Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="article-title">
<h3>Bøkene "Døgnåpent" og "Måken Jonathan" er to tidløse bestselgere. Romanene passer for alle som liker det spennende ved å tenke utenfor boksen og ønsker å få nye perspektiver på livet.</h3>
<p>Et tilbakevendende tema innen litteraturen er søken etter å bli akseptert som individ og passe inn i fellesskapet. Dette er eksistensielle spørsmål som berører de aller fleste og som mange sliter med. To romaner som belyser disse spørsmålene er «Døgnåpent» av Sakaya Murata og «Måken Jonathan» Richard Bach. Det er på mange måter to helt ulike fortellinger. Den ene utspiller seg i en nærbutikk i Japan, den andre til havs og oppe blant skyene. Hovedkarakteren er i den ene romanen en ung kvinne og i den andre en måke. Begge romanene har fått stor oppmerksomhet og er bestselgere.</p>
<p>«Måken» har noen år på nakken. Romanen kom ut på engelsk i 1970 og regnes som en av de største boksuksessene på 1900-tallet. I 2019 kom boken ut i en ny norsk utgave med en tidligere upublisert 4. del. Forfatteren Richard Bach var tidligere jagerpilot i det amerikanske flyvåpenet og har anvendt fly-kunnskapene sine i fortellingen.</p>
<blockquote><p>Fortellingen er en allegori over menneskenes lengsel etter selvrealisering og åndelig innsikt.</p></blockquote>
<p>Romanen er en fabel om måken Jonathan. Vi følger hans lengsel og streben etter å kunne fly høyere og fortere. Til slutt bringer lengselen ham til himmelen og til andre verdener. Fortellingen er en allegori over menneskers lengsel etter selvrealisering og åndelige innsikt. Fordi Jonathan alltid streber etter å nå sin maksimale kapasitet, gjennomgår han forandringer både fysisk og psykisk. Det han tidligere hadde lært ikke var mulig, blir til virkelighet gjennom hans urokkelige tro. Hans store nysgjerrighet på hva som ligger bortenfor den vedtatte sannheten i fellesskapets form for virkelighet, tar ham til uante høyder og dype innsikter.</p>
<p><strong>«Måken» er en</strong> tynn bok som i tillegg til teksten inneholder bilder.  Til tross for sine relativt få sider er innholdet rikt og mettet på innhold. Språket er enkelt, der skildringer av miljøet og Jonathans tanker veksler med dialoger. Romanen har gjennom sitt metapsykiske perspektiv og sin underliggende læring visse likheter med det store eposet «Ferden til Vesten» og «Mahabharata». Sammenlignet med disse omfattende verkene, er «Måken» en liten, enkel pocketbok, men innholdet er fullt av gjennomtenkte betraktninger.</p>
<p>Den røde tråden i romanen er Jonathans indre kamp for enten å følge hjertet og lengselen eller å tilpasse seg flokken. Det viktigste, ifølge flokken hans, er å skaffe mat, alt annet er sekundært. Å fly handler om på beste måte å skaffe mat, ikke å fly høyere eller å kjenne frihetens vind. Jonathan gjør noen tapre forsøk på å passe inn og bli som de andre. Til slutt hever han blikket og svever opp på vingene, bort fra flokkens kvelende redsel og mistenksomhet.</p>
<p>"Hele trikset var at Jonathan sluttet å betrakte seg som fanget innenfor grensene av en kropp og med et litt over en meters vingespenn og en prestasjonsevne som kunne fremstilles grafisk. Knepet var kunnskapen om at hans sanne jeg fantes over alt i tid og rom, like fullkomment som en uskrevet tale."</p>
<p>Dette er en bok som passer for alle som synes det er spennende å tenke utenfor boksen og som vil berike seg med nye perspektiver. Det er en roman som definitivt kan få den interesserte leseren til å vokse som menneske. Boken anbefales på det varmeste.</p>
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v27-boktips-b-103333465-8368637.png" alt="" width="500" height="750" /><figcaption class="wp-caption-text">Romanen «Døgnåpent» handler om å passe inn i et samfunn som er vanskelig å forstå. Foto: Lind &amp; Co</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
<p><strong>I romanen «Døgnåpent»</strong> trekkes en annen virkelighet fram. Der får leseren følge med hovedpersonen Furukara inn i hennes særegne tankeverden og hennes hverdag i en nærbutikk. Furukara er ganske fornøyd med livet sitt, men hennes omgivelser har vanskelig for å forholde seg til hennes uvanlige livsstil. Allerede som barn forsto hun ikke alltid de spillereglene som fantes i samfunnet. Tankene og behovene hennes var ikke lik andre barns. Hun var annerledes. Som voksen forsøker Furukara å passe inn, men hun forstår egentlig ikke hva som forventes av henne. Hun observerer og drar slutninger om hva som er den beste måten å passe inn på.</p>
<p>Romanen er skrevet ut fra Furukaras perspektiv. Refleksjonen hennes om livet og miljøet snur ofte opp-ned på ting. Det er interessant og skaper spørsmålet om hvem som er rare og hvem som ikke er det. Fra et samtidsperspektiv er det lett å begynne å fundere på om hun har en diagnose og kanskje er autist. Det er ikke noe som forfatteren utforsker, og det er heller ikke viktig i denne sammenheng.</p>
<p><strong>Sentralt i</strong> romanen er hvor viktig det er å passe inn og virke normal i et samfunn som styres av uttalte og uuttalte regler og normer. Jo mer Furukara følger normen, desto gladere blir omgivelsene. Motsatt tar omgivelsene avstand fra henne og er negative når hun går sin egen vei.</p>
<p>Den norske utgaven av «Døgnåpent» kom ut i 2020. Murata er en av Japans mest prisvinnende og omtalte forfattere og har blant annet vunnet den prestisjefylte Akutagawa-prisen.</p>
<p>Begge romanene er tankevekkende og inspirerende å lese. Fortellingene kan også gi kraft til leseren til å våge og følge sin egen, unike livsvei.</p>
<p><em>Kontakt journalisten: kristina.kleinert@epochtimes.se</em></p>
</div>


Litteratur

Roman: Bestselger


Bøkene "Døgnåpent" og "Måken Jonathan" er to tidløse bestselgere. Romanene passer for alle som liker det spennende ved å tenke utenfor boksen og ønsker å få nye perspektiver på livet.
Et tilbakevendende tema innen litteraturen er søken etter å bli akseptert som individ og passe inn i fellesskapet. Dette er eksistensielle spørsmål som berører de aller fleste og som mange sliter me

Boktips: Bøker som berører dypt

<div class="article-title">
<h3>I tidligere deler har vi sett hvordan kommunistisk tankegods har i økende grad tatt over vestlige universiteter i etterkrigstiden, med USA som hoved-eksempel. I dag ser vi resultatet av de venstreradikales bevisste og langsiktige kamp, fremfor alt innen humaniora, som i utgangspunktet påvirker hele utdanningsidealet.</h3>
<p><em>(Les <a href="https://www.epochtimes.no/serie-postmoderne-marxisme-og-ideologisk-forskning-del-42">del 42</a> - eller start med <a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1">del 1</a>)</em>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">I sin bok "Et et-partis klasserom: Hvordan radikale professorer ved Amerikas fremste høyere utdanning indoktrinerer studenter og underminerer vårt demokrati", lister David Horowitz og Jakob Lakstein opp omtrent 150 venstreradikale kurs på 12 universiteter i USA. Disse kursene skjuler sin politiske hensikt med et akademisk språk, men flere av dem ignorerer til og med grunnleggende akademiske prinsipper. Det får dem til heller å ligne politiske kurs som er pålagte, obligatoriske kurs i kommunistiske lands utdanningssystem.</p>
<p style="font-weight: 400;">"University of California Santa Cruz" tilbyr et kurs som heter ”Theory and Practice of Resistance and Social Movements”. Kurset beskrives at "målet med dette kurset er å lære seg hvordan man organiserer en revolusjon. Vi lærer hva tidligere og nåværende kommunister har gjort og gjør for å yte motstand, utfordre og beseire maktsystemer, inkludert (men ikke begrenset til) global kapitalisme, statlig undertrykkelse og rasisme."</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Ayers ble siden adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor".</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Bill Ayers, som har tittelen "fremtredende professor" ved University of Illinois i Chicago, er en venstreaktivist fra 60-tallet som ledet Weather Underground (opprinnelig Weathermen), en fraksjon av "Students for a Democratic Society" (SDS). Weathermen gikk under jorden i 1969 og ble USA’s første innenlandske terroristorganisasjon. Den viet seg til å organisere radikale studenter som deltok i terrorist-aktiviteter der formålet var å piske opp rasemotsetninger.</p>
<p style="font-weight: 400;">Weathermen utførte bombeangrep mot Capitol i Washington, New Yorks politihovedkvarter, Pentagon og Nasjonalgardens kontor. Et velkjent sitat fra Bill Ayers lyder: "Drep alle rike mennesker. Ødelegg bilene og leilighetene deres. Ta revolusjonen til hjemmet, drep dine foreldre."</p>
<p style="font-weight: 400;">Et nettverk av mennesker på venstresiden og progressive hindret FBI i å arrestere Ayers. Han dukket opp igjen på 80-tallet og lyktes å unnslippe rettferdighet. Han kom inn på University of Illinois-Chicago der han studerte førskolepedagogikk. Hans politiske syn er det samme, og han har ikke vist noen anger over sine terroristangrep. Ayers ble i ettertid adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor". Han har også fått tittelen ”Senior University Scholar” som er den høyeste utmerkelsen man kan få ved University of Illinois.</p>
<p style="font-weight: 400;">Alle titler og utmerkelser som Ayers har fått, var resultat av en felles beslutning av kolleger ved universitetet. Det kan rimeligvis tolkes som at universitetet stilltiende bekrefter og støtter hans terrorhandlinger.</p>
<h3>Angrep på den vestlige kulturen</h3>
<p style="font-weight: 400;">I 1988 demonstrerte radikale studenter og lærere ved Stanford universitetet mot et kurs med navnet "Vestlig sivilisasjon". I sine slagord ga de tydelig uttrykk for at de ville at den vestlige sivilisasjonen skulle avskaffes. Stanfords ledelse ga etter for protestene og erstattet kurset med navnet "Kulturer, idéer og verdier" med et åpenbart multikulturelt fokus. Det nye kurset inneholdt fremdeles en del vestlige klassikere, som Homer, Platon, Augustin, Dante og Shakespeare, men de krevde at det måtte inneholde verk av flere kvinner, minoritetsgrupper og andre folkegrupper som ble ansett å ha vært utsatte for undertrykkelse.</p>
<p style="font-weight: 400;">USA’s daværende utdanningsminister, William Bennett, fordømte endringene i læreplanen, som et resultat av skremselstaktikk. Til tross for dette fulgte flere fremstående universiteter etter, og til og med mindre høyskoler gjorde det samme. I løpet av noen år hadde humaniora ved amerikanske universiteter blitt radikalt forvandlet.</p>
<p style="font-weight: 400;">I tradisjonell litteraturkunnskap fokuserer man på klassikernes temaer som universell kjærlighet, rettferdighet, lojalitet, mot, selvoppofrelse og andre moralske verdier. Historieundervisningen handler om store hendelser rundt etablering og utvikling av en nasjon og de grunnleggende verdiene.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Siden den vestlige litteraturens klassikere nesten utelukkende ble skrevet av hvite, europeiske menn, hevder venstreorienterte i feminismens og multikulturalismens navn at man bør lese litteratur av kvinner, andre etniske grupper og så videre. Når det gjelder å undervise i historie, foretrekker dagens lærere å beskrive USA’s fortid helt og holdent som mørk, full av slaveri og utnyttelse av kvinner og minoritetsgrupper. Hensikten er ikke lenger å føre arven videre, men å vekke skyldfølelse overfor "undertrykte" grupper.</p>
</div>
<div class="article-title">
<figure style="width: 450px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/09/v38-spoket-b-1216241-5757010.png" alt="" width="450" height="293" /><figcaption class="wp-caption-text">Bill Ayers som ledet terror-organisasjonen Weather Underground på 60- og 70-tallet, er i dag en anerkjent professor og akademiker i USA. Foto: Thomas Good/NLN</figcaption></figure>
<h3>Kontroll over lærebøker og humaniora</h3>
<p>Økonomen Paul Samuelson beskrev lærebøkenes makt: "Jeg bryr meg ikke om hvem som skriver en nasjons lover eller setter sammen de avanserte avtalene så lenge jeg får skrive lærebøkene i økonomi." Lærebøker som har store opplag og har stor autoritet, kan utøve en enorm innflytelse på elevene. Den som skriver lærebøkene, har nøklene til å forme de unges sinn.</p>
<p>Etter at radikale akademikere fikk faste stillinger og godt rykte rundt om i USA, tok de kontroll over universitets publikasjoner. De brukte makten til å få ideologien sin inn i kursmateriell og mate studentene med den. Innen visse akademiske felt dominerer marxistiske tekster kursmateriellet som velges av lærerne.</p>
<p>Da personer med venstreorienterte sympatier ble tilstrekkelig mange, begynte de å bruke systemet med referansegranskning (peer review) i de amerikanske vitenskapelige tidsskriftene for å få folk med ulike meninger til taushet. En vitenskapelig artikkel som utfordrer venstreideologier, vil bli refusert av de som ideologisk står til venstre.</p>
<p>Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og fulle av obskure uttrykk, samtidig som hovedtemaet i alt dette er å forkaste tro og tradisjonell kultur; å styrte dagens sosiale, økonomiske og politiske ordning. En type forskning går stort sett ut på å bevise at alle tradisjonelle moraloppfatninger og standarder, også den vitenskapelige metoden, bare er sosiale konstruksjoner som har til hensikt å overvåke makten til den herskende klassen ved å påtvinge sine normer på hele samfunnet.</p>
<blockquote><p>Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og er fulle av obskure ord og uttrykk.</p></blockquote>
<p>I 1996 lyktes det fysikkprofessoren Alan Sokal ved New York University å få en vitenskapelig artikkel antatt i Duke University sitt akademiske tidsskrift for kulturstudier, Social Text. Tittelen var ”Transgressing the Boundaries: Towards a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity”. Artikkelen hadde 109 fotnoter og siterte 219 kilder. Den hevdet at kvantegravitasjon, et forskningsfelt innen fysikk, bare var funnet på av samfunnet og språket. Straks etter forklarte Sokal i en artikkel i et annet tidsskrift at den "vitenskapelige" artikkelen var en spøk.</p>
<p>I et intervju i den amerikanske, offentlige service- radiokanalen NPR forklarte Sokal at han hadde blitt inspirert av boken ”Higher Superstition” fra 1994. Der hevdet bokens forfatter at visse akademiske tidsskrifter innen humaniora publiserer hva som helst, bare det inneholder "den rette typen venstretenkning" og siterer velkjente venstretenkere. Sokal testet denne påstanden ved å fylle artikkelen med venstreideologi, helt meningsløse sitater og fullstendig nonsens.</p>
<p>Sokal skrev senere: "Resultatet av mitt lille eksperiment viser i det minste at visse trendy deler av den amerikanske venstresiden har blitt intellektuelt late. Redaktørene på Social Text likte min artikkel fordi de likte konklusjonen min; at "innholdet og metodikken til postmodern vitenskap gir kraftfull støtte til det progressive, politiske prosjektet". De kjente åpenbart ikke noe behov for å analysere kvaliteten i bevisene, styrken i argumentene og heller ikke om argumentene var relevante for den antatte konklusjonen." Sokal sin satiriske måte å tilnærme seg dette på, satte lyset på mangel på akademiske prinsipper og troverdighet innen kritisk teori og kulturstudier.</p>
<p>Ved å se på titlene i tidsskriftene som er publisert i forbindelse med årsmøter i store amerikanske, akademiske organisasjoner, er det tydelig hvor mye kommunisme som har trengt inn i samfunnsvitenskapen de siste tiårene. Foreningen Moderne språk er den største organisasjonen i denne sammenhengen med 25.000 medlemmer, for det meste lærere og forskere innen moderne språkforskning og utdanning. Over 10.000 personer deltar på denne organisasjonens årlige konferanser.</p>
<p>En stor del av de artiklene som er oppført på organisasjonens nettside, anvender det ideologiske rammeverket til marxismen, Frankfurtskolen, dekonstruksjon, poststrukturalisme og lignende teorier. Andre tar utgangspunkt i feminisme, queer teori (skeiv teori), identitetspolitikk og andre radikale trender. Lignende organisasjoner, inklusiv American Sociological Association, viser et lignende bilde, men i ulik grad.</p>
<p>Amerikanske universiteter har en sterk tradisjon innen humaniora, og visse kurs er obligatoriske for å ta den amerikanske, fireårige universitetseksamenen, uansett hva studenten har som hovedfag. I dag undervises de obligatoriske emnene for det meste av lærere innenfor litteratur, historie, filosofi og samfunnsvitenskap. Den amerikanske økonomen Thomas Sowell bemerket at, slik uttrykket antyder, de obligatoriske kursene gir ikke studentene noe alternativ til disse lærerne, som ofte bruker klasserommene til å spre sin venstreideologi og til og med ofte bruker karakterer for å oppmuntre elevene til å dele sine synspunkter.  Studenter som utfordrer lærerens synspunkter, kan på samme måte betale med lavere karakterer.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p>Generasjoner av ungdom har trådt inn i dette utdanningssystemet, som har blitt kraftig infiltrert av kommunismens spøkelse. De studerer lærebøker som er skrevet av venstreorienterte ideologer og internaliserer deres forvridde teorier. På denne måten går både kulturen, moralen og menneskeheten stadig raskere nedover.</p>
<p><i>Fortsettelse følger.</i></p>
<p><em>Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.</em></p>
</div>


Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden


I tidligere deler har vi sett hvordan kommunistisk tankegods har i økende grad tatt over vestlige universiteter i etterkrigstiden, med USA som hoved-eksempel. I dag ser vi resultatet av de venstreradikales bevisste og langsiktige kamp, fremfor alt innen humaniora, som i utgangspunktet påvirker hele utdanningsidealet.
(Les del 42 - eller start med del 1)



     (adsbygoogle = window.adsb

Serie: Venstreradikale tar over humaniora - Del 43

<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Kinas leder, Xi Jinping, forventes å flytte makten fra landets statsminister til et nyopprettet organ som skal ledes av en av hans nærmeste fortrolige. Analytikere ser likheter mellom dette og Stalins modell under Sovjetunionen.</h3>
<p style="font-weight: 400;">Hongkong-medier rapporterte nylig at Kinas to departementer for offentlig sikkerhet og statssikkerhet vil bli skilt fra Det statlige rådet (Kinas offisielle regjering og kabinett) og plasseres under en ny institusjon, Den sentrale innenrikskomiteen, direkte under Kommunistpartiets styrende Sentralkomite.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Den nye modellen er inspirert fra slik Sovjetunionen ble styrt. Kinas nye statsminister, Li Qiang, forventes å ta over kontrollen av Det statlige rådet ved Kommunistpartiets halvårlige møte i mars. I og med at to av de mektigste departementene nå flyttes og direkte underlegges partiets Sentralkomite, vil Li bli den svakeste statsministeren i KKP's historie, mener analytiker.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Den 23. februar</strong> rapporterte Hongkong-avisen Ming Pao at årets såkalte institusjonelle reformer innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som skjer etter hver partikongress, sannsynligvis vil få dramatiske konsekvenser.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den nyopprettede Sentrale innenriks komitéen vil samle et bredt spekter av funksjoner under seg, slik som offentlig sikkerhet, innvandring, folkeregistrering, transport, terrorbekjempelse, kontraspionasje, men også ledelse av samfunnsorganisasjoner. I tillegg til at man skiller departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet fra det statlige rådet, tar man over funksjoner fra Sivildepartementet, ifølge artikkelen.</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Leder for den nye innenriks-komitéen blir Wang Xiaohong, KKP's nåværende minister for offentlig sikkerhet.</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Leder for den nye innenriks komitéen blir Wang Xiaohong, KKP's nåværende minister for offentlig sikkerhet. Det gjenstår likevel en del spørsmål om hvordan den nye modellen vil fungere. For eksempel er det uklart hvordan den vil relatere seg til Sentralkomiteens allerede eksisterende og mektige politisk-rettslige kommisjon og om man vil overta også etterretningsfunksjoner fra departementet for statssikkerhet.</p>
<figure style="width: 1175px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/02/v9xib-113949584-2744320.png" alt="" width="1175" height="1214" /><figcaption class="wp-caption-text">Sovjetunionens diktator Josef Stalin i Moskva på 1930-tallet. Kinas regime ansees å være på vei til å skape en sentralisert sikkerhetstjeneste i stil med Sovjetunionens beryktede KGB. Foto: AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Den USA-baserte</strong> kinaeksperten og politiske kommentatoren, Shi Shan, sier til tv-kanalen NTD at hvis nyhetene om disse reformene viser seg å stemme, vil Den sentrale innenrikskomiteen, direkte underlagt Sentralkomiteen, bli "noe lignende innenriksministeriet i det tidligere Sovjetunionen".</p>
<p style="font-weight: 400;">"KGB i det tidligere Sovjetunionen var under innenriksdepartementets kontroll. Vi kan derfor formode at departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet vil få økt makt og bli noe i stil med KGB, altså KKP's versjon av KGB", sier han.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Dette innebærer at KKP's system med parti-komitéer får økt utøvende makt og ikke lenger begrenses til ideologisk arbeid og beslutningstaking. Dette betyr at KKP tar direkte kontroll over de nye styrkene og at makten til å bruke vold ikke lenger er direkte underlagt Det statlige rådet, et administrativt system."</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Zhang Tianliang,</strong> politisk analytiker og kommentator som bor i USA, påpekte i sitt Youtube-program den 23. februar at KKP's etablering av Den sentrale innenriks-komitéen kan være et forsøk av partiets leder, Xi Jinping, på å få bedre grep om de væpnede styrkene og at det er uklart hvor det vil bli av den tiltenkte sjefen Wang Xiaohong på sikt.</p>
<p style="font-weight: 400;">Zhang sier at innenriksdepartementet i det tidligere Sovjetunionen inkluderte politi, sikkerhetstjeneste og etterretningstjenester. Det fryktede hemmelige politiet, KGB, var en egen myndighet underlagt innenriksdepartementet. KKP's nylig etablerte sentrale innenrikskomité ser ut til å ha en enda større makt enn det sovjetiske innenriksdepartementet. De vil i praksis utgjøre halve regjeringen, og det offisielle kabinettet, Det statlige rådet, blir ytterligere svekket.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Innenriks-komitéens funksjoner dekker egentlig funksjonene til den allerede eksisterende politisk-rettslige kommisjonen, men den vil få enda mer makt. Den politisk-rettslige kommisjonen behandlet ikke trafikk, utsteding av pass og lignende; den behandlet kun politiske spørsmål", sier han.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Ming Pao tror</strong> altså at Wang Xiaohong, den nåværende ministeren for offentlig sikkerhet, vil ta hånd om den nye komitéen. Men Zhang mener at Wangs fremtidige rolle ikke er helt tydelig ennå.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Hva vil han med den politisk rettslige kommisjonen? Mange vil spørre seg om dette", sier han.</p>
<p style="font-weight: 400;">Zhang påpeker at Wangs offisielle rangering ikke er særlig høy, men at han har et nært forhold til lederen Xi Jinping. Dette kan bety at Xi vil gi viktige oppgaver til ham ved behov.</p>
<figure style="width: 1029px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/02/v9xic-114326144-6819910.png" alt="" width="1029" height="987" /><figcaption class="wp-caption-text">Begge sikkerhetstjenestene skal legges under en ny institusjon, Den sentrale innenriks-komitéen, direkte under Kommunistpartiets styrende Sentralkomité. På grunn av omstrukturering av departementene for sikkerhet og andre viktige spørsmål, ventes Li Qiang å bli Folkerepublikken Kinas hittil svakeste statsminister. Foto: Lintao Zhang/Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p style="font-weight: 400;">Den nye statsministeren, Li Qiang, er derimot ikke spådd til å bli en maktfaktor. Ifølge den USA-baserte politiske kommentatoren, Chen Pokong, vil Li Qiang bli den svakeste statsministeren under kommunistregimets drøyt 70-årige tid ved makten når han tar over Det statlige rådet i mars.</p>
<p style="font-weight: 400;">I det selvpubliserte programmet fra 24. februar sier Chen at Xi Jinpings strukturreformer vil tre i kraft før Li Qiang tiltrer og at de vil operere helt ut fra den stalinistiske modellen; kontrollere nøkkelposisjoner, beseire og rense ut politiske motstandere og monopolisere makten. Xi vil kunne trenge sin egen Berija til dette, mener Chen, og denne personen er Wang Xiaohong.</p>
<p style="font-weight: 400;">Lavrentij Berija var den mest innflytelsesrike og fryktede sikkerhetssjefen i Stalins tid ved makten. Han spilte en stor rolle i Stalins store utrenskninger på 30-tallet. Etter at Nikita Khrusjtjov etterfulgte Stalin i 1953, ble Berija henrettet.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>At KKP nå</strong> oppretter en innenrikskomité, har to formål, ifølge Chen. Den første er å etablere den nevnte sovjetiske modellen, og den andre er å svekke Li Qiangs rolle som statsminister.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Disse reformene er akkurat som den tidligere omorganiseringen av det væpnede politiet. De var opprinnelig under både Det statlige rådets og Den sentrale militærkommisjonens kontroll. Etter en maktkamp skilte imidlertid Xi Jinping det væpnede politiet fra Det statlige rådet og plasserte det helt under Den Sentrale militærkommisjonen, som han hadde direkte kontroll over", sier han.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Nå skiller han departementet for statssikkerhet og departementet for offentlig sikkerhet og oppretter en såkalt innenrikskomité for å etablere en sovjetisk modell."</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Alle de mektige departementene vil være flyttet ut før Li tiltrer, så han er svekket på forhånd.</p>
<h3 style="font-weight: 400; text-align: right;"><span style="color: #333333; font-size: 1.125rem;"><strong>- Zhang Tianliang</strong>, politisk analytiker</span></h3>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Dette innebærer at det ikke er mye makt som blir overlatt til Li Qiang. Han vil ha kontroll over slikt som HR (menneskelige ressurser), naturressurser og departement relatert til finans og økonomi.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Alle mektige departementer vil ha flyttet før Li tiltrer, så han er blitt svekket på forhold. Han vil virkelig bli den svakeste statsministeren i KKP's historie."</p>
<p style="font-weight: 400;">Chen tror også at disse reformene varsler en ny maktkamp innen Xi Jinpings egen klan.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">"Den politisk-rettslige kommisjonen eksisterer allerede og ledes av Chan Wenqing, den tidligere ministeren for statssikkerhet. Hvordan kan disse to systemene koordineres, og hvem skal ha ansvar for hva?" sier han.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Den politisk-rettslige kommisjonen lå også opprinnelig under departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet, og det blir neppe oppløst. Dette innebærer at Chen Wenqings system og Wang Xiaohongs system kan ende opp i maktkamp før eller senere."</p>
</div>


Kina: Omorganisering av kommunistpartiet


Kinas leder, Xi Jinping, forventes å flytte makten fra landets statsminister til et nyopprettet organ som skal ledes av en av hans nærmeste fortrolige. Analytikere ser likheter mellom dette og Stalins modell under Sovjetunionen.
Hongkong-medier rapporterte nylig at Kinas to departementer for offentlig sikkerhet og statssikkerhet vil bli skilt fra Det statlige rådet (Kinas offisielle regjerin

Eksperter: Xi Jinping planlegger "sovjetisk" modell

<h3 style="font-weight: 400;">Fox News-journalist, Tucker Carlson, opplyser at programmet hans vil vise klipp fra inntoget i kongressbygningen Capitol i den amerikanske hovedstaden Washington DC den 6. januar 2021. Han sier også at disse filmene vil vise at føderale tjenestemenn og medlemmer av kongressen "lyver" for det amerikanske folk.</h3>
<p style="font-weight: 400;">«Demokratiets forsvarere står opp for demokratiet igjen», <a href="https://twitter.com/TuckerCarlson/status/1631762065542062080">sa</a> Fox News-journalisten nylig.</p>
<p style="font-weight: 400;">«De sier at det er riktig, riktig farlig. Og hvem som helst vil kunne se tusenvis av timer med overvåkningsfilmer fra den 6. januar, som har vært skjult for offentligheten i to år, mens en liten gruppe mennesker får fortelle om hva som hendte den dagen og endre landet basert på disse historiene.»</p>
<p style="font-weight: 400;">«Hvordan fungerer det egentlig?» spurte han seg.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Jo, det er naturligvis ikke demokrati. Det er som å bygge opp et bolverk mot at løgnene dine blir avslørt. Og de lyver. Og det vet vi fordi vi har sett det på videoopptak.»</p>
<p style="font-weight: 400;">Carlson sier at "resultatene av vår undersøkelse" vil bli sendt ganske snart på Fox News. Han sier imidlertid ikke hva det er som har vært "skjult for offentligheten".</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Nylig viste</strong> han imidlertid blant annet upublisert materiell om den såkalte "Qanon-sjamanen", Jacob Chansley, som ble dømt til nesten fire års fengsel for sin innblanding i hendelsene den 6. januar.</p>
<p style="font-weight: 400;">Carlson viser flere klipp av Chansley som blir mer eller mindre eskortert av politiet inne i Capitol.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Politiet forsøkte aldri å stanse Jacob Chansley. I stedet hjalp de ham og fungerte som guider», sa han.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge Carlson var det minst ni politibetjenter som befant seg i nærheten av Chansley, men "ingen av dem forsøkte engang å stoppe ham".</p>
<p style="font-weight: 400;">I forrige måned bekreftet parlamentets talsperson og republikaner Kevin McCarthy at han hadde gitt den populære Fox News-journalisten mer enn 41.000 timer overvåkningsopptak fra 6. januar 2021 i Capitol. Dette innebærer at Carlson får eksklusiv tilgang på filmene.</p>
<p style="font-weight: 400;">Talspersonen sa også at når Carlson er klar, vil folk få se opptakene ved et senere, enda ikke offentliggjort tidspunkt.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>At bare Fox News</strong> får tilgang til overvåkningsfilmene, har ført til kritikk fra demokratiske lovgivere og visse konservative personer. En håndfull medier <a href="https://www.cbsnews.com/news/media-organizations-demand-jan-6-videos-mccarthy-shared-fox-news-tucker-carlson/">har sendt brev</a> til McCarthy og krevd å få tilgang til opptakene og hevder at de er urolige for at Carlson vil fremme en partisk historie.</p>
<p style="font-weight: 400;">Representantenes Hus sin minoritetsleder og demokrat, Hakeem Jeffries, sa nylig til CNN at det ikke er noen indikasjoner på at tjenestemenn fra politiet på Capitol "har gransket materialet" som ble sendt til Carlson.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Det er mitt håp og forventning at det absolutt vil skje», sa han i et forsøk på å fremstille MacCarthys handling som en beslutning som setter sikkerhetsrutinene i Capitol i fare.</p>
<p style="font-weight: 400;">I februar måned meddelte Mike Lindell, leder for My Pillow, i Steve Bannons podcast at han vil levere inn en stevning mot McCarthy for å få fatt i opptakene og hevdet at det skader hans nye nettverk, Lindell TV, om han bare gir opptakene til Fox News. Han mener at MacCarthy bryter sine konstitusjonelle rettigheter.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Den demokratiske majoritetslederen</strong> i senatet, Chuck Schumer, kritiserte i februar McCharty for at han, ifølge ham, "unødvendig utsatte Capitol for en av de verste sikkerhetsrisikoene siden 11. september" ved å gi videoopptakene til Carlson. Schumer gikk ikke nærmere inn i detalj om hva han mente.</p>
<p style="font-weight: 400;">Som svar på kritikken, sa McCarthy til New York Times at han leverte ut materialet som et løfte til republikanerne.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Jeg fikk spørsmål i pressen om disse videofilmene, og jeg sa at de tilhører den amerikanske offentligheten. Jeg tror at åpenhet innebærer at alle kan gjøre sin egen vurdering.»</p>
<p style="font-weight: 400;">I andre offentlige kommentarer har parlamentets talsperson sagt at amerikansk offentlighet har rett til å se hva som virkelig skjedde den 6. januar 2021. Han har også sagt at demokratene var engasjerte i en partipolitisk og upassende heksejakt på Donald Trump og tidligere tjenestemenn i administrasjonen under den forrige mandatperioden.</p>
<p style="font-weight: 400;">Samtidig har visse republikanere i representantenes hus signalisert at Carlson og hans team ikke har ubegrenset tilgang til materialet.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Den republikanske representanten,</strong> Barry Loudermilk, leder for underkomiteen for overvåkning av administrasjonen i Representantenes hus, fortalte media nylig at komitéen hans samarbeider med politiet i Capitol og Representantenes hus for å sikre at ikke noe materiale som slippes ut til offentligheten, utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Det er i utgangspunktet kontrollert tilgang for å kunne se filmene. Du kan ikke spille inn, du kan ikke ta med seg noe», sa Loudermilk til <a href="https://thehill.com/homenews/house/3877350-copies-of-jan-6-clips-given-to-carlson-subject-to-security-review-republicans-say/">The Hill</a>.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Senere vil de kreve spesielle klipp som de kanskje trenger, og så vil vi sørge for at det ikke er noe sensitivt eller hemmeligstemplet, du vet, rømningsveier.»</p>
<p style="font-weight: 400;">Loudermilk sa også til CBS News at hvis Fox News-ansatte "krever særskilte klipp som de har behov for, så sjekker vi at det ikke finnes noe følsomt, ingenting hemmeligstemplet, inklusive rømningsveier... vi vil ikke at al-Qaida skal vite slike ting".</p>
<p style="font-weight: 400;">«Med tiden vil nyhetsbyråer og offentligheten få tilgang til videoopptakene», la Loudermilk til.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Forhåpentligvis, før eller senere, men jeg tror at vi snakker om uker eller måneder», sa han til CBS News.</p>
<div class="videoWrapper"><iframe frameborder="0" allowfullscreen src="https://www.youtube.com/embed/Opy7MLGAPBk" ></iframe></div>


Fox News-journalist, Tucker Carlson, opplyser at programmet hans vil vise klipp fra inntoget i kongressbygningen Capitol i den amerikanske hovedstaden Washington DC den 6. januar 2021. Han sier også at disse filmene vil vise at føderale tjenestemenn og medlemmer av kongressen "lyver" for det amerikanske folk.
«Demokratiets forsvarere står opp for demokratiet igjen», sa Fox News-journaliste

USA: Tucker Carlson avslører nye detaljer om inntoget i Capitol: "De lyver"

<h3 style="font-weight: 400;">Kina har opplevd at et stort antall bestillinger på klær har blitt kansellert av internasjonale kjøpere i kjølvannet av COVID-19 pandemien og handelskrigen USA-Kina. Mange av disse bestillingene har blitt overført til Bangladesh, verdens nest største eksportør av produksjon av tekstil.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Ahsan H. Mansur, administrerende direktør for Bangladesh Policy Institute, sa at Bangladesh forventes å gå forbi Kina og bli EU’s største kleseksportør.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge data fra Eurostat nådde Bangladesh sin kleseksport til EU 19.4 milliarder dollar, en økning fra år til år på nesten 42 prosent, mens Kinas eksport i den samme perioden vokste med omtrent 22 prosent til 25.5 milliarder dollar.</p>
<p style="font-weight: 400;">Nikkei Asia rapporterte i midten av februar at med tilstrømningen av europeiske ordre på klær, sto Bangladesh sin produksjon av ferdiglagde plagg (RMG) for nesten en femtedel av landets BNP og mer enn 80 prosent av landets totale eksportinntekter. Mange innkjøpere fra EU ser mot Bangladesh når det gjelder klær, inkludert H&amp;M, Zara, Primark, G-Star Raw, og Marks &amp; Spencer.</p>
<p style="font-weight: 400;">Med en befolkning på nesten 170 millioner har Bangladesh en betydelig, potensiell arbeidsstyrke. I tillegg er det et av de omtrent 45 utviklingslandene som har ubegrenset tilgang til alle markedene i EU, med unntak av våpen og ammunisjon. Kinesiske eksportører må derimot betale toll når de selger varer til EU-land.</p>
<p style="font-weight: 400;">Mansur fortalte Nikkei Asia at Bangladesh er nær Kinas andel av eksport til EU, og han er sikker på at de vil gå forbi Kina som den største eksportøren til EU i løpet av de neste fire til fem årene.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Kinas RMG markedsandel går ned over hele verden. Jeg tror Kina ikke har noen strategisk interesse i å beskytte denne andelen fordi landet nå fokuserer på å utvikle og produsere dyrere varer, som elektriske biler. Så de konsentrerer seg ikke om bekledningsindustrien slik de gjorde før", sa han.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er minst 4.600 fabrikker som produserer klær i Bangladesh, og de har omtrent 4,1 millioner mennesker i arbeid. De fleste klærne som blir produsert i Bangladesh, blir eksportert til forhandlere i Europa, USA og Canada.</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Kinas klesindustri hardt rammet av null-COVID-politikken</h3>
<p style="font-weight: 400;">Kinas industri for klesproduksjon og eksportindustri har opplevd en markert nedgang de siste tre årene på grunn av den drakoniske "null-COVID"-politikken.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det sies innen Kinas klesindustri: Kina er en indikator for den global klesindustrien, Guangzhou er indikator for Kinas klesindustri og "Zhongda Textile Business District" er indikator for Guangzhous klesindustri.</p>
<p style="font-weight: 400;">Zhongda Textile Business District og området rundt er en enorm klesindustrikjede som består av mer enn 30.000 klesprodusenter og forhandlere og gir gode jobbmuligheter til mer enn 300.000 ansatte.</p>
<p style="font-weight: 400;">Ifølge den kinesiske nyhetsportalen NetEase var det, før utbruddet av COVID-19-epidemien i 2020, nesten 23.000 stoffbutikker i forretningsdistriktet for tekstiler, med et estimert årlig transaksjonsvolum på over 200 billioner yuan (28.972 billioner dollar).  De ferdige produktene ble eksportert til USA, Italia, Spania, Japan og mange andre land rundt i hele verden.</p>
<p style="font-weight: 400;">Under COVID-19-tiltakene de siste tre årene ble forretningsdistriktet for tekstiler imidlertid stengt ned flere ganger, og all engroshandel og logistikk ble suspendert. Denne situasjonen ga et hardt slag til hele klesmarkedet.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Yang Kai (pseudonym), eieren av en klesbutikk i Baiyun i Guangzhou, fortalte 5. mars 2023 til Epoch Times at de kinesiske myndighetenes treårige politikk med å forebygge og ha kontroll over epidemier, særlig null-COVID-politikken, fikk hele byen til å stå stille, og forsyningslinjen til klesproduksjonen ble brutt. Som resultat hadde ordre blitt kansellert, fabrikker lagt ned og et stort antall mennesker har mistet jobbene sine. Mange utenlandske selskaper har trukket seg ut av Kina og vendt seg til øst-asiatiske land.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Mange butikker i gaten vår er stengt. Utenlandske ordre er borte, og innenlandske ordre er sjeldne", sa Yang. "Det en gang så livlige strøket i byen her er nå et dystert sted. Selv om det er åpnet for virksomhet, er det ingen ordre i det hele tatt. Det er ikke håp."</p>


Kina har opplevd at et stort antall bestillinger på klær har blitt kansellert av internasjonale kjøpere i kjølvannet av COVID-19 pandemien og handelskrigen USA-Kina. Mange av disse bestillingene har blitt overført til Bangladesh, verdens nest største eksportør av produksjon av tekstil.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Ahsan H. Mansur, administrerende direkt?

Bangladesh er klar til å overgå Kina som EU’s største kleseksportør

<h3 style="font-weight: 400;">Kinas nordøstlige provins Hebei, med byene Beijing og Tianjin, overveldes av en eksplosiv økning av Covid-infeksjoner. En lege med navn Chen fortalte Epoch Times den 31. desember at helsevesenet blir nedrent av Covid-pasienter og er på grensen til kollaps.</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">"Verre enn Wuhan"</h3>
<p style="font-weight: 400;">Chen sa at situasjonen i Hebei minner om situasjonen i Wuhan i 2020, men «nå er det verre enn Wuhan».</p>
<p style="font-weight: 400;">"Mange leger er smittet og har testet positivt (med Sars-Cov-2-virus)", sa Chen. «Poliklinikker og akuttmottak er alle fylt med pasienter. Sykepleiere og leger er utslitte. Det er også vanlige pasienter der, uten Covid, som må opereres. Mange leger har feber, men må likevel utføre operasjonene.»</p>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/04/GettyImages-1245848013-1200x800.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Bildet viser en død person på en båre ved «Tianjin First Center Hospital» i Tianjin, Kina, den 28. desember 2022. Foto: Noel Celis/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<p style="font-weight: 400;">"Vi tar vanligvis ikke imot folk hvis 70-80 prosent av lungene deres er hvite (sett på røntgenbilder). Vi tar bare imot pasienter når lungene er svarte i midten (sett på røntgenbilder). Personen hoster som oftest og har problemer med å puste, men oksygennivået i blodet må være over 80 prosent", sa Chen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Sykehusene tar ikke imot de med lette symptomer. Chen sa at blant pasientene hun møter, har de fleste alvorlige symptomer.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Det er mange som har dødd før de fikk tildelt en seng på sykehuset. Det er ingen ledige senger nå på sykehuset."</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Systemet kollapser</h3>
<p style="font-weight: 400;">Chen sa at helsesystemet er i en kaotisk tilstand. Uten tilstrekkelig forberedelse kan hvilken som helst del av systemet svikte, når som helst. «Det finnes ingen respiratorer, ingen senger, puter eller tepper. Pasientene må ta med seg egne tepper og puter. Det er ikke nok sykepleiere og leger. Det er ikke nok plass."</p>
<p style="font-weight: 400;">Chen tilføyer at legene blir bedt om å jobbe døgnet rundt, men "det er ingen medisiner, så hva kan legene gjøre?"</p>
<p style="font-weight: 400;">HIV-medisinen Azvudine er mangelvare. Chen sa: "Azvudine er etterspurt. Den brukes til å behandle AIDS, men nå får du knapt tak i den. 1000 kapsler blir borte på et øyeblikk.</p>
<p style="font-weight: 400;">"Pfizers medisiner er ikke bare dyre, men også kun for de privilegerte (som høyere rangerte tjenestemenn). De er ikke tilgjengelige for vanlige folk.»</p>
<h3 style="font-weight: 400;">85 prosent er smittet</h3>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2023/01/04/GettyImages-1453757110-1200x839.jpg" alt="" width="1200" height="839" /><figcaption class="wp-caption-text">En pasient tilkoblet oksygen, blir trillet på en båre inn til en allerede full legevakt ved et sykehus i Beijing, Kina, den 2. januar 2023. Foto: Getty Images</figcaption></figure>
<p style="font-weight: 400;">Chen sa til Epoch Times: «Blant folk rundt meg nå er det vanskelig å finne én person som ikke er smittet. Jeg tror omtrent 85 prosent av befolkningen er smittet. Noen har alvorlige symptomer, noen er allerede døde. Det har gått veldig raskt.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Jeg vet ikke om viruset er Omicron eller ei, men jeg vet at det er veldig skummelt.»</p>
<p style="font-weight: 400;">"Bare et par dager etter gjenåpningen (da null-covid-nedstengningen ble avsluttet) testet hele avdelingen vår positivt. Dette viruset sprer seg med en ufattelig hastighet. Det hjelper ikke stort å bruke munnbind.»</p>
<h3 style="font-weight: 400;">Ingen reell informasjon</h3>
<p style="font-weight: 400;">En kinesisk lege, Yu Xiangdong, som ble fjernet fra stillingen som nestleder for hematologi- og revmatologisk avdeling på et sykehus i Hubei-provinsen, skrev i den kinesiske sosiale medieappen WeChat om opplevelsen han hadde ved å bli smittet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Yu fortalte at symptomene startet den 15. desember med feber, hoste og svimmelhet. Neste dag sov han hele dagen, og den tredje dagen var feberen borte. Men hosten og en rennende nese vedvarte. «Nå er jeg på dag 13, men det er enda ikke over. Dette er ikke en vanlig forkjølelse; det er veldig plagsomt."</p>
<p style="font-weight: 400;">Faren til Yu døde den 23. desember i en alder av 79 år. "Fra infeksjon til død tok det bare tre døgn", sa han.</p>
<p style="font-weight: 400;">Yu skrev også: "Man finner ikke pålitelige data noe sted, for eksempel om asymptomatiske tilfeller, vaksinasjonsrate, dødsrate, alvorlige symptomer, medisineffektivitet osv." Epoch Times tok kontakt med Yu som svarte at «det passet ikke for ham å bli intervjuet».</p>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/12/28/GettyImages-1245848148-1200x800.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Covid-19-pasienter på bårer ved “Tianjin First Center Hospital” i Tianjin, Kina, den 28. desember 2022. Foto: Noel Celis/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<p style="font-weight: 400;">«Airfinity, et prediktivt helseanalysefirma, <a href="https://www.airfinity.com/articles/airfinitys-covid-19-forecast-for-china-infections-and-deaths">oppdaterte dataene sine</a> den 3. januar som viste at daglige infeksjoner er 2,17 millioner og daglige dødsfall er 14.000 i Kina. Det kumulative antallet infeksjoner siden 1. desember var 28,5 millioner med 161.800 dødsfall. Modellen forutsier to topper, den 13. januar og den 3. mars "der de daglige tilfellene sannsynligvis vil nå 4,2 millioner."</p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Li Xinan bidro til denne rapporten.</em></p>


Kinas nordøstlige provins Hebei, med byene Beijing og Tianjin, overveldes av en eksplosiv økning av Covid-infeksjoner. En lege med navn Chen fortalte Epoch Times den 31. desember at helsevesenet blir nedrent av Covid-pasienter og er på grensen til kollaps.
"Verre enn Wuhan"
Chen sa at situasjonen i Hebei minner om situasjonen i Wuhan i 2020, men «nå er det verre enn Wuhan».
"Mange leger e

Lege: Helsesystemet i Hebei-provinsen i Kina kollapser

<h3>En jusprofessor fra et fremtredende, kinesisk universitet la ut essayet "Facing the Real World" med refleksjoner på sin offentlige WeChat-konto og opplevde at den ble slettet innen to timer.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p>Professor Lao Dongyan har doktorgrad i jus fra Kinas prestisjetunge Peking University og jobber som jusprofessor og Ph.D. rådgiver ved Tsinghua University. Lao er en publisert forfatter og dukker ofte opp i media for å snakke om ulike samfunnsspørsmål og loven.</p>
<p>Laos siste avhandling på 6000 ord med tittelen "Facing the Real World" ble møtt med umiddelbar sensur.</p>
<p>Professor Jerome A. Cohen som er grunnlegger og fakultetsdirektør emeritus ved «New York University School of Law», la til en link i Laos essay på bloggen sin og sa: "Det handler ikke bare om de juridisk lærdes plikt, advokater, ytringsfrihet og misbruk av strafferett … Det er også betraktninger om å bli middelaldrende og ha ansvar for å oppdra barn som skal takle motsetningene i Kinas nåværende politiske, sosiale og økonomiske miljø.”</p>
<h3>«Å leve i det absurde, travelt opptatt mens du føler deg fortapt»</h3>
<p>Som en refleksjon over året 2021 startet Lao med å klage over hvordan det kinesiske samfunnet er oversvømmet av "positiv energi"-retorikk, men folk drukner likevel i en bølge av "usikkerhet". Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) bruker uttrykket «positiv energi» som et slagord for å oppmuntre innbyggerne til å ta lett på all lidelse.</p>
<p>Laos essay kommenterte det absurde ved samfunnet.</p>
<p>Under null-Covid-politikken ble en gravid kvinne i åttende måned som hadde testet negativt for covid, nektet adgang til sykehuset. Hun spontanaborte utenfor sykehuset fordi hun kom fra et område med "høy covid-risiko". En gammel mann døde av hjerteinfarkt mens han ventet på å bli PCR-testet på sykehuset, en mor og hennes tenåringsdatter som hadde tatt 18 negative covid-tester, ble etterlatt på gaten i en kald vinternatt og fikk ikke dra inn i nabolaget for å komme til hjemmet deres.</p>
<p>Migrantarbeidere ble skremt fra å reise hjem i anledning kinesisk nyttår og stemplet som «hjemreisende med ondsinnede motiver» og vil «først bli satt i karantene og deretter arrestert», ifølge en kommunal KKP-tjenestemann. En helt frisk og rasjonell skolelærer ble sendt til et psykiatrisk sykehus, bare fordi hun snakket fra hjertet på sosiale medier.</p>
<p>"Absurditeten stopper ikke der", skrev Lao. "Under fanen for å sikre harmoni og sikkerhet, har den raskt utviklede internett- og datateknologien blitt det nyeste kontrollverktøyet og en tung lenke for folket."</p>
<p>I essayet utnevnte hun "systemets ondskap" som roten til samfunnsproblemene. "Når vi ser på det 20. århundres historie, skyldes nesten alle katastrofer systemets ondskap, men forsterket av den menneskelige naturs ondskap."</p>
<p>Lao konkluderte med at samfunnet har mistet empati. Hun sa at mangel på følelser har blitt den utbredte oppfatningen i løpet av det siste året. I lang tid sluttet hun å dele innlegg på sosiale medier og hadde ingen interesse av å publisere fordi "hvilken nytte har disse innleggene annet enn å skape problemer for meg selv?"</p>
<p>I tillegg fikk Lao gjenklang med «Lie flat»-bevegelsen. Hun forklarte at hardt arbeid har blitt nedvurdert så mye at folk velger å ikke gjøre noe, eller «ligger flatt» som en form for passiv motstand.</p>
<p>På slutten av essayet, kanskje som en oppmuntring til leserne, siterte Lao J.K. Rowlings oppstarts-tale ved Harvard University: "Hvis du velger å bruke din status og innflytelse til å heve stemmen på vegne av dem som ikke har noen stemme, hvis du velger å identifisere deg med de maktesløse, ikke bare de mektige, hvis du beholder evnen til å sette deg selv i andres sted hos dem som ikke har dine fordeler, da vil det ikke bare være din stolte familie som kommer til å feire din eksistens, men tusener og millioner av mennesker hvis virkelighet du har bidratt til å endre. ”</p>
<p>Professor Cohen skrev på bloggen sin: "Jeg lurer på om professor Lao nå vil lide samme skjebne som sin tidligere kollega, den bannlyste, uglesette og utarmede professor Xu Zhangrun som stille og uformelt straffes hardt for sin strålende og modige kritikk av Xi Jinpings undertrykkelse.”</p>


En jusprofessor fra et fremtredende, kinesisk universitet la ut essayet "Facing the Real World" med refleksjoner på sin offentlige WeChat-konto og opplevde at den ble slettet innen to timer.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Professor Lao Dongyan har doktorgrad i jus fra Kinas prestisjetunge Peking University og jobber som jusprofessor og Ph.D. rådgiver ved Tsin

Kina sensurerer jusprofessors avhandling

<h3>I Kina har det blitt stadig vanskeligere for folk fra fattige familier å klatre oppover på den sosioøkonomiske stigen enn folk fra rike familier. Dette forholdet står i direkte sammenheng med den ujevne fordelingen av rikdom og den økende forskjellen mellom de rike og de fattige. Dette er konklusjonen på et forsknings-prosjekt utført av økonomer ved «National University of Singapore» og «Chinese University of Hong Kong».</h3>
<p>Ved å analysere statistikk over kinesiske inntekter fra 1979 til 2016 kunne forskerne underbygge funnene sine med en matematisk formel. <a href="https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257/pol.20170097">Resultatene ble publiserte</a> i American Economic Journal i februar 2021.</p>
<p>Siden Kinas økonomiske reform startet i 1979, har dets BNP per innbygger økt med nesten 20, ifølge Verdensbanken. I samme tidsperiode har Kinas <em>Gini koeffisient</em> økt med 50 prosent fra 0,31 til 0,47, sier den siste forskningen.</p>
<p>Innenfor økonomi er Gini koeffisienten med en verdi mellom 0 og 1 et mål for inntekts-fordelingen. En økende Gini koeffisient signaliserer en økende forskjell i inntekts-fordelingen; en enda større forskjell mellom rik og fattig.</p>
<p>Undersøkelsen fant en direkte sammenheng mellom Kinas Gini koeffisient og opprettholdelsen av inntekt som går fra generasjon til generasjon og gjør det vanskelig for generasjoner i samme familie å stige på den sosioøkonomiske stigen over tid. Forskjellene har økt i Kina i løpet av de siste 40 årene.</p>
<p>Til sammenligning endte 9,8 prosent av de fattige som ble født mellom 1970 og 1980, faktisk opp i den øverste femtedelen i samfunnet som voksne. Men denne prosenten falt til 7,3 prosent for folk født mellom 1980 og 1988.</p>
<p>Det vil si at Kinas økonomiske reform resulterte i en større grad av ulikhet i inntekter, samt større vanskeligheter og ulikheter for opprettholdelse av inntekter fra generasjon til generasjon. På denne måten ble det vanskeligere for folk som var født fattige å arbeide seg oppover.</p>
<h3>Utdannelse endrer ikke lenger livet for fattige</h3>
<p>Utdannelse var tidligere den store "livsendringen" for fattige barn i Kina. Dersom de kunne komme inn på de beste universitetene, ville de ha en mye større mulighet til å rykke opp i det sosiale hierarkiet.</p>
<p>I 1990 kom 22 prosent av studentene ved Tsinghua universitetet, en av Kinas topp-universiteter, fra familier med lave inntekter. I 2016 har andelen falt til 10,2 prosent.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/02/25/GettyImages-961907682-600x400.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Elever i ungdomsskolen går gjennom eksamens-materiell før den årlige “Gaokao” eller opptaksprøven for å bli tatt opp ved videregående skole i Handan by i Hebei-provinsen i Kina. 23. mai 2018. Foto: AFP/Getty Images</figcaption></figure>
<p>Kinas eksamen for å komme inn på videregående skole skjer bare en eneste gang i livet, det siste året i ungdomsskolen. Poengsummen kan bestemme elevens fremtid. En topp-skårer på opptaksprøven i 2017 fortalte til kinesisk media at årsaken til at han gjorde det så bra, var at han hadde vokst opp i en velstående familie i Beijing og hadde tilgang til mange ressurser som ikke er tilgjengelige for andre.</p>
<p>En rapport fra Wall Street Journal sa at ifølge AXA Investment Managers, brukte familiene i de fremste kinesiske byene gjennomsnittlig en fjerdedel av inntektene sine på undervisningen av barn. Dette er uoppnåelig for de med lavere inntekter.</p>
<h3>Økende inntektsforskjeller</h3>
<p>En <a href="https://www.rfa.org/mandarin/yataibaodao/jingmao/jz-01132016103008.html">rapport</a> fra «Peking University» fortalte i 2015 at en tredjedel av Kinas rikdom ble eid av den øverste 1 prosent av husholdningene. Samtidig ble 1 prosent av formuen eid av de 25 prosentene med de laveste inntektene. I 1987 eide Kinas øverste 10 prosent hele 25 prosent av rikdommen og de nederste 50 prosent av husholdningene eide 25 prosent av rikdommen.</p>
<p>I mai 2020 avslørte statsminister Li Keqiang at i Kina har 600 millioner mennesker (omtrent 40 prosent av befolkningen) en månedlig inntekt lavere enn 140 dollar.</p>
<p><a href="https://hurun.net/en-US/Info/Detail?num=1E096ECED920">Hurun China Rich List 2020</a> fant at det i Kina i 2020 var "den største økningen i rikdom på [hele] 22 år", til tross for pandemien. Det bor mer enn 1.000 milliardærer i Kina; mer enn det samlede antall milliardærer i USA, India og Tyskland til sammen.</p>
<h3>Gjør-ingenting-bevegelsen</h3>
<p>Fordi kinesiske ungdommer følte de ikke hadde noe håp, startet "gjør-ingenting-bevegelsen" (oversatt direkte blir det "ligge flat"-bevegelsen) våren 2021. Tilhengerne av gjør-ingenting-bevegelsen tror at å forsøke noe, er meningsløst i Kina. De ønsker ikke lenger å bygge en karriere, kjøpe eiendom, gifte seg, få barn eller bruke penger. I stedet for alltid å være på farten i jakten på ting, velger de å bare ligge flate, rett ut.</p>
<p>I Kina må lønnsmottakere tilpasse seg "996-modellen" som betyr at arbeidsdagen begynner kl.09.00 og slutter kl.21.00; seks dager i uken. Når en er fanget i denne modellen, blir ens mulighet til å bevege seg oppover lik null.</p>
<p>Aksjeselskapet Colliers som opererer i eiendomsmarkedet, sammenlignet den gjennomsnittlige prisen på en bolig med den gjennomsnittlige disponible inntekten til en husholdning i de viktigste byene rundt om i verden. De fant at fire kinesiske byer hadde det høyeste gjennomsnittet. Shenzhen hadde 27,8, Beijing 24,5, Hong Kong 20,4 og Shanghai hadde 20,3. Et gjennomsnitt på over tre er ansett som vanskelig å ha råd til. Til sammenligning er gjennomsnittet for London 7,7 og New York 7,3.</p>


I Kina har det blitt stadig vanskeligere for folk fra fattige familier å klatre oppover på den sosioøkonomiske stigen enn folk fra rike familier. Dette forholdet står i direkte sammenheng med den ujevne fordelingen av rikdom og den økende forskjellen mellom de rike og de fattige. Dette er konklusjonen på et forsknings-prosjekt utført av økonomer ved «National University of Singapore» og 

Statistikken viser dystre utsikter for Kinas fattige

<h3 class="col-md-12 margin-bottom-10"><span style="font-size: 1.125rem; font-weight: bold;">Kinas målbevisste arbeid innen FN har gjort det svært vanskelig å stille landet til ansvar når det gjelder menneskerettigheter. Ikke minst har de effektivt lykkes med å påvirke FN`s råd for menneskerettigheter, ifølge flere rapporter.</span></h3>
<div class="col-md-12">
<div class="row">
<div class="col-article-first">
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
<p>Kina arbeider hardt for å omdefinere betydningen av "menneskerettigheter"  i FN`s menneskerettighetsråd UNHRC. Dette er konklusjonen i en nylig publisert rapport fra en fransk militær tankesmie.</p>
<p>Den 650 sider lange rapporten om det kinesiske regimets innflytelse globalt beskriver utførlig Beijings taktikker, slik som hvordan man har "paralysert UNHRC". Taktikkene inkluderer å nedprioritere menneskerettigheter til fordel for økonomisk utvikling, sette kinesere i viktige posisjoner og fornekte regimets pågående forfølgelse av troende.</p>
<p>UNHRC består av 47 medlemsstater som velges fra fem geografiske grupper; Afrikanske stater (13 plasser), Asia-stillehavsområdet- stater (13 plasser), Latinamerikanske og Karibiske stater (8 plasser), Vesteuropeiske og andre stater (7 plasser) samt Østeuropeiske stater (6 plasser). Kina har hatt en plass i UNHRC i fire perioder, i til sammen 12 år siden 2006.</p>
<p>UNHRC`s rådgivende komite er sammensatt av 18 uavhengige eksperter fra de samme geografiske gruppene. Komiteen fungerer som en tankesmie som produserer studier innen ulike emner som rådet velger ut.</p>
<p>Den kinesiske diplomaten Liu Xinsheng har sittet i komiteen siden 2016. Hans nåværende periode varer til 2022. Liu innehar også høyerestående rådgivende posisjoner ved kinesiske universiteter og hos de kinesiske myndighetene. Han taler ofte ved ulike universiteter om menneskerettigheter og FN-relaterte temaer. I 2019 talte han ved Beijing universitet om hvordan det kinesiske regimet implementerer et multilateralt diplomati og beskytter sine egne interesser via FN-systemet.</p>
<p><strong>I en rapport</strong> fra det tsjekkiske prosjektet Synopsis fra 2019, er det en beskrivelse av detaljene i Beijing-støttede resolusjoner vedtatt av UNHRC i 2017- 2019, og studiene som den rådgivende komiteen gjennomførte etter disse. Rapporten (”The Human Rights Council Advisory Committee: A new tool in China’s anti-human rights strategy”) viser til flere resolusjoner som ofrer menneskerettigheter til fordel for økonomisk utvikling, og som alle ble vedtatt i UNHRC.</p>
<p>En resolusjon fra 2017 om temaet, "utviklingens bidrag til godene med menneskerettigheter" var Kinas første i rådet. Ifølge Synopsis-rapporten protesterte USA, Tyskland og andre demokratier mot resolusjonen som "på en uheldig måte fremmet utvikling på bekostning av menneskerettigheter".</p>
<p><strong>Det var kun </strong>USA som protesterte mot resolusjonen om "å fremme gjensidig fordelaktig samarbeid foran menneskerettigheter" fra 2018. Man mente at formålet med den var å "favorisere autokratiske stater på bekostning av menneskerettigheter og grunnlggende rettigheter". Dette året trakk USA seg fra UNHRC.</p>
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/10/FNsh%C3%B6gkommissarie-133747583-5446537.jpg" alt="" width="900" height="600" /><figcaption class="wp-caption-text">FN's høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet. Genevé, den 9. desember 2020. Foto: Fabrice Doffrini/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<p>I 2019 kom enda en kinesisk resolusjon som satte utvikling høyere enn menneskerettigheter, og som understreket det kinesiske regimets påståtte store prestasjoner innen fattigdomsbekjempelse. EU-medlemmene i rådet samt Japan, motsatte seg resolusjonen men den ble vedtatt med støtte fra flertallet, det samme gjorde de to tidligere nevnte resolusjonene. Det ble utført studier av temaene i de to første resolusjonene, der Liu Xinsheng ledet gruppen som skrev utkastene ifølge synopsisrapporten.</p>
<p>Beijingdeklarasjonen fra 2017, som sier at menneskerettigheter må "ta hensyn til regionale og nasjonale kontekster, liksom politiske, økonomiske, kulturelle, historiske og religiøse bakgrunner",  var en av referansene i studien fra 2017. Andrea Worden, forfatter at Synopsis-rapporten, skriver: "disse "studiene" var ikke akademiske... men en måte å ytterligere forsterke den kinesiske ettparti-statens agenda og diskurs når det gjelder menneskerettigheter innen menneskerettighets-rådets arbeid".</p>
<p>Worden påpeker at disse studiene bare gjentar det kinesiske regimets retorikk om at "statlig ledet utvikling er den høyeste rettigheten", og at "samarbeid, dialog og respekt for statssuverenitet er de primære veiene til menneskerettigheter". Til syvende og sist vil Beijing også få sitt enorme strategiske infrastruktur-prosjekt BRI (også kalt "den nye silkeveien") inn i UNHRC sitt arbeid.</p>
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/10/protestmottv%C3%A5ng-134639318-7263089.jpg" alt="" width="900" height="600" /><figcaption class="wp-caption-text">USA forbød import av bomulls- og tomatprodukter fra Xinjiang i januar 2021. På grunn av omfattende tvangsarbeid mener amerikanske myndigheter at alle bomullprodukter som kommer fra regionen har tvangsarbeid i produksjonskjeden. Uigurske fanger fra Xinjiang sluses også til fabrikker i andre deler av Kina, blant annet til Taekwang, en underleverandør til Nike. Foto: Drew Angerer</figcaption></figure>
<p><strong>Regimet har også</strong> benyttet et narrativ om terrorbekjemping for å rettferdiggjøre sin massive internering av uigurer i Xinjiang, ifølge den franske rapporten. Til tross for protester fra menneskerettighetsaktivister og regjeringer i vest, besøkte FN´s sjef for terrorbekjempelse, Vladimir Voronkov, Xinjiang i juni 2019. Kina kunne som følge av besøket hevde at uigurene er terrorister, og således legitimere sin undertrykkende politikk i regionen, heter det i rapporten. FN´s høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, har ikke besøkt Xinjiang.</p>
<blockquote>
<h3>"Så vidt vi vet var det ingen formell anerkjennelse av begjæringen vår utover at de møtte oss"</h3>
</blockquote>
<p>Den 1. april 2020 ble Kina utnevnt til å sitte i den innflytelsesrike konsultative gruppen, en femmanns-komite som spiller en nøkkelrolle når det gjelder å velge uavhengige menneskerettighetseksperter i samsvar med UNHRC`s spesielle prosedyrer. De andre fire medlemmene av den konsultative gruppen i 2020-2021, var Venezuela, Pakistan, Eritrea og Qatar.</p>
<p>Ifølge nett-tidsskriftet Bitter Winter sendte over 100 menneskeretts- og trosfrihets-organisasjoner inn petisjoner med krav om at Kinas utnevnelse til ulike FN-organ og samtlige 55 medlemsstater i Asia-Stillehavsgruppen som hadde nominert Kina, skulle stanses. Ingen av petisjonen ble besvart.</p>
<p>Det har vist seg svært vanskelig å protestere effektivt innen FN i sin alminnelighet, og UNHRC i særdeleshet, mot Kinas handlinger når det gjelder menneskerettigheter. Den USA-baserte medisinsk-etiske gruppen mot tvungen organhøsting, Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH), organiserte en global kampanje for å samle inn underskrifter i en petisjon til FN´s høykommissær for menneskerettigheter.</p>
<p><strong>Petisjonen appellerte til</strong> kommissæren om å oppfordre Kina til å stanse  drapene på fengslede Falun Gong-utøvere og andre samvittighetsfanger for deres organer, utrede og stille gjerningspersonene bak dette for retten, samt oppfordre det kinesiske regimet til å umiddelbart stanse forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i Kina.</p>
<p>Falun Gong er en kinesisk åndelig metode, basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, som raskt ble svært populær i Kina på 90-tallet, og som kommunistregimet begynte å forfølge i 1999. På den tiden praktiserte mellom 70-100 millioner kinesere Falun Gong, i følge offisielle kinesiske kilder.</p>
<figure style="width: 750px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/10/H-13-1countriesnames-133324701-5283526.jpg" alt="" width="750" height="499" /><figcaption class="wp-caption-text">Doctors Against Forced Organ Harvesting's (DAFOH) innsamling av underskrifter for at FN skal utrede og fordømme organstjeling fra Falun Gong-utøvere. Foto: Tanghong</figcaption></figure>
<p>Siden har millioner av kinesiske Falun Gong-utøvere blitt internerte i fengsler, arbeidsleire og andre steder, ifølge data fra Falun Dafa Information Center.  Et internasjonalt tribunal i London bekreftet i 2018 bevis på at det kinesiske regimet har drept Falun Gong-utøvere for å selge organene deres til transplantasjoner. I tidsrommet 2012-2018 samlet DAFOH´s kampanje inn over tre millioner underskrifter fra 50 land og regioner. Representanter for DAFOH møtte også FN´s høykommissær for menneskerettigheter tre ganger og overleverte underskriftene personlig.</p>
<p>"Så vidt vi vet var det ingen formell anerkjennelse av vår petisjon annet enn at de møtte oss og at vi ved en anledning ble fortalt at UNHRC skulle gjøre noe, men vi så aldri noen handling", sier doktor Torsten Trey, grunnlegger og direktør for DAFOH.</p>
<p>"Både UNHRC og WHO er underorganisasjoner av FN. Det virker til å finnes politiske motiv med høyere prioritet enn å handle mot organstjelingen, den mest åpenbare forbrytelsen mot menneskerettighetene i løpet av 2000 tallet. Det virket som om Kina skulle går helt fri inad i FN, så vi besluttet å avslutte kampanjen."</p>
<p><strong>Det var etter </strong>å ha funnet ut at Huang Jiefu, Beijings frontperson i forsøkene på å selge inn sitt påståtte nye transplantasjonssystem til verden, var blitt utnevnt som medlem av WHO`s gruppe for bekjempelse av organhandel, at DAFOH til sist bestemte seg for at petisjonskampanjen var meningsløs. Hang Jiefu har av kritikere blitt utpekt som den personen regimet i Beijing har satt til å mørklegge Kinas organstjeling for omverdenen, med oppgave om å overbevise andre land om at transplantasjonsindustrien deres bygger på et fungerende etisk donasjonssystem.</p>
<p>"De tre millionene som har underskrevet petisjonen venter fremdeles på at UNHRC skal komme med et ansvarsfullt svar", sier Torsten Trey.</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>


20 prosent av verdens bomullsproduksjon skjer i Xinjiang-provinsen i Kina.

Om Bomull

Kinas målbevisste arbeid innen FN har gjort det svært vanskelig å stille landet til ansvar når det gjelder menneskerettigheter. Ikke minst har de effektivt lykkes med å påvirke FN`s råd for menneskerettigheter, ifølge flere rapporter.






Kina arbeider hardt for å omdefinere betydningen av "menneskerettigheter"  i FN`s menneskerettighetsråd UNHRC. Dette er konklusjonen i en nyl

Lege: Helsesystemet i Hebei-provinsen i Kina kollapser

Kina sensurerer jusprofessors avhandling

Statistikken viser dystre utsikter for Kinas fattige

Kina blokkerer effektivt FN's menneskerettighetsarbeid