Kinesisk økonomi er på vei mot en kraftig nedbremsing de kommende årene. Beijing sliter med gjeldskrisen rundt Evergrande, og en analytiker mener at den kommende nedgangen bør være en vekker for andre land.
Landets krympende økonomi blir kanskje ikke umiddelbart synlig, sier Leland Miller som er administrerende direktør i det økonomiske prognoseselskapet China Beige Book International. Xi Jinpings forsøk på å vinne en tredje periode som Kinas leder og vinter-OL i Beijing innebærer at regimet vil forsøke å utsette de mest skadelige nyhetene i det minste til neste år, tror han. Men det er bare et tidsspørsmål.
Det vil være en politisk beslutning om det skjer i løpet av de neste to til tre årene eller over ett tiår, men "veksten vil synke temmelig dramatisk", sa Miller i en paneldebatt som nylig ble arrangert av tankesmien Hudsom Institute.
«Vi er på en enveiskjørt gate mot langsom vekst, uansett hva som hender fremover», sa han.
Kinas vekst er den laveste så langt i år. Landet lider av strømmangel, leveranseproblemer, virusutbrudd og nedbremsing på eiendomsmarkedet. BNP-veksten på 4,9 prosent i tredje kvartal gikk tre prosentenheter ned i forhold til foregående kvartal; dårligere enn de allerede lave forventningene.
Evergrande som er en av Kinas ledende utviklere i en bransje som står for nesten en tredjedel av landets BNP, kjemper med en gjeld på 300 milliarder dollar og har tapt tre utbetalinger på mindre enn en måned. «Risikoen for kollaps kan ha vært avverget, men krisen er et tegn på at den kinesiske vekstmodellen går saktere», sier Miller.
Kinas ikke-kommersielle, finansielle system lar staten pumpe ut kreditter eller ber statlige selskaper om å absorbere gjelden på kort sikt. Dette gjør det mulig å unngå en Lehman Brothers-lignende krise, der ett selskaps kollaps fører til at hele finansmarkedet tynges. «På sikt leder dette likevel til at veksten stagnerer», sier Miller.
Det er ingen åpenbar måte å løse dette på. Kinesiske statsmedier har i flere år tatt til orde for en overgang til en forbruksdrevet, økonomisk modell i stedet for den investeringsdrevne de har nå. «Dette er tomme ord», ifølge Miller.
«Regjeringen gjør ingenting strukturelt for at dette skal skje», sier han.
Vi er i en enveiskjørt gate mot langsom vekst, uansett hva som hender fremover.
Miller mener at Evergrande opererer som et pyramidespill. De drar inn penger gjennom å utlove et stadig voksende antall leiligheter til kinesiske familier og bruker disse pengene til å betale tilbake lån som pakkes inn som investeringer med høy rente.
Denne modellen der man låner for å vokse, fikk imidlertid en brå slutt etter at myndighetene endret på politikken i august 2020 og satte begrensninger på hvor stor gjeld eiendomsselskap kan pådra seg.
«Det er irrelevant hvorvidt Evergrande overlever», mener Miller. Det sentrale spørsmålet er "i hvilken grad går staten inn" for å begrense skaden, og hvem skal ta smellen.
«I de kommende ukene eller månedene vil patriotiske, kinesiske selskaper begynne å tilby seg å ta hånd om Evergrandes problemer», tror han.
«Er det helt frivillig? Nei. Dette er aktører som handler på regjeringens vegne. Det er ikke rene, kommersielle transaksjoner.»
Den 15. oktober erklærte People’s Bank of China at Evergrandes problemer nå var "kontrollerbare" etter en måneds stillhet rundt spørsmålet fra regimet. Gjeldskrisen i selskapet ble kalt et "isolert fenomen" og oppfordret Evergrande til å fortsette å kvitte seg med eiendeler. De lovet å hjelpe til med å finansiere gjenopptakelsen av byggeprosjektet.
Miller ser denne utviklingen som en del av samme linje som regimets angrep på Kinas teknologigiganter og Xis tale om "allmenn velstand". Han mener at det er del av en endret samfunnskontrakt mellom Kommunistpartiet og folket. «Det handler dels om at partiet ønsker å tjene på enkelte samfunnsspørsmål, men de ser også på disse selskapene som melkekyr», sier han.
«Generelt er det enorm rikdom i de store selskapene i Kina, og tanken på at de skal beholde alt for seg selv mens partiet desperat trenger midler, tror jeg er urealistisk. På et eller annet vis vil de måtte gi tilbake til partiet.»
