Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3 style="font-weight: 400;">Medarbeidere til den amerikanske presidenten, Joe Biden, har funnet ytterligere en bunke hemmeligstemplede dokumenter på et annet sted enn det tidligere stedet, <a href="https://www.nbcnews.com/politics/white-house/biden-aides-find-second-batch-classified-documents-new-location-rcna65371">rapporterer NBC</a>.</h3>
Det fremgår ikke når, hvor mange og hvor dokumentene ble funnet og heller ikke hvilken type sikkerhetsmerking de har.
Ifølge tv-kanalen har Det hvite hus ikke svart etter at NBC ba om en kommentar, mens justisdepartementet ikke vil kommentere nyheten.
Bidens rådgiver, Richard Sauber, meddelte at det er funnet et titalls hemmeligstemplede dokumenter i et låst skap hos tankesmien «Penn Biden Center» der Biden arbeidet da han var visepresident. Dokumentene ble funnet allerede 2. november, men ble først avslørt nå nylig.
Den amerikanske presidenten sa tirsdag at han var "overrasket over å få vite" at det var hemmeligstemplede dokumenter på hans gamle kontor.
I høst ble det funnet hemmeligstemplede dokumenter i forbindelse med at FBI gjennomførte en razzia i den tidligere amerikanske presidentens, Donald Trumps, hjem i Mar-a-Lago i Florida. Trump har sagt at han avklassifiserte materialet før han forlot sin post i Det hvite hus.
Kontakt journalisten: tony.lingefors@epochtimes.se

Medarbeidere til den amerikanske presidenten, Joe Biden, har funnet ytterligere en bunke hemmeligstemplede dokumenter på et annet sted enn det tidligere stedet, rapporterer NBC.
Det fremgår ikke når, hvor mange og hvor dokumentene ble funnet og heller ikke hvilken type sikkerhetsmerking de har.
Ifølge tv-kanalen har Det hvite hus ikke svart etter at NBC ba om en kommentar, mens justisdepart

USA: Biden-medarbeidere fant nye hemmeligstemplede dokumenter på et annet sted

<h3 style="font-weight: 400;">Det er anslått at rundt 900 millioner kinesere er smittet med COVID-19 i det siste utbruddet, og nesten 80 prosent av dem har alvorlige symptomer, ifølge en studie ved Beijing universitet. I mellomtiden er kinesisk helsepersonell kjent med at rundt 60.000 COVID-relaterte dødsfall har skjedd i sykehus over hele landet den siste måneden. Tallene er kommet etter internasjonalt press om åpenhet og flere data.</h3>
Per 11. januar var 64 prosent av Kinas befolkning på 1,4 milliarder smittet med COVID-19, rapporterte det kinesiske mediet «Economic Observer» den 13. januar og siterte en nylig studie fra en forskningsgruppe, ledet av professor Ma Jingjing ved «National School of Development of Beijing University».
Rapporten fastslår at de høyeste infeksjonsratene i denne utbruddsrunden er i tre provinser i det vestlige Kina. Gansu-provinsen ble høyest rangert med rundt 91 prosent smittede, fulgt at Yunnan-provinsen med en infeksjonsrate på 84 prosent og Qinghai-provinsen med 80 prosent.
Estimatene anslår at infeksjonsratene i studien ble kalkulert basert på søkevolum på nettplattformer for symptomer relatert til COVID-19-infeksjon, ifølge Ma. På grunn av mangel på offisielle data brukte forfatterne antall søk for symptomer som "feber" og "hoste" som en indikasjon på lokale infeksjonsrater, sa hun.
<figure id="attachment_4974584" aria-describedby="caption-attachment-4974584" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245791994.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4974584 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245791994-600x443.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="443" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245791994-600x443.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4974584" class="wp-caption-text">En mann står foran et avsperret område der COVID-19-pasienter ligger i feltsenger i gangen på «Chongqing No. 5 People’s Hospital» i Kina i sørvestre del av byen Chogqing den 23. desember 2022. Foto: AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Studien inkluderte sannsynligvis ikke de eldre kinesere, siden de ikke er vant med å søke etter informasjon på nettet, pekte Kinas sakskommentator Li Muyang i sitt talkshow på <a href="https://www.youtube.com/watch?v=cpnBes7D2nM">NTD</a> den 13. januar. Andre-gangs-infeksjonsrater er heller ikke fanget opp av estimatene fra studien. Det faktiske infeksjonstallet i Kina kan være høyere enn 900 millioner, sa han.
Rapporten anslo at den nåværende bølgen av COVID-19-infeksjoner over hele Kina nådde et høydepunkt den 20. desember 2022. Imidlertid tror andre eksperter at infeksjonene kan fortsette å øke nå som den store måne- og nyttårsfeiringen har begynt.
<h3>COVID er ikke enda på høydepunktet</h3>
Zeng Guang, tidligere leder for Kinas senter for sykdomskontroll, sa på konferansen "Shenzhou Cell New Crown Recombinant Protein Multivalent Vaccine Research and Development" den 8. januar at COVID-bølgen har akkurat startet og har nådd toppen noen steder, men har ikke enda nådd toppen i jordbruksområdene i Kina, ifølge det kinesiske mediet Caixin. Zeng anslo at toppen på COVID-bølgen vil komme en gang i tidsrommet februar og mars og at varigheten av bølgen med alvorlige tilfeller vil bli lengre.
Zheng uttrykte bekymring for situasjonen i Kinas jordbruksområder. Det er forventet at mange kinesere vil besøke disse områdene i løpet av nyttårsfeiringen. Han sa at det er et stort antall eldre, unge, syke og handikappede i jordbruksområdene og at den medisinske infrastrukturen og forholdene der er dårlig.
Zhang Wenhong, Kinas øverste epidemiolog og direktør for «China Medical Center for Infectious Diseases», sa i et foredrag i år at infeksjonsraten i denne bølgen er svært høy.
I løpet av feiringen av Det kinesiske nyttåret som starter den 23. januar, kan den nasjonale infeksjonsraten nå 80 prosent. Det betyr at mer enn 1,1 milliarder mennesker kan bli smittet, anslo han.
<h3>Alvorlige symptomer</h3>
Forskergruppen ved Beijing Universitet undersøkte 11.443 COVID-19-pasienter, og 76 prosent av dem rapporterte at symptomene deres var verre enn ved en influensa.
Rapporten fastslår at de fleste av de syke som ble intervjuet, hadde ett eller flere symptomer som feber, hoste, tett nese, rennende nese, sår hals, endret smaks- og luktesans og diaré.  Det vanligste symptomet var feber, med 82 prosent av respondentene som utviklet symptomet. 75 prosent hadde høy feber (38,5 grader og over) og 47 prosent hadde feber som varte mer enn tre dager.
Hele 86 prosent av de smittede brukte febernedsettende legemidler.
<figure id="attachment_4964166" aria-describedby="caption-attachment-4964166" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/05/2023-01-03T150549Z_2_LYNXMPEJ02044_RTROPTP_4_HEALTH-CORONAVIRUS-CHINA-1200x800.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4964166 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/05/2023-01-03T150549Z_2_LYNXMPEJ02044_RTROPTP_4_HEALTH-CORONAVIRUS-CHINA-600x400.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="400" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/05/2023-01-03T150549Z_2_LYNXMPEJ02044_RTROPTP_4_HEALTH-CORONAVIRUS-CHINA-600x400.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4964166" class="wp-caption-text">Pasienter ligger i gangene på akuttmottaket i Zhongshan Hospital under COVID-19-utbruddet i Shanghai den 3. januar 2023. Foto: Staff/Reuters</figcaption></figure>
Den 13. januar ble Beijing Universitet sin rapport den mest leste saken på Kinas Websider og utløste heftige diskusjoner.
"Sa ikke de såkalte ekspertene tidligere at 90 prosent av de smittede er uten symptomer"? la en person ut på nettet. "Nå, kom ut og forklar."
En annen skrev: "Jeg har feber. Hele kroppen verker, og jeg føler meg svak. De sa at dette var et mildt tilfelle".
Et innlegg sier: "Ettervirkningene av COVID er svært alvorlige. Jeg ble smittet for nesten en måned siden, og jeg er fortsatt sliten og andpusten når jeg beveger meg rundt".
Store, nettbaserte, kinesiske nyhetsportaler, som sina.com, slettet raskt artikler som diskuterte studien.
<h3>Nesten 60.000 COVID-19-dødsfall den siste måneden</h3>
Den 14. januar ga endelig «China’s National Health Commission» ut en rapport som viser 59.938 COVID-relaterte dødsfall på Kinas sykehus fra 8. desember til 12. januar.
Ifølge den offentlige kunngjøringen er tallet en "gjennomanalysering" fremfor "statistikk". Frigivelsen av antallet kom som følge av bred, internasjonal kritikk mot det kommunistiske regimet, inkludert fra World Health Organization (WHO), for å undergrave alvorlighetsgraden av utbruddet og mangel på åpenhet.
Dette ble umiddelbart det mest søkte emnet på baidu.com, det kinesiske systemet tilsvarende Google. Mange kinesere setter fortsatt spørsmålstegn ved nøyaktigheten av dette offisielle tallet.
<figure id="attachment_4976023" aria-describedby="caption-attachment-4976023" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245914139-1200x800.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4976023 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245914139-600x400.jpg" alt="Funeral Home in Shanghai as Xi Says China in New Phase of Covid Fight" width="600" height="400" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/10/GettyImages-1245914139-600x400.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4976023" class="wp-caption-text">Sørgende samler seg utenfor minnestunden for den avdøde ved et begravelsesbyrå i Shanghai den 31. oktober 2022. Foto: Qilai Shen/Bloomberg via Getty Images</figcaption></figure>
På sosiale medier sto det: "Sykehus registrerte mer enn 50.000 døde, men det er mange dødsfall i urbane områder og på landet som ikke har skjedd på sykehus og som ikke er registrert.
En annen nettbruker sa: "Hvor mange dødsfall er det i jordbruksområdene som ikke skjer på sykehus? Det er nok mange ganger dødstallene på sykehusene."
Et innlegg sier: "Hvor mange døde uten å komme på sykehuset"?
Feng Chongyi, Kina-ekspert og professor ved «University of Technology Sydney», fortalte til Epoch Times den 14. januar at Det styrende, kinesiske kommunistpartiet (KKP) prøver seriøst å skjule sannheten og at de aktuelle dødstallene for COVID-19 kan være mye høyere enn det partiet har rapportert.
"Fordi utenlandske journalister dro direkte til begravelsesbyråene for å se situasjonen og alle innlegg som flommer over på sosiale medier som viser så mange døde kropper og så mange kister over alt, vet alle at Beijing lyver", sa Feng. "Forholdet mellom WHO og Kina er også svært anspent fordi WHO stadig ber om at de frigir de reelle dataene. Det kinesiske regimet er under press. De gjør nå en liten endring, men selv om de rapporterer ti-tusenvis flere (dødsfall), så er det fortsatt langt fra virkeligheten. Det reelle dødstallet er sannsynligvis 10 ganger, 20 ganger eller 30 ganger høyere enn dataene de akkurat har frigjordt".
Han påpekte at KKP's toppsjikt vet svært godt at mange har dødd under det siste utbruddet, men de tør ikke å erkjenne at politikken deres har slått feil.
"Selv om Xi Jinpings Null-COVID-politikk ble forlatt, kom han aldri ut for å si et ord om det; heller ikke har han uttrykt det minste sympati med folk på grunn av sykdom og død", sa Feng. "Han berømmer fortsatt sine prestasjoner (i å håndtere COVID)".
Feng tror at forsinkelsen og fortielsen av de reelle dataene i denne runden med Kinas COVID-19-utbrudd har knust KKP's troverdighet.
Ning Haiphong og Luo Ya bidro til denne reportasjen.

Det er anslått at rundt 900 millioner kinesere er smittet med COVID-19 i det siste utbruddet, og nesten 80 prosent av dem har alvorlige symptomer, ifølge en studie ved Beijing universitet. I mellomtiden er kinesisk helsepersonell kjent med at rundt 60.000 COVID-relaterte dødsfall har skjedd i sykehus over hele landet den siste måneden. Tallene er kommet etter internasjonalt press om åpenhet o

Kina: Studier estimerer at 900 millioner i landet er smittet med COVID-19

<h3 style="font-weight: 400;">Midt under en sterk økning av COVID-19-tilfeller i Kina kjøper mange kinesere i utlandet medisiner, også de som bor så langt unna som i Canada, for å sende medisiner til familien i hjemlandet.</h3>
NTD Television, Epoch Times sitt søstermedia, har snakket med budfirmaer i Vancouver og Toronto som kunne fortelle at de i det siste har sett en dramatisk økning i antall pakker med medisiner som blir sendt til Kina fra kinesere som bor i Canada.
En ansatt ved et apotek i et kinesisk supermarked i Toronto fortalte til NTD at hun fra desember hadde sett mange kinesere komme til butikken for å kjøpe medisiner mot feber og forkjølelse for å sende dem tilbake til Kina.
Mange kinesere som bor i Japan og andre deler av verden kjøpte på samme måte medisiner til familiene i Kina som står overfor omfattende mangel på medisiner i både større og mindre byer. Dette er utløst av den siste store økningen i COVID-infeksjoner i Kina.
Generiske versjoner av Tylenol og Advil ble raskt kjøpt opp av apoteker i Hong Kong, Macao, Taiwan og Australia og sendt til Kina, ifølge <a href="https://www.cnn.com/2022/12/21/economy/china-covid-chaos-global-run-medicine-hnk-intl/index.html">flere</a> rapporter i <a href="https://www.rfa.org/english/news/china/shortage-12192022135536.html">media.</a>
De store innkjøpene har gjort det slik at japanske apotek har mangel på slike medisiner. En apoteker i Osaka <a href="https://www.theepochtimes.com/overseas-chinese-buyers-rush-to-buy-drugs-amid-covid-surge-and-medical-shortages_4949679.html">fortalte nylig til Epoch Times</a> at kinesere i landet kjøper feberplaster, hoste- og forkjølelsesmedisiner, masker og øyedråper og sender dem tilbake til moderlandet.
<h3>Begrensning på innkjøp</h3>
Panikkjøp har fått alarmklokken til å ringe over hele verden, og apotek og myndigheter har begynt å innføre begrensninger på innkjøp.
Apoteker i Hong Kong, Macau og Australia har rapportert om mangel på smertestillende og feberreduserende medisin på grunn av omfattende kjøp og har blitt tvunget til å begrense innkjøpene, ifølge det Taiwan-baserte «Central News Agency» den <a href="https://www.cna.com.tw/news/acn/202212160290.aspx">16. desember 2022</a>.
I Taiwan oppfordret en offentlig ansatt ved «Central Epidemic Command Center» innbyggerne til ikke å kjøpe medisiner og sende dem utenlands etter at lokale apoteker rapporterte om en økning i etterspørsel etter Panadol fra kinesere i landet som ønsket å sende medisinen til venner og slaktninger i Kina, rapporterte «Radio Free Asia» den <a href="https://www.rfa.org/english/news/china/shortage-12192022135536.html">19. desember 2022</a>.
Dette fenomenet kommer også i en tid da Canada strever med sin egen mangel på medisin. Landet har <a href="https://www.theepochtimes.com/doctors-issue-warning-to-parents-about-cutting-adult-tylenol-in-half-for-children-amid-drug-shortages_4931557.html?utm_source=ai&amp;utm_medium=search">opplevd</a> mangel på Tylenol for barn og andre medisiner de siste månedene, midt i en økning av influensa og andre former for luftveisvirus.
Noen store apotekkjeder, inkludert Shoppers Drug Mart, har innført en øvre grense for innkjøp av disse medisinene.
<figure id="attachment_4985537" aria-describedby="caption-attachment-4985537" style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/12-14729-yonge1-min-1200x900.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4985537 size-large" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/12-14729-yonge1-min-1200x900.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="640" height="480" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/12-14729-yonge1-min-1200x900.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4985537" class="wp-caption-text">Tomme hyller i en Shoppers Drug Mart butikk i Toronto på grunn av forsyningsmangler av forkjølelses-, hoste- og influensamedisiner og økt etterspørsel under sesongbaserte sykdommer. Foto: Roger Li and Lily Guo/NTD</figcaption></figure>
<figure id="attachment_4985551" aria-describedby="caption-attachment-4985551" style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/14-14729-yonge-1200x900-1200x900.jpeg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4985551 size-large" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/14-14729-yonge-1200x900-1200x900.jpeg" alt="Epoch Times Photo" width="640" height="480" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/14/14-14729-yonge-1200x900-1200x900.jpeg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4985551" class="wp-caption-text">En beskjed som minner kundene på å begrense innkjøp av Tylenol og Advil i en Shoppers Drug Mart-butikk i Stor-Toronto den 23. desember 2022. Foto: Roger Li og Lily Guo/NTD</figcaption></figure>
<h3>«Utenlandsforsyning»</h3>
Imens erfarer apotek over hele Canada mangel på forkjølelses- og febermedisin, også for barn, på grunn av høye forekomster av influensa- og luftveisinfeksjoner.
Den 14. november 2022 kunngjorde «Health Canada» at de tok skrittet for å importere paracetamol og ibuprofen for barn for å "løse den akutte situasjonen".
"Vi har sikret utenlandske forsyninger med paracetamol for barn som vil bli tilgjengelige for salg i detaljhandelen og apotek i lokalsamfunnene i løpet av de kommende ukene", sa departementet i en <a href="https://www.canada.ca/en/health-canada/news/2022/11/health-canada-secures-additional-supply-of-childrens-acetaminophen-products.html">pressemelding</a>.
"På dette tidspunktet bør canadiere kun kjøpe det de trenger, slik at andre foreldre og omsorgspersoner kan få tilgang til medisiner for å møte behovene til syke barn."
<a href="https://www.ctvnews.ca/health/health-canada-confirms-shortage-of-adult-cold-and-flu-medicine-1.6220662">CTV News</a> rapporterte at en undersøkelse utført av «Canadian Pharmacists Association» i desember 2022 oppdaget at omtrent 25 prosent av apotek i Canada ikke hadde en tilførsel av forkjølelses- og influensamedisiner, og 62 prosent hadde minimale tilførsler.
I et intervju med CTV’s “Your Morning” den <a href="https://www.ctvnews.ca/health/high-demand-keeping-cold-and-flu-medicine-off-shelves-amid-shortage-1.6224500">10. januar 2023</a> sa Daneille Paes, foreningens farmasøytiske sjef, at mens apotekene nå mottar større sendinger med smertestillende medisiner for voksne, betyr de høye tallene for virusinfeksjoner, så vel som høy etterspørsel, at det fremdeles er en mangel.
"Større sendinger kommer inn; de blir bare ikke værende i hyllene. Derfor fortsetter vi å finne løsninger mens vi navigerer i disse tidene uten sidestykke der kjøpernes aktiviteter bare sirkulerer ved høye priser", sa hun.
Ben Liang, Kane Zhang, Lynn Xu, Roger Li, Lily Guo, og Jack Phillips bidro til denne rapporten.

Midt under en sterk økning av COVID-19-tilfeller i Kina kjøper mange kinesere i utlandet medisiner, også de som bor så langt unna som i Canada, for å sende medisiner til familien i hjemlandet.
NTD Television, Epoch Times sitt søstermedia, har snakket med budfirmaer i Vancouver og Toronto som kunne fortelle at de i det siste har sett en dramatisk økning i antall pakker med medisiner som b

Kinesere i Canada kjøper medisiner for å sende til Kina midt under sterke, økende COVID-infeksjoner og mangel på medisiner

<h3>Interessen for antikviteter er stor, til tross for urolige økonomiske tider. Kjøp av antikviteter må likevel ikke sees på som en investering, men snarere en pengeplassering, ifølge tre antikvitetsforhandlere som også tipser om hvordan man unngår en dårlig handel.</h3>
Hverken to år med pandemi eller uro på børsen som følge av krigen i Ukraina, ser ut til å dempe etterspørselen etter møbler med historie. Flere antikvitetshandlere forteller i stedet om en stor interesse for antikviteter på årets antikkmesse i Stockholm som startet den 19. mai.
Vi har tilbragt mye tid hjemme under pandemien, og det kan være årsaken til at mange vil investere mer i sine hjem, ifølge antikvitetshandleren Fredrik Knutsson ved Knutssons Antik &amp; Konsthandel i Vänersborg.
«Vi merker at det er et sug, selv om det er litt urolig på børsen. Hvis du ser på en vanlig middelklassefamilie, så har de under pandemien kanskje spart 200.000-300.000 kroner bare på grunn av at de ikke har reist på ferie», sier han.
Historisk sett har urolige tider også ført til at flere søker seg til tryggere investeringer, eksempelvis i gull. Fredrik Knutsson tror at antikkmarkedet kan ha fordel av fenomenet ettersom antikvitetsgjenstander kan oppleves tryggere, sammenlignet med aksjer.
«En 1400-talls lysestake i messing fungerer like bra i dag som den gjorde i 1460. Det er et fysisk objekt som til en viss grad er verdibestandig og som du har, uansett hva som skjer. Du kan til og med bruke den hver dag», sier han.
Ifølge Ian Lundgren som er antikvitetshandler på Lundgrens Antikhandel i Stockholm, er etterspørselen stor etter ting med høy kvalitet, enten det er en krystallkrone, speil eller lysestake. Prisene har gått opp på de gjenstandene som er i best stand.
«I mellomsjiktet er det noe mindre etterspørsel, og prisene har gått noe ned. For de billigste varene er interessen stor», sier han.
Michael Berglöf som er antikvitetshandler ved Berglöfs Antikhandel i Stockholm, har et lignende bilde av markedet. Han sier at vårens auksjoner har gått "veldig bra", og han ser ingen tegn på at uroen på børsen påvirker handelen negativt.
«Det ser ut som folk omplasserer pengene sine fra aksjer til kunst og andre verdibestandige gjenstander, noe som også er typisk når det blir inflasjon.
Kan man se kjøp av antikviteter som en investering i urolige børstider? Vel, sier antikvitetshandlerne. De mener selvfølgelig at det er mer økonomisk enn å kjøpe nyprodusert. Å kjøpe antikke gjenstander bare for å tjene penger, er ikke noe de anbefaler.
«Jeg vil si at det er mer en plassering enn en investering. Du kan aldri regne med noen verdiøkning, for moten kan endre seg. Derimot får du som regel pengene tilbake, og da er det jo en bra plassering», sier Michael Berglöf.
Fredrik Knutsson ser det snarere som en investering i et vakkert hjem og en økt livskvalitet.
«Folk spør meg ofte hva de skal satse på og hva som blir det neste folk vil ha. Hvis man bare er ute etter det økonomiske, skal man holde på med noe annet. Har du flaks og gjør leksen din, så gjør du en god handel. Fremfor alt investerer du i deg selv», sier han.
Antikvitetshandlernes råd til den som vil kjøpe antikviteter, er å lese seg opp, gå ut fra sin egen smak og få hjelp til å bedømme kvaliteten, for eksempel fra noen av ekspertene i en kunst- og antikvitetshandlerforening.
Hvis du kjøper på et auksjonshus, bør du tenke på at det kan være forfalskninger og at det ofte kommer ulike avgifter som legges til prisen. Man bør også kontrollere objektets tilstand. En restaurering er ofte kostbar og kan ødelegge drømmen om en god handel.

Interessen for antikviteter er stor, til tross for urolige økonomiske tider. Kjøp av antikviteter må likevel ikke sees på som en investering, men snarere en pengeplassering, ifølge tre antikvitetsforhandlere som også tipser om hvordan man unngår en dårlig handel.
Hverken to år med pandemi eller uro på børsen som følge av krigen i Ukraina, ser ut til å dempe etterspørselen etter møb

Stor interesse for antikviteter: "Det er et sug"

<h3>Halvparten av verdens befolkning bor i Asia der Kina og India til sammen har over 2,8 milliarder innbyggere. Tilveksten er imidlertid høyest i de aller fattigste landene.</h3>
FN spådde at jordens befolkning ville nå åtte milliarder i midten av november, noe man beskriver som "en historisk milepæl i menneskenes utvikling".
FN's generalsekretær António Guterres sier i en uttalelse at "milepælen er en mulighet til å feire mangfold og fremskritt samtidig som man reflekterer over menneskehetens delte ansvar for planeten".
Ifølge FN er befolkningstilveksten "resultatet av forbedringer innen folkehelse, kosthold, personlig hygiene og medisin", men også de fortsatt høye fødselstallene i visse land.
"Det tok 12 år for jordens befolkning å vokse fra syv til åtte milliarder, men det vil ta nesten 15 år å nå ni milliarder". Dette sees som et "tegn på at den totale veksten for den globale befolkningen avtar".
"Land med de høyeste fødselstallene har en tendens til å være de med lavest inntekt per innbygger. Den globale befolkningstilveksten har derfor blitt stadig mer konsentrert til verdens fattigste land; de fleste i Afrika, sør for Sahara", oppgir FN.
Ifølge FN's rapport «World Population Prospects 2022» står Asia for halvparten av verdens befolkning med 2,3 milliarder mennesker i Øst- og Sørøst-Asia og 2,1 milliarder mennesker i Sentral- og Sør-Asia.
Kina og India står for den største delen av Asias befolkning med henholdsvis 1,43 milliarder og 1,42 milliarder mennesker. I rapporten blir det også konstatert at India forventes å overgå Kina som verdens mest folkerike land i 2023.
Kina avskaffet ettbarnspolitikken i 2016 og hevet fødselsgrensen til to barn. I fjor ble det satt en grense på tre barn i et forsøk på å snu synkende fødselstall og forynge en aldrende befolkning.
Andre folkerike land er USA (338 millioner), Indonesia 276 millioner), Pakistan (236 millioner), Nigeria (219 millioner) og Brasil (215 millioner), ifølge opplysninger fra «Pew Research Center».

Halvparten av verdens befolkning bor i Asia der Kina og India til sammen har over 2,8 milliarder innbyggere. Tilveksten er imidlertid høyest i de aller fattigste landene.
FN spådde at jordens befolkning ville nå åtte milliarder i midten av november, noe man beskriver som "en historisk milepæl i menneskenes utvikling".
FN's generalsekretær António Guterres sier i en uttalelse at "milepæle

Indias befolkning går forbi Kina i 2023

<h3 style="font-weight: 400;">Det kommer nå meldinger om at Kina har rekruttert britiske militærpiloter. For å sikre den nasjonale sikkerheten har både Canada og Storbritannia begynt å etterforske mulige brudd på taushetserklæringen blant militært personell.</h3>
Det canadiske forsvarsdepartementet sa til Epoch Times den 27. oktober at de undersøker saken sammen med føderale myndigheter. Alle hendelser som kan skade canadiske, nasjonale interesser, vil bli håndtert på en riktig måte.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
«Loven om informasjonssikkerhet omfatter både nåværende og tidligere ansatte. Dersom loven ikke blir fulgt, kan det få alvorlige konsekvenser. Som en institusjon som opprettholder demokratiske prinsipper og rettssikkerhet, forventer vi at nåværende og tidligere canadisk, militært personell følger institusjonenes verdier», sa forsvarsdepartementet.
Ifølge den canadiske loven om informasjonssikkerhet risikerer personer som dømmes for forbrytelser mot loven, fengsel i opp til 14 år. Mindre lovbrudd kan gi fengsel i opp til ett år eller bøter.
<blockquote>
Det er nesten som å gi et våpen til fienden din rett før du går i kamp.
- Carl Schuster, sjef for USA's etterretningstjeneste i Stillehavskommandoen
</blockquote>
En talsperson for det britiske forsvarsdepartementet sa til Epoch Times den 28. oktober at departementet tar kraftige tiltak for å stanse det kinesiske regimet fra å forsøke å rekruttere aktive eller tidligere britiske militærpiloter.
«All aktiv og tidligere personell omfattes allerede av loven om statshemmeligheter. Vi går nå gjennom taushetsavtalene innad i forsvaret. Den nye sikkerhetsloven vil gi oss flere muligheter til å håndtere nåværende sikkerhetsutfordringer, inkludert denne», sa talspersonen.
Tidligere i oktober kom det rapport om at rundt 30 tidligere brittiske piloter for tiden hjelper til med å trene den kinesiske hæren mot lukrative godtgjørelser på rundt 270.000 dollar i året.
I en artikkel i den britiske avisen Daily Mail den 17. oktober uttalte en ikke navngitt tjenestemann at også canadiske og australske militærpiloter er blitt lokket til Kina. Videre nevnes det at Beijing har ansatt piloter fra det britiske flyvåpenet gjennom en mellommann i Sør-Afrika fordi direkte kontakt fra Beijing stanses av den britiske sikkerhetstjenesten. En ikke navngitt tjenestemann uttalte at også canadiske og australske militærpiloter har blitt lokket til Kina.
Det ble også rapportert at den tidligere amerikanske piloten, David Edmund Duggan, ble pågrepet i Australia den 21. oktober og venter, ifølge Reuters, på å bli utlevert til USA på grunn av sitt arbeid for et kinesisk selskap mellom 2017 og 2020.
Ifølge det britiske forsvarsdepartementet rekrutteres militærpiloter av det kinesiske regimet for å utdanne kinesiske piloter i statseide forsvarsindustribedrifter og forskningsinstitusjoner.
Det taiwanske nyhetsbyrået «Central News Agency» hevder at det kinesiske regimet har ansatt en mengde franske jagerpiloter de siste årene. De har som mål å lære om NATO’s strategier under luftkamp og prosedyrer ved å ta av og landing. De siterer en eksklusiv rapport i den franske avisen Le Figaro.
I et intervju med Epoch Times mener Carl Schuster som er leder for USA's etterretningstjeneste ved Stillehavskommandoen, at det er uklokt av militærpiloter å akseptere Beijings lukrative tilbud og hjelpe det kinesiske regimet til å bli en større trussel.
«Jeg kan forstå at pilotene vil ha pengene, men jeg kan ikke se hvordan en patriotisk pilot vil finne motivasjon til å gjøre det ... Det er uklokt av pilotenes land å tillate dem å gjøre det. Det er nesten som å gi et våpen til fienden din rett før du går i kamp», sier Schuster.
Schuster er bekymret over at Beijing kan skaffe seg kunnskap om luftkamp fra USA og andre nasjoner.
«Jeg er mer bekymret for utdanningen i Amerika i vestlig luftkampteknologi, hvordan vi går inn i kampene og hvordan vår taktikk og våre prosedyrer er. Dette er mer enn bare å lære seg hvordan man tar av og lander flyet; det handler om å lære seg en mengde kampferdigheter», sier Schuster.
Schuster mener også at det kinesiske regimet forsøker å utnytte den kamperfaringen som franske og britiske piloter fikk under Golfkrigen i begynnelsen av 1990-tallet.
«Når man studerer hvordan de nærmer seg et taktisk mål, hvordan de trenger gjennom luftvern og hva de gjør etter at de kommer ut av fra angrepet. Dette er en avgjørende taktikk som kan sikre piloters overlevelse. Det kinesiske regimet forsøker å utvide sin taktiske kunnskap fra erfaring og utvide sine treningsprogrammer.»
James Heappey som er assisterende minister i Det britiske forsvarsdepartementet, sa til Sky News i oktober at Kina er en konkurrent som truer Storbritannias interesser mange steder i verden.
«Det er ingen hemmelighet at de forsøker å få tilgang til våre hemmeligheter og rekruttering av våre piloter i den hensikt å forstå vårt flyvåpens kapasitet. Det er helt klart noe vi og forsvarsdepartementets etterretningstjeneste må bekymre oss over.»
«Vi vil lovfeste at straks folk (britiske piloter) har blitt advart, vil det være en straffbar handling å fortsette med utdanningen for det kinesiske regimet», sa Heappey.

Det kommer nå meldinger om at Kina har rekruttert britiske militærpiloter. For å sikre den nasjonale sikkerheten har både Canada og Storbritannia begynt å etterforske mulige brudd på taushetserklæringen blant militært personell.
Det canadiske forsvarsdepartementet sa til Epoch Times den 27. oktober at de undersøker saken sammen med føderale myndigheter. Alle hendelser som kan skade cana

Kina rekrutterer piloter fra Vesten

<h3>Kinesiske selskaper kjøper opp strategisk viktige havner verden over. Selskaper som Cosco (China Ocean Shipping) tar stadig mer makt over den internasjonale skipsfarten. Havnene er ofte direkte koblet til Det kinesiske kommunistpartiet gjennom avdelinger innen partiet.</h3>
Kinesiske bedrifter har nå eiendommer i 96 havner verden over, og det ser ut som de, uten å nøle, tar sikte på nummer 97. Etter at China Logistics Group fikk i havn en 99 år lang kontrakt for å bygge et logistikksenter i Wilhelmshafen i Tyskland bare noen kilometer fra landets største marine- og logistikkbase, sikter de nå på å få tak i 35 prosent av aksjene i Container Terminal Tollerort i Hamburg.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
”Det er riktig at Container Terminal Tollerort bare er en liten del av hele Hamburgs havn.  Gjennom denne lille delen kan Kina likevel påvirke handelen og den politiske retningen for Hamburgs havn”, har Tysklands næringsminister Robert Habeck sagt.
<blockquote>Gjennom denne lille delen kan Kina påvirke handelen og den politiske retningen for Hamburgs havn.
- Robert Nabeck, Tysklands næringsminister
</blockquote>
Jan Ninnamann som er professor i logistikk ved Hamburgs handelshøyskole, sa til Newsweek at det er en "viktig, strategisk dimensjon ved å skaffe seg en eierandel i en terminal", som for eksempel å ha innflytelse over hvilke skip som kommer og går når de blir lastet og losset og hvor lasten går.
Andre analytikere har uttrykt bekymring for at havne- og logistikkoperatører håndterer store mengder data, både om privatpersoner og bedrifter i en stadig mer digitalisert leveransekjede. Kina kan installere egenprodusert teknologi for å håndtere disse dataene. Dette vil gi Det kinesiske kommunistpartiet tilgang til lokale både statlige og kommunale  aktiviteter, i følge Newsweek.
I en artikkel fra 2021 av den tidligere britiske ministeren for internasjonal handel, Liam Fox, og den tidligere amerikanske sikkerhetsrådgiveren, Robert McFarlane, konstateres det at KKP har andeler i 96 havner verden over, deriblant enkelte som ligger i sentrale, maritime handelsposisjoner. Dette gir Beijng strategisk dominans uten å mobilisere verken soldater, krigsfartøy eller våpen.
I 2013 foreslo Kinas leder Xi Jinping den strategiske idéen om "det 20. århundrets maritime silkevei". Det er et forsøk på å koble sammen havner i ulike land, fra Kinas kyst til Det indiske hav, til Stillehavet og til og med til Europa. Siden den gang har Xi besøkt en havn nesten årlig, som for eksempel havnen Ningbo- Zhoushan i Zhejiang-provinsen i 2020, og den greske havnen Pireus i 2019. Sistnevnte er kjent som en "tre kontinenters havn" og binder sammen Europa, Asia og Afrika.
De har til og med andeler i havner nær Panamakanalen, som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet, såvel som i 30 afrikanske land og flere land i den arabiske verden og Midtøsten, inkludert Israel.
En årsak til KKP’s fiksering på havner, er at de kan tjene militære formål, ifølge eksperten Isaac Kardon ved det amerikanske ”US Naval War College”. Han har vist hvordan kinesiske marinefartøyer har gjort "tekniske stopp" i 32 havner der kinesiske selskaper har anskaffet seg kommersiell infrastruktur.
”De kan spore hvor skip befinner seg og kommunikasjonen deres. Når du eier og driver havnen, er det veldig enkelt. Du kan gjøre hva du vil, du er eieren eller verten”, sier han.
De kinesiske selskapenes egne beskrivelser av sin virksomhet taler også sitt tydelige språk. Kjempen Cosco gir seg ut for å være en moderne forretningspartner i sine relasjoner til utenlandske aktører. Men Xu Lirong som tidligere var president og partisekretær i Cosco, har sagt at selskapet "seiler for moderlandet" med "partiets flagg som vårt flagg og partiets retning som vår retning". KKP selv har selv kalt sin skipsflåte for "bevegelig territorium" og "krigsfestninger".
Dette er ikke bare ord. Cosco har gått i bresjen for de nye kravene til sterk partikontroll over kinesiske selskaper. Selskapet ble etablert i 2016 i samsvar med "implementeringsstrategien" til KKP’s sentralkomité. Ifølge en artikkel i Guangming Daily fra oktober i fjor, har Cosco 205 partikomitéer og 144 partiavdelinger. De kaller marinflåten for det "flytende hjemlandet".
"Med partiorganisasjonen ombord har hvert skip blitt en sterk krigsfestning", hevder selskapet.
Ifølge en liste som Epoch Times har kommet over, har minst 40 av Coscos kontorer parti-avdelinger, inklusive i Houston, New York, Frankrike, Holland og i den tidligere nevnte greske byen Pireus.

Kinesiske selskaper kjøper opp strategisk viktige havner verden over. Selskaper som Cosco (China Ocean Shipping) tar stadig mer makt over den internasjonale skipsfarten. Havnene er ofte direkte koblet til Det kinesiske kommunistpartiet gjennom avdelinger innen partiet.
Kinesiske bedrifter har nå eiendommer i 96 havner verden over, og det ser ut som de, uten å nøle, tar sikte på nummer 97. Et

Kinesiske selskaper har andeler i 100 havner verden over

<h3>Japans immigrasjonslover er blant de strengeste i verden. Nå vil de forenkle dette for bedrifter i mindre tettbefolkede regioner slik at de kan ta inn utenlandsk arbeidskraft gjennom en snarvei til permanent oppholdstillatelse.</h3>
Ifølge Nikkei Asia, en av Japans største dagsaviser, vil den japanske regjeringen utvikle landets poengsystem som graderer personer basert på årlig inntekt, utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring. De som får høye poeng, skal behandles mer gunstig.
I det nye systemet vil du få flere poeng hvis du arbeider på mindre steder, spesielt i regioner utenfor storbyene. Programmet testes akkurat nå i prefekturene Hiroshima og Kitakyushu, to av de minst befolkede regionene i Japan. Planen er å lansere dette på nasjonalt nivå.
Tiltaket oppfattes som en måte for regjeringen å løse en akutt mangel på arbeidskraft i mindre befolkede områder der befolkningen både minsker og blir eldre. Japan han lenge vært stengt for immigrasjon, men trykket har økt for å åpne opp grensene.
Det normale kravet for å få permanent oppholdstillatelse er at du har bodd kontinuerlig i Japan i ti år. Fra 2017 gjelder likevel at søkere som oppnår 70 poeng, er kvalifiserte til statusen "høyt spesialiserte yrker". Det gjør at de kan søke permanent oppholdstillatelse etter bare tre år i landet.
Yrker med høy kompetanse refererer normalt til ingeniører, spesialister innen humaniora, internasjonale tjenester, rekruttering innen bedrifter, bedriftsledere, forskere og professorer.
Hvis søkeren oppnår 80 poeng, kreves bare ett års opphold i landet for å kunne få permanent oppholdstillatelse. I tillegg kan også foreldre og eget tjenestepersonell følge med. Ektefeller kan også få tillatelse til å arbeide i landet.
Ifølge avisartikkelen økte antall arbeidende som er sertifisert som høytspesialiserte til 31.451 i slutten av 2021.
Til tross for covid-19-pandemien har antallet fortsatt å stige.
Av de høyt spesialiserte personene var rundt 70 prosent kinesere, seks prosent var indere og fem prosent amerikanere, ifølge tall som ble rapportert i slutten av 2020.
De siste årene har Japan skapt mange insentiver for de japanske selskapene som opererer i Kina.  De ønsket å flytte produksjonen hjem, alternativt flytte det til Sørøst-Asia, i et forsøk på å minske avhengigheten av produksjon i Kina og å bygge opp bærekraftige leveringskjeder.
I 2020 ga Japan 70 milliarder yen (cirka 6,6 milliarder NOK) i bidrag til 87 selskaper for å flytte produksjonen hjem fra Kina, alternativt til Sørøst-Asia, ifølge Nikkei Asia. 57 av selskapene sa at de ville flytte hjem til Japan, og de andre 30 ville flytte til Sørøst-Asia.
Japan fremhevet i en fersk statlig rapport nylig fram sårbarheten på leveransesiden og nevnte særlig risikoen for landets store avhengighet av import fra Kina.
Ifølge rapporten fra World Economic Trends som ble sluppet i februar, økte Japans import fra Kina til 23,3 prosent av den totale importen i 2019, sammenlignet med 18,1 prosent fra USA.
Av omkring 5.000 undersøkte importerte produkter sto Kina for mer enn 50 prosent i 1133 kategorier, sammenlignet med 11,9 prosent i 590 kategorier for USA.
Ifølge analysen var Japans avhengighet av Kina nesten dobbelt så stor som USA’s avhengighet av Kina.
Japans avhengighet av import fra Kina strekker seg over en mengde varer, men mest åpenbar for forbrukerelektronikk som mobiltelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. Kinas andel av telefoniutstyr som eksporteres til Japan, var 85,7 prosent i 2019 sammenlignet med 69,1 prosent i 2009. Japan importerer nesten alle nettbrett og bærbare datamaskiner, 98,8 prosent, fra Kina, ifølge en artikkel fra Nikkei Asia.
Kinas eksport har imidlertid endret seg ettersom landets økonomi har vokst, og lønnskostnadene har økt. Eksporten av elektroniske apparater og halvledere til Japan har økt, mens arbeidskraftintensive produkter er flyttet til Vietnam, Indonesia og andre land i Sørøst-Asia.
I mai vedtok Japan en økonomisk sikkerhetslov som tar sikte på å styrke kritiske forsyningskjeder, trygge sikkerheten for viktig infrastruktur, forbedre forskning og utvikling, samt styrke hemmeligholdet rundt patenter. Lovgivningen rettes fremfor alt mot Kina med tanke på Kinas historie med å stjele immaterielle rettigheter.

Japans immigrasjonslover er blant de strengeste i verden. Nå vil de forenkle dette for bedrifter i mindre tettbefolkede regioner slik at de kan ta inn utenlandsk arbeidskraft gjennom en snarvei til permanent oppholdstillatelse.
Ifølge Nikkei Asia, en av Japans største dagsaviser, vil den japanske regjeringen utvikle landets poengsystem som graderer personer basert på årlig inntekt, utdanning

Mer utenlandsk arbeidskraft i Japan

<h3>Kinas nettbaserte, fremadstormende gigant Didi Chuxing (Didi) kunngjorde den 2. desember at de gikk ut av New York Stock Exchange og flyttet til Hong Kong etter at de hadde vært gjennom fire måneders offisiell etterforskning. Didis tilbaketrekning er knyttet til Kinas hemmeligholdelse av data, så vel som nye, strenge reguleringer av kinesiske selskaper på aksjemarkedet.</h3>
Didis brå endring ble ifølge eksperter gjort under tvang av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) granskning.
Dagen før Didis kunngjøring av endringen, hadde "Securities and Exchange Commission" (SEC) i USA iverksatt regler for å implementere «Holding Foreign Companies Accountable Act» som ble <a href="https://www.cnbc.com/2020/12/18/trump-signs-bill-that-could-kick-chinese-firms-off-us-stock-exchanges.html">undertegnet</a> av tidligere president Trump i desember 2020.
"Hvis du vil sette offentlig sikkerhet i USA på dagsorden, må firmaene som sjekker regnskaps-bøkene dine, bli gjenstand for inspeksjon av PCAOB (Public Company Accounting Oversight Board)", <a href="https://www.sec.gov/news/press-release/2021-250">sa</a> SECs formann Gary Gensler i en uttalelse.
Wang Xianbin som er direktør i Gasgoo Forsknings-institutt, <a href="https://www.reuters.com/article/didi-nyse-delist-us-regulation-1204-idCNKBS2IJ01T">fortalte</a> til Reuter at det kunne komme en bølge av kinesiske selskaps-aksjer som ville trekke seg ut av børsen. Det gjelder aksjer til store data-selskaper, særlig de som involverer geografisk informasjon og personlig informasjon.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/08/GettyImages-1356845301-600x400.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En digital tavle på gulvet til New York børs (NYSE) viser tallene mot slutten av dagen i New York City. 2. des. 2021. Foto: Spencer Platt/Getty Images</figcaption></figure>
Før den såkalte avnoteringen hadde Beijing allerede begynt å etterforske Didi, ifølge nye cyber-sikkerhetslover som de iverksatte samtidig som Didi gikk på børsen.
Den 10. juni 2021 innførte Beijing den nasjonale datasikkerhetsloven. En måned senere innførte de foreløpige cyber-sikkerhets-forskrifter. Forskriftene krever at "de som opererer med personlig informasjon om mer enn en million brukere og som opererer offentlig utenlands, må søke om godkjennelse ved cyber-sikkerhets- og sensur-kontoret", ifølge det statligeide mediet People’s Daily.
Didi faller inn i den kategorien.
Selskapet debuterte den 30.juni 2021 på Wall Street, uten noen markering, samtidig med de nye lovene og forskriftene. På den tiden hadde selskapet over 15 millioner brukere daglig, ifølge «South China Morning Post». Reuters <a href="https://web.archive.org/web/20180806122545/https:/www.reuters.com/article/us-didi-chuxing-booking-hldg-investment/chinas-didi-gets-500-million-funding-from-booking-com-parent-idUSKBN1K70TH">rapporterte</a> i 2018 at Didi hadde 550 millioner brukere i Kina.
Det kinesiske regimet begynte å overvåke selskapet noen dager senere. To dager etterpå ble Didis app tatt ned. Den 9.juli tok offisielle tjenestemenn ned 25 app'er som hadde forbindelse med Didi. Den 16.juli overtok sju avdelinger i fellesskap over etterforskningen av Didi.
Å beskytte sensitive data er et primært fokus for KKP som ønsker å flytte selskaper til Hong Kong. Didi hadde store mengder data, inkludert data om folk som jobbet i topp, statlige byråer som er samlet inn siden 2015, <a href="https://www.bloomberg.com/news/features/2021-07-08/-didi-crackdown-big-data-is-the-latest-u-s-china-battleground">i følge</a> en rapport fra 8. juli 2021 av Bloomberg. To år etter lanserte Didi en app for å spore kjøretøy.
"Jeg tror at Kina har gjort det klart at de ikke lenger ønsker at teknologi-selskaper skal børsnoteres i USA, fordi det fører dem inn under lovgivningen til regulatorer i USA", <a href="https://www.cnbc.com/2021/12/03/didi-on-delisting-from-us-and-list-in-hong-kong.html">fortalte</a> den regionale lederen for Asia ved «Cambridge Associates, Aaron Costello» til CNBC samme dag som Didi meldte seg ut av børsen.
USA’s jurisdiksjon (domsmyndighet) inkluderer inspeksjon fra PCAOB, som Kina og Hong Kong "historisk sett" er uenige i, ifølge SEC-leder Gensler.
Costello føyde til at han forventer at nesten alle de registrerte, kinesiske teknologi-selskapene i USA i stedet vil melde seg inn ved børsen i Hong Kong eller i moderlandet Kina.
Kinas nåværende sikkerhetslov fastsetter at utenlandsk verdipapirtilsyn ikke kan etterforske eller samle bevismateriale i Kina. Et hvilket som helst annet selskap eller individ kan ikke få tak i dokumenter relatert til forretninger som har med verdipapirvirksomhet utenfor Kina å gjøre.
KKP kan nekte at store, kinesiske selskaper med sensitive, store data går til New York-børsen, fortalte Zhang Chengyu som er nestleder ved det Beijing-baserte «Shiji Hongfan Asset Management Co» til Reuters den 3. desember 2021.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er meningene til forfattere, og samstemmer ikke nødvendigvis med synspunktene til The Epoch Times.

Kinas nettbaserte, fremadstormende gigant Didi Chuxing (Didi) kunngjorde den 2. desember at de gikk ut av New York Stock Exchange og flyttet til Hong Kong etter at de hadde vært gjennom fire måneders offisiell etterforskning. Didis tilbaketrekning er knyttet til Kinas hemmeligholdelse av data, så vel som nye, strenge reguleringer av kinesiske selskaper på aksjemarkedet.
Didis brå endring

Kina rekrutterer piloter fra Vesten

Kinesiske selskaper har andeler i 100 havner verden over

Mer utenlandsk arbeidskraft i Japan

Analyse: Kinesiske firmaer kan følge Didi ut av Wall Street midt i Beijing-protestene