Veteraner på Wall Street anbefaler ofte klientene sine å "følge de smarte pengene". Implisitt oppfordrer de folk til å følge de rike, som sannsynligvis har blitt rike fordi de er smarte eller i det minste har fått god rådgivning.

Akkurat nå forteller denne typen smarte penger i Kina seg selv og Beijing at de mister optimismen om landets økonomi. Mangel på optimisme er i seg selv et hinder for Beijings innsats for å få økonomien på fote igjen.

Bevis på slike uproduktive holdninger kommer fra en rekke kilder. Beijings National Bureau of Statistics rapporterer for eksempel at forbrukertilliten i mai, som er den siste perioden der det foreligger tall for, lå på et indeksnivå på 88, ikke mye over det laveste punktet på 85 som var i november 2022, da det kinesiske samfunnet fortsatt led under nedstengning og karantener som følge av Beijings null-COVID-tiltak.

Mer påfallende er resultatene fra en fersk undersøkelse, utført av det kjente konsulentfirmaet, Oliver Wyman. Fra en gruppe på 2.000 kinesiske husholdninger med en årlig inntekt på minst 360.000 yuan (cirka 50.160 dollar) fant undersøkelsen at rundt en fjerdedel av respondentene var svært negative i forhold til fremtidsutsiktene for den kinesiske økonomien. Selv om tallene innebærer at rundt tre-fjerdedeler av respondentene var mindre pessimistiske, var størrelsen på den negative delen likevel betydelig fordi den er litt dårligere enn resultatene fra undersøkelsen i oktober 2022 under den verste null-COVID-nedstengningen. Da det blir spurt om fremtidsutsiktene for økonomien for de neste fem årene, var respondentene enda mindre optimistiske enn i 2022.

Les mer

USA må være forberedt på en kinesisk invasjon av Taiwan innen 2027

Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft

Et mer urovekkende funn i denne undersøkelsen er at velstående kinesiske ungdommer, velstående byboere i alderen 18–24 år, er de mest pessimistiske av alle respondentene. Ungdomsgruppen forklarte pessimismen tydeligst med "ulike muligheter".

I motsetning til Vestens besettelse av likestilling mellom identitetsgrupper, refererer slike kommentarer i Kina til aldersgrupper. Det er betydningsfullt at dette temaet har økt de siste årene til å bli det viktigste bekymringspunktet, fra å være det sjette viktigste for bare noen få år siden. Denne situasjonen er neppe overraskende. Ungdomsledigheten i Kina ligger på rundt 15 prosent, sammenlignet med rundt 5 prosent for arbeidsstyrken som helhet i Kina.

En så utbredt pessimisme kan ikke være gode nyheter for planleggerne i Beijing. Kinesisk eksport til de utviklede landene i Vesten og Japan står overfor begrensninger, og USA truer med toll som trolig vil hemme eksporten ytterligere. Myndighetene i Beijing har derfor et presserende behov for å stimulere forbruket innenlandsk, spesielt i forhold til forbrukerne.

Undersøkelsen viser at folk, spesielt unge med god økonomi, fortsatt er engstelige for fremtiden og vil derfor holde igjen på forbruket. En slik relativ pessimisme forklarerer i stor grad hvorfor tiltakene fra myndighetene, som å oppmuntre til høyere forbruk, har mislyktes gjennom de siste 12-18 månedene. Den forklarer også hvorfor de siste detaljhandels-tallene fra juni fortsatt viser en årlig vekstrate på under 5 prosent og hvorfor disse forholdene gjør det enda mer vanskelig for Beijing å få Kinas økonomi tilbake på sporet.

Synspunktene som er uttrykt i denne artiklene er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.