I Putuo-distriktet i Shanghai har en lokal restaurant nylig hengt opp en stillingsannonse på døren der de oppfordrer menn over 60 år og kvinner over 55 år til å søke på jobb med «god lønn». Yngre personer trenger ikke søke, står det.

Annonsen belyser en betydelig endring som skjer i kinesiske byer og som kan få negative konsekvenser for bedrifter. Kinesiske myndigheter sier at de fra 1. september vil håndheve de eksisterende reglene for arbeidsgiveravgift fullt ut. De vil dermed fjerne en gråsone som gjør det mulig for arbeidsgivere å unndra seg betalinger og for ansatte å melde seg ut.

Pensjonister som i stor grad er unntatt fra disse lønnskostnadene, er plutselig etterspurt som en løsning på gatenivå.

Økonomer advarer om at beslutningen om å håndheve arbeidsgiveravgiften, kan skade små og mellomstore bedrifter som allerede sliter med små fortjenestemarginer. Det fremhever også dypere problemer som er en avtakende økonomi, en aldrende befolkning og en synkende tillit til offentlige systemer.

De sier at det haster med å innføre de nye reglene fordi regimet trenger nye inntektskilder etter en nedgang i eiendomsmarkedet som har ødelagt inntektene fra salg av tomter og forverret den økonomiske situasjonen for allerede gjeldstyngede lokale myndigheter.

«Det kinesiske regimet går ganske enkelt tom for penger. De kan ikke fortsette å holde ting gående», sa Henry Li, en kinesisk økonom som ble utdannet ved Tsinghua universitet, men nå bosatt i Maryland.

«Tenk deg en liten restaurant med fire eller fem ansatte som plutselig står overfor en økning i lønnskostnader på 40 prosent», sa han til Epoch Times. «Den eneste løsningen er å legge ned bedriften.»

Hva endres 1. september?

Kinas moderne trygdesystem ble innført på 1990-tallet. Arbeidsgivere og arbeidstakere er pålagte å betale inn til pensjons-, syke-, arbeidsledighets-, yrkesskade- og fødselspermisjonsordninger, samt et obligatorisk boligfond.

Ifølge ferske opplysninger fra departementet for menneskelige ressurser og sosial sikkerhet kan bidrag til «fem forsikringer og ett boligfond» utgjøre mellom 40 og 60 prosent av lønnen, avhengig av regionen. Pensjon og sykeforsikring utgjør den største andelen.

I mange år var håndhevelsen svak. Bedrifter omgikk reglene ved å be ansatte signere erklæringer om at de ikke skulle ha forsikring, endre dem som innleide eller vikarer eller underrapportere lønnsgrunnlag og antall måneder de var ansatt, samtidig som de supplerte lønnen med kontanter.

Det smutthullet er i ferd med å bli lukket.

1. august utstedte Høyesterett en rettslig tolkning som ugyldiggjør alle skriftlige eller muntlige avtaler om «frivillig» å frafalle bidrag, med virkning fra 1. september. Hvis en arbeidstaker sier opp på grunn av at en bedrift ikke betaler bidrag, kan domstolene støtte krav om sluttvederlag. Når myndighetene pålegger etterbetaling, vil forsinkelsesrenten påløpes med omtrent 0,05 prosent per dag.

Den amerikanske økonomen, Davy J. Wong, sa til Epoch Times at Beijing presser gjennom denne endringen gjennom en «tolkning» fra domstolen (i stedet for en ny lov) som har til formål å skape inntrykk av en dom i USAs stil og avlede noe av det direkte ansvaret. Han sa imidlertid at fordi domstolene mangler uavhengighet under Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), er dette i bunn og grunn en politisk beslutning.

Denne endringen endrer risikoen for arbeidsgivere som har vært avhengige av fleksible ordninger for å holde bedrifter i gang.

Finanspolitisk innstramming

Li sa at alle Kinas 31 provinser har budsjettunderskudd og at «selv det velstående Shanghai er i minus». Samtidig har det kommet rapporter om kutt eller forsinkelser i lønningene til offentlig ansatte og tilbakeføring av bonuser.

Ifølge Center for Strategic and International Studies’ China Power Project vil Kinas totale budsjettunderskudd i 2025, uten å regne med underskuddet i sosialforsikringsfondene, stige til rekordhøye 9,61 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), det høyeste blant de store økonomiene.

Til sammenligning var det forventede underskuddet i USA på 6,5 prosent for 2025, i Frankrike på 5,8 prosent, i Storbritannia på 4,4 prosent og det globale gjennomsnittet på 5 prosent, ifølge en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) fra april.

Kinas revisorer har også varslet razziaer mot pensjonsfond.

Les mer

Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet

Vi viderefører vår rike arv til barna

I en rapport fra juni til Kinas lovgivende forsamling, Nasjonalkongressen, opplyste Riksrevisjonen at 25 provinser hadde misbrukt minst 60,16 milliarder yuan (8,4 milliarder dollar) fra innbyggernes pensjonsordninger. Av dette ble 41,40 milliarder yuan (5,8 milliarder dollar) underslått eller oppnådd gjennom svindel, ifølge revisorene.

De fant også ut at 13 provinser omdirigerte 40,62 milliarder yuan (5,7 milliarder dollar) i pensjonsavgifter for å dekke rutinemessige offentlige utgifter som lønninger, drift og renter på utestående lån.

Likviditetskrisen forverret seg da Kinas eiendomsboom kollapset i slutten av 2021. Da salg av tomter og boligkjøp tørket inn, mistet lokale myndigheter sin mest lønnsomme inntektskilde. I flere år finansierte de T-baner, flyplasser og industriparker gjennom lokale finansieringsselskaper eller LGFV-er, som primært fungerte som finansielle mellomledd med oppgave å skaffe midler til store utviklingsprosjekter.

Disse enhetene sliter nå med å refinansiere det analytikere anslår å være rundt 78 billioner yuan (10 billioner dollar) i gjeld, mer enn halvparten av Kinas økonomi, ifølge forskning fra det globale finanskonsernet BBVA.

Hvert kvartal forfaller minst 1 billion yuan (140 milliarder dollar) i LGFV-obligasjoner. Dette tvinger frem en kontinuerlig kamp om kontanter, ifølge det Kina-fokuserte forretningsmagasinet CKGSB Knowledge.

Med nasjonal samling av pensjoner og større overføringer mellom provinsene, ser Beijing på utvidelse av avgifter som den strukturelle måten å holde systemet solvent på når inntektene fra eiendommer svikter. - Davy J. Wong.  Amerikansk økonom

«Det ødelegger folks tillit», sa Li. «Det er derfor folk ikke vil betale inn til [sosialforsikringen]. Vanlige borgere ser på avgiftene som meningsløse tall på en konto; penger de kanskje aldri får se igjen.»

Demografien gjør regnestykket enda tydeligere, påpekte han, med tanke på at Kinas forsørgerbyrde stiger raskt. Det forventes å nærme seg to voksne i arbeidsfør alder (15-64 år) per pensjonist (65 år og eldre) innen 2050. Dette øker presset for å utvide betalingsgrunnlaget nå.

Frafall på gateplan

Vest i Sichuan sa en eier av et lite interiørfirma at han hadde sagt opp de tre sist ansatte og i stedet hentet inn faren, broren og en fetter for å holde bedriften i gang.

«Hvis det er din egen familie, vil ingen saksøke deg, selv om du ikke betaler avgiftene», sa han til Epoch Times.

Han sa at de små marginene ikke gir rom for både lønninger og trygdeavgifter og at å si opp ansatte nå, er «kortvarig smerte i stedet for langvarig smerte» under gjeldende regelverk.

«Denne måneden ser jeg oppsigelser over alt, flere og flere for hver dag», sa han. «Mange bedrifter flykter.»

En ansatt ved et maskinfirma i Wuli Science and Technology Industrial Park i Fujian-provinsen, sa at arbeidsgiveren hans aldri har betalt sin andel av arbeidsgiveravgiften etter at han begynte å jobbe der i 2015.

"De har bare 32 ansatte, hvorav 10 anses som essensielle. Så selskapet betaler deres trygdeavgift. Resten blir bedt om å betale hele beløpet selv. Dette er vanlig praksiser", fortalte han til Epoch Times.

Juridisk sett er den eneste reelle måten å unngå arbeidsgiveravgifter på nå, å ansette pensjonister. - Henry Li. Økonom.

Risiko for tilbakevirkende regninger

I mange år, sa Li, var Beijings håndhevelses-politikk klar: De som det ikke blir betalt sosialforsikring for, vil ikke motta pensjonsytelser.

«Regjeringen vendte det blinde øyet til», sa han.

Når befolkningen nå blir eldre, vil det være politisk eksplosivt å nekte utbetalinger.

«En eldre befolkning uten inntekter blir en sosial krise, for eksempel fattigdom blant eldre, en større belastning på familiene og press på sykehusene. Det kan utløse økonomisk og politisk ustabilitet», sa Li.

«Vesten har systematiske kontrollmekanismer, men det har ikke Kina», sa han. «Det er KKP som til syvende og sist bestemmer alt.»

«Det betyr at regler om tilbakevirkende innkreving av avgifter, enten det er fem, ti eller til og med 30 år, er vilkårlige og overlatt til lokale myndigheter."

«Det er ihovedsak som mafiaens «beskyttelsesavgift»: Jo sterkere eller «fetere» bedriften din ser ut, jo mer kan de kreve.»

På papiret er målet med tiltakene å gjeninnføre regelverket, ifølge Li. I praksis avslører det imidlertid et system under press; et regime som kjemper for å tette hull i statsbudsjettet, arbeidsgivere som kjemper for å overleve og arbeidstakere som veier umiddelbar kontantutbetaling mot fremtidige fordeler.

Hvordan de skal kunne oppnå denne balansen, vil gi viktig innsikt i den nåværende tilstanden og utsiktene for Kinas økonomi, sa han.

Gu Xiaohua, Shen Yue og Ning Haizhong har bidratt til denne rapporten.