Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Shen Yun

Bergen: Shen Yun er «helt nydelig» og «perfekt», sier publikum

<h3>Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for å bistå russiske styrker på bakken.</h3>
Dissidenten Yuan Hongbing, tidligere jusprofessor ved Peking universitet og nå bosatt i eksil i Australia, fortalte The Epoch Times at han hadde mottatt den klassifiserte informasjonen fra en innsider hvis far er en høytstående kinesisk kommunistpartitjenestemann som ble avsatt under Xis politiske utrenskning.
Pentagon har <a href="https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/3955757/pentagon-says-10k-north-korean-troops-in-kursk-oblast/">bekreftet</a> at Nord-Korea i oktober 2024 sendte over 10 000 soldater for å støtte russiske styrker i Ukraina. Ifølge kilden var nesten 3000 kinesiske soldater – hovedsakelig underoffiserer (NCO) – innlemmede i disse nordkoreanske enhetene. NCO-er er ansvarlige for å trene soldater og ta viktige beslutninger i felten, noe som gjør dem til ryggraden i enhver militærstyrke.
«For KKP har en slik utplassering et viktig formål: å få førstehånds erfaring med moderne krigføring som forberedelse til en potensiell fremtidig konflikt om Taiwan», forklarte Yuan, og siterte informasjon fra sin kilde.
Tidligere denne måneden, etter at to kinesiske soldater ble tatt til fange, <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ukraine-captured-2-chinese-soldiers-fighting-for-russia-zelenskyy-claims-5838533">kunngjorde</a> Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at ukrainsk etterretning hadde identifisert 155 kinesiske statsborgere som kjempet sammen med russiske tropper.
Beijing benektet raskt enhver involvering fra myndighetene og insisterte på at disse personene handlet på egen hånd som leiesoldater. Hvis det blir bevist at disse kinesiske statsborgerne var støttet av staten, kan Kina bli anklaget for å ha brutt internasjonale lover som forbyr statlig involvering i leiesoldatvirksomhet.
Ifølge innsideren er utplasseringen av kinesiske tropper en del av en hemmelig avtale mellom Xi og Putin, som ble inngått før Russlands invasjon av Ukraina. Forhandlingene om avtalen begynte allerede i 2020 og ble avsluttet med en endelig beslutning om å undertegne den i 2022.
Kilden hevdet også at da Putin deltok på åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing i februar 2022, var det som mer enn noe annet førte ham til Beijing, signeringen av avtalen med Xi. Samme dag – 4. februar 2022 – <a href="https://www.reuters.com/world/china/moscow-beijing-partnership-has-no-limits-2022-02-04/">erklærte</a> Kina og Russland offisielt sitt «ubegrensede» partnerskap for første gang.
Under denne pakten har Beijing støttet Russland ikke bare gjennom direkte militær involvering, men også gjennom indirekte midler. En slik ordning innebærer angivelig at Nord-Korea sender tropper for å kjempe for Russland, mens Kina stiller utstyr til rådighet for 100 000 nordkoreanske spesialstyrker. «Dessuten har Kina lovet å erstatte troppene for hvert tap Nord-Korea lider på slagmarken», sa kilden.
I hjertet av avtalen mellom Putin og Xi lå ambisjonen om å omforme den globale orden gjennom det de kaller «et globalt skifte som skjer én gang hvert hundrede år». Ifølge kilden ser de to lederne det nåværende øyeblikket som en sjelden mulighet for en stor omveltning – en omveltning som tar sikte på å utfordre «den USA-dominerte unipolare verden». Deres strategiske visjon er at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder og omforme den internasjonale orden.
I tråd med denne avtalen har KKP gitt Russland omfattende støtte – økonomisk, diplomatisk og militær – som ifølge innsideren har vært avgjørende for Russlands evne til å opprettholde krigen i Ukraina, og som nå utgjør det største hinderet for USAs president Donald Trumps forsøk på å forhandle frem en våpenhvile.

Kjernen i avtalen mellom Putin og Xi er ambisjonen om at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder.

Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for 

Insider: Tusenvis av kinesere i nordkoreanske styrker i Ukraina

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.</h3>
I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en verdiskaping på 4,8 billiarder dollar. Dette utgjorde nesten 29 prosent av den globale produksjonen og overgikk den samlede verdiskapingen i de fire nest største produksjonsøkonomiene: USA (17,2 prosent), Japan (5,1 prosent), Tyskland (5,1 prosent) og India (2,8 prosent), ifølge data fra FNs statistikkdivisjon.
Drivkraften bak dette produktivitetsnivået er Kinas ansatte, som har noen av de lengste arbeidstidene i verden. I 2024 jobbet kinesiske arbeidere i gjennomsnitt 46,1 timer per uke, sammenlignet med 38 timer for amerikanske arbeidere, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I Kina har «996» blitt en velkjent forkortelse for den slitsomme arbeidskulturen - fra 9.00 til 21.00, seks dager i uken - som er særlig utbredt i teknologi- og produksjonssektoren.
Disse tallene peker på en ubestridelig realitet: Kineserne er ikke bare hardtarbeidende - de er statistiske sett blant de mest flittige i verden. Likevel har ikke den utrettelige innsatsen gitt seg utslag i forholdsmessig inntekt eller økonomisk trygghet.
I 2020 erkjente daværende statsminister Li Keqiang offentlig at 600 millioner kinesere - nesten halvparten av befolkningen - levde på en gjennomsnittlig månedsinntekt på bare 1000 yuan (ca. 1430 norske kroner).
En studie fra 2019 utført av China Institute for Income Distribution ved Beijing Normal University viste at 220 millioner av disse lavinntektsborgerne tjente mindre enn 500 yuan (ca. 715 norske kroner) per måned, noe som understreker hvor alvorlig fattigdommen er for en betydelig del av befolkningen.
Ifølge de siste offisielle dataene må eldre på landsbygda klare seg med pensjoner på i gjennomsnitt bare 123 yuan (ca. 170 norske kroner) i måneden, noe som knapt er nok til å dekke selv de mest grunnleggende levekostnadene.
Det er verdt å merke seg at bølgen av kinesiske turister som strømmet til luksusbutikker i USA og Europa før covid-19-pandemien, bare representerte en liten brøkdel av Kinas 1,4 milliarder innbyggere. Selv en liten prosentandel utgjør millioner - og er nok til å skape en illusjon om at de fleste kinesere har blitt velstående.
Så hvordan kan et land som genererer verdens nest største BNP, og hvis befolkning er blant de hardest arbeidende i verden, fortsatt ha nesten halvparten av befolkningen som lever i fattigdom?
Svaret ligger i hvordan rikdommen er fordelt. Ifølge China Statistical Yearbook 2024 var den totale lønnskostnaden i 2023 på 19,74 billioner yuan (ca. 2,7 billioner dollar), fordelt på rundt 740 millioner sysselsatte personer. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på rundt 3 644 dollar (ca 38 000 norske kroner). Samme år nådde Kinas BNP 129,43 billioner yuan (ca. 17,7 billioner dollar), noe som betyr at lønningene bare utgjorde 15,3 prosent av BNP - langt under andelene man ser i utviklede økonomier og nærmere nivåene man observerer i afrikanske lavinntektsland.
Denne påfallende forskjellen indikerer at rikdommen som genereres av Kinas arbeidende befolkning, ikke flyter tilbake til dem. I stedet absorberes en uforholdsmessig stor andel av staten.
<h3>Og hvor går denne rikdommen?</h3>
En betydelig del går til utlandet i form av såkalt utenlandsk bistand, som kineserne humoristisk omtaler som «overdådig pengebruk». Disse utgiftene blir av mange sett på som et strategisk trekk for å sikre diplomatisk støtte fra land i det globale sør, særlig ettersom KKP møter stadig mer kritikk for brudd på menneskerettighetene og internasjonale normer.
Et annet viktig formål for statlige midler er militære utgifter. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett, som offisielt er satt til 1,78 billioner yuan (ca. 296 milliarder dollar) for 2025. Analytikere mener imidlertid at det faktiske tallet kan være <a href="https://www.riotimesonline.com/chinas-defense-budget-the-real-figures-behind-the-worlds-second-largest-military/">mye høyere</a>, alt fra 471 milliarder dollar til 700 milliarder dollar. Til sammenligning er det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2025 anslått til å ligge på rundt <a href="https://www.cbo.gov/publication/60665">850 milliarder dollar</a>.
Enda mer bekymringsfullt er imidlertid økningen i utgiftene til intern sikkerhet - i KKPs terminologi kalt «opprettholdelse av stabilitet» - som allerede har overgått de militære utgiftene.
Ifølge undersøkelser utført av Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning har Kina siden 2009 bevilget enorme summer til innenlands overvåking, sensur, politiarbeid og sosial kontroll, og «stabilitetsutgiftene» har konsekvent overgått forsvarsbudsjettene i årene som fulgte.
De administrative utgiftene er tilsvarende oppblåst, og Kinas byråkratiske utgifter er blant de høyeste i verden.
Ifølge data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå utgjorde ansatte i offentlig sektor - inkludert offentlige tjenestemenn - rundt 18 prosent av arbeidsstyrken i 2013, og andelen ville stige til 23 prosent innen 2021. Det betyr at innen 2021 ville nesten én av fire sysselsatte i Kina få inntekten sin fra offentlige midler. Det er verdt å merke seg at Kina de siste årene har sluttet å publisere data om størrelsen på arbeidsstyrken i offentlig sektor - et trekk analytikere mener er ment å unngå å vekke bekymring i offentligheten.
Samtidig fortsetter den utbredte korrupsjonen og elitens utbytting av offentlige midler å tappe landet for rikdom.
Kort sagt, selv om kineserne er blant de mest arbeidsomme i verden og bidrar til verdens nest største økonomi, blir mye av rikdommen de skaper, tatt hånd om av KKP - en enhet som ikke skaper noen økonomisk verdi selv. Denne grunnleggende ubalansen er kjernen i Kinas vedvarende inntektsgap: Rundt 600 millioner innbyggere lever på en gjennomsnittlig månedsinntekt på under 140 dollar (ca 1450 norske kroner), og anslagsvis 220 millioner lever på mindre enn tre dollar om dagen.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.

I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en 

Mening: Paradokset med Kinas hardtarbeidende fattige

<h3>Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.</h3>
Betydningen av å få i seg jern gjennom kosten har vært kjent i lang tid. Medisinske skrifter fra gamle Hellas understreker ofte betydningen av jernrik mat. I middelalderens Frankrike og i England ga de jern i form av tynne, fine jernspon som var oppløst i vin, for å behandle anemi.
<blockquote>Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet.</blockquote>
Kroppen trenger jern for å kunne lage <a href="http://chemed.chem.purdue.edu/genchem/topicreview/bp/1biochem/blood3.html?viewType=Print&amp;viewClass=Print">hemoglobin og myoglobin</a>. Hemoglobin er den oksygenbærende røde pigmentfargen i blodceller ("hem" betyr jern). Muskelcellenes farge kommer fra myoglobin. Røde blodceller produseres i beinmargen og frigjøres i blodbanen. De transporterer oksygen og kulldioksid til og fra lungene og vevet.
<h3>Jern og anemi</h3>
Enkelt sagt er anemi en tilstand som oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig med friske, røde blodlegemer. De vanlige symptomene på anemi varierer fra svært milde til alvorlige. Det finnes mer enn 400 ulike typer av anemi. En av de vanligste er forårsaket av jernmangel. Jern som kommer fra maten, transporteres til beinmargen der det tas opp av de røde blodlegemene. Hvis helsepersonell mistenker at du har jernmangel, kan det tas tester for å måle jernnivået.
Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet. Bleke lepper, tannkjøtt, hud og neglebånd kan tyde på alvorligere blodmangel. Svært alvorlig blodmangel kan føre til hjertebank, svetting og hjertesvikt. Ubehandlet jernmangel kan være årsak til alvorlige helseproblemer. For lite oksygen i  kroppen kan skade organene. Ved blodmangel må hjertet arbeide hardere for å kompensere for mangel på røde blodceller eller hemoglobin. Dette ekstraarbeidet kan skade hjertet.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/pumpkin-seeds-1738174_960_720-15840700-4266593.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Gresskarfrø inneholder mye jern. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Jern gjennom livets ulike stadier</h3>
Jernmangel kan oppstå i voksen alder hvis det er fordøyelsessykdommer som hindrer at jernet tas opp. Det kan også skje hvis det ikke er nok jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Flere medisiner og kosttillskudd</a> kan ha en negativ effekt på jernnivået. Personer som regelmessig tar medisiner eller kosttilskudd, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer over 50 år trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
Man kan få jernmangel i voksen alder hvis man har fordøyelsesforstyrrelser som hindrer at jernet tas opp. Det kan også oppstå hvis det ikke finnes tilstrekkelig jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Noen medisiner og kosttillskudd</a> kan ha negativ effekt på jernnivåene. Personer som tar medisin eller kosttilskudd regelmessig, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer som er over 50 år, trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
<a href="https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12970-015-0099-2">Kvinnlige idrettsutøvere</a> har en større risiko for å bli rammet av jernmangel. Dette gjelder også mannlige og kvinnelige langdistanse- og maratonløpere. Denne typen løping kan føre til at nedbryting av blodceller øker. Nyrene fører  disse nedbrutte blodcellene ut av kroppen, noe som fører til anemi. Dette kan ofte løses ved noen dagers hvile med god ernæring og høyt væskeinntak.
<blockquote>Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jern på riktig måte.</blockquote>
<a href="https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-10-5178-4_5">Barn</a> må få i seg i gjennomsnittet 1 mg jern per dag for å kunne vokse og utvikles på en sunn måte. Siden barn bare kan ta opp ca 10 prosent av det jernet de spiser, må de fleste få i seg 8-10 mg jern per dag. Dette behovet fortsetter gjennom tenårene fordi utviklingen og fysisk modning krever mye jern.
Friske spedbarn som utelukkende ammes, trenger vanligvis ikke jerntilskudd før de er <a href="https://www.cdc.gov/breastfeeding/breastfeeding-special-circumstances/diet-and-micronutrients/iron.html">4–6 måneder gamle</a>. Etter 6 måneder bør spedbarn som blir ammet, også få jern fra jernrik mat. Friske spedbarn som ikke blir ammet, gis vanligvis en jernrik morsmelkerstatning fra fødselen av. Etter 4-6 måneders alder gir jernrik mat et godt jerntilskudd. Spebarn og barn med anemi kan få en forsinket fysisk utvikling og kognitive problemer.
<a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Gravide kvinner</a> får ofte jernmangel. For å forhindre dette bør kvinner i fruktbar alder spise en jernrik kost. Det anbefalte daglige inntaket av jern før svangerskapet er ca 18 mg eller to porsjoner jernrik mat. Under svangerskapet bør den jernrike kosten økes til tre eller fire porsjoner hver dag. <a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Blodmangel under svangerskapet</a> kan øke risikoen for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt, samt depresjon i forbindelse med fødselen. Noen studier viser også at jernmangel kan lede til økt risiko for spedbarnsdød rett før eller etter fødselen.
<h3>Jern og kosthold</h3>
Jernmangel hos friske mennesker skyldes vanligvis at man får i seg for lite jern gjennom maten. Jernbehovet kan variere fra 10-50 mg jern per dag. I tillegg kan man også bruke støpejernsgryter og -panner når man lager mat. Slik økes jerninntaket.
Jern som kommer fra maten har hovedsaklig to former, hemjern og ikke-hemjern. Planter og jernrike matvarer inneholder kun ikke-hemjern. Animalske proteiner, slik som kjøtt, skalldyr og fugl, inneholder både hemjern og ikke-hemjern. Hemjern tas lettere opp i kroppen. Personer som velger å ikke spise animalsk protein, må innta flere porsjoner jernholdige vegetabilske matvarer for å få i seg tilstrekkelig jern.
<blockquote>C-vitaminer hjelper kroppen med å ta opp jernet.</blockquote>
Kjøtt, fisk og fugl er utmerkede jernkilder. Jern finnes også i egg, grønne bladgrønnsaker, nøtter, erter, bønner, noen soyaprodukter og grove brød. Fordi plantebasert jern ikke tas opp så lett av kroppen, kreves det større porsjoner for å få i seg tilstrekkelig jern. Prøv å spise flere mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og og spinat. Tørket frukt, tørkede erter, nøtter, grove brød og müsli kan også hjelpe.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/kale-2317181_960_720-15929296-2831282.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Grønnkål er en av de mer jernrike grønnsakene, sammen med spinat og rødbeter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
Vitamin C hjelper kroppen med å ta opp jernet. Kjøkkenredskaper av støpejern inneholder også jern. For å frigjøre jernet kan man tilsette ingredienser med C-vitamin, slik som ananas eller appelsinjuice når du tilbereder bladgrønnsakene i en støpejernsgryte. Du kan også tilsette tomater sammen med bønner som kokes i en støpejernsgryte.
Når du lager mat med jernrike, vegetabilske matvarer, er det lurt å kombinere det med for eksempel jordbær, kiwi, paprika, chili, appelsiner, grapefrukt, mandariner, tomater, mango eller papaya i tillegg til mange grønne bladgrønnsaker. Jernholdige vegetabilske matvarer er for eksempel linser, erter, soyabønner, grønn-, rød- og hvitkål, bak chok (en asiatisk stilksalat), rosiner, svisker, sennep, grønnkål, rødbeter, svarte bønner, vannmelon, garbanzobønner, seitan, tempeh og jernrike frokostblandinger og kornprodukter.
Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jernet ordentlig. Det samme gjelder sink som finnes i multivitaminer og halstabletter. Planlegg måltidene slik at du inntar jernrike matvarer ved ett måltid og vent flere timer før du spiser kalsiumrike matvarer eller drikker te.
<h3>Vitaminet B12</h3>
Vitamin B12 hjelper kroppen med å <a href="https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/vitamin-b12-deficiency-anemia#:~:text=What%20is%20vitamin%20B12%20deficiency,all%20parts%20of%20your%20body.">produsere friske, røde blodlegemer.</a> Vitamin B12 tas best fra animalske kilder. Personer som unngår animalske matvarer i den daglige kosten, må tenke på å innta B12-rike matvarer og B12-tilskudd. Kalde frokostblandinger og beriket soya-, ris-, korn- og mandelmelk, samt næringsgjær (ikke bake-gjær) er ikke-animalske B12-kilder.
Det er ikke vanskelig å få i seg tilstrekkelig med jern. Sørg for å inkludere jernrike matvarer i den daglige  menyen. Da legger du et godt grunnlag for et sunt og aktivt liv!
Nancy Berkoff er kostholdsekspert, matteknolog, kulinarisk rådgiver og helseskribent.

Livsstil

Jern hjelper kroppen vår med å produsere friske, røde blodlegemer

Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.


Slik påvirker jernmangel helsen din

<h3>I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.</h3>
De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og investorer i USA som satser pengene sine på gull, en råvare som blomstrer i tider med ustabilitet, sier økonomer som advarer om at USAs gullrush støter fra seg andre land som vanligvis er store investorer i metallet.
Gullets astronomiske oppgang tiltrekker seg også organiserte kriminelle grupper, som ifølge politimyndighetene involverer seg i den illegale handelen mer enn noen gang.
Gullets rekordoppgang begynte kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, forklarer tradere. USAs tollsatser, særlig tollsatsen på 145 % på import fra Kina, og president Donald Trumps kunngjøring om lignende tollsatser på andre land, etterfulgt av en 90-dagers utsettelse, bidro til usikkerhet. Gullprisen steg, dag for dag.
Trump-administrasjonen har sagt at importtollen, inkludert en generell toll på 10 prosent på varer og produkter som kommer inn i USA, vil gjenopplive innenlandsk produksjon, skape arbeidsplasser for amerikanerne og generere milliarder av dollar i skatteinntekter.
Mange afrikanere og myndighetene der ble skuffet og opprørt da Trump innførte tollsatser på mellom 30 og 50 prosent.
Den økonomiske politikken viser seg imidlertid å være en velsignelse for Afrikas gullprodusenter. De får milliarder av ekstra dollar i statskassen, ifølge handelsanalytikere.
Afrika produserer mer enn en fjerdedel av verdens gull. I 2024 representerte de en produksjon på mer enn 680 tonn. Ifølge World Gold Council (WGC) er kontinentet den største produsenten av det edle metallet. Det er Ghana, Sør-Afrika, Sudan, Mali, Burkina Faso og Tanzania som er de største eksportørene.
Den sør-afrikanske mineraleksperten, Peter Majors, sier til Epoch Times:
- I tider med markedskaos og global usikkerhet vender investorene seg mot én råvare som alltid er en sikker satsning, og det er gull.
Kanayo Awani, leder for handelsfinansiering i Africa Export-Import Bank, sier at gull ofte brukes til å lagre formuer.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5622213-gettyimages-1256045204-1200x800-122457302-7489.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">En tekniker renser smeltet gull for urenheter i Primera Golds laboratorium i Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo den 12. mai 2023. Foto: Alexis Huguet/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
- Inflasjon over hele verden uthuler den reelle verdien av formuen. Gull, derimot, beholder vanligvis sin verdi og øker til og med i verdi over tid. Gull har vist seg å være et stabilt, og til og med stigende, aktivum under høy inflasjon.
Sam Ankrah, en ghanesisk økonom og investeringsstrateg som er administrerende direktør i Africa Investment Group, sier at en global handelskrig betyr at sentralbanker over hele verden investerer i gull for å diversifisere eiendelene sine og redusere avhengighet av den amerikanske dollaren.
Den største kjøperen av gull er for tiden USA, der verdens største økonomi med sin «grådighet etter gull», forstyrrer de globale forsyningskjedene og fryser ut andre tradisjonelt store kjøpere, hovedsakelig i Europa, ifølge Majors.
USA har frigitt mineraler, inkludert gull, fra toll. Grunnen er at mineralene er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet og økonomiske utvikling.
Bare i januar importerte USA gull til en verdi av 344 millioner dollar fra Afrikas nest største produsent, Sør-Afrika, ifølge Bureau of Economic Analysis i Washington.
Majors sier at USA vil importere rekordstore mengder gull fra Sør-Afrika i 2025.
- Sør-Afrikas gulleksport til USA i hele 2024 var verdt litt under 700 millioner dollar, så vi er på vei mot en eksport uten sidestykke.
Trump har rettet flere presidentdekreter mot Sør-Afrika siden han ble gjeninnsatt i Det hvite hus den 20. januar. Han har anklaget Pretoria for å føre en politikk som diskriminerer hvite borgere og for å ta parti med USAs fiender.
Han har stoppet den årlige økonomiske bistanden på 440 millioner dollar til kontinentets største økonomi.
I 2024 utgjorde Sør-Afrikas eksport til USA, hovedsakelig gull og andre mineraler, 8,21 milliarder dollar, ifølge FNs Comtrade-database over internasjonal handel.
Eksporten av gull fra Ghana, som er Afrikas største produsent og den sjette største produsenten i verden med en produksjon på 130 tonn i 2024, økte med 53,2 % i fjor til 11,64 milliarder dollar. Nesten 1,5 milliarder dollar kom fra USAs gullkjøp.
I januar importerte USA også gull fra Canada (1,1 milliarder dollar), Sveits (575 millioner dollar), Mexico (414 millioner dollar) og Australia (404 millioner dollar), ifølge Bureau of Economic Analysis.
Data fra WGC i slutten av februar viste at mer enn 600 tonn gull har blitt transportert til hvelvene ved Commodities Exchange Center (Comex) i New York siden desember 2024. Der var det amerikanske banker, investorer og tradere som var de viktigste kjøperne.
- Forsyningskjeden har blitt forstyrret på grunn av USAs enorme import av gull og i møte med de potensielle tollsatsene, sa John Reade fra WGC i februar.
<blockquote>Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull i bakken til å opprettholde dette.
 - William Sommers. Megler ved børsen i Johannesburg</blockquote>
Rådet opplyser at USA har de klart største nasjonale gullreservene i verden, med 8.133 tonn, etterfulgt av Tyskland (3.352), Italia (2.452), Frankrike (2.437) og Kina (3.000).
Richard Mubilu, mineralkonsulent og handelsanalytiker ved Pearl Precious Metals i Uganda, sier at den amerikanske etterspørselen etter gull har ført til at andre land som vanligvis har store reserver av edelmetallet, som Storbritannia og Sveits, har fått redusert lagrene sine.
Enkelte land i Europa har anklaget USA for å «tømme» gullreservene og har antydet at «hamstringen» av edelt metall i New York vil føre til en global mangel.
Nikos Kavalis, administrerende direktør i det europeiske mineral-konsulentselskapet Metals Focus, sa til Financial Times i slutten av mars at London, som ofte omtales som terminmarkedet for gull, har blitt hardt rammet av flyttingen til USA.
«Etter hvert som markedet har flyttet gullbeholdninger fra private hvelv i London til Comex-lagre, har tilgangen på metall i private hvelv i London gått ned.»
Richard Mubilu sier at andre store kjøpere av afrikansk gull i 2024 var Polen, Tyrkia, India og Kina. Ifølge World Gold Council har de største kjøperne så langt i 2025, sammen med USA, vært Usbekistan, Kina, Kasakhstan, Polen, India, Tsjekkia og Qatar. Sverige har noen gullreserver, men regnes som en mindre aktør i det internasjonale gullmarkedet. I 2004 solgte Norges Bank unna nesten hele gullreserven sin for tre milliarder kroner. I dag ville den vært verdt 23 milliarder. Norge har med andre ord ikke noen gullreserver.
Gullets popularitet betyr at produksjonen i Afrika blomstrer, men noen regioner har vært raskere enn andre til å tjene penger på det, sier Majors.
I Vest-Afrika investerer noen av verdens største gruveselskaper tungt i land som Elfenbenskysten og Guinea, som tidligere ikke har vært store aktører innen gullsektoren.
Professor Gilbert Khadiagala, statsviter ved Wits University i Johannesburg, sier til Epoch Times:
- Slik det ser ut nå, vil noen afrikanske gullprodusenter bli rammet av høye tollsatser fra Trump-administrasjonen, for eksempel 31 prosent mot Sør-Afrika. Dette har fått dem til å tenke: "Hva om vi tilbyr Trump en bedre vei til gullet vårt som et forhandlingskort for å senke tollsatsene, for eksempel ved å gi amerikanerne gruverettigheter?
Gullets høye pris har også andre mørke sider.
- Mye av gullet som kommer inn i USA og på andre markeder, er utvunnet på ulovlig vis, sier Majors.
- De forente arabiske emirater importerer mest afrikansk gull, både lovlig og ulovlig. Det er der gullet blir vasket og deretter eksportert verden rundt.
Jalel Chelba, leder for Den afrikanske unionens politisamarbeids-organ, sier at det har vært en «betydelig økning» i antall internasjonale og afrikanske, organiserte, kriminelle grupper som er involvert i ulovlig gullhandel og gullsmugling.
- Kriminelle utnytter de høye prisene. De drar dit pengene er, sier han.
- Gruppene konsentrerer seg i mindre grad om forbrytelser som menneskehandel og narkotikasmugling. I stedet flytter de ressursene sine til ulovlig utvunnet gull fra land som DRC (Den demokratiske republikken Kongo), CAR (Den sentralafrikanske republikk) og Sudan, der det hersker konflikt og lovløshet.
William Sommers, en megler som spesialiserer seg på edle metaller på børsen i Johannesburg, sier at kjøperne «ikke bryr seg» om hvor gullet kommer fra.
- Det er vanvittig. Helt vilt", sier han.
- Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull igjen i bakken til å opprettholde dette.

I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.

De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og inve

Trumps tollsatser gir Klondike-tilstander for Afrikas gullprodusenter

<h3>BRISBANE, Australia - Storbritannias tidligere statsminister Liz Truss har advart demokratiske regjeringer om at de har vært altfor ettergivende overfor det kinesiske kommunistpartiet, som hun mener «aktivt forsøker å undergrave» utenlandske selskaper.</h3>
Truss kom med disse kommentarene til The Epoch Times i et eksklusivt intervju på sidelinjen av Conservative Political Action Conference i Brisbane, Australia, den 5. oktober.
Den tidligere britiske lederen sa at den mest effektive måten å utfordre det kinesiske kommunistpartiet (KKP) på, er på det økonomiske området.
«Jeg har tatt til orde for et 'økonomisk NATO', der land som USA, Storbritannia og Australia samarbeider om å føre en felles økonomisk politikk overfor Kina, for å hindre Kina i å undergrave industrien vår, og for å hindre eksport av teknologi som kan brukes mot oss. Jeg tror vi må bli mye tøffere,» sa den tidligere lederen.
Hun pekte på frihandelsavtalen CPTPP (Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership) som et bolverk mot KKP, som også USA og EU potensielt kan slutte seg til.
Beijing har lenge uttrykt interesse for å bli med i CPTPP, mens den demokratiske øya Taiwan også har presset hardt på for å bli tatt opp i avtalen.
Beijing ser på Taiwan som en del av sitt territorium, noe Taiwans demokratisk valgte regjering på det sterkeste benekter.
Den nåværende taiwanske regjeringen ble etablert i 1949 etter at nasjonalistene i Kina ble beseirede av KKP under den kinesiske borgerkrigen, og flyktet til Taiwan.
Samtidig uttrykte Truss også forsiktighet med den australske Labour-regjeringens tilnærming til Beijing, slik den ble <a href="https://www.pm.gov.au/media/press-statements-canberra">oppsummert</a> av statsminister Anthony Albanese i juni: «Vi vil samarbeide med Kina der vi kan, være uenige der vi må, og engasjere oss i nasjonal interesse.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Truss sa at denne tilnærmingen ikke var gjennomførbar.
«Det kinesiske kommunistpartiet motarbeider aktivt de verdiene vi tror på i land som Storbritannia og Australia, og det den politiske posisjonen innebærer er ettergivenhet i forhold til kortsiktige økonomiske interesser, i motsetning til de langsiktige interessene til frihet. Så det støtter jeg ikke,» sa hun.
Finansminister Jim Chalmers besøkte Kina i slutten av september for å lede den fjerde strategiske økonomiske dialogen, som har som mål å stimulere handelsforbindelsene mellom Australia og Kina.
Lederne <a href="https://treasury.gov.au/media-release/fourth-strategic-economic-dialogue-between-peoples-republic-china-and-australia">lovet</a> å dele oppdateringer om «den siste utviklingen i investeringspolitikken» i et stadig mer komplekst økonomisk miljø, og anerkjente samtidig viktigheten av «teknisk og politisk utveksling» om klimamål og investeringer i fornybar energi.
Chalmers har uttrykt bekymring for at Kinas interne økonomiske problemer den siste tiden kan føre til at Australias <a href="https://www.theepochtimes.com/world/treasurer-fears-struggling-chinese-economy-could-cost-australia-billions-5731013">eksportnivå synker</a>.
«Svakere etterspørsel etter jernmalm, tynget av den avtagende kinesiske økonomien, er også en trussel mot budsjettets bunnlinje», sier han.
«I et av finansdepartementets scenarier kan et raskere fall i prisene på jernmalm og metallurgisk kull koste budsjettet 4,5 milliarder dollar.»
Presset for et fortsatt økonomisk engasjement med Kina kommer samtidig som det australske statsbudsjettet står overfor sine egne utfordringer med stadig økende utgifter og avtagende produktivitet.
Labour-regjeringen har arbeidet for å begrense kostnadene ved store sosiale velferdsprogrammer som National Disability and Insurance Scheme (NDIS), som ikke bare har <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ndis-reform-bill-clears-senate-after-scrutiny-and-debate-5710708">vokst dramatisk</a> i størrelse, men som også er den største kilden til jobbskaping i landet.
Det australske statistikkbyrået avslørte også at husholdningenes utgifter i august stort sett forble flate, mens tallene for september også viste at landet opplevde en av de laveste økonomiske vekstene siden regnskapsåret 1991-1992 - med en vekst på bare <a href="https://www.theepochtimes.com/world/australian-households-struggle-as-gdp-per-capita-falls-for-6th-consecutive-quarter-5717686?ea_src=author_manual&amp;ea_med=related_stories">0,2 prosent</a>.

Truss deltar for tiden på Conservative Political Action Conference i Brisbane i Australia.

BRISBANE, Australia - Storbritannias tidligere statsminister Liz Truss har advart demokratiske regjeringer om at de har vært altfor ettergivende overfor det kinesiske kommunistpartiet, som hun mener «aktivt forsøker å undergrave» utenlandske selskaper.

Truss kom med disse kommentarene til The Epoch Times i et eksklusivt intervju på sidelinjen av Conservative Political Action Conference i 

Truss advarer om at Vesten er for ettergivende overfor Beijing, og etterlyser et «økonomisk NATO»

<h3 style="font-weight: 400;">Til tross for at folk med et enkelt fingersveip har mer informasjon tilgjengelig enn noen gang før, er enkeltpersoner stadig mer motvillig til å samhandle med utenlandske ideer og perspektiver. Dette hevder den australske menneskerettighetskommissæren Lorraine Finlay.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
"I dagens verden vil jeg si at søken etter kunnskap og sannhet muligens er viktigere enn noen gang i historien", sier Finlay.
"Vi lever i en tid der informasjon er mer tilgjengelig enn noen gang før. Likevel lever vi i en tid der jeg frykter at vi faktisk har mindre interesse for nye ideer. "
"Vi lever i en tid der vi prioriterer følelser fremfor fakta, der vi søker bekreftelse fremfor visdom og der folk er mindre villige til å samhandle med ulike perspektiver eller utfordre seg selv i møtet med vanskelige ideer. "
"I disse omgivelsene er det viktigere enn noen gang å ha enkeltpersoner og institusjoner som verdsetter ideer, som ser på utdanning som nøkkelen til å fremme allmennhetens beste og som er engasjert i søken etter visdom og sannhet", sier Finlay.
Finlay talte ved innvielsen av professor Gabriël A. Moens bibliotek ved Sheridan institutt for høyrere utdanning i Perth i Australia den 4. april.
Moens er medlem av "Order of Australian", professor emeritus i jus ved universitetet i Queensland, dekan ved universitetet Murdoch og fast skribent for Epoch Times USA.
Finlay berømmet Moens og sa at det nyåpnede biblioteket uttrykte mange kvaliteter, inkludert en "kjærlighet til ideer, troen på viktighet av kunnskap og i tillegg et urokkelig engasjement for dyktighet".
"Vi lever i en tid med smarttelefoner og søkemotorer. I denne epoken er det mange mennesker, og jeg skammer meg over å si mange advokater, som kanskje tror at biblioteker, og til og med juridiske biblioteker, er en relikvie fra fortiden; at de ikke lenger trengs fordi vi har informasjon tilgjengelig til fingertuppene", sier Finlay.
"I mine øyne spiller bibliotekene ikke bare en sterkt undervurdert rolle i våre samfunn, men ennå viktigere, bibliotekene ved utdanningsinstitusjonene er selve hjertet på et sted som vil plassere søken etter kunnskap i kjernen av grunnlaget for sin eksistens."
Perth-ordfører Basil Zempilas sa at han følte seg "hjemme" ved instituttet.
"Jeg følte meg hjemme på grunn av de enestående egenskapene jeg har sett hos menneskene i dette rommet. De enestående egenskapene denne institusjonen står for. Høyere utdanning er veldig viktig for samfunnet vårt, akkurat som familiefølelsen, og det ser jeg rundt meg", sier Zempilas.
"Verdiene våre som vi aldri bør glemme, er viktige. Det er viktig for oss alle å gjøre det rette og ikke la sunn fornuft bli slått ned på eller beseiret. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så", la ordføreren til.
Professor Philip Evans ved University of Notre Dame i Australia understreket viktigheten av å omfavne trykket materiell fremfor digitale.
"Trykte bøker er bedre for øynene med tanke på at mange gjøremål krever at vi stirrer på en dataskjerm hele dagen."
"Elektroniske bøker kan gi skjermtretthet, tåkesyn, rødhet, tørrhet og irritasjon", sier Evans.
"Med trykte bøker er det mindre sannsynlig at du blir distrahert. Ikke overraskende har folk som leser e-bøker og informasjon fra dataskjermer lettere å havne på et sidespor."
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Evans la også til at Australia trenger en "annen type" jusutdanning der "pastoral omsorg ikke bare er ord i en forretningsidé, men selve grunnlaget for jusstudiet".
"Der de valgfrie enhetene ikke bare ... reflekterer samtidens juridiske problemstillinger og spesialiteter, men også ... moralske spørsmål i den grad de prioriterer mål som er verdt å forfølge sammen med rettigheter og plikter som skal lede menneskelig oppførsel i en kristen kontekst", sier han.
Kontakt journalisten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

Til tross for at folk med et enkelt fingersveip har mer informasjon tilgjengelig enn noen gang før, er enkeltpersoner stadig mer motvillig til å samhandle med utenlandske ideer og perspektiver. Dette hevder den australske menneskerettighetskommissæren Lorraine Finlay.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

"I dagens verden vil jeg si at søken etter kunnskap og sannhe

Menneskerettighetskommissær: Samfunnet befinner seg i en mørk tid for ideer og nyvinninger

<h3>Regjeringen på Salomonøyene har tatt opp et lån på cirka 645 millioner NOK fra en statseid kinesisk bank. Lånet skal finansiere bygging av 161 master for telekomgiganten Huawei.</h3>
Den australske forsvarseksperten Michael Shoebridge har advart om at Beijing «beveger seg raskt og vidt» sør i Stillehavet for å øke sin innflytelse i regionen. Han har oppfordret Australia til å stoppe bidraget sitt til neste års Stillehavsleker.
Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogaware kunngjorde avtalen den 18. august og sa at den vil hjelpe folk til å "glede seg over" Stillehavslekene.
<blockquote>Avtalen legges til den eksisterende gjelden som statene sør i Stillehavet skylder kinesiske institusjoner.</blockquote>
Avtalen skal "fullfinansieres" med et meget gunstig lån over 20 år fra Export-Import (Exim) Bank of China til én prosent rente. Utenom lånet kommer konstruksjon og forsyning av utstyr til masten fra Huawei og China Harbour Engineering Company.
"Dette forslaget er et historisk, økonomisk partnerskap med Kina etter at de to landene etablerte diplomatiske forbindelser i 2019. Landene jobber tett sammen for å sikre gjennomføringen og driften av prosjektet", heter det på regjeringens nettside.
Under statsminister Sogovare har Salomonøyene byttet sine diplomatiske bånd fra Taiwan til Kina. Det er et skifte som har skapt kontrovers og fått kritikk fra opposisjonsleder Daniel Suidani.
Regjeringen sier også at en styringskomité har konsultert et lokalt og et newzealandsk selskap for å vurdere prosjektets lønnsomhet. Gjennomgangen konkluderte med at prosjektet vil "generere tilstrekkelig overskudd til staten" slik at de kan tilbakebetale lån og renter i sin helhet innen 20-årsperioden. Avtalen legges til den eksisterende gjelden som stater sør i Stillehavet skylder kinesiske institusjoner.
Verdensbanken anslår at de større nasjonene i Stillehavet, som Fiji, Samoa, Salomonøyene og Tonga, skylder rundt 38 prosent av sin utenlandsgjeld til Den asiatiske utviklingsbanken og 22 prosent til Kina.
Den høye gjelden til Beijing understreker bekymringene rundt Kinas infrastrukturprogram, "Belt and Road Initiative" som har fanget mange utviklingsland med ugunstige lån til kinesiske institusjoner. Når lånene skal betales tilbake, har flere stater i stedet gitt store eiendeler til Beijing for å avskrive lånene.
Med denne avtalen vil Sogovares regjering opprette et nytt statseid selskap som skal eie de 161 mobilmastene. De håper på å få avklart de resterende detaljene i avtalen innen slutten av året slik at byggingen starter tidlig i 2023.
Regjeringen har bestemt at "de første 48 prosentene av de 161 mastene" skal ferdigstilles før Stillehavslekene i november 2023 og hevder at dette vil gjøre det mulig for folk "å nyte lekene, selv om de ikke kommer til Salomonøyenes hovedstad Honiara ".
Michael Shoebridge fra tenketanken Australian Strategic Policy Institute stiller spørsmål ved behovet for en annen stor telekommunikasjonsaktør i regionen.
"Denne avtalen viser at Beijing beveger seg raskt og feiende for å skape mer innflytelse over regjeringen på Salomonøyenes", sa Shoebridge til Epoch Times.
"Det viser også at statsminister Sogovare ønsker å ha et omfattende og dypt forhold til Kina. Og det undergraver verdien av hans gjentatte forsikringer om at partnerskapet han bygger med Beijing, vil ha liten sikkerhetsmessig betydning", legger han til.
Australias statsminister Anthony Albanese og utenriksminister Penny Wong har gjentatte ganger uttrykt at Sogovare har forsikret dem om at Beijings interesser i landet hans ikke vil innebære potensielle sikkerhetsproblemer.
"En ting vi må gjøre, er å bygge personlige relasjoner mellom Australia og vennene våre i Stillehavet. Vi må være lydhøre og lytte til hva de har å si og stå klar til å bidra til deres utvikling", sa statsminister Albanese til Today Show i midten av juli.
Shoebridge mener imidlertid at den australske regjeringen "blir lurt av både Beijing og Sogovare".
Han mener at Australia og New Zealand må ha en bedre strategi for området og må kunne tilby regionen noe Beijing ikke vil kunne tilby.
"Australia og New Zealands tette økonomiske bånd bør åpnes opp og favne de små Stillehavs-nasjonene, inkludert Salomonøyene. På denne måten vil de små Stillehavs-landenes økonomi integreres i økonomien vår og muliggjøre fri ferdsel for arbeid og utdanning", sier Shoebridge.
"Våre egne samfunnsinstitusjoner må gå sammen med de demokratiske stemmene til disse Stillehavs-nasjonene fordi det er i vår interesse å styrke demokratiet", legger Michael Shoebridge til.
Han mener Australia bør bidra til å finansiere valget på Salomonøyene i stedet for å love et bidrag på nærmere 120 millioner NOK til Stillehavslekene.

Regjeringen på Salomonøyene har tatt opp et lån på cirka 645 millioner NOK fra en statseid kinesisk bank. Lånet skal finansiere bygging av 161 master for telekomgiganten Huawei.
Den australske forsvarseksperten Michael Shoebridge har advart om at Beijing «beveger seg raskt og vidt» sør i Stillehavet for å øke sin innflytelse i regionen. Han har oppfordret Australia til å stoppe bidrage

Salomonøyene tar opp stort lån fra Kina

<h3>USA ønsker å styrke sikkerhetssamarbeidet med Papua Ny-Guinea etter at Salomonøyene signerte en omstridt sikkerhetsavtale med Kina, en avtale som kan gjøre det mulig for Kina å stasjonere tropper og våpen i regionen.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Stillehavsnasjonen Papua Ny-Guinea ligger strategisk plassert nordvest for Salomonøyene og like nord for Australia. Ifølge nyhetsbyrået Reuters sa nylig Daniel Kritenbrink, USA’s visestatsminister for Stillehavs-saker, at det vil bli flere samtaler med Papua Ny-Guineas statsminister James Marape angående sikkerhetsarbeid i området de neste månedene.
«Det er ønskelig fra begge sider å sikre at det tas konkrete grep for å utvide sikkerhetssamarbeidet vårt», sier han til nyhetsbyrået.
Ifølge Kritenbrink har Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogavare forsikret at sikkerhetsavtalen med Kina kun gjelder sikkerhetsspørsmål i landet og at det ikke vil komme noen kinesisk militærbase i regionen.
<blockquote>Vi er bekymret for alle landene i området. Det er 20 nasjoner på øyene i Stillehavet. (Scott Morrison, Australias statsminister)</blockquote>
Salomonøyenes opposisjonsleder Matthew Wale har tidligere vært skeptisk til påstandene. Han mener det ikke finnes alvorlige trusler mot innenrikssikkerheten og anklager Sogavare for bevisst å planlegge en eskalering av konflikten med Malaita-provinsen.
Sogavares regjering har vært uenig med Malaitas provinsleder Daniel Suidani om en avgjørelse fra 2019. Avgjørelsen innebar at Salomonøyene skulle bryte sine diplomatiske bånd med Taiwan og i stedet nærme seg Kina. Men til statsministerens ergrelse har Suidani alltid hevdet at landet bør holde fast ved relasjonen til Taiwan.
Spørsmålet ble reist i november i fjor da det brøt ut opptøyer i hovedstaden Honiara. Under opptøyene ble byens Chinatown ødelagt, og tre mennesker mistet livet.
Også andre Stillehavs-nasjoner i regionen er, ifølge Kritenbrink, bekymret for konsekvensene av sikkerhetsavtalen mellom Salomonøyene og Kina.
«Vi vet at Kina er ute etter å etablere en kraftigere logistikk i utlandet og skape en infrastruktur som gjør at den kinesiske hæren kan utplassere og opprettholde militær makt på lengre avstand.»
Eksperter har advart om at en fullt ut implementert sikkerhetsavtale mellom Salomonøyene og Beijing kan føre til geopolitiske spenninger i området tilsvarende de i Sør-Kinahavet. Allerede i slaget ved Guadalcanal under andre verdenskrig var det vanskelige slag på Salomonøyene på grunn av den viktige beliggenheten og innflytelsen på viktige sjøveier.
Australias statsminister Scott Morrison har antydet at andre Stillehavs-land, som Papua Ny-Guinea, har vært under lignende press for å vedta en sikkerhetsavtale med Kina.
«Tror du ikke at Papua Ny-Guinea føler på det samme presset som mot Salomonøyene? Selvfølgelig gjør de det. Det pågår i alle disse landene», sa Morrison den 20. april.
Beijing har nylig vist interesse for Bougainville som er en autonom region i Papua Ny-Guinea og på vei mot sin uavhengighet i 2027. Regionen har angivelig blitt tilbudt 1 milliard amerikanske dollar for å investere i områdets infrastruktur.
Kina tilbød seg også å gjenoppbygge en marinebase i Papua Ny-Guinea i 2018, men tapte den gang mot en avtale med Australia og USA.
Samtidig advarer Morrison om utfordringene med å konkurrere med Beijing om innflytelse i regionen.
«Vi er bekymret for alle land i området. Det er 20 nasjoner på øyene i Stillehavet ... det er 20 områder hvor vi må sikre at vi motvirker kinesisk innflytelse», sier han i en radiomelding den 26. april.
«Vi er det eneste landet i verden som har ambassader i alle øy-nasjonene i Stillehavet. Dette er et veldig omstridt område, og vi har alltid vært i forkant. Men her har vi med den kinesiske regjeringen å gjøre som ikke følger de samme reglene.»

USA ønsker å styrke sikkerhetssamarbeidet med Papua Ny-Guinea etter at Salomonøyene signerte en omstridt sikkerhetsavtale med Kina, en avtale som kan gjøre det mulig for Kina å stasjonere tropper og våpen i regionen.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Stillehavsnasjonen Papua Ny-Guinea ligger strategisk plassert nordvest for Salomonøyene og like nord for Austr

USA nærmer seg Papua Ny-Guinea

<h3>Amerikanske senatorer slutter seg nå til australske ministre og advarer den lille øy-nasjonen Salomonøyene mot å signere en sikkerhetsavtale med Kina. Det kinesiske regimet kan bli landets «eier og overvåker» hvis dette skjer, heter det.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Den demokratiske senatoren, Bob Menendez, som er leder av Det amerikanske senatets utenrikskomité, er på besøk i Australia sammen med fem republikanske kongressmedlemmer. Australia sies å være «episenteret for den globale utfordringen» som Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) utgjør.
I et intervju med Sky News Australia sier senatorene Menendez og Lindsey Graham at det er i Salomonøyenes, Australias og USA’s interesse å «sikre at det ikke blir noen kinesisk base der».
Det var i slutten av mars at detaljene om en hemmelig avtale mellom Salomonøyene og Beijing lekket ut på nettet. Avtalen gir Beijing tillatelse til å sende styrker for å «beskytte kinesisk personell og større prosjekter på Salomonøyene».
Kort tid etter at avtalen ble offentlig, ble den «iverksatt» av representanter for de respektive regjeringenes utenriksdepartement. Dette har vekket bekymring for at KKP snart vil militarisere regionen.
<blockquote>Det er både i Salomonøyene, Australia og USA’s interesse «å sikre at det ikke blir en kinesisk base der». (Bob Menendez og Lindsey Graham - amerikanske senatorer)</blockquote>
Både Kina og Salomonøyene har benektet at det pågår en militær opprustning, men lekkede dokumenter fra 7. april indikerer at Beijing har undersøkt regionen for mulige militære prosjekter.
Menendez sier at de har tillit til Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogavares ord om at det ikke er planer om en militær opprustning, men understreker at investeringene Kina har gjort på Salomonøyene, kommer med diverse forbehold.
«Jeg håper at det er en bredere og dypere forståelse for at Kina på sikt vil bli eier og overvåker», sier han.
Menendez viser også til KKP’s store infrastrukturprosjekt, BRI (også kalt "New Silk Road"), i denne sammenhengen.
«Dette er deres endelige mål. Vi har sett de tilsynelatende gode intensjonene deres i Afrika og i andre deler av verden. Til syvende og sist vil deres overordnede, økonomiske politikk og handlinger likevel bety at man eies av Kina. Jeg tror ingen ønsker å være eid av Kina», sier han.
BRI innebærer at KKP finansierer store infrastrukturprosjekter i utviklingsland, noen ganger med svært store pengesummer. Når regjeringene i disse landene senere ikke klarer å betale tilbake de store lånene, tar Beijing kontroll over de aktuelle eiendelene. I noen tilfeller kan disse til og med omgjøres til militære formål.
Michael Shoebridge i den australske tenketanken «Strategic Policy Institute» peker på likheter mellom Salomonøyenes situasjon og det afrikanske landet Djibouti der KKP etablerte sin første, utenlandske militære base i 2017, selv om det i utgangspunktet ble avvist at dette var intensjonen.
«Vi kan se fremtiden til Sør-Stillehavet når vi tar et blikk på hvordan kinesisk militære har opptrådt i Sør-Kinahavet, Øst-Kinahavet og Taiwanstredet», skrev Shoebridge i «The Strategist».
Cleo Paskal ved den britiske tenketanken «Chatham House» mener sikkerhets-pakten med KKP kan gi den hardtarbeidende statsministeren Sogavare en sjanse til å ta kontroll over landet etter den siste tidens uro.
[Han kan si] «Vi trenger hjelp utenfra for å skape stabilitet i landet, og våre venner i Kina vil bidra», sier Paskal til Epoch Times.
Paskal tror dette kan innebære arrestasjoner av opposisjonslederne fra landets mest folkerike provins, Malaita, og at det kan gå dem ille dersom de blir arrestert.
Hun ba den australske regjeringen blåse nytt liv i landets demokratiske prosess og presse Sogavare til å følge Townsville-avtalen fra 2000. Den gangen satte avtalen en stopper for volden i landet og la grunnlaget for en demokratisk regjering.
«Presenter trinnene som de forskjellige provinsene, inkludert Malaita, gikk med på. Det er en del saker som allerede er forhandlet fram og som alle har skrevet under på, også Sogavares regjering», sier hun.
Australia har sendt flere høytstående representanter til Sogavare de siste ukene, inkludert ministeren for Stillehav-saker, Zed Seselja, som har oppfordret Sogavares regjering til ikke å signere sikkerhetsavtalen med Kina.

Amerikanske senatorer slutter seg nå til australske ministre og advarer den lille øy-nasjonen Salomonøyene mot å signere en sikkerhetsavtale med Kina. Det kinesiske regimet kan bli landets «eier og overvåker» hvis dette skjer, heter det.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Den demokratiske senatoren, Bob Menendez, som er leder av Det amerikanske senatets utenri

Kina kan bli «eier» av Salomonøyene, advarer amerikanske senatorer

<h3>Rundt 4000 helsearbeidere i den australske delstaten Queensland er nå suspendert fra jobbene sine fordi de ikke har vaksinert seg mot covid-19. Delstaten, med støtte av forbundene, krever at alt helsepersonell vaksinerer seg.</h3>
Delstatens helseminister, Yvette D’Ath, sa at rundt ti prosent av delstatens totalt 100.000 helsearbeidere fremdeles ikke hadde vaksinert seg innen fristens utløp den 31. oktober.
"Det er 7000 helsearbeidere som ikke har informert oss om at de er vaksinert, men 3000 av dem er arbeidsledige. Rundt 4000 er ikke vaksinert og vil bli varslet og suspendert med full lønn", sa hun til pressen den 1. november.
"Det kommer til å bli viss uro, men vi håndterer dette. Vi vil iverksette tiltak for å håndtere en eventuell personalmangel som kan oppstå", sier hun.
To store helseforbund i delstaten, AMAQ og ASMOFQ, har stilt seg bak beslutningen om å suspendere uvaksinert personell.
"Vi vet at antallet tilfeller i Queensland kommer til å øke når folk begynner å bevege seg fritt rundt i landet, og vi har sett utbrudd av deltavarianten på andre sykehus i år, sa Chris Perry, talsperson for AMAQ", i en pressemelding.
"Følgene kan bli ødeleggende, og vi må gjøre alt vi kan for å unngå at noe lignende skjer her. Vi vil at folkehelsereglene skal gjelde alt helsepersonell, inkludert dem som er ansatt i det private. Det er fremdeles gråsoner som utsetter arbeidere, arbeidsgivere og pasienter for fare", sa han.
Ifølge Perry er det bred støtte for obligatorisk vaksinering av helsepersonell, og ifølge en undersøkelse på nettet blant medlemmer av AMAQ og ASMOFQ er 97 prosent  fullvaksinert eller delvis vaksinerte.
"Dessuten er 90 prosent av de ansvarlige for obligatorisk vaksinasjon av alt helsepersonell vaksinerte, og nesten 80 prosent uttrykte bekymring for å jobbe blant uvaksinerte kolleger", sa han.
<blockquote>Vi vil iverksette tiltak for å håndtere en eventuell mangel på personell som kan oppstå.</blockquote>
Hau Tan, talsperson for ASMOFQ, sa at vaksinasjonskravet sørger for at sykehusene fortsetter å fungere, og at det er nødvendig for personalet og pasientenes sikkerhet.
"Personalsituasjonen på sykehusene når folk blir syke eller må isoleres blir anstrengt, og vi har ikke råd til å legge mer press på sykehussystemet", sier han i en pressemelding.
"Dette kunne vi se for et par måneder siden da 400 leger, annet helsepersonell og deres familier, ble tvunget til å sitte i karantene i det sørøstlige Queensland under et utbrudd. Vi forstår det slik at nåværende offentlige sykehusansatte som ikke kan vaksinere seg av helsemessige årsaker, sannsynligvis vil bli omplassert i andre stillinger i Queenslands helsesystem."
Alle er ikke like positive til delstatens beslutning. Campbell Newman, tidligere statsminister for delstaten, og nå kandidat til senatet, mener at det faktum at helsepersonell tvinges bort fra jobben fordi de utøver "sine demokratiske rettigheter", er fullstendig vanvittig".
Den "tvangen" som helsepersonell utsettes for er i strid med de medisinske prinsippene om informert samtykke, sier han.
"Personer i helsesektoren bør benytte friheten til å vaksinere seg hvis de ønsker å beskytte seg selv, ikke tvinge andre til å vaksinere seg. Det er litt som om når noen ligger ved siden av deg på stranden og du sier «jeg krever at du bruker solkrem for å beskytte meg mot hudkreft». At 4000 mennesker nå plutselig er utilgjengelige i systemet vil skape enorme problemer, og de som må lide for det er pasientene. Det er absurd", sier Campbell.

Rundt 4000 helsearbeidere i den australske delstaten Queensland er nå suspendert fra jobbene sine fordi de ikke har vaksinert seg mot covid-19. Delstaten, med støtte av forbundene, krever at alt helsepersonell vaksinerer seg.
Delstatens helseminister, Yvette D’Ath, sa at rundt ti prosent av delstatens totalt 100.000 helsearbeidere fremdeles ikke hadde vaksinert seg innen fristens utløp den 3

4000 helsearbeidere i Australia suspenderes på grunn av vaksinevegring

<h3>Tidligere australsk statsminister Tony Abbott har levert en sviende kritikk av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) ledelse under en tale til Yushan Forum på Taiwan den 8. oktober.</h3>
Abbott sa at han frasa seg muligheten til å delta på konferansen to år tidligere fordi han var redd for å provosere Beijing. Siden den gang har imidlertid perspektivet vedrørende det kinesiske regimet endret seg. Etter at KKP tok over Hong Kong, begynte forfølgelsen av den uiguriske minoritetsgruppen og "avlyste populære kjendiser til fordel for en kult av den nye røde keiser".
"Våpenhandel, spesielt mot Australia, med vår bygg-, vin- og kulleksport, stoppet opp på grunn av urimelige sikkerhetsgrunner. Ambassaden deres har publisert 14 krav, hovedsakelig at vi skal bli en sideelv-stat, noe som ingen land med respekt for seg selv, kan akseptere", sa han til representanter<a href="https://tonyabbott.com.au/2021/10/remarks-to-the-yushan-forum-taipei-taiwan/"> på Forumet,</a> inkludert Taiwans president Tsai Ing-wen og utenriksminister Joseph Wu.
"Utløseren var høflig og sendte en uavhengig granskning av opprinnelsen til Wuhan-viruset", la han til. "Så i år er jeg her og har konkludert med at Kinas krigføring er helt selvprodusert."
Han la til at han tidligere hadde store forventninger til KKP da han undertegnet en frihandelsavtale mellom Kina og Australia og forberedte deltakelse i den Kina-styrte «Asia Infrastructure Investment Bank». Dette har imidlertid endret seg senere.
"Mye har endret seg på bare seks år, men det har ikke Australias velvilje i forhold til folk i Kina. Rundt en million kinesere er nå australiere og er et fint tilskudd til landet vårt", sa han. "Australia ønsker å handle, investere og besøke Kina, men ønsker ikke videre trakassering og å være tyggegummien under Kinas støvel."
Abbott ba demokratiske allierte stå solidarisk med Taiwan mot Beijings økte aggresjon, som han bemerket var helt og fullt kommunistregimets skyld.
"De har oppdaget at den relative makten kan ha nådd toppen med en aldrende befolkning, en økonomi som sakker av og finanser som knirker. Det er fullt mulig at Beijing raskt kan angripe andre katastrofalt", sa han.
"Vår utfordring er å prøve å forsikre at det utenkelige forblir usannsynlig og at det mulige ikke blir det sannsynlig", la han til. Han la vekt på at ethvert forsøk fra Beijing på å tvinge Taiwan, bør møtes med "uberegnelige konsekvenser".
"Hvis vi ønsker en bedre verden, er ingenting mer presserende akkurat nå enn solidaritet med Taiwan", sa han. "Jeg vil ikke slutte med å be deg være trygg, snarere noe edlere og høyere; være fri."
Det kinesisk statseide mediehuset The Global Times advarte den 6. oktober de nåværende australske parlamentsmedlemmene om at de ikke bør følge Abbotts eksempel og besøke Taiwan. De hevdet at det ville forårsake "uopprettelig skade".
Abbott er den andre av tidligere australske statsministre som har talt på forumet etter Malcolm Turnbull.
Han ankom Taiwan den 7. oktober og fortalte at han var der på egne vegne og ønsket å hjelpe den selvstyrte øya med å avslutte den internasjonale isolasjonen.
Abbott støtter Taiwan sin inntreden i den 11-nasjoners sterke, omfattende og progressive avtalen for Trans-Pacific partnerskap, i stedet for Kina.

Vektlegger solidaritet med Taiwan

Tidligere australsk statsminister Tony Abbott har levert en sviende kritikk av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) ledelse under en tale til Yushan Forum på Taiwan den 8. oktober.
Abbott sa at han frasa seg muligheten til å delta på konferansen to år tidligere fordi han var redd for å provosere Beijing. Siden den gang har imidlertid perspektivet vedrørende det kinesiske regimet endr

Den nye røde keiserens kult: Tidligere australsk statsminister leverer sviende kritikk av Beijing

<h3>Samoas påtroppende statsminister har lovet å vrake et kinesisk utviklingsprosjekt i en av landets havner. Prosjektet som skulle kostet 100 millioner dollar, er for dyrt for Samoa som allerede har stor gjeld til Beijing, mener hun.</h3>
Dette er en stor kursendring mot Kina for den lille øy-nasjonen i Stillehavet. Fiame Naomi Mata'afa som er Samoas neste statsminister, har sagt at hun ønsker å opprettholde gode forbindelser med Kina, men at dette prosjektet ikke har prioritet.
"Samoa er et lite land. Havnene og flyplassene våre er tilpasset våre behov. Det er veldig vanskelig å se at vi skulle ha behov for et prosjekt av denne størrelsen, og det finnes mer prekære prosjekter regjeringen må prioritere", sier Fiame til Reuters.
<h3>Kraftig kursendring</h3>
Det dreier seg om et verft som skulle bygges ved Vaiusa Bay, nær Samoas hovedstad Apia. Prosjektet har vært en stor sak i valgkampen som nylig ble avsluttet. Sittende statsminister Tuilaepa Sailele Malielegaoi mistet det parlamentariske flertallet i valget og etterfølges nå av Fiame.
Fiames handlinger utgjør en stor kursendring etter Tuilaepas politikk. I løpet av sine to tiår som statsminister har Samoa hatt tette bånd til Beijing. Fiame påpekte under valgkampen at Samoas voksende avhengighet av Kina var et viktig spørsmål for velgerne.
Skipsbygging er en del av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) store, globale infrastrukturprosjekt som kalles "Den nye silkeveien", offisielt forkortet til BRI. Mange utviklingsland har tatt opp enorme lån i Kina som de ikke vil kunne betale tilbake. Et eksempel er Sri Lanka som overlot havnen i Hambantota til KKP i 2017, med en kontrakt på 99 år, for å dekke et lån på 1,4 milliarder dollar.
Kina er Samoas største kreditor. Cirka 40 prosent av statsgjelden består av lån til Kina. Landet har bare 200.000 innbyggere og lever hovedsakelig av enkelt landbruk, turisme, fiske og eksport av kokosnøtter.
<h3>Militære formål?</h3>
Tuilaepa har hevdet at verftet ville skape mange arbeidsplasser på øya, men andre politikere har kritisert dette og hevdet at prosjektet helt klart har militære formål.
"Hvorfor trenger et lite land som Samoa, som eksporterer 30 prosent av produksjonen sin og importerer 40 prosent av forbruket, et verft for 12 skip? Det er definitivt ikke for import og eksport, så jeg mener det må være et militært verft", sier parlamentsmedlem Faumuina Wayne Fong til Samoa Observer.
Kina har prosjekter i andre øy-nasjoner i Stillehavet som mange mener er til militært bruk.
"Vi har sett rapporter om at Kina er interessert i å åpne radarstasjonen på Kiribati og bygge en marinebase i den vestlige provinsen på Salomonøyene", sa Taiwans utenriksminister Joseph Wu i 2019.

Samoas påtroppende statsminister har lovet å vrake et kinesisk utviklingsprosjekt i en av landets havner. Prosjektet som skulle kostet 100 millioner dollar, er for dyrt for Samoa som allerede har stor gjeld til Beijing, mener hun.
Dette er en stor kursendring mot Kina for den lille øy-nasjonen i Stillehavet. Fiame Naomi Mata'afa som er Samoas neste statsminister, har sagt at hun ønsker å opp

Samoa vraker store prosjekt som er støttet av det kinesiske regimet

<h3>Australias utenriksminister har opphevet en avtale med Kina som er en del av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) enorme infrastrukturprosjekt "Ett belte, én vei" (BRI) også kalt "Nye Silkeveien". Beslutningen har forverret det diplomatiske forholdet mellom landene.</h3>
Den 21. april opphevet utenriksminister Marise Payne offisielt delstaten Victorias avtale med Beijing ettersom den ikke ansees å fremme Australias nasjonale interesser. Payne utnyttet en fullmakt som trådte i kraft i desember 2020. Over 1.000 avtaler med andre land er gjennomgått. Victorias avtale med Kina er én av bare fire avtaler som hittil er blitt opphevet.
Avtalen med Kina var en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2018. Delstaten Victoria forpliktet seg til å arbeide med infrastrukturprosjekter innen BRI. Den ble undertegnet av Victorias daværende statsminister Daniel Andrews og KKP’s nasjonale utviklings- og reformkommisjon. Kommentatorer har sagt at Australias andre avtaler med Kina, slik som vennskapsby-avtaler, Konfucius-institutt og akademiske partnerskap også kan bli gransket og eventuelt opphevet i henhold til den nye loven.
Reaksjonen fra KKP lot ikke vente på seg. Den kinesiske ambassaden i Canberra kritiserte beslutningen og kalte det "urimelig og provoserende". Wang Wenbin som er talsperson for Kinas utenriksdepartement, oppfordret Australia til å endre beslutningen og sa at Beijing ellers ville "ta sterke grep".
<figure style="width: 1954px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/04/au3-750493-8462920.jpg" alt="" width="1954" height="1303" /><figcaption class="wp-caption-text">Det kinesiske utenriksdepartementets talsperson, Wang Wenbin, under en pressekonferanse. Foto Greg Baker/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
&nbsp;
Payne har likevel forsvart sin beslutning. På nyhetskanalen ABC ble hun fortalt av programlederen at hun var naiv hvis hun ikke trodde at Beijing ikke ville hevne seg med tanke på de toll- og importbarrierer som det kinesiske regimet satte på australske varer i fjor, et resultat av en forverret diplomatisk situasjon mellom landene.
Payne svarte likevel at man ikke umiddelbart skulle vente seg hevntiltak fra Kina, ettersom avgjørelsen som ligger bak opphevingen, ikke retter seg mot noe særskilt land.
«Jeg mener at Australia handler i vår egen, nasjonale interesse. Vi er svært forsiktige og svært nøyaktige i vår tilnærming», sa hun.
Australias forsvarsminister Peter Dutton slår tilbake mot Beijings angrep og sier at Australia ikke kommer til å gi fra seg sin suverenitet bare for å tilfredsstille Beijing.
«Vi står opp for den vi er. Vi har svært viktige, diplomatiske relasjoner med mange land, inkludert Kina, men vi kommer ikke til å la oss påvirke av Det kinesiske kommunistpartiets prinsipper», sa han til Nine News.
Dutton rettet seg også mot det kinesiske regimet for oppbyggingen av militærbaser i Sør-Kinahavet og for sine nettangrep mot Australia.
«Slik handler ikke en venn. Vi har en viktig handelsrelasjon, men Kina og andre må forstå at Australia ikke vi la seg trampe på.»
På hjemmefronten har flere politikere ønsket avgjørelsen velkommen. Bill Shorten som tidligere var leder for det australske partiet Labor som støttet avtalen da den ble underskrevet, sier at han har endret oppfatning, og at han i dag ikke ville skrevet under avtalen hvis han hadde vært i regjeringen. Australia har blitt mer og mer avhengig av Kina, i følge Shorten.
«Vi har andre land som vi handler med, ikke bare Kina», sa han til Nine News.
Labors nåværende leder, Anthony Albanese, sa allerede i august 2020 at KKP under det nåværende regimet hevder seg mer og mer og at de "helt tydelig" legger seg opp i Australias nasjonale saker.
«Vi har sett flere eksempler på det ved universitetet, for eksempel», sa han.
<figure style="width: 1500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/04/au2-74859521-8496818.jpg" alt="" width="1500" height="1000" /><figcaption class="wp-caption-text">Det Kinesiske kommunistpartiets leder, Xi Jinping, taler på en pressekonferanse ved et BRI-forum på China National Convention Center i Beijing 27 april 2019. Foto: Wang Zhao - Pool/Getty Images</figcaption></figure>
&nbsp;
USA’s daværende utenriksminister Mike Pompeo uttrykte i mai 2020 bekymring for at Australia skulle havne i et gjeldsforhold til KKP som den sistnevnte ville utnytte på samme måte som de har gjort i andre land. Fenomenet har blitt nevnt som "gjeldsdiplomati" og handler om at Kina gir lån til land som det er umulig å betale tilbake og som i stedet blir omgjort til for eksempel eiendeler. Et eksempel er Sri Lanka som gir bort havnen i Hambantota til Beijing i 99 år. Dette er en måte «å tilbakebetale» gjelden på 1,4 milliarder dollar.
Pompeo sa i fjor at USA kommer til å distansere seg fra Australia hvis BRI-partnerskapet innebærer en risiko for den såkalte "Five Eyes"-alliansen. Dette er et samarbeid der Australia, Canada, New Zeland, Storbritannia og USA deler etterretningsinformasjon med hverandre.
«Vi vil ikke ta noen risikoer når det gjelder vår telekom-infrastruktur eller noen elementer av nasjonal sikkerhet med våre Five Eys-partnere. Vi vil beskytte og bevare sikkerheten til disse institusjonene», sa Pompeo.
Mens Australia synes å innta en tydeligere posisjon mot KKP, er situasjonen den motsatte i New Zealand som snarere nærmer seg Kina. New Zealand var den første vestlige nasjonen som i 2017 signerte en intensjonsavtale med KKP om å inngå i BRI.
Nylig har landets utenriksminister Nanaia Mahiuta gitt uttalelser som kan oppfattes som KKP-vennlige. Mahuta motsatte seg nylig ideen om at Five Eyes skal begynne å samarbeide om menneskerettigheter.
I en pressekonferanse den 22. april sa Mahuta at Five Eyes ikke nødvendigvis alltid er der New Zealand først kommer til å vende seg når det gjelder alle spørsmål. Hun la til at New Zealand trenger å "opprettholde og respektere" Kinas "særskilte skikker, tradisjoner og vurderinger". Dette oppfattes av mange som et signal at New Zealand gir etter for Kinas press.
Michael Shoebridge ved tankesmien Australian Strategic Policy Institute mener at dette innebærer at New Zealand befinner seg på kollisjonskurs med sine allierte i vest.
«New Zealand vil merke at deres politiske rammeverk kolliderer med egne verdier og interesser, selv om målet er å beskytte handelen med Kina», sa han.
«Å i stillhet forsikre sine partnere innen Five Eyes at alt er bra, samtidig som man sier det samme til Beijing, er ikke holdbart hvis ikke Kina radikalt endrer sitt fokus under Xi.
Australias oppnevning av BRI-avtalen med Kina har fått støtte fra begge sider av amerikansk politikk. Både en republikansk senator og Biden-administrasjonen har ønsket avgjørelsen velkommen.
Ned Price som er talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, sier at USA støtter Australia.
«Vi fortsetter å stå sammen med Australias folk som må stå imot Folkerepublikken Kinas forsøk på å presse dem», sa Price på en pressekonferanse den 22. april.
Den republikanske senatoren Rick Scott fra Florida har også gitt oppmerksomhet til Australias handlinger.
«Kommunist-Kinas BRI-initiativ har et oppdrag. De ønsker å øke kontrollen over andre land og fremme forsøk på å dominere verden», sier han i en uttalelse.
<figure style="width: 1755px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/04/abra-81734772-9458742.jpg" alt="" width="1755" height="1170" /><figcaption class="wp-caption-text">Den republikanske senatoren Rick Scott i Florida. Foto: Erin Scott/Pool/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
&nbsp;
«Jeg bifaller australsk regjerings beslutning om å stå mot kommunist-Kina og nekte å delta i generalsekretær Xis store plan. Jeg håper at alle land i verden som har gått med på å gjennomføre prosjekt sammen med Beijing, vil se Kommunistpartiets snikende, geopolitiske strategi for hva det er og følge Australias eksempel.»

Tilbakeslag for Det kinesiske kommunistpartiet

Australias utenriksminister har opphevet en avtale med Kina som er en del av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) enorme infrastrukturprosjekt "Ett belte, én vei" (BRI) også kalt "Nye Silkeveien". Beslutningen har forverret det diplomatiske forholdet mellom landene.
Den 21. april opphevet utenriksminister Marise Payne offisielt delstaten Victorias avtale med Beijing ettersom den ikke ansee

Australia opphever kontroversiell avtale med Kina

En ny rapport har avslørt at det kinesiske regimet bruker <a href="https://www.theepochtimes.com/t-twitter">Twitter</a> til å "forme, administrere og kontrollere uttalelser" relatert til håndtering av KKP-pandemien, <a href="https://www.theepochtimes.com/t-hong-kong">Hong Kong</a>-protestene, <a href="https://www.theepochtimes.com/t-taiwan">Taiwan</a> og den frittalende kinesiske billionæren Guo Wengui.
Rapporten som er kalt "Retweeting trough the Great Firewall" av "The Australia Strategic Policy Institute" (ASPI) oppdaget at aktiviteten hovedsakelig fokuserte på et kinesisktalende publikum utenfor Kina. Samtidig videreføres Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) langtids-strategi om å øve innflytelse på vestlige sosiale medier.
Kampanjene var hovedsakelig "bølger av <a href="https://www.theepochtimes.com/t-disinformation">desinformasjon</a>" knyttet til "påvirknings-kampanjer" og "diplomatiske budskap", alt knyttet sammen for å motvirke internasjonalt fokus mot regimet.
<a href="https://www.aspi.org.au/report/retweeting-through-great-firewall">Rapporten</a> gjennomgikk 348.608 innlegg som var publisert fra januar 2018 og frem til 17. april 2020. Innleggene stammer fra 23.750 Twitter-kontoer. Rapporten avdekker at disse kontoene var aktive i arbeidstiden (08.00 til 17.00) innen Beijings tidssone. Det var nesten ingen innlegg i helgene.
<a href="https://blog.twitter.com/en_us/topics/company/2019/information_operations_directed_at_Hong_Kong.html">Twitter</a> tilskriver KKP mange av kontoene. I en uttalelse i august 2019 sa Twitter at de hadde "pålitelig bevis" til å antyde at dette var en "koordinert stats-støttet operasjon".
"Vi har spesifikt identifisert et stort antall kontoer som oppfører seg på en koordinert måte for å forsterke meldinger som kan relateres til Hong Kong-protestene", sier rapporten. Mange av disse Twitter-kontoene har tilgang via virtuelle, private nettverk (VPN).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/06/02/twitter-china-censorship-700x420-600x360.jpg" alt="Twitter" width="600" height="360" /><figcaption class="wp-caption-text">Logoen til amerikanske nyheter og sosiale nettverkstjenesten Twitter vist på datamaskinens skjermer 20. november 2017. Bilde: Loic Venance/AFP/Getty Images</figcaption></figure>
Twitter, Facebook og YouTube er ikke tilgjengelige i Kina.
Den 12. juni <a href="https://eandt.theiet.org/content/articles/2020/06/twitter-purges-state-backed-disinformation-networks/">fjernet</a> Twitter 30.000 kontoer tilhørende stats-støttede brukere med tilknytning til Kina, Russland og Tyrkia. De fjernet ytterligere 150.000 "forsterker-kontoer" som ble brukt til å videresende og spre informasjon over et større brukerfelt.
ASPI-rapporten utpekte (<a href="https://s3-ap-southeast-2.amazonaws.com/ad-aspi/2020-06/Retweeting%20through%20the%20great%20firewall_1.pdf?ZzW5dlyqlOOgG5m9oHj9DWsjgtXD6TCA=">pdf</a>) eksempler med innhold lignende det KKP promoterer på Twitter. Den fant en rekke poster relatert til Hong Kong-protestene som antyder at demonstranter for demokratiet griper inn i begrensningen av KKP-viruset, mest kjent som korona-viruset.
En melding viste et bilde av lederen av Wuhan kommunesykehus som lovpriste legene med ordene: "I disse krisetider bør Hong Kong forenes, men anti-epidemi-perioden i Hong Kong er kaotisk, og kaotiske elementer bruker fremdeles usle midler for å oppnå politisk og økonomisk vinning ..."
En annen melding forsøkte å antyde at Taiwan hadde liten suksess med å håndtere viruset: "Kinas svar på bekjempelsen av epidemien har vært best i verden ... [mens] Taiwan har lært fra Kina."
Faktisk blir Taiwan <a href="https://www.theepochtimes.com/australias-foreign-affairs-department-supports-taiwans-involvement-in-who_3337129.html">lovprist</a> over hele verden for den vellykkede håndteringen og behandlingen av pandemien og har noen av de laveste infeksjonsratene i verden. Den 11. juni 2020 hadde Taiwan 443 tilfeller av viruset og 7 dødsfall. På samme tid har Australia hatt 7.258 smittede og 102 dødsfall. Landene har en sammenlignbar befolkning.
Opptøyene og den sivile ulydigheten som følge av drapet på <a href="https://www.theepochtimes.com/t-george-floyd">Georg Floyd</a> i USA, har også vært innlemmet i KKP's twitter-kampanje. Den 3. juni 2020 lød meldingen: "Verden stiller seg veldig kritisk til "menneskerettighetene" i USA ...
Statseide kinesiske medier har påvirket raseopptøyene de siste ukene for å lede oppmerksomheten bort fra egne hjemlige hendelser. De har <a href="https://www.theepochtimes.com/chinese-regimes-latest-racism-salvos-against-australia-an-attempt-to-divert-global-attention-from-hong-kong_3384539.html">avledet oppmerksomheten</a> om kontroversen omkring sikkerhetsloven i Hong Kong, som essensielt kan oppløse "ett land, to systemer"-politikken som gjør det mulig for Hong Kong å være et demokratisk land.
Den 30. mai 2020 <a href="https://www.theepochtimes.com/pompeo-slams-beijings-laughable-propaganda-exploiting-george-floyd-protests_3379236.html">publiserte</a> den kinesisk statseide nyhetskanalen Global Times, et talerør for regime-relaterte saker, kommentaren med tittel: "Se opp! Vakkert syn i Hong Kong sprer seg over hele USA."
ASPI fant imidlertid, til tross for koordinerte anstrengelsene under Twitter-kampanjen, at det fremdeles manglet raffinement eller "språklig og kulturell spissfindighet" for virkelig å engasjere publikum.
Regimet har måttet lene seg på "forsterkere", og ansetter i hovedsak influensere for å få tilgang til Twitter-kontoer med en større følgerbase og mer engasjerte følgere for å utvide innflytelsen. Dette kan være en måte å gjøre det vanskelig å spore forbindelsen til det kinesiske regimet.
Twitter har nylig vært <a href="https://www.theepochtimes.com/twitters-appointment-of-new-director-raises-concerns-of-chinese-influence_3385304.html">under granskning</a> fordi de har ansatt en ny direktør med tilknytning til KKP.
&nbsp;

En ny rapport har avslørt at det kinesiske regimet bruker Twitter til å "forme, administrere og kontrollere uttalelser" relatert til håndtering av KKP-pandemien, Hong Kong-protestene, Taiwan og den frittalende kinesiske billionæren Guo Wengui.

Rapporten som er kalt "Retweeting trough the Great Firewall" av "The Australia Strategic Policy Institute" (ASPI) oppdaget at aktiviteten hovedsakeli