Mer utenlandsk arbeidskraft i Japan

Indonesiske arbeidere jobber med produksjon av kobberrør i en fabrikk i prefekturet Gunma. Japan åpner nå opp for økt arbeidskrafts-innvandring. Foto: Kazuhiro Nogi/AFP via Getty Images
13. august 2022
AD

Japans immigrasjonslover er blant de strengeste i verden. Nå vil de forenkle dette for bedrifter i mindre tettbefolkede regioner slik at de kan ta inn utenlandsk arbeidskraft gjennom en snarvei til permanent oppholdstillatelse.

Ifølge Nikkei Asia, en av Japans største dagsaviser, vil den japanske regjeringen utvikle landets poengsystem som graderer personer basert på årlig inntekt, utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring. De som får høye poeng, skal behandles mer gunstig.

I det nye systemet vil du få flere poeng hvis du arbeider på mindre steder, spesielt i regioner utenfor storbyene. Programmet testes akkurat nå i prefekturene Hiroshima og Kitakyushu, to av de minst befolkede regionene i Japan. Planen er å lansere dette på nasjonalt nivå.

Tiltaket oppfattes som en måte for regjeringen å løse en akutt mangel på arbeidskraft i mindre befolkede områder der befolkningen både minsker og blir eldre. Japan han lenge vært stengt for immigrasjon, men trykket har økt for å åpne opp grensene.

Det normale kravet for å få permanent oppholdstillatelse er at du har bodd kontinuerlig i Japan i ti år. Fra 2017 gjelder likevel at søkere som oppnår 70 poeng, er kvalifiserte til statusen "høyt spesialiserte yrker". Det gjør at de kan søke permanent oppholdstillatelse etter bare tre år i landet.

Yrker med høy kompetanse refererer normalt til ingeniører, spesialister innen humaniora, internasjonale tjenester, rekruttering innen bedrifter, bedriftsledere, forskere og professorer.

Hvis søkeren oppnår 80 poeng, kreves bare ett års opphold i landet for å kunne få permanent oppholdstillatelse. I tillegg kan også foreldre og eget tjenestepersonell følge med. Ektefeller kan også få tillatelse til å arbeide i landet.

Ifølge avisartikkelen økte antall arbeidende som er sertifisert som høytspesialiserte til 31.451 i slutten av 2021.

Til tross for covid-19-pandemien har antallet fortsatt å stige.

Av de høyt spesialiserte personene var rundt 70 prosent kinesere, seks prosent var indere og fem prosent amerikanere, ifølge tall som ble rapportert i slutten av 2020.

De siste årene har Japan skapt mange insentiver for de japanske selskapene som opererer i Kina.  De ønsket å flytte produksjonen hjem, alternativt flytte det til Sørøst-Asia, i et forsøk på å minske avhengigheten av produksjon i Kina og å bygge opp bærekraftige leveringskjeder.

I 2020 ga Japan 70 milliarder yen (cirka 6,6 milliarder NOK) i bidrag til 87 selskaper for å flytte produksjonen hjem fra Kina, alternativt til Sørøst-Asia, ifølge Nikkei Asia. 57 av selskapene sa at de ville flytte hjem til Japan, og de andre 30 ville flytte til Sørøst-Asia.

Japan fremhevet i en fersk statlig rapport nylig fram sårbarheten på leveransesiden og nevnte særlig risikoen for landets store avhengighet av import fra Kina.

Ifølge rapporten fra World Economic Trends som ble sluppet i februar, økte Japans import fra Kina til 23,3 prosent av den totale importen i 2019, sammenlignet med 18,1 prosent fra USA.

Av omkring 5.000 undersøkte importerte produkter sto Kina for mer enn 50 prosent i 1133 kategorier, sammenlignet med 11,9 prosent i 590 kategorier for USA.

Ifølge analysen var Japans avhengighet av Kina nesten dobbelt så stor som USA’s avhengighet av Kina.

Japans avhengighet av import fra Kina strekker seg over en mengde varer, men mest åpenbar for forbrukerelektronikk som mobiltelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. Kinas andel av telefoniutstyr som eksporteres til Japan, var 85,7 prosent i 2019 sammenlignet med 69,1 prosent i 2009. Japan importerer nesten alle nettbrett og bærbare datamaskiner, 98,8 prosent, fra Kina, ifølge en artikkel fra Nikkei Asia.

Kinas eksport har imidlertid endret seg ettersom landets økonomi har vokst, og lønnskostnadene har økt. Eksporten av elektroniske apparater og halvledere til Japan har økt, mens arbeidskraftintensive produkter er flyttet til Vietnam, Indonesia og andre land i Sørøst-Asia.

I mai vedtok Japan en økonomisk sikkerhetslov som tar sikte på å styrke kritiske forsyningskjeder, trygge sikkerheten for viktig infrastruktur, forbedre forskning og utvikling, samt styrke hemmeligholdet rundt patenter. Lovgivningen rettes fremfor alt mot Kina med tanke på Kinas historie med å stjele immaterielle rettigheter.

Ad i artikkel – AdSense
AD