Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3 style="font-weight: 400;">Noen ganger skjer det ting i livet som vi simpelthen ikke skjønner hvordan vi skal respondere på. Nå for tiden er det mange selvhjelpsguider som prøver å hjelpe folk med å navigere klokt i livene deres. Vi ønsker å oppføre oss klokt, men hva er visdom?</h3>
Et bilde av 1800-tallskunstneren John Martin, kalt «The Creation of Light», kan gi oss en innsikt i visdommens natur.
<a href="https://www.royalacademy.org.uk/art-artists/work-of-art/the-creation-of-light">I 1824</a> fikk Martin i oppdrag av forlegger Septimus Prowett å illustrere John Miltons bok <a href="https://www.theepochtimes.com/t-paradise-lost">«Paradise Lost»</a> fra 1600-tallet. <a href="https://www.bl.uk/works/paradise-lost">«Paradise Lost»</a> er et episk dikt om menneskehetens fall der Adam og Eva ble fristet av Satan til å spise frukt fra kunnskapens tre for så å bli forvist fra Edens hage som en konsekvens.
Martin skulle bidra med to illustrasjoner til hver av de 12 delene av diktet. Prowett publiserte de 24 trykkene med tekst, som en del av et 12-måneders abonnement. I 1846 publiserte Charles Whittingham, en annen utgiver, alle de 24 illustrasjonene med tekst som en komplett utgave av diktet.
<figure id="attachment_4211321" aria-describedby="caption-attachment-4211321" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-1200x824.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4211321 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-600x412.jpg" alt="" width="600" height="412" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-600x412.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4211321" class="wp-caption-text">"The Creation of Light", 1824, av John Martin. Illustrasjon av «Paradise Lost» av John Milton. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
<h3 style="font-weight: 400;">The Creation of Light (Skapelsen av lyset)</h3>
En av Martins illustrasjoner heter «The Creation of Light». Den skildrer deler av den <a href="https://milton.host.dartmouth.edu/reading_room/pl/book_7/text.shtml">syvende delen,</a> «Paradise Lost». Verket viser en hule av mørke, truende skyer som deler seg og som avslører lyset fra solen øverst til venstre i komposisjonen og månen og stjernene nede til høyre. Nederst ligger et stort og stille hav.
Gud står midt i komposisjonen. I vestlig kunsthistorie er det vanlig med fremstillinger av Jesus, men det er veldig uvanlig at Gud er representert. Her skildrer Martin Gud som et gjennomskinnelig vesen, som med en håndbevegelse mot solen og månen deler skyene for å åpenbare lyset.
Så hvordan kan Martins illustrasjon antyde visdom? La oss anta at scenen var helt mørk før Gud skapte lyset. I bildet lar Gud lyset fra solen og månen skinne ved å skille skyene som skjuler det.
Hva gjør lyset i vår verden? Lys avslører tings utseende og lar oss enkelt skille en ting fra en annen. Det lar oss også samle kunnskap om de tingene som belyses. Med andre ord, lyset representerer sannheten. Vår evne til å skjelne, i henhold til vår forståelse av sannhet, samsvarer med vår evne til klokskap. Her representerer ikke solens lys en hvilken som helst sannhet. Den representerer guddommelig sannhet, og derfor er det Gud som åpenbarer dette lyset. Guddommelig sannhet, representert ved solen, har også sin virkning i de mørkeste tider og steder gjennom refleksjoner fra månen som lyser opp natten.
<h3 style="font-weight: 400;">Innsikt i guddommelig sannhet</h3>
Fremstillingen av Gud selv kan gi oss mer innsikt i hva som menes med guddommelig sannhet. Gud er avbildet her nesten som en gjennomskinnelig ånd, noe som antyder at Gud og den guddommelige sannheten han ønsker å åpenbare, er utenfor verden og er av åndelig natur. Ikke nok med at Gud separerer skyene slik at lyset kan tre fram, men ved å skille skyene åpenbarer han også universets orden; at solen er i øst og månen og stjernene i vest, at himmelen er over og havet under. Antyder dette at visdom kan finnes i forståelsen av hvordan universet er ordnet og harmonisert?
Nattehimmelen og havet presenteres som veldig rolig og mystisk. Kan det være slik at mysteriene til guddommelige sannheter avsløres når vi oppnår en tilstand av dyp ro? Solen virker imidlertid ikke rolig i det hele tatt. Solstrålene ser ut til å sprenge sin luminans gjennom nattehimmelen som om de hvert øyeblikk splitter den opp. Representerer disse komposisjonselementene kraften av guddommelig sannhet?
<figure id="attachment_4209273" aria-describedby="caption-attachment-4209273" style="width: 536px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4209273 size-full" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" alt="" width="536" height="492" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4209273" class="wp-caption-text">Detalj av "The Creation of Light", 1824, av John Martin. Illustrasjon for «Paradise Lost» av John Milton. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Skyene representerer imidlertid det som skjuler lyset og den guddommelige sannheten. Betyr det at skyene hindrer riktig kunnskap om og oppfatninger av verden, at skyene skjuler den rolige og mystiske kraften av guddommelig sannhet? Med andre ord, skyene, som Satan, frister Adam og Eva i Edens hage i Miltons «Paradise Lost», tilslører guddommelig sannhet og hindrer riktig visdom.
For meg antyder dette at visdom er evnen til å skjelne sannhet, og sannhet kan bare skjelnes ved hjelp av Gud. Hvordan kan vi gjenkjenne sannheten som er opplyst av Gud, slik at vi kan leve livene våre i visdom?
Har du noen gang betraktet et kunstverk som du syntes var vakkert, men ikke ante hva det betydde? I serien vår, «Reaching Within: What Traditional Art Offers the Heart», tolker vi den klassiske, visuelle kunsten på måter som kan være moralsk innsiktsfulle for oss i dag. Vi prøver å nærme oss hvert kunstverk for å se hvordan våre historiske kreasjoner kan inspirere til vår egen medfødte godhet.
Eric Bess er en utøvende representasjonskunstner og doktorgradskandidat ved Institutt for doktorgradsstudier i visuell kunst (Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts, IDSVA).

Kunst

Hva tradisjonell kunst har å tilby

Noen ganger skjer det ting i livet som vi simpelthen ikke skjønner hvordan vi skal respondere på. Nå for tiden er det mange selvhjelpsguider som prøver å hjelpe folk med å navigere klokt i livene deres. Vi ønsker å oppføre oss klokt, men hva er visdom?
Et bilde av 1800-tallskunstneren John Martin, kalt «The Creation of Light», kan gi oss en innsikt i visdommens natur.
I 1824 fikk Mar

John Martins "The Creation of Light". Visdom og Guds opplysende sannheter

Tanker: Hvilken tradisjonell kunst berører hjertet mitt?

Hver jul blir vi bombardert med bilder av en mann som vi kaller julenissen med langt, hvitt skjegg, røde klær og som raust bringer leker til barn som er snille. Men hvem er denne beskytteren formoralske gaver? Hvor kommer legenden om julenissen fra?



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

 St. Nicholas fra Bari
 St. Nicholas var en biskop fra det fjerde århundret og

Julens mirakler om generøsitet: «Ære St. Nicholas fra Bari»

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<div>
<h3>Ifølge gammel tenkemåte får handlingene våre konsekvenser. Hele verden kommer til uttrykk gjennom årsak og virkning. Noen ganger viser likevel handlingene som vi tror er gode, eller i det minste harmløse, seg å være verken det ene eller det andre. Dette reiser et vanskelig spørsmål: Er det bedre å gjøre så lite som mulig for å unngå å gjøre feil eller bør vi stå fast og handle i henhold til vår egen overbevisning, uansett konsekvenser så lenge overbevisningen blir sett på som god?</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laoco%C3%B6n">Laocoon</a> hadde et lignende spørsmål å svare på. Det finnes to versjoner av historien hans. Den første lyder slik: Den trojanske presten Laocoon forsøker å advare trojanerne mot å ta imot den <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trojan_Horse">trojanske hesten</a> som gave fra grekerne.
Grekerne sendte en enorm trehest som gave til trojanerne, som du vet. Gaven var selvsagt et knep. Grekerne ønsket å lure trojanerne til å ta med hesten inn gjennom bymuren. De greske soldatene ventet tålmodig i hestens mage, klare til angrep.
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Virgil">Vergil</a> beskriver hendelsen i <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Aeneid#Book_2:_The_Trojan_Horse_and_the_Sack_of_Troy">Æeneiden</a> slik:
"Utålmodig, fremst i store mengder kommer da ned fra borgens 
høyde Laocoon springende. Han roper på avstand:
'Arme landsmenn, er dere galne, hva er dette for dårskap?
Tror dere at fienden har reist? Tror dere på forræderske gaver
noen gang kommer fra en greker? Du føler deg dårlig med Odysseus! 
Enten skjuler det seg akhaier innenfor treverket 
eller det er et tårn de har bygget for å overvinne     
murene, se inn i husene og ta oss ovenfra. 
Eller det skjuler en annen felle. Jeg advarer dere, teukrer.
Hva det enn er, blir jeg redd når de kommer med gaver.'"
</div>
<div>
Som belønning for lojaliteten til sitt eget folk, straffes Lacoon av gudene for at han forsøkte å hindre ødeleggelsen i Troja. Gudinnen Atene rister bakken rundt føttene hans og gjør ham blind, og Poseidon sender slanger fra havet for å kvele Laocoon og sønnene hans.
Mange kunstnere har forsøkt å skildre Laocoons lidelse. Vergil beskriver det slik i Æneiden:
"Knutene søker han å slite i stykker med hendene til ingen nytte, 
mens bindene for hans øyne vætes av den svarte, giftige eteren. 
Fryktelige er ropene han høyt mot stjernene sender. 
Slikt brøl sender en okse som såret vil rømme fra 
alteret, skjelvende av en feilrettet øks fra nakken."
Men det er "<a href="http://www.museivaticani.va/content/museivaticani/en/collezioni/musei/museo-pio-clementino/Cortile-Ottagono/laocoonte.html">Laocoon og hans sønner</a>" som virkelig skildrer Laocoons smerte og lidelse; for evig fanget i en stein. Skulpturen forestiller Laocoon som vrir seg i smerte. Han vrir og vender seg, han strekker seg opp mot skyene og forsøker forgjeves gi fra seg et skrik. Slangene slynger seg inn og ut fra Laocoon og sønnene, biter dem og holder dem tilbake på bakken der lidelsen kom fra.
Denne skulpturen ble oppdaget i 1506 og antas å være det stykket som Plinius den eldre beskriver som den greske standarden for skulpturer.
<h3>Nyklassisisme og romantikk</h3>
Oppdagelsen av skulpturen satte i gang debatten rundt hva grekerne så på som vakkert.
Hva var grekernes estetiske ideal? Særlig to forfattere på 1700-tallet, <a href="https://www.britannica.com/biography/Johann-Joachim-Winckelmann">Johann Winckelmann</a> og <a href="https://www.britannica.com/biography/Gotthold-Ephraim-Lessing#ref242381">Gotthold Ephraim Lessing</a>, reagerte på denne skulpturen. Sammen gir de oss innsikt i skillelinjen som senere ble forvandlet til <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Neoclassicism">nyklassisisme</a> og <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Romanticism">romantikk</a>.
Kort sagt mente Winckelmann at grekernes estetiske ideal var en stoisk sannhet som ble avbildet med ideell skjønnhet, en lavmælt enkelhet som kan røre sjelen vår. Winckelmanns idéer går hånd i hånd med nyklassisismens vakre, stoiske bilder som strever etter en sannhet som bare kan formidles gjennom kunst. Winckelmann skriver i "History of the Art of Antiquity":
"Å uttrykke seg er en imitasjon av den aktive, lidelsesfulle tilstanden i våre sinn og våre kropper og av lidenskaper, så vel som handlinger ... Stillhet er den tilstanden som passer best til skjønnhet, som den er til havet, og erfaring viser at de vakreste tingene er av en stille og velartet natur ... Laocoon er et vesen med den største lidelsen, formet som en mann som søker etter å samle sin bevisste, mentale og åndelige styrke mot den ... Under brynene er kampen mellom smerte og motstand, som om den er konsentrert til dette ene stedet, utformet med stor visdom ... Og så, der den største smerten er uttrykt, er også den største skjønnheten å finne."
For Winckelmann oppstår skjønnhet i evnen til å imitere forsøkene på å stilne sinnet ved lidelse, stoisk bruke sinnet til å overvinne smertens årsak. Winckelmann ser ikke bare smerte i Laocoons ansikt, men også visdom.
Lessing mener imidlertid at poesi, som han beskriver som tidens gjengivelse, er kunstens viktigste element. I sin tekst Laocoøya skriver Lessing:
"Det er åpenbart at man ikke kan være for forsiktig med å velge dette ene øyeblikket og dette ene synspunkt når det gjelder virkningen. For bare dét som gir fantasien fritt spillerom, er virkningsfullt. Jo mer vi ser, jo mer må vi tro at vi ser."
For Wincklemann er imitasjon og representasjon av en stoisk og skjønn sannhet kunstens høydepunkt. For Lessing er imitasjon og representasjon viktig, men det er enda viktigere med den spenningen og stimulansen som kommer fra fantasien. Winckelmann ser på Laocoons intellektuelle innhold, mens Lessing er mer interessert i det følelsesmessige innholdet. Lessings idéer er mer lik romantikkens, der poesi, smerte og livets kamp er kunstens høydepunkt.
"Laocoon og hans sønner" inkluderer begge estetikerne. Den har både vakker form og smertefullt innhold. Vakre former er oftest den mest givende måten å uttrykke kompliserte sannheter på, og kompliserte sannheter har ofte å gjøre med menneskelig lidelse. "Laocoon og hans sønner" kommuniserer en dypere sannhet som kan kommuniseres på en god måte gjennom kunst.
<h3>Konsekvenser av våre handlinger</h3>
Handlingene våre får konsekvenser uansett hva vi mener er rett eller galt. Laocoon ønsker å redde Troja. Han håper å kunne overtale sitt folk til ikke å ta imot den såkalte gaven.
Handlingene hans leder imidlertid ikke bare til hans egen undergang, men hjelper til og med fienden. Trojas innbyggere ser hans død som en bekreftelse på at den trojanske hesten er hellig. Handlingen hans får motsatt effekt av det han hadde sett for seg.
I den andre versjonen av historien er det Laocoons fornektelse av det guddommelige og overdrevne fysiske nytelse som forårsaker undergangen. I begge tilfellene er det ikke bare han selv som ødelegges, men til og med familien.
Denne skulpturen reiser spørsmålet «Hvordan reagerer vi på vår egen lidelse?» Vårt forsøk på å forhindre lidelse; forebygger eller forverrer det situasjonen?
Er fysisk nytelse en form for frihet og et fritt uttrykk eller skader det oss selv og andre? Hvilke konsekvenser får det å forsøke og fremme nytelse og offermentalitet for familiene våre, barna våre?
Forhåpentligvis kan vi unngå Laocoons og hans sønners skjebne hvis vi tåler lidelse, legger bånd på oss selv og tenker på hvilken effekt handlingene våre kan ha for oss selv og andre, utover egne forestillinger om hva som er rett og galt.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.
</div>
</div>
&nbsp;



Ifølge gammel tenkemåte får handlingene våre konsekvenser. Hele verden kommer til uttrykk gjennom årsak og virkning. Noen ganger viser likevel handlingene som vi tror er gode, eller i det minste harmløse, seg å være verken det ene eller det andre. Dette reiser et vanskelig spørsmål: Er det bedre å gjøre så lite som mulig for å unngå å gjøre feil eller bør vi stå fast og hand

"Laocoon og hans sønner": Fylt av lidelse i et fastfrosset øyeblikk

<h3>Som mennesker av denne verden bombarderes vi ofte med et begjær etter materialistiske ting som kan nære opp under våre lidelser. Vi forledes til å tro at livet ville vært bedre om vi bare hadde mer; mer penger, mer lidenskap, mer utdannelse, mer skjønnhet, og så videre. Streben etter mer fører derimot ofte til mer motgang.</h3>
For meg er Hieronymous' maleri, "The Hay Wagon" en påminnelse om at vi øker våre lidelser når vi forfølger materialismen og ignorerer det himmelske.
På slutten av 1400- og begynnelsen av 1500 -tallet var Bosch medlem av og maler for et hemmelige samfunn; "Illustrious Brotherhood of Our Blessed Lady."
Mange av Bosch's kjente malerier ble malt for dette brorskapet, og avslører muligens en særegen måte å skildre religiøse saker på.
I følge Prado museums nettside "gir maleriet et uvanlig [eksempel], for denne tidsperioden, på at det ikke er et spørsmål om å gjøre gode gjerninger men heller om å unngå ondskap, og å overholde dette livet ut".
<h3>Høy-vognen</h3>
Bosch's maleri "The Hay Wagon" er det midtre panelet av et større tre-delt maleri kalt "The Haywain Triptych" (tre altertavler om høy). I denne midterste delen skildrer Bosch over hundre figurer plassert rundt en vogn lastet med enorme mengder høy.
<figure id="attachment_3783291" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783291" aria-describedby="caption-attachment-3783291" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-1200x1585.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783291 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-600x793.jpg" alt="" width="600" height="793" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-600x793.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783291" class="wp-caption-text">"The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted. Olje på tre, 147 cm x 211 cm. Prado Museum, Madrid, Spania. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
</figure>
Prado Museums nettside antyder at maleriet "illustrerer Jesaja 40:6 i Bibelen; 'Alt kjød er som gress, og all dets ære lik blomstene på marken". Dette refererer til alle jordiske tings flyktige og forgjengelige natur. Samtidig illustrerer han her et flamsk ordspråk som sier, 'Verden er som en høy-vogn, og hver mann tar hva han kan.'"
Øverst i komposisjonen åpner himmelen seg og Jesus åpenbarer seg, et symbol på himmelens rettferdighet. Jesus er malt som en enkeltstående figur mot en enkel bakgrunn av flammende gult, innrammet av skyer.
Uansett hvor i komposisjonen vi ser skiller Jesus seg ut. Dette minner oss om at tilstedeværelsen av himmelsk rettferdighet er det aller viktigste elementet til tross for alt annet som foregår i maleriet.
Rett nedenfor Jesus, på toppen av høyet, ser vi en liten samling skikkelser og en busk som vokser ut av høyet. Dette tolker jeg som et symbol på begjær. En hvitkledd mann ser ut til å spille musikk for å forføre kvinnen kledd i rødt.
<figure id="attachment_3783292" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783292" aria-describedby="caption-attachment-3783292" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783292 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2-600x778.jpg" alt="" width="600" height="778" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2-600x778.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783292" class="wp-caption-text">Detalj  av "The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Bak kvinnen i rødt peker en annen mann på dokumentet som kvinnen holder. Bak dem, i buskene, omfavner en mann og en kvinne hverandre i et lidenskapelig kyss. En annen mann kikker ut fra buskene mens han betrakter hendelsen.
Denne scenen utspiller seg mellom en engel på venstre side, som ser opp mot himmelen med hendene foldet i bønn, og en demon som oppmuntrer begjæret til toner fra hornet den spiller på.
Mange ting som er allment akseptert i dag, ble ansett å være skadelig for sjelen for 500 år siden. Vår musikk og media er åpenlyst seksualisert. Er vi som samfunn ledet på villspor av demonenes musikk?
<figure id="attachment_3783294" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783294" aria-describedby="caption-attachment-3783294" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-1200x682.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783294 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-600x341.jpg" alt="" width="600" height="341" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-600x341.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783294" class="wp-caption-text">Detalj fra "The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Bosch har skapt mest drama rundt høyvognen i den midtre delen av komposisjonen. Her virker det som Bosch skildrer grådigheten.
Høy-vognen blir båret av demoner lengst til høyre i komposisjonen. Disse demonene fremstår som halvt dyr, halvt mennesker. Bak demonene befinner det seg en del skikkelser som presser seg mot høyvognen.
Til tross for at himmelen har åpnet seg følger en kirkelig-prosesjon (helt til venstre i komposisjonen bak høyvognen), trukket av demoner. Disse skikkelsene har fremfor alt fokus på høyvognen. Noen ser ut til å bare følge etter høyet, andre feirer høyet, og atter andre strekker seg etter det og prøver å klatre opp i høyet.
I midten strekker skikkelsene seg desperat etter høyet. Høyvognen stopper  ikke, og noen mennesker blir fanget og  kjørt ned av hjulene. Andre prøver på avstand å få tak i høyet med redskaper, mens de prøver å unngå fare og allikevel høste fordelene av høyet. En mann knivstikker en annen for høyet.
Skikkelsene ser ikke ut til å skjønne at høyet bare er høy, på samme måte som vi noen ganger ikke skjønner at penger bare er papir. Det er våre egne tanker om disse tingene som gir dem makt.
Akkurat som kirkeprosesjonen til venstre, kan selv dem av oss som ønsker å være gode og åndelige mennesker oppdage at vi skjuler vår egen grådighet for penger eller materielle og flyktige ting bak en falsk eller hyklersk, ytre fasade av rettferdighet.
Høyet kan ha sin hensikt, akkurat som penger kan ha sin hensikt, men er det virkelig så viktig at det bør være vårt eneste fokus i livet? Er penger så viktige at vi lever unaturlig, at vi skader oss selv og andre mens vi prøver å få tak i dem? Er en kultur som oppmuntrer til grådighet en kultur ledet av demoner?
<figure id="attachment_3783296" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783296" aria-describedby="caption-attachment-3783296" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783296 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg" alt="" width="600" height="194" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783296" class="wp-caption-text">Detalj fra "The Hay Wagon" ca. 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Nederst i komposisjonen skildrer Bosch hverdagslivet. Lengst til høyre ser vi en kvinne som bærer en bunt med høy på ryggen. Det ser ut at hun skal til å legge høyet i en stor sekk med høy ved siden av bordet.
Til venstre spiller en mann kledd i blått musikk, og en blomsterpotte som er festet til noe stikker frem fra hodet hans. En kvinne ser ut til å ville gi ham høy, høy som kanskje er grunnlaget for utførelsen av instrumentet hans.
Til venstre ser vi en tannlege som inspiserer munnen til en pasient. Han har rigget opp et instrumentbord, og man kan se høy stikke ut av lommeboken hans. Det virker til at høyet har gjort det mulig for ham å studere og praktisere medisin.
Ved siden av tannlegen tar en gruppe kvinner hånd om familiene sine. De lager mat og vasker barna sine. De fremstilles som hengivne og kjærlige mot sine familier.
Alle er, så langt i dette nederste sjiktet, skildret med ryggen til, eller i alle fall uvitende om galskapen som foregår over dem. Men, den gamle mannen lengst til venstre leder sin unge sønn i retning av kaoset for å vise ham hvordan verden fungerer.
Høy-valuta, materielle gjenstander, og så videre - hjelper oss å leve våre vanlige liv. Men finnes det en måte vi kan gi våre barn en bedre tilnærming enn å forfølge disse tingene som for all del er nødvendige for oss? Finnes det en måte vi kan manipulere verdens høy samtidig som vi kan unngå å bli manipulert av demoner selv?
Kan vi lære våre barn viktigheten av å huske hva som er rett og riktig for himmelen, uansett hvem vi er eller hva vi gjør i livet? Hvordan kan vi få de materielle behovene våre til å rangere som nummer to etter det himmelske?
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.

Som mennesker av denne verden bombarderes vi ofte med et begjær etter materialistiske ting som kan nære opp under våre lidelser. Vi forledes til å tro at livet ville vært bedre om vi bare hadde mer; mer penger, mer lidenskap, mer utdannelse, mer skjønnhet, og så videre. Streben etter mer fører derimot ofte til mer motgang.
For meg er Hieronymous' maleri, "The Hay Wagon" en påminnelse om 

En påminnelse om hva som er viktig; alt annet enn høy

<div>
<h3>I år 1600 fikk Caravaggio i oppdrag av Tiberio Cerasi å male Pulus omvendelse på vei til Damaskus. Dette er et maleri som kan ha noe å fortelle den moderne seeren.</h3>
Saul fra Tarsus, som fikk navnet Paulus da han konverterte til kristendommen, var en jødisk mann fra Anatolia og medlem av den religiøse gruppen fariseerne. Som fariseer trodde Saul på livet etter døden og betydningen av jødiske tradisjoner. Han studerte Bibelen flittig på hebraisk.
I løpet av første halvdel av sitt liv forfulgte Saul den kristne bevegelsen. Det finnes ingen bevis på at forfølgelsen av kristne bunnet i fariseismen, men Saul kan ha ansett at konvertittene vanæret de jødiske tradisjonene.
Sauls forfølgelse av kristne bestod av arrestasjoner, ydmykelser og utrydding. Han dro til synagoger for å straffe jøder som aksepterte Jesus som Messias. Saul var også vitne til at en mobb steinet en mann kalt Staffan, som var en av de sju kristne diakonene som ledet hjelpeaksjonene for andre forfulgte kristne. Saul støttet mobbens handlinger.
Saul fikk, på vei til Damaskus for å fortsette forfølgelsen av kristne, en åpenbaring fra Jesus.
Saul som ennå var mord-lysten og rasende på Herrens disipler, gikk til ypperstepresten og ba om å få med seg et brev til synagogene i Damaskus. Hvis han fant noen tilhengere, menn eller kvinner, hadde han tillatelse til å fengsle dem og føre dem til Jerusalem. Men da han var underveis og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig blendet av et lysglimt fra himmelen. Han falt i bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» «Jeg er Jesus, han du forfølger.» (Ap.g 9.1-30)
De som befant seg i nærheten, kunne ikke se hvem Saul snakket med. Etter dette synet ble Saul blind, og han verken spiste eller drakk på tre dager. Jesus viste seg for en mann kalt Ananias og sa til ham at han skulle slå seg sammen med Saul som nå var Jesus’ «utvalgte redskap». Ananias møtte Saul som fikk synet tilbake da Ananias rørte ved ham. Saul ble døpt, konverterte til kristendommen og byttet navn til Paulus.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2019/12/omvandelse-74913175-6496364.jpg" alt="" width="600" height="789" /><figcaption class="wp-caption-text">Caravaggios "Omvendelsen på vei til Damaskus" fra 1601. Olje på lerret. 237 cm x 189 cm. St Mary of the People, Roma.</figcaption></figure>
<h3>Caravaggios maleri</h3>
Caravaggio skildrer øyeblikket da Paul faller av hesten og får den guddommelige åpenbaringen. Kunstneren benytter tenebroso for å arrangere lyseffektene i maleriet. Tenebrisme er en variant av clair-obscur med dystert mørke og ekstremt lys for å skape dramatikk og innlevelse i maleriet.
<figure></figure>
</div>
<div>
De tre skikkelsene i komposisjonen ser ut til å være belyst av en spotlight i ellers mørke omgivelser. Ved hjelp av lyset organiseres komposisjonens hierarki. Hestepasseren i bakgrunnen er det minst viktige elementet og har minst lys på seg. Videre er hesten mer belyst, har større kontrast og virker nærmere tilskueren. Paulus i forgrunnen har mest lys.
Med hånden ved bisselet leder hestepasseren hesten til høyre i bildet. Han peker også på bakken. Paulus ligger på bakken med armene utstrakt og øynene igjen, som om han opplevde Messias åpenbaring. Armene hans er utstrakt som om han vil holde fast den guddommelige visjonen og aldri slippe den.
Både hesten og hestepasseren virker imidlertid uberørt av Paulus fall. De opptrer som om ingenting har skjedd. Hesten ser til og med ut som om den stiger over Paulus. Paulus opplever sitt livs øyeblikk og ingen eller ikke noe i maleriet virker som de bryr seg det minste om det som hender.
Hvorfor skildrer Caravaggio hesten og hestepasseren så uberørte? Antyder dette at Paulus’ visjon er personlig og isolert? Er ikke Paulus lenger en del av denne verden når han blir Jesu "utvalgte redskap"?
Hesten og hestepasseren stiger kanskje over Paulus der han falt i bakken, men det er vanskelig for oss betraktere å gå forbi. Komposisjonens innramning gjør at de tre skikkelsene fyller hele bildeflaten. Caravaggio forkortet kroppen til Paulus og tvang den nesten inn i seerens rom.
Kunsthistoriker Steven Zhucker og Beth Harris foreslår at denne grad av forkortelse og tenebrismisk realisme var Caravaggios forsøk på å bringe det guddommelige inn i denne verden.
"Det er så mange forkortelser her, det er ikke bare Paulus kropp som er forkortet. Sverdet er forkortet, og hesten er forkortet. Derfor kommer alt så nært oss. Under renessansen så vi ofte en avstand mellom menneskeverden og den guddommelige verden. Men her er Paulus til stede i vår verden." (fritt oversatt)
Caravaggio benytter seg av forkorting for å oppnå en trompe l'oeil-effekt som får det til å se ut som at Paulus befinner seg i seerens rom. Trompe l'oeil er fransk for "å lure øyet". Teknikken benyttes ofte i stilleben for å få det til å se ut som om objektet er så virkelig at det faktisk eksisterer.
Ville Caravaggio med sin realisme få oss til å føle oss nærmere det guddommelige? Hvorfor anvendte han tenebrisme og forkorting for å oppnå trompe l'oeil-effekten som får det til å se ut som at det guddommelige finnes i vår fysiske verden?
<h3>Det guddommelige her og nå</h3>
I dag er ikke alle mennesker religiøse, men det betyr ikke at religion ikke kan gi oss lærdom. Caravaggios presentasjon av Paulus konvertering kan lære oss å forbedre oss selv.
Caravaggios kunstverk minner meg på at vi gjør ting som vi ikke er stolte over i livet. Vi skader kanskje bevisst eller ubevisst andre. Først finner vi kanskje måter å rasjonalisere og rettferdiggjøre våre handlinger. Men forhåpentligvis oppdager vi smerten vi forårsaker før vi skader noen eller noe som vi på sett og vis kommer til å angre på.
Det var nødvendig med en guddommelig inngripen for å hindre Paulus i å forårsake mer lidelse. Den guddommelige inngripen begynte imidlertid med at Jesus spurte: Hvorfor forfølger du meg? Det vil si, han spurte: Hvorfor?
Å begynne med å spørre "hvorfor" og sette spørsmålstegn ved vår egen oppførsel, kan være tilstrekkelig til å vekke oss og la oss se hvordan våre handlinger påvirker andre negativt. "Hvorfor gjør jeg dette?" Denne vekkelsen kan lede oss bort fra dårlige vaner som forårsaker skade. Verden forsetter kanskje som vanlig, mens vi har alle muligheten til å ta avstand fra tanker og handlinger som skader andre.
Å se på våre handlingers negative effekt kan få oss til å reflektere over egen oppførsel. Senere kan vi forhåpentligvis gjøre de nødvendige endringene som gjør at det guddommelige eksisterer i vår verden.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.
</div>


I år 1600 fikk Caravaggio i oppdrag av Tiberio Cerasi å male Pulus omvendelse på vei til Damaskus. Dette er et maleri som kan ha noe å fortelle den moderne seeren.
Saul fra Tarsus, som fikk navnet Paulus da han konverterte til kristendommen, var en jødisk mann fra Anatolia og medlem av den religiøse gruppen fariseerne. Som fariseer trodde Saul på livet etter døden og betydningen av jød

Caravaggios maleri av Paulus omvendelse og det kraftfulle spørsmålet "Hvorfor?"

<h3>Jeg tenker alltid på hva det innebærer å være et godt menneske. Ofte spør jeg meg selv hvilke holdninger som hindrer oss i å være autentisk gode mennesker, og da dukker alltid stolthet opp som en av årsakene.</h3>
Iblant gjør man gode gjerninger for å vise seg fram, for eksempel når vi oppfører oss "rettferdig" for å få skryt, snarere enn av prinsipp. Vi handler i slike tilfeller ikke for andres skyld, men for å opprettholde egen stolthet.
Et klassisk eksempel på stolthet og arroganse er historien om Babels tårn.
<h3>Babels Tårn</h3>
Historien om Babels tårn nevnes i første Mosebok og i Aggadah, den klassiske rabbinske litteraturen i jødedommen. Disse bøkene forteller om en tid da menneskene var samlet under ett språk og bosatt på Babylons sletter.
Babylonerne var under ledelse av Nimrod, en uredd og mektig erobrer som fikk folket til å gjøre opprør mot Gud. Han ville bygge en by med et tårn som nådde helt opp til himmelen, et sted for tilbedelse. Babylonerne ville skape seg et navn og var enstemmige og sterke.
Gud steg ned for å se på tårn-bygningen og konkluderte med at ingenting ville være umulig for babylonerne, så lenge de var forent under ett språk. Gud bestemte seg så for å forvirre språket deres og spre menneskene rundt om i verden. Tårnkonstruksjonen opphørte.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/09/11/9_26_Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Tower_of_Babel-1200x878.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/9_26_Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Tower_of_Babel-1200x878-83642402-5569657.jpg" alt="" width="600" height="439" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre. Babels tårn. 1563. Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
<h3>Pieter Bruegels maleri av tårnet</h3>
Pieter Bruegel den eldre (1525-1569) var en nederlandsk kunstner under den nordiske rennsessansen på 1500-tallet. Han var influert av Hieronymus Bosch og skapte fantastiske multi-figurative komposisjoner med store landskap.
I 1563 malte Bruegel "Babels tårn" som er en av to representasjoner av tårnet. Den finnes nå i Wien.
Det første vi ser, er tårnet. Bygget er under oppføring, og de myke, gule ytterveggene står i sterk kontrast til det mørkerøde i de indre rommene. Rommene strekker seg fra bakken, over horisontlinjen og opp i himmelen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/10/14/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-workmen.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-workmen-600x408-83952674-1195190.jpg" alt="" width="600" height="408" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre; Babels tårn, 1563 (detalj). Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
Bruegel malte hundrevis av små figurer som arbeidet med bygget. Alle arbeider flittig sammen.
Rundt tårnet ligger resten av byen. Bruegel viser kontrasten i størrelsen mellom den vanlige borgers bolig og det enorme tårnet.
Øynene våre ledes deretter bort fra landskapet til nederst i venstre hjørne av komposisjonen, til en rad mørke busker. Foran disse buskene står noen skikkelser, vårt andre fokuspunkt. En av dem ser ut til å være Nimrod.
Nimrod er kledd som en konge med kappe på ryggen og en kongekrone på hodet. Bønder bøyer seg i kne foran ham og arbeidere løfter og bærer store steiner bort til byggeplassen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/10/14/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-Nimrod-1200x719.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-Nimrod-600x359-8403040-8359462.jpg" alt="" width="600" height="359" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre; Babels tårn, 1563 (detalj). Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
<h3>Et oppgjør med vår stolthet</h3>
Et spørsmål som umiddelbart melder seg, er hvorfor Gud sprer disse menneskene og gjør dem språkforvirret? Vi ser det ofte som klokt å samarbeide om en stor oppgave, men det virker som om Gud har hatt andre planer i dette tilfellet.
Jeg tror at noe av grunnen kan være at menneskene har erstattet Gud med seg selv. Menneskene i Bruegels maleri dyrker Nimrod i stedet for Gud. Nimrod som er et vanlig menneske tross all framgang og erobringer, kan ikke komme til himmelen fordi Gud tilintetgjør hans vidløftige planer.
Jeg tror en annen grunn til at Gud sprer disse menneskene og forvirrer språket deres, er at de sammen forsøker å skape en himmel på jorden, mens reisen til himmelen i selve skaperverket er en individuell, indre reise.
Kanskje er forsøkene deres meningsløse ettersom hjertene og tankene deres ikke er vendt mot Gud. Derfor gjør Gud dem en tjeneste når han skiller dem og forvirrer språket. I deres situasjon kan de som individer, på ny vende seg til Gud.
For meg symboliserer tårnet stolthet. Jeg ser det som en symbolsk representasjon av vår tendens til å ville vise oss for folk rundt oss. Vi finner måter, iblant på finurlig vis, å heve oss over våre medmennesker slik at vi kan betraktes som storartede og mektige; et falskt og mislykket forsøk på å nå himmelen på jorden.
Kanskje finnes det mer visdom i forsøket på å nå himmelen innenfra i stedet for gjennom ønsker som gir brensel til vår egen stolthet. Kanskje kan vi nå himmelen, ikke ved å bygge opp egenverd gjennom å tilbe andre, men ved å ta et oppgjør med og kvitte oss med stolthet og begjær som kan hindre oss i å oppnå den indre stillheten der Gud kan tale og der vi kan høre ham.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.

Jeg tenker alltid på hva det innebærer å være et godt menneske. Ofte spør jeg meg selv hvilke holdninger som hindrer oss i å være autentisk gode mennesker, og da dukker alltid stolthet opp som en av årsakene.
Iblant gjør man gode gjerninger for å vise seg fram, for eksempel når vi oppfører oss "rettferdig" for å få skryt, snarere enn av prinsipp. Vi handler i slike tilfeller ikke fo

John Martins "The Creation of Light". Visdom og Guds opplysende sannheter

Julens mirakler om generøsitet: «Ære St. Nicholas fra Bari»

"Laocoon og hans sønner": Fylt av lidelse i et fastfrosset øyeblikk

En påminnelse om hva som er viktig; alt annet enn høy

Caravaggios maleri av Paulus omvendelse og det kraftfulle spørsmålet "Hvorfor?"

Et oppgjør med vår stolthet: Babels tårn