Mens spenningen øker mellom Washington og Moskva på grunn av en potensiell russisk invasjon av Ukraina, er det fortsatt uklart hvilken side Kina vil støtte. Det er mulig at Beijing ikke involverer seg fordi Kina har handels- og investeringsforbindelser med alle de tre landene og EU. Det kinesiske regimet kan imidlertid bruke Ukraina som en distraksjon for å erobre Taiwan.
Siden 2014 har russiske ledere gjentatt historiske og kulturelle grunner til at de mener at Ukraina tilhører Russland. I forkant av 30-årsjubileet for Sovjetunionens fall publiserte president Vladimir Putin og tidligere president Dmitrij Medvedev dokumenter som hevder russisk herredømme over Ukraina.
Hviterussland og Ukraina fungerer som buffersoner mellom Russland og NATO. Derfor er Russland imot Ukrainas inntreden i NATO, som de ser på som et sikkerhetsproblem.
En representant for Det hvite hus sa på en pressekonferanse den 6. desember at Russland har flyttet taktiske grupper på størrelse med bataljoner mot grensen til Ukraina. Ulike medier rapporterer at russiske troppestyrker er på rundt 100.000 soldater.
Den høytstående embetsmannen uttalte at USA vil sende tropper hvis øst-europeiske allierte ber om det, men at sanksjoner er den foretrukne måten å møte denne utfordringen på. Amerikansk militær-forvaltning fokuserer på å motarbeide Kina i Indo-Stillehavet. Pentagon vil helst ikke møte kriger på to fronter.
Jokeren i denne potensielle tre-armede konflikten er Kina. Spørsmålet er, er handelsforbindelsen mellom Kina og Ukraina så betydningsfull at Kina går imellom? Eller vil Kina ta Russlands side og spille USA, NATO og EU opp mot verdens 2. og 3. militærmakt?
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har sagt at landets forhold til Beijing ga kinesiske bedrifter en «bro til Europa». Ukraina er medlem av «Belt and Road Initiative» (BRI, også kjent som "One Belt, One Road") og har inngått et samarbeid med Kina om infrastrukturprogrammer, inkludert bygging av flyplasser, veier og jernbaner. Ukraina har forholdt seg taus om folkemord mot uiguriske muslimer i Xinjiang og til og med fjernet navnet fra et multilateralt europeisk dokument som fordømmer Kinas brudd på menneskerettigheter.
Kina er Ukrainas største handelspartner med en bilateral handel på 15,4 milliarder dollar som utgjorde 11 prosent av Ukrainas BNP i 2020. Ukraina eksporterer råvarer til Kina. De importerer ferdige produkter og teknologi, men har et enormt handelsunderskudd. Kinesiske investeringer i Ukraina har vært ekstremt lave med 47 millioner dollar fra fastlandet og 60 millioner dollar fra Hong Kong. En rekke prosjekter som ble lovet av Beijing ble faktisk aldri gjennomført. De eksisterende investeringene tilførte ingen verdier til Ukrainas økonomi.
Ukrainas manglende evne til å oppfylle kravene til god styring, som anti-korrupsjonstiltak og av-oligarkisering, hindrer landet i å oppta lån fra tradisjonelle långivere. Dette resulterte i at Ukraina vendte seg til Kina. Lån fra Beijing kommer vanligvis med politiske føringer, men ingen krav til forbedring av demokratiet. Selv om lånene ikke er offentliggjort, antas det at Ukraina nylig lånte 400 millioner dollar fra Kina. Dette kommer i tillegg til 372 millioner dollar lånt i 2011, samt 1,5 milliarder dollar lånt i 2012 fra «Exim Bank of China».
Kinas økonomiske engasjement i Russland er selvfølgelig mye større. I 2020 oversteg kinesiske direkteinvesteringer i Russland 12 milliarder dollar. Kina er Russlands største handelspartner, både når det gjelder import og eksport, med en total handel på 108 milliarder dollar i 2020. De to landene er forpliktet til å øke dette tallet til 200 milliarder dollar i løpet av de neste fire årene. Kina er verdens største oljeimportør. Russland er Kinas nest største oljeeksportør med et salg på totalt 23,8 milliarder dollar i 2020 og eksport i 2021 på over 36 milliarder dollar.
Russland er medlem av «Shanghai Cooperation Organization» (SCO) og BRI. Både Kina og Russland er en del av BRICS, som er et akronym for de sammensluttede økonomiene til Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Videre har Russland og Kina nylig fornyet en 20 år gammel vennskapsavtale. De to landene har holdt felles militærøvelser og patruljering, men har ikke en formell gjensidig forsvarsavtale.
Kinas og USA's handelsrelasjon utgjorde 560 milliarder dollar i 2020 der Amerika led et enormt handelsunderskuddmed Kina. I tillegg til handel er de to landene store investeringspartnere. I 2020 utgjorde amerikanske investeringer i Kina 123,9 milliarder dollar. Samme år investerte Kina 38 milliarder dollar i USA. Amerika er også blant Kinas 10 beste oljekilder og eksporterte over 6 milliarder dollar i 2020.
Noen observatører mener at hvis det bryter ut krig om Ukraina, vil ikke Beijing gå i imellom på Kievs vegne. Da Russland annekterte Krim i 2014, ble Beijing og Moskva enige om bygging av naturgassrørledningen Russland-til-Kina, «Power of Siberia», noe som tyder på at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ikke er villig til å forsvare Ukraina.
Det å stå på Russlands side mot Ukraina vil derimot skade Kinas forhold til EU. Kinas 2020-handel med EU oversteg 586 milliarder dollar, og investeringene utgjorde 7,4 milliarder dollar. Det ser ut til at KKP ønsker framover å øke sitt økonomiske engasjement i Europa.
En annen mulighet er at KKP venter på at USA skal bli engasjert i en militær konflikt i Europa, før de selv går til angrep på Taiwan. Russland ville være en formidabel fiende for USA å kjempe mot. Å føre krig både mot Kina og Russland vil være en svært destruktiv kurs å ta. Hvis Kina forblir utenfor en potensiell konflikt mellom USA og Russland, er det følgelig mulig at Biden-administrasjonen ikke vil hindre Kina i å ta Taiwan, fordi det ville bety en svært ødeleggende krig på to fronter mot verdens største militærmakter.
Hvis USA lar seg trekke inn i en militær konflikt i Europa, kan administrasjonen mangle kapasitet til å samtidig møte Kina i Stillehavet.
Synspunkter i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis Epoch Times meninger.
