I dag våger stadig flere å fortelle om opplevelser de har hatt da de var døden nær. Mange beskriver en lysenergi og at de får et endret syn på livet. Overlege Hans Zingmark har forsket på nær-døden-opplevelser.

Ifølge flere forskningsstudier får nesten en femtedel av de som har fått hjertestans eller møter livstruende traumer, en såkalt nær-døden-opplevelse. Fenomenet beskrives ofte av dem selv som at bevisstheten forlater kroppen og kommer inn i et annet rom eller en annen tilstand som er like eller mer virkelig enn livet her. Det finnes per i dag ingen vitenskapelige bevis på hva en nær-døden-opplevelse er.

Hans Zingmark er overlege og spesialist i indremedisin og lungemedisin ved Hallands sjukhus i Halmstad i Sverige.  I 2014 startet han, som en del av spesialistutdanningen, et forskningsprosjekt om nær-døden-opplevelser.

-Jeg ville vite hvor vanlig det er med nær-døden-opplevelser og hvordan det påvirker de som opplever det. Og hvordan vi innen helsevesenet kan møte dem på en god måte, sier han.

Til tross for at emnet er litt i "utkanten", fikk han støtte av sjefen sin som sa at dette er noe de av og til støter på innen helsevesenet, men at fenomenet ofte blir "feid bort".

Jeg kan ikke forklare dette med de hypotesene og teoriene jeg har lært på medisinutdanningen. De holder ikke. - HANS ZINGMARK - overlege og spesialist på indremedisin og lungemedisin, Hallands sjukhus

Løpet av et år ble alle pasienter på den medisinske avdelingen i Halmstad som overlevde hjertestans med fortsatt intellektet i behold, spurt om de hadde noen minner fra hjertestansen. Av totalt 30 personer hadde fem (17 prosent) hatt en nær-døden-opplevelse. Fire av disse ble dybdeintervjuet ti uker senere av Zingmark.

Det fremkom visse fellestrekk i studien. Samtlige uttrykte at de har vært et annet sted, i en annen verden eller i et annet rom. Ingen oppfattet det som en drøm, det var like eller mer virkelig enn livet her, men samtidig svært annerledes. Opplevelsen er fremdeles krystallklar og forsvinner ikke.

Alle har hatt problemer med å sette ord på opplevelsene sine. De har følt seg omsluttet av et sterkt lys og en enorm kjærlighet og hadde en behagelig og gledefylt følelse. De følte seg også helt fri for frykt.

Charlotta Jeppsson, rektor for Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstads kommune, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Men fordi hun dengang ble møtt med mistro fra en lege, har hun først nå, 40 år senere, våget å snakke offentlig om opplevelsen.

Da Charlotta Jeppsson var 16 år og hadde gått en periode med gjentatte infeksjoner, kollapset hun plutselig hjemme på sofaen og mistet bevisstheten. Hun ble kjørt til sykehuset der legene oppdaget en alvorlig blodforgiftning.

– Jeg husker at jeg våknet opp på infeksjonsmedisinsk klinikk. Alle i rommet så ut som om de hadde romdrakter på seg, forteller hun og forklarer at de naturligvis hadde verneutstyr på seg, akkurat som under pandemien.

I flere dager svevde hun mellom liv og død. Etter vedvarende høy feber og en sterk smerte i hele kroppen, var hun totalt utmattet og fortvilet.

– Jeg husker det så godt. Jeg følte virkelig at nå gir jeg opp. Er det en tid jeg skal dø, så er det nå. Jeg ropte: "Jesus, Gud og englene, hvis det finnes en himmel, så vil jeg dit nå, for jeg orker ikke mer!"

I neste øyeblikk kjenner hun at smerten forsvinner.

– Det er da jeg blir løftet opp og ut av kroppen min. Med en enorm kraft føres jeg ut i en lystunnel og blir møtt av et lysglimt. Fargene var så utrolig vakre.

– Det er vanskelig å beskrive, for vi har ikke den fargeskalaen her. Men det glimter og glitrer intensivt. Det er litt som i et kaleidoskop.

Så ser hun et sterkt lys i enden av tunnelen som hun ønsker å gå til. Hun blir ført mot lyset, innhyllet i en enorm kjærlighet og kommer frem til en gruppe strålende lysvesener.

– Det var en så omsluttende følelse av lykke. Og det var heller ikke slik at man pratet, du bare visste ... Denne kjærligheten, den var så omsluttende og åpenbar.

Et av lysvesenene, som Charlotta Jeppsson oppfatter som en mannlig energi, strekker ut hendene, og hun merker at han ler. Hun hører også glade stemmer rundt seg som prater med henne. Alt føles bare så bra, som å ha kommet til sitt egentlige hjem, forteller hun.

– Senere sier han: "Du skal ikke bli værende her. Du skal tilbake til jorden litt til". Og jeg var så fylt av kjærlighet, at jeg ikke engang protesterte.

I løpet av et øyeblikk blir Charlotta Jeppsson ført med kraft tilbake gjennom lystunnelen. Når hun åpner øynene, ligger hun i sykehussengen. Ved siden av sengen sitter en mann og snakker med en myk, rolig og trygg stemme.

– Han forteller meg om slik som jeg liker: "Du liker jo å synge, du vil arbeide med barn". Han sitter der og prater oppmuntrende til meg. Så sovner jeg igjen.

Les mer

Neste gang hun våkner, ser hun at hun har et drypp i armen og sykehusklær på seg.

– Da kommer det over meg en enorm skuffelse. Men plutselig får jeg en sterk sultfølelse. Det er som om jeg bare må spise.

Hun ringer på sykehuspersonalet som straks kommer inn kledt i fullt verneutstyr - forundret over hennes plutselige bedring. Senere spør hun hvor mannen som satt ved sengen hennes er. Hun får beskjed om at det ikke har vært noen der. Familien har heller ikke fått lov å besøke henne på grunn av smittefaren.

Selv en drøm kan føles virkelig. Men denne opplevelsen er så annerledes. Den omslutter meg, gjennomsyrer meg; den følelsen er i hele meg. - CHARLOTTA JEPPSSON, rektor på Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstads kommune.

Da Charlotta Jeppsson senere forteller hva hun har vært med på, sier en av legene at hun hallusinerte.

– Da tenkte jeg at dette forteller jeg aldri mer, sier hun.

- Heldigvis hadde jeg tvillingsøsteren min som jeg kunne dele alt dette med. Men ellers har jeg stort sett holdt dette for meg selv hele livet.

Lysvesenet hadde fortalt hvorfor hun måtte vende tilbake til jorden. Charlotta Jeppsson vil likevel beholde noen ting for seg selv.

– Men jeg kan si at jeg fikk beskjed om at jeg trengtes på jorden litt til. At det var viktig.

I voksen alder har hun hele livet på en eller annen måte arbeidet med barn.

– Jeg synes det er viktig å bry seg om mennesker, fremfor alt barn. Jeg har hatt en lidenskap for dette, og det har vært en stor glede for meg.

Hun er overbevist om at opplevelsen ikke var en hallusinasjon eller en drøm.

– Selv en drøm kan føles virkelig. Men denne opplevelsen er så annerledes. Den omslutter meg, gjennomsyrer meg, og den følelsen er i hele meg, sier hun.

– Og den er like tydelig og virkelig i dag som den var da, sier Charlotta Jeppsson.

En av mennene i Hans Zingmarks studie var han selv med på å gjenopplive. Mannen, en 74-åring tidligere bedriftsleder, kom til akutten med et pågående hjerteinfarkt og fikk et kort hjertestans på knapt to minutter. Senere fortalte han til Zingmark at han opplevde et sterkt lys og et svært kjærlighetsfullt og levende møte med foreldrene sine da han var rundt tre år.

– Senere forteller han meg at det bare virvler rundt, og så lever han hele livet sitt på nytt, sier Zingmark.

Alt var helt krystallklart. Navn på personer som han for lengst hadde glemt, detaljerte samtaler, følelser og bilder, alt som han hadde vært med på fra tre årsalderen og frem til dagen på akuttmottaket.

– Dette hadde skjedd under hjertestansen som varte i ett minutt og 40 sekunder, og det skjedde i en situasjon der hjernen hadde slått seg av. Jeg kan ikke forklare det med de hypotesene og teoriene jeg har fått med meg fra legeutdanningen. De holder ikke, sier Zingmark.

En annen mann opplevde at han sto på en terskel og så inn i et enormt sterkt lys fyllt av liv og fritt for ondskap. Ytterligere en annen hadde gått frem gjennom en lystunnel fylt av liv og aktivitet.

En 92 år gammel kvinne som ikke kunne delta i studien fordi hun døde et par dager etterpå, fortalte Hans Zingmark at hun hadde gått på en vidunderlig vakker blomstereng fylt av kjærlighetsfylt lys og vakre farger. En eldre mann hadde forlatt kroppen og var på vei til "de døde" med stor fred og glede.

Tre av deltakerne hadde før opplevelsen et materialistisk syn på verden. Det vil si at det ikke finnes noe før eller etter dette livet og at livet har oppstått ved en tilfeldighet. Alle disse fikk etter opplevelsene sine et endret syn på livet og døden.

– Vi ser at disse personene gjør en momentan trosendring. De mister all dødsangst og blir overbevist om at livet fortsetter etter døden, sier Zingmark.

Noen forskere har oppdaget at det kan være hjerneaktivitet knyttet til dødsøyeblikket og antyder at dette kan forklare nær-døden-opplevelser.

Zingmark er skeptisk til denne forklaringen og peker til forsker Sam Parnias store studie på nær-døden-opplevelser fra 2023. Der så man at det fantes en viss elektrisk aktivitet hos opp til 75 prosent av de personene man bedømte som fortsatt hadde intellektet i behold under gjenopplivingen.

– Men det var ingen sammenheng mellom de som hadde en nær-døden-opplevelse og elektrisk aktivitet i hjernen. Det var ingen hjerneaktivitet hos noen av dem som hadde en nær-døden-opplevelse, sier han.

Samtidig er den rådende forklaringsmodellen innen legevitenskapen at nær-døden-oppleverlser skapes av elektrisk aktivitet i hjernen, og at det er hjernen som skaper bevisstheten vår. Det er et materialistisk syn som også Hans Zingmark hadde tidligere.

Forskningen har ført ham fram til en ny forståelse av livet og bevisstheten.

– Det har vært en lang reise, og jeg har kommet til den konklusjonen at bevisstheten ikke er fysisk. Så hva den er, vet jeg ikke.

– Men det finnes ingen bevis for at hjernen skaper bevissthet. Det er bare en antakelse som har blitt en sannhet.

Zingmark håper på mer åpenhet, spesielt innen omsorgsyrker, fordi vi ikke vet og kan forklare alt.

– Da kan vi også hjelpe de menneskene som har nær-døden-opplevelser på en bedre måte, sier han.

Charlotta Jeppsson føler stor takknemlighet for at hun har fått dele sin opplevelse som har påvirket livet hennes på en svært positiv måte, selv om den også har vært vanskelig å bære.

– Denne erfaringen har beriket meg. Livssynet mitt har endret seg og forandres på et vis hele tiden. Jeg forstår hvilken kraft jeg har fått av den opplevelsen, sier hun og legger til at det er noe hun gjerne vil dele med andre.

– Jeg tror at du kan spre dette øyeblikket som jeg har opplevd. Du kan gjøre det med et blikk, med ord eller med en handling. Da siver det ut på en eller annen måte.

Kontakt gjerne journalisten: [email protected]

Hans Zingmark

Yrke: Overlege og spesialist i indremedisin og lungemedisin. Forskning: Studien ”Near-death experiences and the change of worldview in survivors of sudden cardiac arrest”. 2022. Fremtidige prosjekter: Konferanse om bevissthet og nær-døden-opplevelser den 19. oktober 2025 på Scalateatern, Stockholm.