NASA har registrert minsket solmagnetisme og solvind, samt økt kosmisk stråling inn i atmosfæren. Det varsler om kjøligere klima fremover.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Tege Tornvall. Journalist

Vær og klima er to atskilte vitenskapelige begreper. Mange folk uten vitenskapelig bakgrunn blander ofte disse begrepene, ikke minst de lokale nyhetsmediene. Det kan derfor være til hjelp å forklare begrepene, men også å presentere eksempler på hvordan vær og klima i dag utvikler seg på ulike steder i verden. Det mener svenske journalisten Tege Tornvall.



     (adsbygoogle = window.a

Mening: Medier rapporterer ensidig om hetebølger. Viser ikke hele bildet

<h3 style="font-weight: 400;">«Dagens storpolitiske strategi for å håndtere fremtidens klima og matforsyninger ser ikke ut til å stemme helt når man ser på sammenhengen mellom vegetasjon, matproduksjon og karbondioksid», mener journalist Tege Tornvall.</h3>
FN’s matvarebyrå FAO hevder at verdens totale landbruksproduksjon er tilstrekkelig til ti milliarder innbyggere. Vi er nå åtte milliarder.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Videre hevder FAO at verdens totale avlinger har økt med 219 prosent siden 1961, mens befolkningen «bare» har økt med 155 prosent.
Resultatet er med kun 11,4 prosent økt dyrket areal. Dette betyr at det nå dyrkes og høstes nesten tre ganger så mye per hektar sammenlignet med 1961.
<blockquote>
At fattige land fortsatt lider av matmangel, sult og til og med hungersnød, er først og fremst et politisk problem.
</blockquote>
Bak denne utviklingen ligger bedre teknologi og dyrkingsmetoder, men også at mer varme og karbondioksid i atmosfæren har gagnet vegetasjonen og gitt større avlinger.
At fattige land fortsatt lider av matmangel, sult og til og med hungersnød, er først og fremst et politisk problem. Regimene deres svikter eller neglisjerer befolkningens behov.
Å bevisst redusere atmosfærens innhold av vegetasjonens livgivende næringsstoff, karbondioksid, vil imidlertid garantert gi alle mindre mat, både i rike og fattige land.
Nesten alle politikere er enige om at vi snarest både må redusere tilførselen av karbondioksid til atmosfæren og redusere atmosfærens innhold av karbondioksid.
Mange har som mål kun 350 ppm («parts per million»; milliondeler) karbondioksid i atmosfæren. Dette nivået ble målt i 1988 og er omtrent 70 ppm lavere enn dagens omtrent 420 ppm.
På den tiden produserte verdens landbruk knapt halvparten av det som produseres nå. For å redusere CO2-innholdet i atmosfæren, ønsker verdens klimaaktivister å mer enn halvere menneskehetens matforsyning.
Dette forstår selvfølgelig fattige land, og de protesterer. De krever økonomisk kompensasjon for å avstå fra energien som kan gi deres voksende befolkning tilstrekkelig næring.
Det er det klimapolitikk egentlig handler om. Men penger alene gir ikke tak over hodet, klær på kroppen og mat i magen. Uten energi, skjer ingenting.
Tege Tornvall - Journalist
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.

Klimapolitikk

«Dagens storpolitiske strategi for å håndtere fremtidens klima og matforsyninger ser ikke ut til å stemme helt når man ser på sammenhengen mellom vegetasjon, matproduksjon og karbondioksid», mener journalist Tege Tornvall.
FN’s matvarebyrå FAO hevder at verdens totale landbruksproduksjon er tilstrekkelig til ti milliarder innbyggere. Vi er nå åtte milliarder.



     (adsbygoogle 

Debatt: Det er mat nok til ti milliarder. Likevel er det matmangel

<h3>Politisk og økonomisk krise ser ut til å ha gjort det oljerike Venezuela til det eneste store landet som kan klare å oppfylle Paris-kravene fra 2015 om reduserte utslipp av karbondioksid i atmosfæren.</h3>
Venezuela oppnår dette edle målet takket være 35,5 prosent arbeidsledighet, 2355 prosent inflasjon, 304 prosent statsgjeld av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 30 prosent reduksjon i BNP siden 2001.
Mye statistikk mangler eller har etterslep. Landets problemer begynte da sosialisten Hugo Chavez tok makten i 1999 og fortsatte i 2013 med etterfølgeren Nicolás Maduro. Særlig etter 2013 mangler det mye statistikk.
Den internasjonale databasen Knoema bruker blant annet lands offisielle statistikker. Ifølge Knoema gikk Venezuelas totale energiproduksjon ned med 78 prosent fra 2000 til 2019. Antall solgte motorkjøretøyer gikk ned fra 319.000 i 2007 til 4.500 i 2019.
Dette kan kanskje være til glede for Miljøpartiet De Grønne og det tyske søsterpartiet, men det gleder ikke folk i Venezuela.
<blockquote>Antall solgte motorkjøretøy gikk ned fra 319.000 i 2007 til 4.500 i 2019.</blockquote>
Mens 27,3 prosent av landets 28,7 millioner innbyggere er under 14 år, er kun 8 prosent 65 år eller eldre. Andel arbeidstakere har gått ned fra 55,3 prosent i 2001 til 48,6 prosent i 2020.
Eksporten gikk ned fra 38,9 til 28,7 milliarder USD fra 2015 til 2016. Oljeeksporten utgjorde 97,7 prosent av eksporten. Importen, derimot, økte litt til 25,8 milliarder dollar i 2016 der 18,4 prosent bestod av mat, til tross for at en fjerdedel av landets areal er jordbruksareal.
Den tidligere så inntektsbringende turismen sank i 2017 med 37 prosent til 429.000 gjestedøgn. (Norge hadde 35,2 millioner gjestedøgn i 2019, ifølge SSB). Selv reduksjon i antall reisende er kanskje også gledelig for Miljøpartiet De Grønne, men neppe for folk i Venezuela.
Dette landet i akutt krise ser altså ut til å møte Paris-kravene om redusert forbruk av kull, olje og gass og redusert utslipp av karbondioksid til atmosfæren.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne  og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.

Politisk og økonomisk krise ser ut til å ha gjort det oljerike Venezuela til det eneste store landet som kan klare å oppfylle Paris-kravene fra 2015 om reduserte utslipp av karbondioksid i atmosfæren.
Venezuela oppnår dette edle målet takket være 35,5 prosent arbeidsledighet, 2355 prosent inflasjon, 304 prosent statsgjeld av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 30 prosent reduksjon i BNP siden

Mening: Venezuela oppfyller snart klimakravene

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<div>
<h3>Kinas Kommunistparti har under Xi Jinping begynt å vende seg innover for å styrke hjemmemarkedet ved å støtte innenlandsk industri og stimulere folks forbruk.</h3>
I dette ligger også en utjevnende strategi for å minske de store økonomiske forskjellene mellom hundretalls millioner velstående i landets østlige del og like mange mindre heldige eller direkte fattige i landets vestlige del.
I næringslivet favoriseres kinesiske og særlig statseide selskaper. Disse er ofte store basisnæringer med mange ansatte, men med lavt, teknisk nivå.
Mange høyteknologiske bedrifter har imidlertid helt eller delvis utenlandske eiere og ledere.
Fallende verdenshandel og færre og dyrere sjøtransport som følge av covid-krisen gjør også Kina mer innadvendt. Selv Kina opplever mangel på kraft som følge av at de boikotter australsk kull for å presse Australia til ikke å støtte Taiwan.
Kina erstatter australsk kull av høy kvalitet med kull fra nabolandet Kasakhstan. I stedet for å transportere kullet med jernbane, henter Kina det med skip fra Svartehavet via Middelhavet, Suez-kanalen, Det indiske hav og Sør-Kinahavet.
Denne lange sjøtransporten er dyrere og tar lengre tid, men fører kullet direkte til den vestlige delen av Kinas som har større behov for kull med høy kvalitet.
Dette reduserer andre lands tilgang til slikt kull. Kinas store reduksjon på egen tungindustri minsker også tilgangen på andre råvarer. Det rammer vestens leveransekjeder i forhold til kjøretøy- og byggefirmaer og annen industri.
<blockquote>Minkende verdenshandel og færre og dyrere sjøtransport som følge av covid-krisen gjør også Kina mer innadvendt.</blockquote>
Helt eller delvis utenlandskeide industri- og handelsselskaper i Kina taper nå i konkurranse om materiell, arbeidskraft og finansiering. Investorer i Singapore og Taiwan ser konkurransen med Kinas Kommunistparti og regjering som to sider av samme sak.
Fra å ha hyllet rike gründere og populære artister for deres fremgang, oppfordrer nå Kommunistpartiet dem til samfunnsgagnlig gjerning og fremtoning.
Bak i kulissene har Kina store spenninger mellom den rike kystbefolkningen og det fattige innlandet og mellom den kalde delen i nord og den varme delen i sør. Med en mer innadvendt politikk og økonomi forsøker Kina nå å lette på disse spenningene.
Da kan resten av verden havne utenfor.
</div>
</div>
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne  og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.
&nbsp;



Kinas Kommunistparti har under Xi Jinping begynt å vende seg innover for å styrke hjemmemarkedet ved å støtte innenlandsk industri og stimulere folks forbruk.
I dette ligger også en utjevnende strategi for å minske de store økonomiske forskjellene mellom hundretalls millioner velstående i landets østlige del og like mange mindre heldige eller direkte fattige i landets vestlige del.


Mening: Er el-biler miljøvennlige?

Mening: Medier rapporterer ensidig om hetebølger. Viser ikke hele bildet

Debatt: Det er mat nok til ti milliarder. Likevel er det matmangel

Mening: Venezuela oppfyller snart klimakravene

Mening: Innadvendt Kina resulterer i ressursmangler i verden