Debatt: Det er mat nok til ti milliarder. Likevel er det matmangel

Klimapolitikk

En kvinne i Sør-Sudan med sin ti måneder gamle datter venter på mat fra en hjelpeorganisasjon. Foto: STR/AP/TT
27. november 2022
AD

«Dagens storpolitiske strategi for å håndtere fremtidens klima og matforsyninger ser ikke ut til å stemme helt når man ser på sammenhengen mellom vegetasjon, matproduksjon og karbondioksid», mener journalist Tege Tornvall.

FN’s matvarebyrå FAO hevder at verdens totale landbruksproduksjon er tilstrekkelig til ti milliarder innbyggere. Vi er nå åtte milliarder.

Videre hevder FAO at verdens totale avlinger har økt med 219 prosent siden 1961, mens befolkningen «bare» har økt med 155 prosent.

Resultatet er med kun 11,4 prosent økt dyrket areal. Dette betyr at det nå dyrkes og høstes nesten tre ganger så mye per hektar sammenlignet med 1961.

At fattige land fortsatt lider av matmangel, sult og til og med hungersnød, er først og fremst et politisk problem.

Bak denne utviklingen ligger bedre teknologi og dyrkingsmetoder, men også at mer varme og karbondioksid i atmosfæren har gagnet vegetasjonen og gitt større avlinger.

At fattige land fortsatt lider av matmangel, sult og til og med hungersnød, er først og fremst et politisk problem. Regimene deres svikter eller neglisjerer befolkningens behov.

Å bevisst redusere atmosfærens innhold av vegetasjonens livgivende næringsstoff, karbondioksid, vil imidlertid garantert gi alle mindre mat, både i rike og fattige land.

Nesten alle politikere er enige om at vi snarest både må redusere tilførselen av karbondioksid til atmosfæren og redusere atmosfærens innhold av karbondioksid.

Mange har som mål kun 350 ppm («parts per million»; milliondeler) karbondioksid i atmosfæren. Dette nivået ble målt i 1988 og er omtrent 70 ppm lavere enn dagens omtrent 420 ppm.

På den tiden produserte verdens landbruk knapt halvparten av det som produseres nå. For å redusere CO2-innholdet i atmosfæren, ønsker verdens klimaaktivister å mer enn halvere menneskehetens matforsyning.

Dette forstår selvfølgelig fattige land, og de protesterer. De krever økonomisk kompensasjon for å avstå fra energien som kan gi deres voksende befolkning tilstrekkelig næring.

Det er det klimapolitikk egentlig handler om. Men penger alene gir ikke tak over hodet, klær på kroppen og mat i magen. Uten energi, skjer ingenting.

Tege Tornvall - Journalist

Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.

Ad i artikkel – AdSense
AD