Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
<p>Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.</p>
<blockquote><p>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</p></blockquote>
<p>Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.</p>
<h3>Redusere betennelsen</h3>
<p>Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.</p>
<p>Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.</p>
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
<p>Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.</p>
<p>Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.</p>
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
<p>Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.</p>
<p>Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.</p>
<p><i>Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.</i></p>


Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
<p>I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.</p>
<blockquote><p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</p></blockquote>
<p>Ordet kommer fra det gammelnorske <em>ragnarǫk</em>, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.</p>
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
<p>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.</p>
<p>I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.</p>
<blockquote><p>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</p></blockquote>
<p>Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.</p>
<p>Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.</p>
<p>Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.</p>
<p>Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.</p>
<p>Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.</p>
<p>Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.</p>
<p>Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.</p>
<p><strong>Den siste striden</strong> finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
<p>Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".</p>
<p>Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.</p>
<p>Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.</p>
<p>Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.</p>
<p><strong>Men det er</strong> ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.</p>
<p>I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.</p>
<p><strong>Samtidig finnes det</strong> de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.</p>
<p>Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.</p>
<p>Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.</p>
<p><em>Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se</em></p>


Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
<p><em>Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<p><em>National Security Agency</em> (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?</p>
<p><strong>Den 4. april 2025</strong> sparket Donald Trump seks ansatte i <em>National Security Agency</em> (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.</p>
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote><p>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</p></blockquote>
<p>To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.</p>
<p><strong>USA er ikke bedre enn</strong> Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA <em>(Central Intelligence Agency)</em> og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.</p>
<p>Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom <em>Turbulence-serveren</em>, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, <em>Turmoil</em> som håndterer «passiv innsamling», og <em>Turbine</em> som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av <em>Turbine</em>, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.</p>
<p><em>Christer Nilsson. Historiker og forfatter</em></p>


To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
<p>Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.</p>
<p>Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <em><a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a></em> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.</p>
<p>Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.</p>
<p>Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.</p>
<p>Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.</p>
<p>EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.</p>
<p>Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.</p>
<p>Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.</p>
<p>Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.</p>
<p>Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.</p>
<p>Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.</p>
<p><em>Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.</em></p>


Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
<p>Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.</p>
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
<p>Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.</p>
<p>Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.</p>
<p>På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.</p>
<p>Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».</p>
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
<p>I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.</p>
<p>«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.</p>
<p>De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.</p>
<p>På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «<em>Red Song Association</em>» og «<em>Mao Zedong Thought Research Association</em>». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.</p>
<p>Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.</p>
<p>Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.</p>
<p>Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.</p>
<p>"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for <em>Federation for a Democratic China</em>, til Epoch Times.</p>
<p>"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."</p>
<p>Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen <em>New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance</em>, var enig.</p>
<p>"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.</p>
<p>"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."</p>
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
<p>Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.</p>
<p>He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.</p>
<p>Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.</p>
<p>He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.</p>
<p><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV</p>
<p>Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.</p>
<p>«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.</p>
<p>«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»</p>
<p>"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."</p>
<p>Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.</p>
<p>Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.</p>
<p>Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.</p>


Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>På 35-årsdagen for protestene på Den himmelske freds plass fortsetter menneskerettighetsaktivister å snakke om det demokratiske opprøret som ble brutalt slått ned av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) den 4. juni 1989. Denne hendelsen førte til et stort antall døde blant ubevæpnede studenter. I flere tiår har Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) systematisk sensurert all informasjon relatert til massakren.</h3>
<p>"Folk minnes 4. juni-hendelsen fordi den symboliserer de universale verdiene, slik som demokrati, frihet, menneskerettigheter og fredelige protester. Den står som et blodig vitnesbyrd om motet og motstanden til det kinesiske folket", sa Du Wen, tidligere administrerende direktør for det juridiske rådgivningskontoret  for Indre Mongolias autonome regions-regjering, som nå er i eksil i Europa.</p>
<p>Han fortalte til den kinesiske utgaven av Epoch Times at denne generasjonen fortsatt er nostalgisk med tanke på 4. juni-hendelsen, selv om det er nesten umulig å finne spor av dette inne i Kina der enhver diskusjon om dette er tabu.</p>
<h3>Forvrengte fakta</h3>
<p>Jiang Shan (pseudonym), en advokat, fortalte til Epoch Times at mange TV-stasjoner over hele Kina rapporterte i utgangspunktet positivt om studentbevegelsen i 1989, og alle kjente til den. Senere dekket imidlertid KKP over eller forvrengte den med propaganda og stemplet den som et studentopprør i lærebøkene.</p>
<p>Regimet har hovedsakelig omtalt studentprotestene i 1989 som "politisk uro" og "kontrarevolusjonære opprør".</p>
<p>Ifølge Jiang er studenter nå strengt forhindret fra å samles, spesielt etter “White Paper Movement” . Mange høyskoler og universiteter krever at studentene forlater campus i ferier.</p>
<p>Han sa: "Denne hendelsen blir sjelden minnet i Kina, bortsett fra de som var studenter i 1989. Mange har blitt indoktrinert eller har blitt integrert i KKP-systemet, synger lovsangene deres og hverken nevner eller husker denne hendelsen".</p>
<p>Jiang sa at mange velger å glemme hendelsen i frykt for undertrykkelse som kan få innflytelse på karrieren, fremtiden og familien. Noen kinesiske demokratiaktivister finner likevel fremdeles måter å markere studentprotestene i 1989, til tross for sensur.</p>
<h3>"Tiananmen-mødrene" blir eldre</h3>
<p>"Tiananmen-mødrene" er en kinesisk rettighetsgruppe sammensatt av familiene til de som ble drept i massakren. Hvert år sender de ut et åpent brev til myndighetene og krever sannhet om massakren, kompensasjon til familiene og at gjerningsmennene skal stilles til ansvar.</p>
<p>Nylig sendte noen av medlemmene i gruppen ut et åpent brev der de gjentok kravene om sannhet, kompensasjon og ansvarlighet. De uttrykte misnøye med regimets 35 år lange taushet og nektet å akseptere eller tolerere partiets historiske "feilaktige fremstilling og ignorering av fakta" i forbindelse med studentbevegelsen fra 1989.</p>
<p>Blant medlemmene i "Tiananmen-mødrenes" gruppe har over 70 medlemmer dødd uten å oppleve rettferdighet for sine kjære.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2020%2F06%2F04%2Fjune-4-600x400.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Student hunger strikers from Beijing University relax as several hundred students start an unlimited hunger strike as the part of mass pro-democracy protest against the Chinese government at Tiananmen Square on May 14, 1989. (Catherine Henriette/AFP via Getty Images)" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Sultestreikende studenter fra Beijing universitet slapper av, mens flere hundre studenter starter en ubegrenset sultestreik som en del av en prodemokratisk protest mot den kinesiske regjeringen på Den himmelske freds plass den 14. mai 1989. Foto:( Catherine Henriette/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3>Undertrykkelse fra myndighetene</h3>
<p>De siste årene har KKP brukt alle tilgjengelige midler for å blokkere og forby publikasjoner, aviser, trykte og elektroniske medier, internett og sosiale plattformer relatert til massakren. Vitenskapsmenn og forskere i Kina får ikke organisere eller studere emner relatert til 1989-hendelsen. Undervisningsmateriell på høyskoler og skoler nevner aldri studentprotestene i 1989 eller massakren. Det er forbudt for lærere å diskutere hendelsen i klasserommet, og skolebiblioteker og bokhandlere blir nektet å forhandle relaterte publikasjoner.</p>
<p>Den 28. mars nevnte Li Shufu, grunnleggeren av <em>Geely Automobile</em>, i et direkte-intervju med Yu Minhong, stifter av <em>New Oriental Group</em>, at etter hendelsen den 4. juni sluttet han å produsere kjøleskap. "Før 4. juni var kjøleskapmerket Arctic Flower. Etter 4. juni stanset alt opp". Disse få ordene førte til at denne direktesendingen ble umiddelbart forbudt.</p>
<h3>Minnene lever videre</h3>
<p>Dissidenten, Huang Tian (pseudonym), fortalte til Epoch Times at til tross for sensur som gjør den yngre generasjonen blinde for massakrens brutalitet, er relevant informasjon tilgjengelig på den frie verdens internett for de som kan omgå brannmuren og som fortsetter å vekke opp flere kinesere.</p>
<p>"Det er umulig for KKP å fullstendig utslette sannheten om den 4. juni-hendelsen", sa Huang.</p>
<p>Han uttrykte også håp om at ofre fra student-protesten i 1989 vil snakke med folk rundt seg, som venner, familie, kolleger, naboer og ikke minst politi og vakter som hadde som oppgave å overvåke dem.</p>
<p>Zhang (pseudonym), en frilanser som dro tilbake til Kina fra utlandet, fortalte Epoch Times at med så mange biblioteker og publikasjoner utenlands, kan ikke KKP slette minnet eller registreringer av student-protesten og massakren i 1989.</p>
<p>"Dette er kjent blant folk i vår krets, inkludert noen høytstående tjenestemenn med samvittighet og fremsynthet. Flere har i all hemmelighet tatt vare på forskjellige aviser fra den tiden", ifølge Zhang.</p>
<p>Han tror at den yngre generasjonen har muligheter for å lære sannheten om 1989-hendelsen når de reiser utenlands. "KKP's forsøk på å slette minnet om 4. juni er nytteløst", sa han.</p>
<h3>Ekte rettferdighet</h3>
<p>Huang understreket at KKP ikke har noen rett til å gi "4. juni" oppreisning.</p>
<p>"Hvert år krever folk at KKP skal gjøre opp for studentprotesten i 1989 og 4. juni-massakren, noe jeg synes er absurd. Hvordan kan kriminelle rette opp sine egne forbrytelser? Hvordan kan vi be kriminelle om å gjøre opp for sine ofre? KKP og de som deltok i den voldelige undertrykkelsen, kan bare dømmes. De har ingen rett til oppreisning".</p>
<p>Zhang stilte også spørsmål ved begrunnelsen av kravet om å "ta oppgjør med 4. juni", fordi det innebærer en ubevisst anerkjennelse av KKP's legitimitet.</p>
<p>KKP's kollaps er den eneste måten å løse blodgjelden som KKP begikk den 4. juni 1989", mener han.
<em>Haizhong Ning og Luo Ya bidro til denne rapporten.</em></p>


På 35-årsdagen for protestene på Den himmelske freds plass fortsetter menneskerettighetsaktivister å snakke om det demokratiske opprøret som ble brutalt slått ned av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) den 4. juni 1989. Denne hendelsen førte til et stort antall døde blant ubevæpnede studenter. I flere tiår har Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) systematisk sensurert all informasjon re

Minner fra massakren på Den himmelske freds plass i 1989 består fremdeles

<h3>Kina har kunngjort at nye regler vil tre i kraft i juli. De gir politiet betydelig større fullmakt til å samle inn bevis. Disse endringene vil påvirke både kinesiske statsborgere som reiser hjem og turister som besøker Kina. Kritikere ser dette som et svar på den enestående krisen regimet står overfor. Dette har ført til at folk frarådes å reise til Kina.</h3>
<p>Som beskrevet i Legal Daily, gir de nye reglene politiet myndighet til å inspisere elektronisk utstyr i nødssituasjoner mot fremvisning av politi- eller rekognoserings-legitimasjon. Reglene mangler imidlertid en klar definisjon av hva som utgjør en nødssituasjon og hvilke parametere som gjelder.</p>
<p>Tang Jingyuan, en journalist i USA som arbeider med Kina-saker, mener at disse tiltakene er i tråd med en nylig kampanje fra det kinesiske innenriksdepartementet for å begrense tilstrømning av utenlandsk informasjon.</p>
<p>«Det vil presse samfunnet i retning av en krigstids-mekanisme og fungere som en myk form for isolasjonistiske tiltak», sa Tang til den kinesiske utgaven av Epoch Times.</p>
<p>I den offisielle avisen til Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) høyeste interne utdanningsinstitusjon, "Study Times", understrekte ministeren for statssikkerhet, Chen Yixin, nylig departementets fokus på bekjempelse av undergravende virksomhet, hegemoni, separatisme, terrorisme og spionasje.</p>
<p>Kommentator Lai Jianping, tidligere advokat, mener KKP står overfor en krise uten sidestykke som vil føre til ytterligere innskrenkning på sivil frihet gjennom økt sosial kontroll.</p>
<p>«Disse reguleringene vil bare skape mer misnøye blant folk. Folk vet at det bryter med regimets egne lover, grunnloven og FN's menneskerettighetskonvensjon», sa Lai til Epoch Times.</p>
<p>Selv om enkeltpersoner kanskje ikke vet hvordan de skal motsette seg disse beslutningene, vil frustrasjonen deres øke. Dette vil føre til en fortsatt nedgang i partiets styrende legitimitet, sier han.</p>
<h3>Reiseadvarsler</h3>
<p>«Jo sterkere følelse av krise et regime har, desto sterkere er ønsket om kontroll», sa politisk kommentator, Chen Daoyin, tidligere førsteamanuensis ved "Shanghai University of Political Science and Law" og som nå bor i Chile, til "Voice of America" (VOA).</p>
<p>Chen bemerket at regimets tollvesen de siste årene har gjennomført tilfeldige inspeksjoner av elektronisk utstyr hos personer som reiser inn i landet. Det nye tiltaket tar sikte på å standardisere administrative og rettshåndhevende prosedyrer gjennom lovgivning.</p>
<p>Han råder kinesiske reisende i utenlandet til å kjøpe nye mobiltelefoner til bruk lokalt for å sikre «fysisk isolasjon». Han advarte også om at slettede WhatsApp-meldinger fortsatt kan gjenopprettes.</p>
<p>Når det gjelder de som kan være et mål for regimet, slik som aktive menneskerettighetsgrupper i den frie verden, enkeltpersoner som er involvert i bevegelser, som Xinjiang og tibetansk uavhengighet og utøvere av Falun Gong, sier Chen: «For å være ærlig, hvis du forventer å bli etterforsket når du kommer tilbake, er det best å ikke dra tilbake», ifølge VOA.</p>
<p>Flere rapporter tyder på at politiet i Beijing, Shanghai og andre byer har avlyttet folks mobiltelefoner på gater eller i t-banevogner i flere år. Etter "White Paper Movement", en økt, global åpenhet og tilgjengelighet av vitenskapelige artikler og forskning, i 2022 ble sikkerhetskontrollen utvidet til å omfatte innbyggernes hjem.</p>
<p>Zhou (pseudonym), bosatt i Shanghai, fortalte til Epoch Times at han ble tvunget av politiet til å gi fra seg mobiltelefonen sin for inspeksjon. «De ville at jeg skulle dra til politistasjonen fordi jeg delte innlegg om folks levebrød. Det var mange betjenter til stede. Jeg sto på mitt og sa til dem: «For det første er det dere gjør ulovlig, og for det andre er prosedyrene ikke lovlige.»</p>
<p>Reisende til Kina rådes til å utvise forsiktighet i Taiwan. I mai 2023 utvidet Tsai Ming-yan, direktør for det nasjonale sikkerhetsbyrået i Republikken Kina, denne advarselen til å gjelde taiwanske forretningsfolk, utenlandske forretningsfolk, utenlandske journalister og menneskerettighetsaktivister.</p>
<p><em>Haizhong Ning og Luo Ya bidro til denne rapporten.</em></p>


Kina har kunngjort at nye regler vil tre i kraft i juli. De gir politiet betydelig større fullmakt til å samle inn bevis. Disse endringene vil påvirke både kinesiske statsborgere som reiser hjem og turister som besøker Kina. Kritikere ser dette som et svar på den enestående krisen regimet står overfor. Dette har ført til at folk frarådes å reise til Kina.

Som beskrevet i Legal Daily,

Ny regel gjør det mulig for kinesiske myndigheter å sjekke folks elektroniske utstyr

<div>
<h3><span style="font-size: 1rem;">Kina fjernet nylig nok en justisminister, den tredje i rekken. Analytikere sa at fengsler under jurisdiksjonen til justisministeren er blant de verste overgriperne av menneskerettigheter i Kina, og at fallet til disse høyt rangerte offentlig ansatte er gjengjeldelse, og illustrerer farene ved å tjene i administrasjonen til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).</span></h3>
</div>
<div>
<p>Central Commission for Discipline Inspection annonserte på sin webside den 2. april at de etterforsker tidligere justisminister Tang Yijun for påståtte alvorlige disiplinære og legale overtredelser - et annet uttrykk for korrupsjon. Tang ble fjernet fra sin posisjon i februar 2023.</p>
<p>Før avsettelsen av justisminister Tang avsatte Beijing de tidligere justisministrene Wu Aiying og Fu Zhenghua.</p>
<p>Wu, tidligere justisminister fra 2005 til 2017, ble utvist fra partiet 14. oktober 2017, på grunn av alvorlige disiplinære overtredelser.</p>
<div></div>
<div>Fu, ansatt etter Wu fra 2018 til 2020, ble etterforsket for mistanker om alvorlige disiplinære og legale overtredelser i oktober 2021. I september 2022, ble Fu dømt til døden med to års utsettelse, og fikk også livstidsdom.</div>
</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3>Kinesiske fengsler mest korrupte, i følge analytikere</h3>
<p>Tang begynte sin karriere i Zhejiang provinsen, der Xi Jinping var guvernør og partisekretær. Derfor, i følge Yang Shan (preudonym) som er en journalist som snakket med den kinesisk språklige utgaven av The Epoch Times, var han en nær alliert av Xi.</p>
</div>
<p>Han forklarte at Tangs skjebne illustrerer at å være offentlig ansatt i regimet kan ha fatale konsekvenser.</p>
<p>Han sa "Hvis du kan unngå det, bør du det ... Å være offentlig ansatt i KKP er som å gå ombord i et lovløst piratskip".</p>
<p>Advokat Huang Tian (pseudonym) fortalte til The Epoch Times at De offentlige sikkerhetsmyndighetene, påtalemyndighetene og rettsvesenet er KKPs håndhevere i forhold til menneskerettighets overgrep. Justisministeren overvåker hovedsakelig fengsler, hvor de lokale justisdepartementene håndterer fengslene i sine respektive provinser. Fengslene er de mørkeste stedene, de som er mest blottet for menneskerettigheter, og tjener som de  alvorligste stedene for forfølgelsen av ulike religiøse- og rettighets aktivister.</p>
<p>"Fengslenes hjernevask, tortur og tvungne ideologiske hjernevask, demonstrerer hvor det er mest blottet for menneskerettigheter, og stedene for de ondeste miljøene i Kina", sa Huang.</p>
<p>Yang var også enig i at kinesiske fengsler var KKPs mest korrupte element. Han sa "Den finansielle ledelsen av hvert eneste fengsel er i uorden, med tøylesløse korrupsjonssaker". For eksempel, kunne innsatte prøve å få reduserte straffer gjennom bestikkelser og ved å gi gaver. "Det mest grunnleggende problemet i justissystemet synes å ligge innen fengselsvesenet", sa Yang.</p>
<p>Justisministeren har streng kontroll med kinesiske advokater. Utallige advokater som har vært mye involverte i saker relaterte til Falun Gong, menneskerettigheter og andre såkalte sensitive saker har fått lisensene sine inndratte, noe som har etterlatt dem i dyp nød.</p>
<p>Justisministeren inndro Huangs lisens i 2021, kort tid etter at Tang inntok rollen i 2020.</p>
<p>Huang sa at Tangs korrupte praksis førte til hans fall, som er "en form for karmisk gjengjeldelse", bemerket han.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2020%2F07%2F16%2FET-TC-600x400.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Over 1,500 Falun Gong practitioners from over 30 countries hold a candlelight vigil in front of the Chinese Consulate for those who have died during the persecution in China and demanding that Jiang Zemin be brought to justice in San Francisco on Oct. 22, 2016. (Benjamin Chasteen/Epoch Times)" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Over 1.500 Falun Gong-utøvere fra over 30 land holder lysvake foran det kinesiske konsulatet, for de som har dødd under forfølgelsen i Kina, og krever at Jiang Zemin skal bringes for retten, i San Francisco. Den 22. oktober 2016. Foto: Benjamin Chasteen/Epoch Times</figcaption></figure>
</div>
<p>&nbsp;</p>
<div class="my-5">
<h3>Gjengjeldelse</h3>
<p>En kinesisk advokat, Wu (preudonym) fortalte The Epoch Times at regimets antikorrupsjonskampanjer kunne få konsekvenser for hvem som helst innen KKP, men fallet til justisministeren innebærer viktigere nye ettervirkninger. Han sa "Det blir latterlig når det diskuteres hvor mange advokatlisenser som ble utstedte med justisministerens navn på dem".</p>
</div>
<p>Under Tangs periode som justisminister fra 29. april 2020 til februar i 2023, ble det gjort revisjoner i forhold til "Poengsummer for fengsler og ivaretakelse av regelverk for arbeid med kriminalitet", som førte til intensivert forfølgelse av ulovlig fengslede Falun Gong-utøvere.</p>
<p>Siden den forrige kinesiske lederen Jiang Zemin startet forfølgelseskampanjen mot Falun Gong, har utallige etterfølgere av Falun Gong blitt utsatte for tortur, hjernevask og fengsling av det legale kinesiske apparatet. Mange døde av brutaliteten, og var gjenstand for levende organhøsting.</p>
<p>Falun Gong er en praksis for sinn og kropp, som følger de universelle prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, som har vært nedarvet i 5.000 år med kinesisk kultur og historie. Siden dens introduksjon i 1992, har kultiveringen av Falun Gong vunnet millioner av kinesiske etterfølgere og vært til nytte for mennesker over hele verden.</p>
<p>Imidlertid, på grunn av sjalusi, startet Jiang forfølgelseskampanjen i juli 1999, der et altomfattende statlig maskineri bakvasket Falun Gong og dets etterfølgere helt til denne dag.</p>
<p>For å få bevissthet om saken, og for å bringe overtrederne til ansvar, og stoppe forfølgelsen, avslørte Falun Gong-utøvere i hele verden utrettelig de kriminelle handlingene til KKPs organer som var engasjerte i forfølgelseskampanjen.</p>
<div>I <a class="article-hover-class" href="https://en.minghui.org/html/articles/2022/8/23/202928.html" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">juli 2022</a>, overleverte Falun Gong-utøvere fra 38 land en oppdatert liste over overtredere til sine respektive myndigheter, og oppfordret til at de som sto på listen (og deres familiemedlemmer) skulle bli nektet adgang til innreise, og at deres formuer skulle fryses. Blant de navngitte overtrederne var Tang.</div>
<div></div>
<p>Wus nesten 12-årige stilling som justisminister var også en periode merket av alvorlig forfølgelse av Falun Gong-utøvere innenfor fengsels- og arbeidsleirsystemene under ministeriets jurisdiksjon.</p>
<div>Den 20. juli <a class="article-hover-class" href="https://en.minghui.org/html/articles/2021/7/20/194160.html" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">2021</a>, rapporterte Falun Gong-utøvere fra 37 land om Wu til sine respektive myndigheter og ba om sanksjoner mot henne.</div>
<div>
<div></div>
<div>Fu er også en sentral overgriper i forfølgelsen av Falun Gong. I <a class="article-hover-class" href="https://en.minghui.org/html/articles/2021/1/7/189804.html" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">2021,</a> ble han rapportert til myndigheter i 29 land av Falun Gong-utøvere for tett å ha fulgt opp regimets politikk med forfølgelse opp gjennom årene.</div>
<div></div>
</div>
<div><em>Haizhong Ning og Luo Ya bidro til denne rapporten.</em></div>



Kina fjernet nylig nok en justisminister, den tredje i rekken. Analytikere sa at fengsler under jurisdiksjonen til justisministeren er blant de verste overgriperne av menneskerettigheter i Kina, og at fallet til disse høyt rangerte offentlig ansatte er gjengjeldelse, og illustrerer farene ved å tjene i administrasjonen til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).



Central Commission for Dis

Kinas tidligere justisminister etterforsket for korrupsjon

<h3><span style="font-size: 1.125rem;">Kinas mega-infrastrukturprosjekt, Belt and Road Initiative (BRI), mangler over 50 milliarder dollar i finansiering, mens mer enn 60 prosent av prosjektene forblir uferdige i Sørøst-Asia, ifølge en ny rapport.</span></h3>
<div></div>
<div>
<p>Noen kinesiske observatører hevder at BRI, også kjent som "One Belt, One Road", har blitt den kinesiske lederens, Xi Jinpings, dyreste fiasko som kan velte Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).</p>
<p>Den Sydney-baserte tenketanken Lowy Institute rapporterte den 27. mars at store BRI-prosjekter har stoppet opp. Den totale finansieringen i Sørøst-Asia falt til 29,6 milliarder dollar mellom 2015 og 2021. Det er mindre enn de 84,3 milliarder dollar Beijing hadde lovet.</p>
<p>Ifølge rapporten har Kina blitt Sørøst-Asias største finansieringspartner innen infrastruktur. Likevel er det et enormt gap mellom det Beijing lovet og det de har levert, og det utgjør mer enn 50 milliarder dollar i uoppfylt prosjektfinansiering. Mer enn halvparten av dette representerer prosjekter som enten har blitt kansellert, redusert eller som det på annen måte virker usannsynlig å fortsette på grunn av flere faktorer. Det gjelder størrelsen og omfanget av prosjektene, politisk ustabilitet, lokalt interesse-engasjement og den globale energi-omstillingen.</p>
<p>"Politisk ustabilitet har også ofte sammenfalt med korrupsjon og svakt styresett", påpeker rapporten.</p>
<p>Wang He, kommentator for Kina-saker, sa at BRI legger til rette for eksport av det kinesiske regimets korrupsjon, autoritarisme og gjeldsfeller.</p>
<p>"Blant disse sakene er korrupsjon det mest fremtredende, selv om den australske rapporten er noe tvetydig i denne saken", sa Wang til den kinesiskspråklige utgaven av Epoch Times.</p>
<div>Han bemerket, som eksempel, at tidligere statsminister i Malaysia, <a href="https://www.chathamhouse.org/2020/08/debunking-myth-debt-trap-diplomacy/5-malaysia-and-bri">Najib Razak</a>, ble fengslet for korrupsjon som involverte BRI-prosjektene.</div>
<div></div>
<p>"Det er mange problemer hos myndighetene i land som er involvert i Kinas BRI-prosjekter, men hove<span style="color: #333333;">dårsaken</span> ligger hos Det kinesiske kommunistpartiet", understreket Wang og la til at "denne kombinasjonen fører til at BRI-prosjektene mislykkes."</p>
<p>KKP's leder, Xi Jinping, lanserte BRI i 2013. Målet var å fremme storskala infrastrukturbygging i Afrika, Europa og Indo-Stillehavsregionen gjennom betydelig kinesisk finansiering under mottoet "en delt fremtid for menneskeheten."</p>
<p>Xi's ambisiøse ekspansjonsplan har imidlertid utløst kontrovers, spesielt knyttet til gjeldsfeller og motstand blant lokalbefolkningen i BRI-land.</p>
<div>En AidData-<a href="https://docs.aiddata.org/ad4/pdfs/Banking_on_the_Belt_and_Road__Insights_from_a_new_global_dataset_of_13427_Chinese_development_projects.pdf">rapport</a> som ble ferdigstilt i september 2021, viser at 42 lav- og mellominntektsland har gjeld til Kina som overstiger <a href="https://www.theguardian.com/world/2021/sep/30/42-nations-owe-china-hidden-debts-exceeding-10-of-gdp-says-report">10 prosent</a> av bruttonasjonalproduktet (BNP) deres. Dette inkluderer Brunei, Kambodsja, Laos, Maldivene, Burma (Myanmar) og Papua Ny-Guinea.</div>
</div>
<div></div>
<div>
<h3>En usikker fremtid</h3>
<p>Den kinesisk-kanadiske forfatteren, Sheng Xue, mener at KKP's mål med BRI er å utvide innflytelsen sin over deltakende nasjoner ved å binde dem økonomisk til Kina og gjøre inngrep i deres politiske suverenitet. Derfor er det tilhengere og motstandere av Kinas megaprosjekt i ulike land.</p>
</div>
<div>
<p>Hun sa at Italia har for eksempel nylig trukket seg ut av BRI. I Pakistan har den offentlige motstanden vokst, og kinesiske arbeidere har vært utsatt for angrep flere ganger, fortsatte hun.</p>
<div><a href="https://www.reuters.com/world/asia-pacific/five-chinese-nationals-killed-suicide-bomb-attack-pakistan-2024-03-26/">Den 26. mars</a> ble et BRI-prosjekt nordvest i Pakistan rammet av selvmordsbombing. Det resulterte i seks dødsfall, inkludert fem kinesiske ingeniører. Dette markerte det tredje angrepet på kinesiske bedrifter i Pakistan i løpet av den siste uken.</div>
<div></div>
<p>"Belt and road-prosjektet er også et prosjekt som oppfordrer til hat globalt sett", sa Sheng til Epoch Times.</p>
<p>Wang sa at BRI er Beijings globale ekspansjons-veikart. "Det er likevel en enorm sløsing med de kinesiske skattebetalernes penger på prosjekter som bare skader vertslandenes interesser og befolkning."</p>
<p>Mens den kinesiske økonomiske nedgangen bremser BRI's fremgang, kritiserer stadig flere land Beijing for å neglisjere lokale behov. Prosjektene forårsaker flere negative miljøpåvirkninger for deltakerlandene.</p>
<p>Wang mener BRI har en usikker fremtid.</p>
<p>"BRI krymper i omfang. Utsiktene blir stadig mørkere fordi Kina ikke lenger har den økonomiske kapasiteten til å opprettholde BRI. Korrupsjon som er knyttet til <span style="color: #333333;">prosjektene, er utbredt", sa Wang, med henvisning til hvordan Beijing nå har endret retning på sine antikorrupsjons-avsløringer til å gjelde utenlandske aktiviteter. Etterforskning ville bare intensivere maktkampene blant KKP-tjenestemenn.</span></p>
<p>"Flere BRI-prosjekter forventes å komme til kort, og KKP vil snart kveles av dette megainitiativet", la han til.</p>
<div class=" mt-0 mb-6 mx-auto text-center eet-ad clear-both print:!hidden">
<div class="w-full h-2 justify-center items-center gap-3 inline-flex">
<p>Sheng er enig. "Når BRI-deltakerlandene innser at Kina er på randen til å kollapse økonomisk og politisk, vil de koble seg fra Kina. Xi Jinping vil snart erfare at "Belt and Road"-prosjektet er hans største "uferdige prosjekt", sa hun.</p>
<div><em>Haizhong Ning og Luo Ya har bidratt til denne artikkelen.</em></div>
</div>
</div>
</div>


Kinas mega-infrastrukturprosjekt, Belt and Road Initiative (BRI), mangler over 50 milliarder dollar i finansiering, mens mer enn 60 prosent av prosjektene forblir uferdige i Sørøst-Asia, ifølge en ny rapport.



Noen kinesiske observatører hevder at BRI, også kjent som "One Belt, One Road", har blitt den kinesiske lederens, Xi Jinpings, dyreste fiasko som kan velte Det kinesiske kommunist

Ekspert: Kinas "Belt and Road"-prosjekt er "det største, uferdige prosjektet"

<h3><span style="font-size: 1rem;">Nylige avsløringer fra innbyggere i ulike deler av Kina antyder at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har beordret destruksjon av alle data relaterte til perioden med COVID-19. En av legene involvert i destruksjonen av data avslørte detaljer til den kinesisk språklige utgaven av The Epoch Times.</span></h3>
<div>
<p>Legen, som anmodet om anonymitet av sikkerhetsgrunner, arbeider ved et sykehus i en by i nordre Kina. Han fastslo at destrueringen av data relatert til COVID-19 pasienter begynte kort etter at Beijing plutselig avsluttet den tre år lange null-COVID politikken i desember 2022.</p>
<p>Imidlertid ble et landsomfattende utbrudd av COVID-19 avslørt da nedstengningene ble opphevet. I følge kinesiske rapporter ble sykehus oversvømmet av pasienter, og lange køer dannet seg utenfor begravelsesbyråer.</p>
<p>“Hospitals hold the most detailed data. For a deceased person to be cremated, verification by two doctors and the attending physician is required to determine the cause of death,” he explained.</p>
<p>«Sykehusene har de mest detaljerte dataene. For at en avdød person skal kremeres, kreves verifisering av to leger og behandlende lege for å fastslå dødsårsaken,» forklarte han.</p>
<p>I følge ham inkluderte de ødelagte dataene nedtegnelser av legevisitter, injeksjoner av vaksiner, akutte innleggelser, symptomer på tiden, undertegnede dødsattester, diskusjoner omkring dødsfall, bruk av medisiner og annen informasjon i forbindelse med dette.</p>
<p>"Det var også dokumenter undertegnet av personale fra det offentlige sikkerhetsbyrået som indikerte at den avdøde ble bekreftet å ha dødd av COVID-19 med tillatelse til kremasjon", la han til.</p>
<p>Doktoren sa at hans arbeidsplass ødela data minst en gang i måneden, og tilføyde at "Det skjer i blant to ganger i måneden og blir alltid kommunisert verbalt. Hver gang blir omtrentlig 100 eller flere dokumenter destruerte, avhengig av sykehusets størrelse".</p>
<p>Den lokale politiske kommissæren for offentlig sikkerhetsbyrå godkjente prosessen, og varafylkesordføreren underskrev, fortalte han. Seks personer, inkludert politifolk, overvåket brenningen av dataene i utpekte områder.</p>
<p>Han husket å ha reist til en lokasjon som han ikke fikk vite hvor var, der data ble destruert.</p>
<p>"Under reisen var bilvinduene tildekket. ... På selve lokasjonen var det ingen landemerker i omgivelsene, ingen følelse av retning. Noen ganger føltes det som om bilen kjørte langt, andre ganger virket det som om den kjørte i ring, og inniblant kjørte den bare rett frem", sa han.</p>
<p>"Ødeleggelse av data skjedde vanligvis midt på natten. Legene som var ansvarlige for de relevante journalene ble dratt ut av sengene sine for at de skulle dra til sykehuset for å finne frem dataene. Deretter ble de eskorterte til brenningsstedet. De får ikke lov til å ha med mobilene sine", tilføyde han.</p>
</div>
<div>
<p>I følge hans beskrivelse blir stedet for destruksjonen tungt bevoktet, med politioffiserer og offentlige ansatte til stede, så vel som en lokal, bevæpnet politiskvadron på vakt med geværer.</p>
<p>"Der er en stor grop med en stige. De heller varm parafin over dokumentene, fulgt av bensin og alkohol, og deretter forlater alle stedet", minnes han.</p>
<p>"Noen av folkene var kledd i hvitt og andre i sort", sa han, noe som indikerer at de i sort var politioffiserer. "Ingen snakket, det gjorde det vanskelig å identifisere noen".</p>
<p>Legen sa at sykehusansatte er redde for å snakke åpent om saken fordi administrasjonen har advart dem mot det.</p>
<p>"Hvis du ønsker å beholde livet, så hold munnen din lukket", sa han.</p>
<p>"Med så streng kontroll over store data, hvem ville våge å si det som det er? Legene bare sukker og sier "Det er tøft å overleve i denne verden"", la han til.</p>
<div>The Epoch Times kan ikke med sikkerhet verifisere legens påstander.</div>
</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3>'Klare forhindringer'</h3>
</div>
<p>En innbygger i Changsha i Hunan fortalte tidligere til The Epoch Times at <a class="article-hover-class" href="https://www.theepochtimes.com/article/ccp-demands-nationwide-destruction-of-all-covid-19-data-source-5598239" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">Beijing krever</a> følgende: "Ingen data kan bli tatt vare på, verken på papir eller på datamaskiner. Nedtegnelsene fra vaksineadministrasjonen skal ødelegges, så vel som nedtegnelsene angående nukleinsyre prøver og enhver pinlig hendelse som skjedde under hele prosessen med å forhindre at epidemien spredte seg".</p>
<p>The Epoch Times kan ikke med sikkerhet verifisere innbyggerens påstander.</p>
<div>I mars sist år, hadde Wuxi, en by i den sydlige Jiangsu provinsen, <a class="article-hover-class" href="https://www.zgjssw.gov.cn/shixianchuanzhen/wuxi/202303/t20230303_7849873.shtml" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">destruert</a> sin første omgang med pandemi-relaterte personlige data.</div>
<div></div>
<p>Det statlige talsrøret Xinhua påsto at "den første omgangen med 1 milliard  informasjonsdeler, totalt 1,7 terabytes, ble suksessfullt slettet."</p>
</div>
<div>
<p>Den anonyme legen fortalte The Epoch Times at å ødelegge dataene var ment for "å forhindre statshemmeligheter i å lekke ut, å styrke hemmeligholdet og å hindre innbyggere i å informere det internasjonale samfunnet. Det er for å rydde unna hindringer for de neste trinnene i Kinas planer".</p>
</div>
<div>Imidlertid avslørte han ikke hva myndighetenes neste skritt vil være.</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3></h3>
<h3>Alvorlige infeksjoner på landsbygda</h3>
<p>Legen fortalte The Epoch Times at det ble krevd av ham at han regelmessig skulle besøke områder på landsbygda , der han så at mange familier var særlig hardt rammet under pandemien, på grunn av fattigdom og dårlig helsesystem.</p>
</div>
<p>"Mange mennesker på landsbygda som ikke hadde råd til medisin og som fikk COVID-19, endte opp med å være hjemme og dø - og dette var utbredt", sa han.</p>
<p>"Noen landsbyer forsvant til og med fullstendig fordi innbyggerne døde av pandemien. De lokale myndighetene sendte folk for å spraye bensin og diesel på alt brennbart og tente på med flammekastere. ... Deretter fjernet de alt, og hele landsbyen var borte i løpet av noen få dager. Mange barn døde", fortsatte han.</p>
<p>"Men befolkningen forblir rapportert. Hvis noen dør og deres registrerte husholdning blir kansellert, vil støtteordningene gitt av høyere myndigheter bli avsluttet", tilføyde han.</p>
<p>Han nevnte at under KKPs obligatoriske vaksinasjons kampanje, "mottok noen individer opp til fire doser av vaksinen, fordi de brukte kvoten som var ment brukt på individer som var døde".</p>
<p>"Landsbysekretæren tjener 500 yuan (omtrent 750kr) for hver landsbybeboer som blir vaksinert. Hvis registreringen av husholdningen til den avdøde blir kansellert, kommer ikke denne inntekten til å gå tapt?"</p>
</div>
<p>The Epoch Times kan ikke med sikkerhet verifisere legens påstander.</p>
<div><em>Li Muen bidro til denne rapporten.</em></div>


Nylige avsløringer fra innbyggere i ulike deler av Kina antyder at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har beordret destruksjon av alle data relaterte til perioden med COVID-19. En av legene involvert i destruksjonen av data avslørte detaljer til den kinesisk språklige utgaven av The Epoch Times.


Legen, som anmodet om anonymitet av sikkerhetsgrunner, arbeider ved et sykehus i en by i nordre 

Lege beskriver hendelse der kinesiske myndigheter destruerer data om pandemien

<div>
<h3>Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) ledelse insisterer på å gå tilbake til en miskreditert, tidligere æra og se bort fra folks behov. Dette har ført til indre opposisjon og har gjort toppsjiktet til en "isolert, politisk klikk", sa eksperter.</h3>
<p>"Kontrasten mellom folkeopinionen og den offisielle holdningen er svært tydelig", kommenterte den kinesiske advokaten Wu (et pseudonym).</p>
<p>Han påpekte at "Nå for tiden deaktiverer offisielle medier rutinemessig sine kommentarfelt og signaliserer en fullstendig forskjell mellom de narrativene myndighetene forteller og det folk forteller", bemerket Wu til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times.</p>
<p>Han nevnte at mange av hans bekjente innen det offisielle KKP har kritisert Xi Jinping i private sammenhenger, som ved måltider og ved personlige sammenkomster.</p>
<p>Wu sa at Xi har prioritert politisk stabilitet på bekostning av økonomisk utvikling i den andre periode hans. Det innebærer strammere sosial kontroll og økt politisk undertrykkelse, rett og slett for å konsolidere den politiske makten", sa han.</p>
<p>Under en treningsøkt i 2021 ved parti-skolen til KKP's sentralkomité krevde Xi at unge, offentlige ansatte skulle "forbli lojale mot partiet" og "våge å kjempe", noe som ble sett på som en måte å sikre grepet om makten på.</p>
<p>Ding Shu-fan, etterforsker ved Senter for internasjonale relasjoner ved "National Chengchi University" i Taiwan, sa at det generelle, kinesiske synet på Xi etter pandemien har skilt seg vesentlig fra den tidlige perioden hans. "Den alvorlige stagnasjonen i kinesisk økonomi etter pandemien har definitivt ført til en bølge av misnøye i samfunnet", sa Ding.</p>
<p>Han sa at Xis beslutnings-krets er ekstremt liten, i sterk motsetning til det tidligere lederskapet. "Han stoler på svært få mennesker og mistror de fleste, noe som fører til en situasjon med en forutinntatt måte å lytte på", sa Ding.</p>
<p>"Xi har eliminert alle fraksjoner og gir ikke rom for avvikende meninger. Som en følge er der ikke noen konkurrerende stemme; bare Xis er tilbake", sa han.</p>
<p>Enten det er Cai Qi eller statsminister Li Quang, hvis forfremmelse kun hviler på Xi, er det vanskelig for dem å uttrykke forskjellige meninger, i følge Ding. "De fungerer bare som Xis lojale, politiske implementatorer", sa han.</p>
<div>Cai, en pålitelig fortrolig til Xi og førstesekretær for KKP's sekretariat og som rangerer som nummer fem blant medlemmene av KKP's stående komite for politbyrå, ble <a class="article-hover-class" href="https://www.theepochtimes.com/china/analysis-the-rise-of-cai-qi-5th-in-the-partys-politburo-standing-committee-5211245" target="_blank" rel="nofollow noopener noreferrer">forfremmet i fjor </a>som direktør for partiets genralkontor for å disiplinerer alle parti-, regime- og offentlig militær-ansatte, unntatt de i politbyråets stående komite.</div>
</div>
<div></div>
<div>
<p>"Xi selv er faktoren som forårsaker ustabilitet i samfunnet", sa Zheng (et pseudonym), som nylig flyktet fra Kina. "Siden Xi kom til makten, har han feilet i alt."</p>
<p>Zheng beskrev hva det kinesiske samfunnet har erfart under Xis styre de siste årene: Eiendomsmarkedet strever, bedrifter sier at det er vanskelig å overleve, arbeidsløsheten øker, og mange selskaper tyr til tiltak for å senke kostnader og redusere lønninger.</p>
<p>Han sa: "I Kina har mange mennesker boliglån, og når de mister arbeidet, sitter de med lånene og risikerer å miste hjemmene sine. For mange kinesere er hjemmene deres åndelige grunnvoll."</p>
<p>Journalist Pierre-Antoine Donnet, tidligere sjefsredaktør i  Agence France-Presse (AFP), beskrev Kina som "en trykkoker i ferd med å eksplodere" i sin nylige artikkel etter å ha kontaktet og intervjuet interne kilder.</p>
<p>Ifølge kilder er den overveiende følelsen frykt. Mange veteraner blant offentlige ansatte i partiet føler seg ubrukelige slik at de fordriver tiden med å spille kort. Dette skjuler en utbredt følelse blant styrende organer. "Det er ikke mer å gjøre gjøre", fastslo artikkelen.</p>
<p>Zheng var enig i at Kina ligner en trykkoker som er i ferd med å eksplodere. Han sa at nå er tidspunktet for å styrte det autoritære regimet.</p>
<p>Han nevnte at under "Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) Leaders’ Week 2023" i San Francisco var det et slagord som sa: "Velkommen, sjefen av akselerasjon, KKP's fall avhenger av deg."</p>
<p>"Det ga virkelig gjenklang. Hvem vet hva han vil gjøre videre? Med problemer både internt og eksternt de seneste årene er alt som kreves, en gnist", sa Zheng.</p>
<p>Wu sa at det avhenger av hvor lenge Xi vil leve, og han tvilte på at Xi ville være i stand til å opprettholde full kontroll.</p>
<div class=" mt-0 mb-6 mx-auto text-center eet-ad clear-both print:hidden">
<div class="w-full h-2 justify-center items-center gap-3 inline-flex">
<p>"Gitt de langvarige endringene i Kinas økonomi og ulike sosiale faktorer, har samfunnets misnøye nådd et kritisk punkt, og det er uunngåelig at noe vil bryte ut; det er bare et spørsmål om tid", sa han.</p>
</div>
<div><em>Song Tang og Yi Ru bidro til denne rapporten.</em></div>
</div>
</div>



Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) ledelse insisterer på å gå tilbake til en miskreditert, tidligere æra og se bort fra folks behov. Dette har ført til indre opposisjon og har gjort toppsjiktet til en "isolert, politisk klikk", sa eksperter.
"Kontrasten mellom folkeopinionen og den offisielle holdningen er svært tydelig", kommenterte den kinesiske advokaten Wu (et pseudonym).

Han 

Kina: Økende forskjell mellom regimets narrativer og folkeopinionen

<h3 style="font-weight: 400;">Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) propagandamagasin, Qiushi Theory, publiserte nylig partileder Xi Jinpings foredrag fra "Central Party School", mars 2022.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Foredraget, som ble trykt på nytt den 1. juli, som partiet hevdet var deres stiftelsesdag i 1921, var fylt av Xis bekymringer for at partiet er på randen av kollaps hvis kadrer ikke klarer å følge marxismen og kommunismen.</p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Xi sa at hvis kadrer ikke tror på marxisme, kommunisme og ikke klarer å anerkjenne KKP’s sosialisme, vil Kina gjenta en tragedie lik det tidligere Sovjetunionens fall.</p>
<p style="font-weight: 400;">Song Guo-cheng, forsker ved "National Chengchi University's Institute of International Relations", mener foredraget viste Xi i en tilstand av ekstrem krise.</p>
<p style="font-weight: 400;">Song sa at KKP er i den farligste situasjonen siden grunnleggelsen; konstante og turbulente internasjonale relasjoner, stillestående økonomi etter tre år med pandemi, økende arbeidsledighet og utvandring av kinesere og selskaper. Dette er en kombinasjon som kan "ryste den røde makten."</p>
<p style="font-weight: 400;">"Det skinner igjennom at Xi Jinping er veldig engstelig", sa Song til Epoch Times.</p>
<p style="font-weight: 400;">I talen la Xi også vekt på at ledende kadrer med motiv for berømmelse og formue, som mangler idealer og tro, vil miste gløden til å kjempe for kommunismen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Li Yuanhua, australsk historiker, sa at Xi er tydelig klar over det faktum at kadrenes idealer og tro, så vel som retorikken, har kollapset for lenge siden.</p>
<p style="font-weight: 400;">"De som fulgte Xi og lovpriste de røde, kinesiske drømmene, er bare interessert i gevinsten ved å være tilsluttet de korrupte tjenestemennene og deres gjerninger", sa han.</p>
<p style="font-weight: 400;">Xi understreket også det alvorlige problemet med korrupsjon innad i partiet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Så tidlig som da Xi kom til makten i november 2012, erkjente han faktisk at korrupsjon «til syvende og sist vil føre til partiets og det regjerende regimets undergang». Dette sa Xi i sin <a href="https://www.rfi.fr/tw/%E6%94%BF%E6%B2%BB/20121119-%E7%BF%92%E8%BF%91%E5%B9%B3%E8%AD%A6%E5%91%8A%EF%BC%9A%E8%85%90%E6%95%97%E6%9C%80%E7%B5%82%E6%9C%83%E4%BA%A1%E9%BB%A8%E4%BA%A1%E5%9C%8B">første tale</a> som KKP-leder i politbyrået, regimets øverste politikk-formende organ.</p>
<p style="font-weight: 400;">Xis anti-korrupsjonskampanje har foregått i ti år, siden den startet i 2013. Men som partimagasinet «Theory and Reform» påpekte i <a href="https://www.sohu.com/a/576460880_121106884">fjor</a>, har korrupsjonen tatt en skjult og utspekulert form, akkurat som et virus som stadig muterer.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Haizhong Ning og Luo Ya bidro til denne rapporten.</em></p>
<p><script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>


Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) propagandamagasin, Qiushi Theory, publiserte nylig partileder Xi Jinpings foredrag fra "Central Party School", mars 2022.
Foredraget, som ble trykt på nytt den 1. juli, som partiet hevdet var deres stiftelsesdag i 1921, var fylt av Xis bekymringer for at partiet er på randen av kollaps hvis kadrer ikke klarer å følge marxismen og kommunismen.



 

Ekspert: Det kinesiske regimet frykter gjentakelse lik det tidligere Sovjetunionens fall

<h3 style="font-weight: 400;">Sandstormer fortsetter å herje i deler av Kina. Støvet dekker det meste av regionen nord for Yangtze-elven og forårsaker luftforurensing i minst 18 provinser og byer.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge værmeldingen var det sandstorm i Nord-Kina fra 13. - 15. april, og stormene fortsatte uken etter også.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">"Jeg kan lukte og smake på sanden når jeg sitter i tilfluktsrommet med en N95 maske", sa en kinesisk nettbruker på sosiale medier den 11. april.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 19. mars sendte Kina ut det første sandstormvarselet for vårsesongen da et kaldt høytrykk gikk sørover.</p>
<p style="font-weight: 400;">Mellom 19. og 22. mars har alvorlige sandstormer rammet områder i 15 provinser (med Beijing) og 1.212 fylker.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 10. mars fylte en kraftig sandstorm himmelen over Beijing med gul sand.</p>
<p style="font-weight: 400;">Tidligere i mars opplevde mange provinser og byer intense sandstormer to ganger.</p>
<p style="font-weight: 400;">Sandstormene i Kina har sin opprinnelse i nord og nordvest og trekker sørover og østover til Beijing. Noen ganger rammer den grensen til Nord Korea og Japan i øst.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Beijing</h3>
<p style="font-weight: 400;">Den 11. april ble Beijing rammet av sterk vind fulgt av sand og støv med vindkast som nådde nivå 9 eller høyere.</p>
<p style="font-weight: 400;">Lokale medier rapporterte at store deler av Beijing var dekket av gul sand.</p>
<p style="font-weight: 400;">En beboer med etternavn Chen fra distriktet Shunyi i Beijing fortalte den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times at sand kunne komme inn i munnen, selv om den knapt var åpen. Folk flest bruker maske og/eller dekker ansiktet med skjerf utendørs.</p>
<figure id="attachment_5192222" aria-describedby="caption-attachment-5192222" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/04/13/id5192222-china-sandstorm-beijing.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-5192222 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/04/13/id5192222-china-sandstorm-beijing-600x405.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="405" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/04/13/id5192222-china-sandstorm-beijing-600x405.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-5192222" class="wp-caption-text">Pendlere venter på en buss under sandstormen i Beijing den 11. april 2023. Foto: Kevin Frayer/Getty Images</figcaption></figure>
<p style="font-weight: 400;">Han sa at denne sandstormen minner folk flest om de alvorlige <a href="http://www.china.org.cn/english/88.htm">sandstormene i 1990-årene</a>.</p>
<p style="font-weight: 400;">Chen tror at de hyppige sandstormene er knyttet til ørkenspredningen i nord.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Indre Mongolia</h3>
<p style="font-weight: 400;">Kraftige sandstormer rammet også Indre Mongolia. Gul sand dekket den sentrale byen Ulanqab i sør. "Denne byen er helt mørklagt av rød sand", fortalte Nareen (pseudonym) som bor i Dorbod Banner i Ulanqab til Epoch Times, den 11. april.</p>
<p style="font-weight: 400;">Hun sa at det ofte var lokale sandstormer. "Men denne gangen er det virkelig alvorlig. Sandstormen slår inn som bølger når vinden blåser sanden høyt opp i luften."</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Gobi-ørkenen</h3>
<p style="font-weight: 400;"><a href="https://weibo.com/2464323931/Mys1EDUnm?from=page_1005052464323931_profile&amp;wvr=6&amp;mod=weibotime">Årsaken til de alvorlige sandstormene</a> var et populært tema på kinesiske sosiale medier.</p>
<p style="font-weight: 400;">En nettbruker skrev: "Etter de superharde sandstormene i 1990-årene har PM2.5 blitt en viktig del av hukommelsen vår. De siste årene har sandstormene plutselig kommet tilbake. Er det mulig at ørkenspredningen i Mongolia har blitt mer alvorlig?"</p>
<p style="font-weight: 400;"><a href="https://www.epa.gov/pm-pollution/particulate-matter-pm-basics#PM">PM2.5</a> refererer til to luftpartikler med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre. De fine, inhalerbare partiklene er en indeks på luftkvaliteten, mener de.</p>
<p style="font-weight: 400;">En annen skrev: "Jeg husker at det var et ordtak de første årene da smogen var et alvorlig problem: Den store, grønne veggen i nord kontrollerer sanden, men ikke smogen. For å kontrollere smog ble det opprettet urbane ventilasjonskanaler. Nå blåses sanden over til Beijing igjen?"</p>
<p style="font-weight: 400;">Den store, grønne veggen, også kjent som "Three-North Shelterbelt Forest Program", er en 72-årig utviklingsplan fra 1978 til 2050. Den har som mål å skape vindbrytere 4.500 kilometer gjennom de tre nordlige regionene i Kina. Veggen er laget for å holde tilbake Gobi-ørkenens ekspansjon og <a href="http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/monitoring/media_reports/1199218.stm">blokkere veien for sandstormene</a> som sveiper sørover fra ørkenen til Beijing.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">For å få fart på etableringen av Den grønne veggen, valgte lokale myndigheter poppeltrær for å lage en menneskeskapt skog. Men det var mange problemer, som for eksempel at popler vokser raskt, men har kortvarig levetid.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge en <a href="https://news.ifeng.com/a/20161007/50066965_0.shtml">rapport fra </a><a href="https://news.ifeng.com/a/20161007/50066965_0.shtml">2016</a> har en frodig bille ødelagt mange poppeltrær de siste årene. Trærne krever mye vann og ble derfor et problem for grunnvannsreservene.</p>
<p style="font-weight: 400;">Noen eksperter tror at aldringen til den menneskeskapte skogen og det uttørkede grunnvannet, har ført til at sandstormene har kommet tilbake flere ganger siden våren <a href="http://www.china.org.cn/english/88.htm">2000</a>.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Xiao Lusheng and Hong Ning bidro til denne reportasjen.</em></p>


Sandstormer fortsetter å herje i deler av Kina. Støvet dekker det meste av regionen nord for Yangtze-elven og forårsaker luftforurensing i minst 18 provinser og byer.
Ifølge værmeldingen var det sandstorm i Nord-Kina fra 13. - 15. april, og stormene fortsatte uken etter også.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

"Jeg kan lukte og smake på sanden når jeg sitter

Sandstorm dekker Beijing i Nord-Kina

<h3 style="font-weight: 400;">Fire republikanske senatorer introduserte den 17. november et <a href="https://trackbill.com/bill/us-congress-senate-bill-5122-a-bill-to-provide-greater-scrutiny-of-visas-for-chinese-communist-party-members/2277053/">lovforslag</a> som har som mål å sørge for en bedret kontroll av visum for medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).</h3>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge en <a href="https://www.rubio.senate.gov/public/index.cfm/press-releases?id=86F35BE8-FB3E-4FB8-B17F-41CBC8A3AF8C">uttalelse</a> av republikaner Marco Rubio (fra Florida) som er pådriver for lovforslaget, vil de forby utstedelse av ikke-immigrant-visum til de 93 millioner medlemmene av KKP.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Denne nye loven vil hindre kinesiske borgere å melde seg inn i KKP, og dermed vil KKP's spionasje og propaganda-operasjoner i USA minke, heter det i uttalelsen.</p>
<p style="font-weight: 400;">For øyeblikket kan KKP-medlemmer reise inn i USA på ferie og utføre ikke-offisielle statlige virksomheter i 10 år (multitilgang B-1 og B-2 visum).</p>
<p style="font-weight: 400;">Rubio sa at ethvert KKP-medlem har i oppgave å fullføre målet med å "svekke og undergrave USA" og "bli verdens enemakt".</p>
<p style="font-weight: 400;">"Det går mot sunn fornuft å tillate KKP-medlemmer å feriere, handle eller utføre forretninger i landet vårt", sa Rubio i erklæringen.</p>
<figure id="attachment_4083932" aria-describedby="caption-attachment-4083932" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/03/GettyImages-1231345271-1-e1617992727207-1200x808-1200x808.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4083932 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/03/GettyImages-1231345271-1-e1617992727207-1200x808-600x404.jpg" alt="Sen. Marco Rubio" width="600" height="404" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/03/GettyImages-1231345271-1-e1617992727207-1200x808-600x404.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4083932" class="wp-caption-text">Senator Marco Rubio ved Capitol Hill i Washington den 23. februar 2021. Foto: Drew Angerer/Pool/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3 style="font-weight: 400;">Risikoen KKP utgjør</h3>
<p style="font-weight: 400;">Forslagsstillerne er senatorene Kevin Cramer (republikaner fra Nord-Dakota), Rick Scott (Republikaner fra Florida) og Tommy Tuberville (republikaner fra Alabama).</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge erklæringen indikerte Cramer at ingen trenger å ha CIA-nivå-klarering for å vite at Kina er en dårlig aktør og at USA trenger en strategisk frikobling fra Kina.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han sa at KKP "arbeider aktivt mot USA’s interesser hver eneste dag".</p>
<p style="font-weight: 400;">Han mente at dette lovforslaget vil styrke granskningen av visum for KKP-medlemmer, uavhengig av hvor lenge de ønsker å bli værende i landet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Scott sa: "Kommunist-Kina er vår fiende, og de er på jakt etter å dominere verden totalt" og refererte til hvordan KKP-agenter kommer til USA for å stjele intellektuelle åndsverk, spore innbyggerne og infiltrere kritiske forskningsinstitusjoner.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han tror at mange kinesiske besøkende er velmenende og burde bli innvilget innreise til USA. Men den føderale regjeringen må gi mandat til grundig kontroll for å sikre at besøkende fra kommunist-Kina ikke er KKP-agenter eller assosiert med KKP på noen måte, sa Scott i erklæringen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han sa: "Jeg oppfordrer kollegene mine til å bli med og støtte dette gode lovforslaget og holde utenlandske spioner ute av USA og beskytte våre verdifulle handelshemmeligheter".</p>
<p style="font-weight: 400;">Tuberville sa at USA ikke skulle tolerere det åpenbare tyveriet av intellektuelle åndsverk fra KKP.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han indikerte at KKP's stadig mer fiendtlige rolle på verdensarenaen og vilje til å begå cyber- og intellektuell kriminalitet, har gjort dem til den viktigste motstanderen til USA.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han sa: "Det er ikke fornuft i å tillate de som vil skade USA, å på lovlig vis komme inn i landet vårt av hvilken som helst grunn".</p>
<p style="font-weight: 400;">"Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe skadelig, utenlandsk innblanding i samfunnet og økonomien vår", inkludert å forby KKP-medlemmer å få B-1 og B-2-visum for ikke-immigranter, fastslo Tuberville.</p>
<p style="font-weight: 400;">Kinesiske statsborgere vil fortsatt kunne få andre visum-kategorier, inkludert for eksempel diplomater, studenter, idrettsutøvere, kunstnere, utvekslingsbesøkende, leger og investorer, ifølge erklæringen.</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Lin Yan bidro til denne rapporten.</em></p>


Fire republikanske senatorer introduserte den 17. november et lovforslag som har som mål å sørge for en bedret kontroll av visum for medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
Ifølge en uttalelse av republikaner Marco Rubio (fra Florida) som er pådriver for lovforslaget, vil de forby utstedelse av ikke-immigrant-visum til de 93 millioner medlemmene av KKP.



     (adsbygoogl

USA: Senatorer introduserer lovforslag om å forby besøksvisum til medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet

<h3 style="font-weight: 400;">Skogbrannene som raser i Hunanprovinsen i Kina, startet den 17. oktober. Hittil har det vært helt stille om brannene i kinesiske medier. Brannene har så langt ødelagt to lokalsamfunn og drept to brannmenn.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Kinesiske nettbrukere mener at stillheten skyldes at partikongressen som pågikk fra den 16. til 22. oktober, har fått alt fokus fra statskontrollerte medier. Først den 25. oktober ble stillheten brutt da lokalbefolkningen i nærheten av brannområdet samlet seg for å holde en minneseremoni for de døde brannmennene.</p>
<p style="font-weight: 400;">På nettet er en video som viser hvordan titusenvis mennesker samlet seg og marsjerte med plakater for å hedre de som først stormet ut i brannene.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Deltakere direktesendte seremonien, men etter omtrent halve tiden ble signalene brutt.</p>
<p style="font-weight: 400; text-align: right;"><strong>—Zhao Lanjian</strong>, journalist</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Det kinesiske nyhetsmediet Caixin som sies å være kjent for sin undersøkende journalistikk, rapporterte at brannen i Xintians fylke i Hunanprovinsen brøt ut den 17. oktober. Flere videoer viser brennende hus og hvordan brannen sprer seg i det omkringliggende fjellområdet i Xintian.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Zhao Lanjian</strong> som tidligere var journalist og som nå bor i USA, sier til Epoch Times sin kinesiskspråklige utgave at han ikke tror at kineserne på fastlandet vil få greie på noe i det hele tatt, til tross for at det en stor og ødeleggende hendelse. Ifølge Zhao har skogbrannene brent ned minst to lokalsamfunn, Yao og Jinling.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 24. oktober sa det kinesiske beredskapsdepartementet at de to døde brannmennene "var helter" og at over 860 brannmenn og redningsarbeidere ble sendt til området.</p>
<p style="font-weight: 400;">Zhao fortalte at minnestunden som ble arrangert om morgenen den 25. oktober, hadde fått godkjennelse av en lokal tjenestemann. Deltakere direktesendte seremonien, men etter nesten halve tiden, ble signalene brutt. Senere samme ettermiddag var det ikke lenger noen video å finne på nettet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge Zhao ble all informasjon om skogbrannene sensurert under partikongressen, til tross for at den hadde pågått i flere dager og brant ned neste halvdelen av fylket.</p>
<p style="font-weight: 400;">I et søk i kinesiske nettverk har en offisiell rapport fra et provinsmøte i Hunan den 17. oktober vært en av de få sakene som er funnet på nettet. Denne informasjonen er heller ikke tilgjengelig lenger.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den andre relaterte informasjonen som er blitt funnet, er en offisiell meddelelse fra myndighetene i Hunan etter et krisemøte den 19. oktober. Det advares om svært stor fare for skogbrann i hele provinsen og navngir særskilt sju byer og områder rundt Xintian.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 21. oktober rapporterte endelig statskringkasteren CCTV at det var sendt ut en rød advarsel om skogbrann i hele Sør-Kina. Ifølge prognosen som ble utstedt av myndighetene for krisehåndtering, skogbruk og vær, er det "stor til ekstrem tørke, og risikoen for skogbrann er ekstremt høy".</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er ikke bare Xintian som er blitt rammet av skogbranner. Mens den kinesiske lederen Xi Jinping møtte delegatene fra Guangxi i Beijing på partiets 20. nasjonale kongress, brøt det ut skogbrann i Guangxiprovinsen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Alt som ble lagt ut på nettet om skogbrannen i Guangxi på den sosiale medieplattformen Weibo, ble raskt slettet fra nettet. Kommentarene gikk i retning av at ingen brann ble tillatt å bryte nasjonalkongressens "bilde av fred og enighet", ifølge innlegg sitert av «Radio Free Asia».</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 17. oktober brøt det ut skogbranner nesten samtidig i de tre naboprovinsene Jiangxi, Hunan og Guangxi, ifølge NTDTV.</p>
<p style="font-weight: 400;">Innenlandske medier nevner ingenting om brannenes alvorlighetsgrad eller omfang, men oppgir bare at de ikke har krevd noen dødsofre.</p>
<p style="font-weight: 400;">Lokalbefolkningen sier at brannene i Guangxi har ødelagt en hel skog og minst en landsby. NTDTV rapporterer også at en arbeider ved en bananplantasje døde i brannen og at det hverken fantes hjelp eller redningsmannskap i nærheten.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den 26. oktober ble fjellområdene i provinsen Hunan stengt, og det er utstedt et bålforbud som gjelder fram til 30. november.</p>


Skogbrannene som raser i Hunanprovinsen i Kina, startet den 17. oktober. Hittil har det vært helt stille om brannene i kinesiske medier. Brannene har så langt ødelagt to lokalsamfunn og drept to brannmenn.
Kinesiske nettbrukere mener at stillheten skyldes at partikongressen som pågikk fra den 16. til 22. oktober, har fått alt fokus fra statskontrollerte medier. Først den 25. oktober ble sti

Skogbranner ødelegger samfunnet. Kinesiske medier har i ukevis unnlatt å kommentere saken

<h3>Nederland krevde stenging av to illegale, kinesiske politistasjoner i landet.</h3>
<p>Den <a href="https://twitter.com/WBHoekstra/status/1587490447705968642">2. november </a>la den nederlandske utenriksministeren, Wopke Hoekstra, ut en melding på Twitter at ministeriet har informert den kinesiske ambassadøren om at politistasjonen må stenges øyeblikkelig.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Den frivillige menneskerettighetsorganisasjonen, Safeguard Defenders, avslørte i sin september-<a href="https://safeguarddefenders.com/sites/default/files/pdf/110%20Overseas%20%283%29.pdf">rapport</a> at Kina hadde etablert minst 38 kinesiske "politistasjoner" i flere ti-talls land på fem kontinenter.</p>
<p>I Nederland ble slike stasjoner funnet i både Amsterdam og Rotterdam.</p>
<p>Ifølge Hoekstra, er det ikke søkt tillatelse i Nederland om å opprette slike stasjoner. "Nederland har bedt den kinesiske ambassadøren om full klargjøring ... driver etterforskning på stasjonene for å finne ut de nøyaktige aktivitetene", sa Hoekstra.</p>
<p>Som svar på ordren fra Nederland, har Det kinesiske utenriksdepartementets talsperson, <a href="https://www.fmprc.gov.cn/mfa_eng/xwfw_665399/s2510_665401/2511_665403/202211/t20221102_10797433.html">Zhao Lijian</a>, insistert på at stasjonene ble drevet av lokale, frivillige fra det kinesiske samfunnet, ikke av politi fra Kina.</p>
<figure id="attachment_4793535" aria-describedby="caption-attachment-4793535" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/10/13/333-1200x750.jpeg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4793535 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/10/13/333-600x375.jpeg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="375" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/10/13/333-600x375.jpeg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4793535" class="wp-caption-text">Utenlandske kinesiske "politistasjoner" eller "110 oversjøiske" er funnet i titalls land på fem kontinenter. Foto: Med tillatelse fra Safeguarddefenders</figcaption></figure>
<h3>Transnasjonal undertrykkelse</h3>
<p>Tidligere responderte kinesisk talsperson, <a href="https://www.fmprc.gov.cn/mfa_eng/xwfw_665399/s2510_665401/2511_665403/202210/t20221026_10792443.html">Wang Wenbin</a>, på beskyldningen om de utenlandske politistasjonene den 26. oktober. Han påsto at dette var servicesentre og at hensikten var "å hjelpe utenlandske kinesere som trenger tilgang til plattformen for å få fornyet førerkort og få fysiske undersøkelser".</p>
<p>Wang Jingyu som er kinesisk dissident i Rotterdam, var uenig med Wangs påstand. Jingyu sa: "Jeg har solide og klare bevis på at dette er en kinesisk utenlandsk politistasjon i Rotterdam".</p>
<p>Ifølge Jingyu, har et medlem i staben ved den kinesiske politistasjonen i Rotterdam ringt ham med et offisielt telefonnummer titalls ganger i løpet av bare en dag: "Han ønsket at jeg skulle angi meg selv og dra tilbake til Kina ... truet meg med en offisiell, registrert telegram-tekst".</p>
<p>"Det er stikk motsatt Det kinesiske utenriksministeriets påstand",  fortalte han til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times den 30. oktober.</p>
<p>Ifølge Safeguard Defenders sin rapport, var den utenlandske politioperasjonen assosiert med en Beijing-kampanje for å bringe kinesiske statsborgere tilbake til Kina for etterforskning av svindel- og telekommunikasjonssvindel.</p>
<p>Tidligere har kinesisk <a href="https://news.seehua.com/?p=865937">media</a> påstått at 230.000 svindelmistenkte har blitt "overtalt til å returnere" til Kina av ”oversjøisk” politi mellom april 2021 og juli 2022.</p>
<p>Safeguard Defenders sin rapport indikerte imidlertid at blant de som ble overtalt, var "de fleste dissidenter eller individer som hadde flyktet på grunn av religiøs og/eller etnisk forfølgelse".</p>
<p>Etter avsløringen av de illegale kinesiske politistasjonene verden over, var den irske regjeringen den første som beordret stengning av en kinesisk oversjøisk politistasjon.</p>
<p><em>Jiang Feng bidro til denne reportasjen.</em></p>


Nederland krevde stenging av to illegale, kinesiske politistasjoner i landet.
Den 2. november la den nederlandske utenriksministeren, Wopke Hoekstra, ut en melding på Twitter at ministeriet har informert den kinesiske ambassadøren om at politistasjonen må stenges øyeblikkelig.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Den frivillige menneskerettighetsorganisasjonen,?

Nederland gir ordre om å stenge to illegale, kinesiske politistasjoner

<h3><a href="https://www.theepochtimes.com/t-chen-guangcheng" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Chen Guangcheng</a>, en fremstående kinesisk menneskerettighetsaktivist og advokat, snakket nylig i et intervju med den kinesiske utgaven av Epoch Times, om dagens <a href="https://www.theepochtimes.com/t-poverty">fattigdomssituasjon</a> på den kinesiske landsbygden. Han diskuterte <span style="color: #333333;">noen misoppfatninger av fattigdom, og hva fattigdom egentlig betyr i Kina.</span> I følge Chen, blir fattigdom håndtert annerledes i Kina som verken har noen veldefinert fattigdomsgrense, eller tilbyr de samme sosiale ytelsene som frie land, som for eksempel USA.</h3>
<p>Chen ble berømt i Kina fordi han hjalp mange sårbare grupper, som bønder og uføre, med å forsvare deres rettigheter.</p>
<p>Han var på "The 2006 TIME 100" listen, og i 2012 mottok han Lantos Human Rights Prize<em>,</em> blant flere andre titler og priser.</p>
<p>"Noen må kjempe for dem som ikke har en stemme," sa Chen, "Jeg antar at den personen er meg."</p>
<p>Den 28. mai 2020 sa Li Keqiang, Kinas statsminister, til en journalist at 600 millioner kinesere har en gjennomsnittlig månedlig inntekt på bare $ 154, tilsvarende 1365 norske kroner,  rapporterte den Hong Kong-baserte <a href="https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/3086678/china-rich-or-poor-nations-wealth-debate-muddied-conflicting" target="_blank" rel="noopener noreferrer">South China Morning Post</a>.</p>
<p>Chen advarte om at den virkelige situasjonen ikke var nøyaktig gjengitt i dataene.</p>
<p>"Det betyr ikke nødvendigvis at alle de 600 millioner mennesker har en gjennomsnittsinntekt på 1365 kroner hver måned," sa Chen.</p>
<p>Han sa at bare de som har bodd på landsbygden i Kina har oversikten over situasjonen med den såkalte "fattigdomsgrensen".</p>
<p>"Dersom en innbygger [på landsbygden] ikke arbeider i byen, og kun tjener penger gjennom fysisk arbeid i jordbruket, vil han kanskje ikke klare å tjene 1365 kroner på et helt år, for ikke å snakke om i løpet av en enkelt måned."</p>
<p><span style="color: #333333;">Chen ga et eksempel på en bonde, som dyrket hvete på et dyrkingsareal i overkant av 600 kvadratmeter. Han sa: "Den beste landbruksjorden kan maksimalt gi 300-345 kg i året på 600 kvadratmeter. La oss nå regne litt på dette. I Kina koster 0, 45 gram hvete 1,33 norske kroner. Hvor mye blir det til sammen for 300-345 kg? Minus kostnadene til såkorn, </span>plantevernmidler, kunstgjødsel, vanning og høsting, er det noen penger igjen?"</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/01/17/GettyImages-51676388-600x414.jpg" alt="" width="600" height="414" /><figcaption class="wp-caption-text">En bonde drar vannbøffelen sin langs stier strødd med søppel, i en landsby utenfor Yueyang, Hunan-provinsen i det sentrale Kina, den 30. oktober 2004. Foto: Frederic J. Brown/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
<p>Chen bemerket at de sosiale ytelsene i USA, som tilbys mennesker som lever under fattigdomsgrensen, er nok til å sikre dem både mat og medisinsk behandling. Den frie verden bør imidlertid forstå at det å leve under fattigdomsgrensen i Kina ikke har samme betydning når regimet snakker om  det.</p>
<p>"Dette er fordi fattigdomsgrensen i USA er veldig tydelig. Når inntekten din når et definert lavmål, vil du motta sosiale ytelser, "sa Chen." Jeg tror mange mennesker som bor i USA vet, med sikkerhet, at de ikke blir stående uten det mest grunnleggende. Den medisinske behandlingen og andre sosiale ytelser som tilbys, er definitivt nok til at en person kan klare seg, ”sa Chen.</p>
<p>Etter hans syn er det lille beløpet, de som er rammet av fattigdom i befolkningen kan få fra det kommunistiske regimet, "veldig, veldig patetisk, selv i dag."</p>
<p>"Det finnes ingen sosial velferd," sa Chen.</p>
<p>I tillegg til de manglende statlige ytelsene, tvinger staten dem til å betale skatter og ulike avgifter til lokale myndigheter på landsby-nivå, på by-nivå og på flere andre statlige nivåer, under betegnelsen fellestjenester og ledelse. Manglende betaling av skatter og avgifter vil resultere i brutal behandling som å bli slått og ødeleggelse av eiendom.</p>


Chen Guangcheng, en fremstående kinesisk menneskerettighetsaktivist og advokat, snakket nylig i et intervju med den kinesiske utgaven av Epoch Times, om dagens fattigdomssituasjon på den kinesiske landsbygden. Han diskuterte noen misoppfatninger av fattigdom, og hva fattigdom egentlig betyr i Kina. I følge Chen, blir fattigdom håndtert annerledes i Kina som verken har noen veldefinert fattigdo

Minner fra massakren på Den himmelske freds plass i 1989 består fremdeles