Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.

Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Romanen skilderer en ung manns korte, men intensive tid i Paris dit han har reist for å ta en doktorgrad. Oppholdet i Paris utvikles til et halvhjertet forsøk på å flykte fra det borgerlige miljøet han har vokst opp i. Romanen ender med at han vender tilbake til England der han uten store protester og med tilfredsstillelse lar seg  tilpasse det borgerlige livet.

Etter "Metroland" har Barnes kommet ut med en rekke romaner, novellesamlinger og essaysamlinger. Han fikk sitt store gjennombrudd allerede i 1982 med "Flauberts papegøye". Der reiser hovedpersonen, amatørforskeren Geoffrey Braithwaite, rundt i Normandie for å finne ut hvem Falubert egentlig var.

"Flauberts papegøye" blir ofte beskrevet som en hybrid mellom roman og biografi, og som det meste som Barnes har skrevet, er den like aktuell den dag i dag. Gjennom årene har bøkene hans holdt en høy og jevn kvalitet.

Stilmessig har Barnes holdt seg mer eller mindre uforandret gjennom hele forfatterskapet. Stilen hans er forbløffende enkel, men likevel sofistikert, uten å være pretensiøs eller pompøs.

Det er lett å føle seg hjemme i Barnes sine bøker. Han har en skarp penn, men det er sjelden han bruker den til å skrive nedsettende om andre. Barnes kan kunsten å dele sine synspunkter med oss og samtidig få oss til å tenke selv; ofte i helt nye baner.

I den nye boken, "On changing your mind" (Om å endre seg), reflekterer Barnes over hva det kan innebære å endre seg. Det er et stort og universelt tema han tar opp. Vi endrer oss jo alle med tiden. Vi merker det ikke alltid så mye i øyeblikket, men når vi ser tilbake på livet vårt, blir det åpenbart at det er tilfelle.

"On changing" er en liten, sirlig bok på 75 sider som er oppdelt i fem kapitler og temaene: "Minne", "Ord", "Politikk", "Bøker" og "Alder og tid". Tiden og vår stadig foranderlige subjektive opplevelse av den går som en rød tråd gjennom alle kapitlene.

I kapittelet "Minne" støtter Barnes seg på to svært forskjellige tenkere, som økonomen John Mayard og dadaisten Francis Picabia.  Den førstnevnte sa: "Når fakta forandres, da endrer jeg meg". Dette er en vitenskapelig, rasjonell og i mange henseender selvfølgelig og eksemplarisk måte å forholde seg til det faktum at ting endrer seg. Samtidig er det neppe bare Keynes sin tilnærmingsmåte som forandrer oss. Her styres vi også av helt andre, men ofte mye mer uforutsigbare ting.

Jo eldre man blir, desto viktigere blir det å lese på nytt når man får muligheten til å møte sitt yngre jeg.

Picabia har, i motsetning til Keynes, denne oppfatningen: "Hodene våre er runde for at tankene våre skal kunne endre retning". Dette er en mer åpen og samtidig mer irrasjonell og kaotisk måte å forholde seg på enn Keynes måte.

Les mer

Er du en Keynes eller Picabia når du endrer deg? De fleste av oss svarer formodentlig som Barnes, som lander på at han er litt av hver av dem, noe som nok er det beste. For hvem blir klok av å bare være vitenskapelig og rasjonell?

I boken kommer Barnes også inn på at de fleste av oss ville være enige i at vi, uansett på hvilken måte vi endrer oss, nesten alltid tror at vi endrer oss til det bedre. Vi tror at vi endrer oss fordi vi har blitt klokere, mer intelligente, mer modne, visere, bedre osv. Spennet mellom hva vi selv tror at vårt endrede standpunkt har betydd og hvordan det faktisk forholder seg, er likevel ofte stort. Barnes utforsker ikke bare sitt eget personlige spenningsfelt, men vil gjennom sin subtile måte å skrive på også få leseren til å danne seg en oppfatning og nå frem til egen innsikt.

I kapittelet "Politikk" deler Barnes med seg av iakttakelsen at selv hans meste fasttømrede standpunkter med tiden har endret seg på en måte som han aldri kunne ha forestilt seg tidligere. Dette er nok ikke noe alle vil kunne oppdage når de ser tilbake på sine liv. Mange av oss forblir rigide gjennom livet når det handler om politiske synspunkter.

Det er hverken bra eller dårlig i seg selv å være rigid eller ha evnen til å endre mening fra tid til annen. Begge egenskapene er på godt og ondt, og begge kan skape såvel orden som uorden.

Et av de mest lesverdige kapitlene i "Om å endre seg" er kapittelet "Bøker". Dette innledes med følgende ord: "Hvis lesing er en av ungdommens gleder og nødvendigheter, så er det å lese om igjen en av alderdommens gleder og nødvendigheter".

Hva mener så Barnes med dette? Jo eldre du blir, desto mer uvurderlig blir "omigjen-lesingen" når du får muligheten til å møte ditt yngre jeg. Det hjelper en å forstå sitt nåværende jeg; hvorfor du har blitt som du har blitt. Blir du klokere med årene? Ikke nødvendigvis. Det er likevel et faktum at du blir mer innsiktsfull med tiden, i det minste så lenge sinnet får lov å være friskt.

Bok

Forfatter: Julian Barnes

Oversetting til svensk: Andreas Westerlund

Forlag: Bakhåll

Sidetall: 75

Boken er ikke oversatt til norsk Skriv gjerne til bok-kritikeren: [email protected]