En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.

Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gråt, søvn og evnen å komme til ro hos spedbarn.

Studien som ble gjennomført av forskere ved Uppsala universitet og Karolinska institutt, bygger på data fra foreldre til 998 tvillinger rundt om i Sverige.

– Det vi fant ut, var at gråt for en stor del er arvelig. Ved to månedersalderen forklarer genene cirka 50 prosent av hvor mye barnet gråter. Ved fem måneder øker tallet til 70 prosent, sier Charlotte Viktorsson, postdoktor i psykologi ved Uppsala universitet og hovedforfatter til forskningen, i en pressemelding.

Dette innebærer at foreldre som kjemper med å forstå sitt barns gråteatferd, kan finne en viss trøst i at årsakene for en stor del er biologiske. Det handler ikke nødvendigvis om at de gjør noe feil.

Tvillingmetoden er et kraftfullt verktøy for å studere samspillet mellom arv og miljø.  Gjennom å sammenligne eneggede tvillinger som deler nesten all sin arvemasse, med toeggede tvillinger som deler rundt halvparten, kan forskere trekke slutninger om hva som forårsaker variasjoner i atferden.

– Gjennom tvillingstudier kan man skille ut genenes og miljøets påvirkning på ulike egenskaper. Det man studerer, er årsakene bak individuelle forskjeller; hvorfor man er ulike, sier Terje Falck-Ytter, professor i psykologi ved Uppsala universitet til Epoch Times.

Men det er ikke bare genene som spiller en rolle. Miljøet, og fremfor alt det såkalte "delte miljøet" i familien, viste seg å være viktig for andre aspekter av babyens atferd.

Da forskerne analyserte antall ganger babyen våknet i løpet av natten, var det tydelig at disse ble påvirket først og fremst av omgivelsene, snarere enn av genetiske faktorer.

– Delt miljø, altså faktorer som deles innnen en familie, ser ut til å ha stor innflytelse. Vi kan ikke eksakt vite hva dette er, for dette har vi ikke målt, men det kan dreie seg om mat og søvnrutiner, sier Terje Falck-Ytter.

Ved to månedersalderen var miljøet også avgjørende for hvor raskt barnet kunne falle til ro. Ved fem måneders alderen hadde den genetiske komponenten imidlertid fått større innvirkning.

Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i gråteatferd hos barn. Terje Falck-Ytter. Professor i psykologi ved Uppsala universitet

Det tyder på at foreldrenes innsats kan spille en viktig rolle tidlig i barnets liv når hjernens utvikling fremdeles er svært formbar.

I studien rapporterte foreldrene at barna i to-månedersalderen gråt rundt 72 minutter per døgn, våknet litt over to ganger per natt og brukte nesten 20 minutter på å sovne. Ved fem måneder var gråten redusert til 47 minutter og innsovningstiden til 14 minutter, mens antall oppvåkninger var uforandret.

– Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i hvor mye barn gråter. Det er trolig ikke knyttet til hva foreldrene gjør, men til barnets genetikk. Vi ser også at gråteatferd ikke er statisk, så man bør huske på at dette er en periode, ikke en konstant egenskap, sier Terje Falck-Ytter.

Forskernes analyse viser også at variasjoner i gråtingen til en viss grad kan forutsi fremtidig utvikling. Et uventet funn i studien var at høyere genetisk belastning for autisme var koblet til at gråten varte lenger på kveldstid ved to månedersalderen.

Forskerne så en statistisk sikker sammenheng mellom høy polygenetisk risiko for autisme og lengre gråt om kveldene. Det betyr ikke at barnet har autisme, men det kan tyde på en genetisk tilbøyelighet til et annet reaksjonsmønster, allerede i tidlig alder.

Det ble imidlertid ikke funnet noen lignende sammenhenger for andre tidspunkt på døgnet eller ved fem månedersalderen. Dette gjør at resultatet må tolkes med forsiktighet.

For å finne sammenhengene benyttet forskerne seg av polygenetiske  risikopoeng, et verktøy som gjør det mulig å vurdere genetisk risiko for ulike tilstander ved å summere effekten av et stor antall gener.

Siden tvillingstudier først og fremst undersøker individuelle forskjeller, kan studien ikke gi konkrete råd til foreldre eller helsepersonell annet å understreke viktigheten ved å forstå at barn er forskjellige og at mye ligger i genene.

Forskningen er en del av et større prosjekt der tvillingene vil bli fulgt opp til de er tre år gamle. Hensikten er å kartlegge hvordan tidlig atferd henger sammen med senere utvikling innen områder som temperament, kommunikasjon og kognitive evner.

Forskerne håper å kunne identifisere tidlige mønstre som kan forutsi barnets fremtidige utvikling og på sikt bidra til bedre støtte for familier med spesielle behov.

Foreldre som bekymrer seg for at barna deres gråter mye, kan altså puste lettet ut. Gråt er en del av barnets kommunikasjon og utvikling og kan i mange tilfeller forklares med medfødte faktorer, snarere enn noe foreldrene gjør eller ikke gjør.

Det er også behov for å informere helsepersonell bedre om disse resultatene. Kunnskap om at barnets atferd i stor grad kan være biologisk betinget, kan redusere skyldfølelse og stress hos foreldrene.

Først og fremst kan det bidra til en mer nyansert holdning til foreldrestøtte i tidlig alder. Forskerne vet fremdeles for lite eksakt hvilke miljøfaktorer som har størst betydning og hvordan de samspiller med genetiske faktorer. Derfor er langsiktige oppfølgingsstudier så viktige.

– Vi vil studere sammenhengen mellom tidlig søvn og senere utvikling innen ulike områder, som eksempelvis temperamentsutvikling, sier Terje Falch-Ytter.

Et annet viktig spørsmål er hvordan foreldrenes egne forventninger og opplevelser påvirker rapporteringen av barnets adferd. Det er en risiko for såkalt vurderingsskjevhet, der foreldre ubevisst sammenligner tvillingene med hverandre når de fyller ut et spørreskjema.

Derfor anbefaler forskerne å supplere egenrapporter med objektive målinger av både søvn og gråt, for eksempel gjennom lydopptak og søvnregistreringer.

Les mer

Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet

Vi viderefører vår rike arv til barna

Forskningen kan på sikt bidra til utvikling av nye støtteordninger for foreldre. Gjennom å identifisere hvilke barn som har et mer følsomt temperament tidlig, vil helsevesenet kunne tilby rådgivning og målrettede tiltak.

I tillegg fremhever studien behovet for å skape en mer realistisk samtale om hva som er normalt når det gjelder barns gråt og søvn.

Samfunnet vårt har ofte ganske store forventninger til hvordan babyer "bør" sove eller oppføre seg. Men forskernes data viser at det finnes en veldig stor variasjon, som er helt normal.

Å bidra til en mer vitenskapelig begrunnet samtale om barns tidlige atferd og utvikling er en viktig brikke for å redusere skam og skyld hos foreldre.

Det handler ikke bare om å tolke barns signaler, men også om å tolke vårt syn på hva som er "normalt". Ved hjelp av forskning som denne, kan fokus gradvis forflyttes fra hva foreldre gjør feil til hva barn faktisk trenger. Det gir ikke bare tryggere foreldre, men  i forlengelsen også tryggere barn.

Studien er et eksempel på hvordan genetisk forskning i kombinasjon med psykologiske metoder kan gi konkrete innsikter i de første månedene i livet. Om noen år kan kanskje resultatene bli en naturlig del av rådene som gis på helsestasjoner rundt om i landet.

Den aktuelle studien er bare begynnelsen. Forskerne planlegger å analysere ytterligere sammenhenger mellom søvn og annen utvikling når barna blir eldre.

Det vil bli et spesielt fokus på sammenhenger mellom tidlige atferdsmønstre og senere utfordringer innen for eksempel impulskontroll og språkutvikling. Siden det er indikatorer på at visse atferd kan være tegn på nevropsykiatriske tilstander, ønsker forskergruppen å undersøke dette dypere i kommende publiseringer.

I tillegg jobber man nå med å utvikle et digitalt støtteverktøy som ved hjelp av innsamlede data skal kunne gi individuell tilbakemelding til nybakte foreldre.

Det vil være en måte å formidle forskningsbasert trygghet til foreldre midt i den mest intense fasen av småbarnsalderen.

Slik foregikk tvillingstudien

Studien bygger på data fra 998 svenske tvillinger, innsamlet gjennom foreldreundersøkelser da barna var to og fem måneder gamle.

Foreldrene svarte på spørsmål om barnas gråt, søvn og hvor lett de kom til ro.

Tvillingmetoden gjorde det mulig å skille ut hva som skylles gener, hva som skyldes felles miljø og hva som er unikt for hvert barn.

Gjennom å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger kunne forskerne finne hvor stor del av atferdsforskjellene som var genetisk betinget.

En del av barna hadde dessuten DNA-analyser som gjorde det mulig å beregne nøyaktig polygenetiske risikopoeng knyttet for eksempel til autisme, ADHD og søvnmønster.

Disse genetiske dataene ble brukt til å undersøke sammenhenger mellom genetisk følsomhet og spebarnsgråt og søvnmønster. Studien er en del av et større prosjekt, Gut-2-twin, der tvillingene følges opp ved flere tidspunkt frem til de er tre år.

Forskerne vil bruke den fortsatte datainnsamlingen til å studere sammenhengen mellom tidlige mønstre og eksempelvis språkutvikling, temperament og kognitive ferdigheter.

Staffan Erfors [email protected]