Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.</h3>
Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sove. Men tiden er dyrebar, og søvn-timene konkurrerer med en mengde andre ting vi vil gjøre. Det er lett å holde seg oppe litt for lenge.
Vanen med å slurve med søvnen begynner ofte tidlig. Mange skoleungdommer sover mindre enn åtte timer i løpet av skoletiden, til tross for at de er i en aldersgruppe som kan trenge opptil ti timers søvn.
Tekstforfatter Snezhina Piskova forteller at da hun studerte, klarte hun seg med bare tre timers søvn. Med hjelp av konstant flyt av kaffe og energidrikker klarte hun å lose seg gjennom dagene. Men hun hadde ofte vanskelig for å sovne om kvelden, og søvnmangelen ga henne angst. Etter en tid ble hun helt utbrent.
– Det er virkelig forferdelig. Men takket være det, har jeg lært meg en hel del om å opprettholde en god søvnrutine, sier Piskova.
Da hun lærte seg mer om hva søvnen gjør for kroppen, begynte hun å forstå hvor viktig det er å sove. Hun oppdaget at selv om det var en rolig aktivitet, er det mange viktige ting som blir tatt hånd om.
– Kroppen går igjennom vedlikeholdsarbeid på et dypt plan, bygger opp muskler og sorterer og går gjennom opplevelser. Disse prosessene kan bare skje på dypt plan når vi sover, sier hun.
Søvn er spesielt viktig for hjernen. <a href="https://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Understanding-Sleep" target="_BLANK" rel="noopener">I følge National Institute of Neurological Disorders and Stroke Health</a>, bidrar søvnen å vedlikeholde og danne nye baner i hjernen slik at du kan lære deg å skape nye minner. Det er derfor søvnmangel gjør det vanskeligere å konsentrere seg og fungere godt i ulike sammenhenger.
Søvn forebygger også sykdommer. Forskning viser ar kronisk mangel på søvn kan føre til høyt blodtrykk, diabetes, hjerneslag og vektøkning. Det kan også øke risikoen for visse former for kreft og Alzheimers sykdom.
En åpenbar faktor som holder oss våkne, er koffein. I følge <a href="https://www.simplicityhealthassociates.com/naturopathic-doctor-nyc" target="_BLANK" rel="noopener">Ivy Branin</a>, naturlege i New York som har spesialisert seg på å behandle søvnløshet, blokkerer koffein frigjøring av et hjerne-kjemikalie som kalles <a href="https://www.verywellhealth.com/adenosine-and-sleep-3015337" target="_BLANK" rel="noopener">adenosin</a>. Nivåene på adenosin øker på slutten av dagen. Det får oss til å kjenne oss trøtte. For mye og for sent inntak av kaffe (koffein) kan derimot hindre dette og gjøre det vanskelig å sovne.
Hvor mye er for mye og når er sent for sent? Det er forskjellig fra person til personer.
I følge Ivy Branin er halveringstiden for koffein (tiden det tar for at halvparten av stoffet forsvinner ut av kroppen) vanligvis mellom fem og seks timer, men for en del kan det ta så lang tid som ni timer. Koffeinnivåer på 100 mg og mer hindrer adenosin i å produsere tretthet. Hvis du bryter ned koffein langsomt, bør du slutte å drikke kaffe allerede ved lunsjtid, og mengden bør være liten.
En annen faktor som påvirker søvnkvaliteten, er medisinene vi tar for å kunne sovne. Branin sier at alkohol og benzodiazepiner (medisin som ofte foreskrives mot søvnløshet) kan forstyrre en dyp fase i søvnsyklusen som kalles REM-søvn. Forkortningen står for raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement), en av de fysiske egenskapene i dette søvnstadiet.
Alkohol kan øke frigjøring av kortisol. Topper av kortisol på grunn av alkohol kan gjøre at vi kjenner oss mer våkne og gjør det vanskelig for oss å sovne.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/bed-731162_640-162223738-704078.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å ha det mørkt i rommet når en skal sove. Vi har det best når vi følger kroppens biologiske klokke og sover om natten.</figcaption></figure>
<h3>Hvile og restitusjon</h3>
En medvirkende årsak til for lite søvn kan være at vi gjerne vil fremstå som aktive og travle. I de fleste sosiale sammenhenger er det en høyere kulturell verdi i å snakke om hvor mye vi gjør enn hvor mye vi sover.
Å høre hvor lite andre sover, kan gjøre at en kjenner seg lat. Men søvn er ingen konkurranse. Det handler om å hente seg inn igjen.
– Alle er forskjellige. Selv har jeg full kapasitet med eksakt åtte timers søvn, men min venninne, Anna, er en hyperaktiv energibunt med bare seks timers søvn, sier Snezhina Piskova.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn per natt <a href="https://www.cdc.gov/sleep/about_sleep/how_much_sleep.html" target="_BLANK" rel="noopener">(barn kan trenge helt opptil 16 timer per natt, pluss middagslur</a>)  Bare omtrent en prosent av befolkningen klarer seg bra med seks timer eller mindre. Så lite søvn vil gi de fleste problemer med humør og kognitive evner på dagtid. Depresjon, angst, uro og dårlig dømmekraft, for ikke snakke om den lammende trøttheten neste dag, er vanlige symptomer på søvnmangel.
Grunnen til at vi trenger å sove så mye, er at kroppen og hjernen må gå gjennom tre ulike søvnstadier flere ganger per natt for å bli fulladet. Før en oppnår REM-søvn, må en gå gjennom lette og dype søvnstadier, og vi må få tilstrekkelig av hvert slag for å bli forynget til neste dag. Lengden på hvert stadium varierer med alder og individ. Men i følge Jasom Piper, sertifisert søvnrådgiver, vil kroppen prioritere dyp søvn i den første halvdelen av natten og REM-søvn i den andre halvdelen.
Ifølge Piper skjer størstedelen av kroppens gjeninnhentning, reparasjon og tilvekst under dypsøvnen. Hvis en legger seg svært sent hver kveld, vil en se eldre ut i ansiktet, fordi tiden for reparasjon og gjeninnhentning forkortes.
Tidligere trodde en at drømmer bare forekom under REM-søvnen, men ny forskning konstaterer at en kan drømme i alle søvnstadier. Under REM-søvnen har vi likevel de mest intensive og livlige drømmene. Det kan virke som om vi bare ligger der, men under REM-søvnen er hjernen like aktiv som når man er våken.
Piper sier at i løpet av denne perioden befester vi minnene våre. Kortsiktige minner flytter seg til langtidsminner, og det skjer mer abstrakt tenkning og koblinger. Det er virkelig noe i ordtaket "at man skal sove på saken før man bestemmer seg". Hjernen analyserer og behandler saken, selv om man sover.
Generelt kan en si at dyp søvn er bra for kroppen, og REM-søvnen er bra for hjernen, men det er ikke helt og holdent slik. En studie fra 2008 fant at for lite søvn kan knyttes til overvekt hos barn og ungdom, noe som kan kobles til redusert REM-søvn.
Det er ikke bare varigheten og søvntypen som har betydning, men også tidspunktet.
Kropp og hjerne foretrekker å gjennomgå de dypere søvnstadiene når det er mørkt om natten. Piper sier at de som forsøker å oppnå den syklusen på dagtid, må gå imot kroppens naturlige biologiske klokke. Det er ikke noe han anbefaler.
De som sover på dagtid, produserer ikke like mye melatonin og får ikke like mye dyp- og REM-søvn som de som sover om natten. Dette er en grunn til at skiftarbeidere oftere får diagnoser, som kreft, diabetes og hjertesykdommer.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/workstation-336369_640-16164668-3592248.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">For å  få de beste forutsetningene for en god søvn, bør en hoppe over kvelds- og ettermiddagskaffen og holde seg unna datamaskin og telefon når en roer seg ned før natten. Foto. Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Søvnproblemer</h3>
Hva skal en gjøre for å få tilstrekkelig søvn hvis en har vanskelig for å sovne om kvelden?
Naturlegen, Christian Gonzalez, fraråder alkohol og innsovningstabletter og anbefaler i stedet en kopp <a href="https://myslumberyard.com/blog/does-chamomile-tea-help-you-sleep/" target="_BLANK" rel="noopener">kamillete</a> som kveldsdrikk. Kamillen er mild og har beroliggende og søvnfremmende egenskaper.
Lyset er også en faktor som påvirker søvnkvaliteten. Naturlig lys og mørke er nødvendig for balansen i vår biologiske klokke.
– Dette bidrar til å koordinere kroppens fysiologi og immunfunksjon. Disse følsomme mekanismene blir lett forstyrret av kunstig lys, sier Gonzalez.
Han anbefaler å prøve å få soverommet så mørkt som mulig. Kunstig lys om natten forstyrrer normal utskillelse av hormonet melatonin, som gjør oss søvnige. Det er også en kraftig antioksidant og immunstimulator mot kreftceller. En <a href="https://www.breastcancer.org/risk/factors/light_exp" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> viser at kvinner som sover i rom som lyses opp av gatebelysning, hadde betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som sov i helt mørke rom.
Det er også bra å legge bort telefon og datamaskin når vi begynner å roe oss for natten. Det reduserer eksponering av både lys og elektromagnetiske frekvenser (EMF); en annen faktor som påvirker melatoninet. En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23051584/" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> fra Melbournes universitet fant at EMF kan påvirke pinealkjertelen der melatonin produseres.
Å skaffe deg gode kveldsrutiner kan hjelpe deg med å få en god nattesøvn. Ikke bli nedslått hvis det ikke fungerer med en gang. Du kan ikke tvinge deg til å sovne. Psykolog Jodi J DeLuca foreslår i stedt å stå opp, forlate soverommet en stund og gjøre noe som ikke krever mye fysisk eller mental energi; les eller lytt til en lydbok, skriv dagbok, legg puslespill eller gjør litt hobbyarbeid.
Akkurat som med andre nye gode vaner, fungerer nye soverutiner best om en er utholdende og konsekvent.  Gjør sengen og soverommet til et sted som er forbeholdt søvn og hvile. Påminn deg selv om at det er på tide å slå av alle dagens mentale og fysiske aktivitet når du går og legger deg, råder DeLuca oss til.
Husk at jo bedre søvn du får, desto flere foryngende timer får du hver natt.

Helse

Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.

Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sov

Den livsviktige søvnen

<h3>Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.</h3>
Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En steinblokk, et skogsgløtt, en gammel skikk eller et stedsnavn kan godt være omgitt av en dyp historie og en skjult symbolikk som når lenger enn de skrevne kildene; inn i mytens domene.
I gangavstand fra meg, langs Uppsalaelven i Gamle Uppsala, ligger det for eksempel tre kongshauger. Der har den myteomspunne Ynglinga-ætten, ifølge et populært folkesagn, sine sitt hvilested. Ved gravhaugene ligger Tinghaugen der sveafolket på Svitjods tid laget lover og tok beslutninger. Det var som regel i tilknytning til disablotet som ble utført i Uppsalas hedenske tempel rundt månedsskiftet februar/mars. Bak de gresskledde kongshøydene ruver profilen til gamle Uppsala kirke. Den ble påbegynt på 1100-tallet etter kristningen av Skandinavia; kanskje på samme sted som kultplassen.
<blockquote>Bare fragmenter er igjen som gamle ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden.</blockquote>
Uppsala var allerede i vikingtiden kjent som et av de eldste stedene i Norden og et eldgammelt senter for tilbedelse av åsagudene. I Beowulf-kvadet, som ble skrevet i England i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, omtales Ynglinge-kongene Egil og Ottar Vendelkråka, såvel som den norske kongen Ale av oppland og den svenske kongen Adil den mektige. Den sistnevnte skal være begravd i den venstre haugen på Høgåsen. I historieverket, Danenes bedrifter, som ble sammenstilt av Saxo den lærde (en dansk historieskriver) på 1200-tallet, ble Ynglingene beskrevet som åsaguden Frøys etterkommere som hersket over Mälardalen i yngre jernalder.
Den tidligere åsatroens kosmologi besto av en ni-delt verden der Åsgard og Vanheim, gudenes rike, var øverst og ble bebodd av vesener som hadde lange liv, men de var ikke udødelige. I midten lå Midgard (menneskenes rike) og nedenfor lå Jotunheim (kjempenes land) og Hel (dødsriket). Tre ganger tre nivåer. Lik en aksel bar verdenstreet (Yggdrasil) verdenene på sin mektige stamme med greiner som spredte seg utover lik stjerne-konstellasjonene i Melkeveien. Tre veldige røtter sprengte seg nedover. En var plantet i Midgard, den andre i Jotunheim og den tredje i Hel. Nedenfra gnagde dragen Nidhogg hele tiden på Yggdrasils røtter.
Da tordenet bruldret, forestilte nordboerne seg, der de satt i sine langhus av tømmer, stein og torv, at Tor fór over himmelhvelvet i sin stridsvogn som var trukket av bukkene Tannignjost og Tanngrisner. Når lynene lyste opp i mørket, trodde de at de så hvordan åsaguden svingte hammeren Mjølner i en voldsom kamp mot jotnene i Jotunheim. Hvis tordenbolten slo ned i en fjellvegg, trodde man at trollene bodde der. I historiekrøniken, Germania, fra 98 e.Kr. forteller historikeren Tacitus at svearne i Hyperborea dyrket Herkules (et resultat av at romerne pleide å tolke utenlandske guder ut fra egne varianter).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-b-7554228-7698310.png" alt="" width="600" height="668" /><figcaption class="wp-caption-text">I åsatroen består kosmos av en nifoldig verden med menneskeverdenen i midten. Illustrasjon: Oluf Bagge</figcaption></figure>
De fleste av runesteinene og vardene, som ble reist av svearne i Uppland for et millenium siden, forteller om skjebnen til et kjært familiemedlem som har dødd, kanskje under et vikingtokt i Østerled. Den kristne symbolikken hadde allerede tatt over, men åsatroen levde videre i folkelivets skikker. Helt fram til 1900-tallet har det vært skikk å sette ut grøt til nissen; et slags midtvinterblot. Noen vil sammenligne julebukken med Tors bukker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Lokale stedsnavn rundt om i Sverige og andre nordiske land gir dessuten ofte en pekepinn på hvilke guder som ble dyrket der. Vinterguden Ull, som er den fremste skiløperen og bueskytteren i Åsgard, har satt sitt preg på navn som Ullevi, Ulleråker og Ullånger. Og Frø, som er et alias for fruktbarhetsguden Frøy, kan i dag finnes i stedsnavn som Frøtuna, Frøsunda og Frøsøn i Jemtland der Sveriges nordligste runestein står.
Havet sto høyere i vikingtiden. Det har sunket cirka 5-6 meter de siste 1000 årene. Der det en gang glitret blå sjøer, og elver strakk seg gjennom gylne kornåkre, ses nå i stedet grønne, tørrlagte daler og forsenkninger. De runesteinene og vardene som lå inntil Mälarens strand som sjømerker, har trukket seg tilbake innover land. Der har det med tiden blitt kratt, mose og gått naturens gang. Tegnene har forvitret, og språket har blitt glemt. Bilveier bygges ved siden av haugene der tidligere tiders folkekonger ble hauglagte. Leilighetskompleks dukker opp der langhus en gang sto, og urgamle kultsteder har blitt erstattet av fotballbaner.
<blockquote>Du trenger bare gå ut av døren for å bli slått av et hav med fornminner som befinner seg der, rett fremfor øynene dine.</blockquote>
Da den nasjonalromantiske bølgen kom på 1800-tallet, har imidlertid den førnordiske åsatroen blitt gjenoppdaget og satt sitt spor i populærkulturen. J.R.R. Tolkien, som har skrevet "Ringenes herre", er en av de litterære foregangs-forfatterne som har latt seg inspirere av den skandinaviske kulturen og mytologien da han samlet Midgard-legendariumet sitt på 1930- og 1940-tallet.
Odin, for eksempel, beskrives i Edda som en grå karakter som leder æsenes kamp mot Utgards kaoskrefter ved hjelp av sin kunnskap og sitt utrettelige arbeid. Han avbildes ofte som en vis, gammel mann med bred hatt, ett øye, langt hvitt skjegg, blå kappe og med en stav i hånden. Det er ikke vanskelig å se likheten med Gandalv, hvis fremste våpen er sannhet, visdom og medfølelse.
I Volvens spådom skrives det at under Ragnaroks siste strid, skal åsaguden Frøy og ildguden Surt utkjempe en siste kamp på broen Bifrost som knytter Åsgard og Midgard sammen. I denne prosessen dreper de hverandre og ødelegger broen. Dette temaet gjenspeiler seg i Ringenes brorskap, når Gandalv møter Balrog på Morias bro og befaler ildvesenet: "Du får ikke passere!" Trollmannen slår staven i steinen, jorden rister, broen raser sammen og Balrog styrtes, men med en siste kraftanstrengelse drar demonen Gandalv ned i dypet. I likhet med hvordan Odin steg ned til Hel for å få tilgang til visdommen fra Mimes brønn, faller Gandalv "gjennom vann og ild" og møter de grusomhetene som lever ved verdens røtter. På sin reise gjennom underverdenen overvinner magikeren mørket og stiger opp til en høyere form, men han kan aldri vende tilbake til den han var, den grå pilgrimen.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-c-7595349-6853371.png" alt="" width="500" height="378" /><figcaption class="wp-caption-text">Galadriels speil i Ringenes brorskap har sannsynligvis blitt inspirert av Mimes brønn i den poetiske Edda og kan avsløre fortiden, hendelser i nåtiden, såvel som i fremtiden. Illustrasjon: Tessa Boronski</figcaption></figure>
Det sies at Odin ofret det ene øyet for å få drikke av Mimes brønn der det glassklare vannet avslører fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er et litterært motiv som gir gjenklang i Ringenes brorskap når Frodo Lommelun  og Gamgod blir spurt om de tør se inn i alvedronningen Galadriels speil. Ringbæreren, Frodo, velger å se og gir seg i vei på en reise med fornyet hensikt, men likevel med et tungt hjerte; kunnskapen om at han må vandre veien alene.
Tolkien, som var professor i gammelengelsk på Oxfords universitet og snakket gammelnordisk, var godt kjent med Skandinavias mytologi og historie. Man kan spørre seg om forfatteren hadde Gamle Uppsala i tankene da han beskrev Kummel-æsene, som i Tolkiens Midgard lå mellom Fylke og Bri. Tolkien skrev: "De hørte at det ble snakket om gravhaugen, de grønne jordvollene og steinsirklene på toppene og i forsenkninger i dalene."
Sauene brekte i flokk. Grønne og hvite fyllinger ble reist. Festninger sto på høydene. Konger over små kongeriker støtte sammen, og den unge solen skinte som ild på det blodrøde metallet i deres nye og sultne sverd. De møtte triumf og nederlag, tårn raste sammen, festninger ble brent og flammene steg opp til himmelen. Gull ble stabler på bårer til avdøde konger og dronninger, og de ble dekket av hauger. Steinportene ble stengt, og gress vokste over alt".
"De tre små kongedømmene" refererer kanskje til sveaenes og gøtenes stammer som fram til Norden ble kristnet. De kjempet mange kamper før grensene ble utvisket og Sverige ble til ett folk, svenskene.
Historier ble til legender, og legendene ble til myter. Tidligere tiders edle bragder bleknet bort fra menneskenes minne. Bare fragmenter finnes fortsatt tilbake, som fjerne ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden. Det er som bølger som skyller over riker og land og til sist knuser hver eneste mann. Kanskje er det viktigste ikke å vite hvor myten kommer fra eller om det virkelig skjedde fordi det ikke finnes noe nytt under solen og månen. Bare arven som gjenspeiles gjennom eonene før de i perioder blir glemt bort, blir igjen. De vil senere komme tilbake i nye former. Kanskje ligger mytenes verdi akkurat i refleksjonene den maner fram, og dets allegorier, som i likhet med Mimes brønn eller Galadriels speil, er en kilde til evig visdom for fremtidens generasjoner.
Kontakt skribenten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

I mytenes verden: Fortellinger som har formet en verden

Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.

Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En s

Kronikk: Norrøn tro i dagens Hollywood

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.</h3>
1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som gir varme og beskyttelse, samt utstyr for å overleve i ulike situasjoner. Kjøp ikke for å imponere. Ta vare på det du har.
2. Når du skal handle, tenk på hva du faktisk får for pengene. Ett kilo kjøtt kan vare lenge hvis du også bruker rotfrukter og grønt. Kjøp noen virkelig gode bøker som du kan lese flere ganger, istedenfor å plassere mange middels gode bøker i bokhyllen. Fokuser på nytte og langsiktig verdi. Kjøp på tilbud og på lagersalg.
3. Ta ikke opp lån - med huslån som unntak. Husk å nedbetale lånet. Unngå alle blancolån, lån uten sikkerhet. Du trenger ikke noe kredittkort. Det finnes vanlige betalingskort, og vi bør spesielt ta vare på kontantene.
4. Har du likevel lån, så kvitt deg metodisk av med lån uten sikkerhet og kredittkort; først de med kjempehøye renter. Hvis du ikke klarer å redde situasjonen og du må fortsette å låne for å betale gamle renter, søk om gjeldssanering (det rammer ikke andre fattige). Gjør dette mens du har muligheten.
5. Nyt livets goder. Vi har fremdeles allemannsretten, og turer i det fri er gratis og skattefritt. Å grille noe enkelt er koselig. Om kveldene kan man ta frem kortstokken. Høytlesing og leker er eksotisk. Klipp håret på hverandre. Det er en gratis måte å styrke fellesskapet på!
6. La være å spise ute på restaurant. Unngå særlig de som serverer halve porsjoner til dobbel pris. En annen effektiv måte å bli kvitt penger på, er å ta en kaffe på turiststeder.
7. Er du av en eller annen grunn nødt til å spise ute, så finn et fornuftig sted som tilbyr dagens rett. Der får du mest for pengene, og der er det vanligvis best mat. Vil du spise når du tar deg en tur, tar du med deg termos og egen mat.
8. Lag god mat hjemme. Det gjelder uansett kostråd. Behandlet mat er dårligere og dyrere. Lag din egen klassiker i støpejernsgryte. La matlagningen ta tid når du kan. Det finnes også hurtigmat der du får mye for pengene, som blodpudding (med appelsinbåter og tyttebærsyltetøy).
9. Dyrk maten selv og finn gratis mat i naturen. Med litt fantasi og kunnskap kan alle dyrke noe. Dessuten finnes det mye mat i skogens eget spiskammers. Skvalderkål, brennesle, løvetann, bær og sopp er eksempler. Dessverre finnes det også svært giftige planter og sopp, så invester i noen gode håndbøker.
10. La være å ta deg selv for høytidelig. Livet er for verdifullt til bare å tas med et skuldertrekk, men sansen for proporsjoner er en verdifull egenskap. Det siste pleier også kalles for humor. En god latter forlenger livet, ikke sant?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Tanker fra et småbruk

Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.

1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som 

Kronikk: Mine beste sparetips

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

Synspunktene som som kommer fram i artikkelen er forfatteres  egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times syn.
<h3>Hva er det verste du noensinne har gjort? Tenk på det det øyeblikket. Av alt du har gjort, hva skammer du deg så mye over at du aldri ville fortalt det til noen? Hva av alt dette ønsker du at du kunne ta tilbake? Hva fikk deg til å gjøre det?</h3>
Vi bærer alle på noe som vi angrer på at vi har gjort. En del av oss lærer oss å leve med denne angeren. Andre vokser av handlingenes negative effekter og lover seg selv å aldri gjøre det igjen. Noen kan ikke la være å bevisst fortsette å skade andre og seg selv.
<h3>Dantes "Inferno" helvetes sirkler</h3>
Den italienske 1300-talls poeten Dante Alighieri, summerer opp middelalderens forståelse av dårlige gjerninger og dets konsekvenser i det berømte eposet "Inferno" som er den første av tre deler i et større verk med tittelen "Den guddommelige komedie". For å komme fram til poenget i denne artikkelen, rekker det med "Inferno".
I "Inferno" blir hovedpersonen Dante ledet gjennom helvetes ni kretser av antikkens poet, Vergil. Disse ni kretsene i helvete er bygget opp som konsentriske ringer. Den ytterste, første ringen, er for dem med mindre synder, og i midten, den niende sirkelen bor selve Satan. Hver ring representerer en type syndig handling og straffen for den.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/07/8_13_the_inferno_canto_28_lines_69-72__-1200x963-8264957-1918514.jpg" alt="" width="600" height="482" /><figcaption class="wp-caption-text">"Inferno, sang 28, linje 69-72". 1890 av Gustave Dore. Gravering Dante Alighieris "Inferno- Illustrert av Gustave Doré, Cassell Publishing Company</figcaption></figure>
Den romantiske 1800-talls kunstneren, Gustave Doré, viet livet til å illustrere klassiske tekster, deriblant "Den guddommelige komedie". En gravert scene fra helvetes åttende sirkel forestiller avvikernes prøvelser; de personene som fremmet avvik innen religion eller politikk. I livet etter dette må de gå rundt i en sirkel og utholde demonenes straff.
Dorothy L. Sayers forsøker å forklare hva Dante mente med dette nivået av helvete i boken sin, "Hell". Hun skriver at de onde dikene i helvetes åttende sirkel representerer bildet av en korrupt by; den gradvis oppløsningen av alle sosiale relasjoner, personlige såvel som offentlige. Seksualitet, kirkelige og sivile institusjoner, språk, eiendomsforhold, rettsvesenet, myndigheter, psykisk innflytelse og materiell avhengighet; alle samfunnets midler er forvrengt og falske.
Den åttende sirkelen representerer dermed det bevisste og uredelige forsøket på å ødelegge de moralske- og dygd-prinsipper som kulturene bygger på. De representerer forsøket på å infiltrere samfunnet med onde løgner i en god og sann drakt.
Helvetes åttende sirkel høres tilstrekkelig helvetesaktig ut, men det er ikke den mest hatefulle sirkelen. Den niende sirkelen er ondest av dem alle. Den niende sirkelen huser de sjelene som hater selve kjærligheten. Det er derfor Satan er der. Satan er den typen ondskap som hater kjærlighet, fordi Satan hater gud og alt det gud representerer.
Den niende sirkelen, i sitt hat til kjærligheten og fraværet av den varmen som kjærligheten fører med seg, er omsluttet av is. I maleriet "Dante og Vergil i helvetets niende sirkel" viser Doré lidelsen som fravær av kjærlighet skaper. Sjeler i smerte skriker og kjemper, innesluttet i is. Doré skildrer Dante og Vergil midt i alt dette. De er de eneste som har litt lys rundt seg i et endeløst hav av mørke fylt av lidende sjeler.
Horisonten synes å fortsette inn i uendeligheten der den skjules av mørket. Dette mørket fremtrer i bildets øvre halvdel, men ser ut til å nå lenger. På en måte griper mørket inn med en kald tomhet mellom figurene og isen og gjør dem til sine egne kalde hjerters fanger.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/vegetabilske-oljer-anbefales-fortsatt-til-tross-for-helserisiko-tre-hovedgrunner-del-2" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vegetabilske oljer anbefales fortsatt, til tross for helserisiko. Tre hovedgrunner (Del 2)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5314032-shutterstock_124122148-edited-870x522.jpg.webp" 
 alt="Foto: JohnKwan/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! Del 1: Hvordan Dante provoserer til tenkning</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/3_31_Dante-looking-at-Mount-Purgatory_-700x420-1.jpg" 
 alt="Dante viser oss vei bortenfor helvete til skjærsilden. Detalj fra et allegorisk portrett av Dante Alighieri fra sent 1500-tallet av en ukjent kunstner. Fra National Gallery of Art. Foto: Offentlig tilgjengelig" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Helvete på jorden</h3>
Så hva sier dette maleriet om dagens samfunn? Hva er vårt "helvetes niende sirkel"? Ærlig talt, jeg vet ikke.
Den åttende sirkelens karakter ser jeg imidlertid i dagens vestlige samfunn: våre vestlige tradisjoner og klassikere som menneskeheten legemliggjør, er under stadig angrep.
Postmodernister har konsekvent motsatt seg klassiske ideer som sannhet, godhet og skjønnhet, kastet dem i et mørkt hav der deres bedømmelser ikke strekker seg lengre enn til egne personlige preferanser.
Postmodernister ville gjerne skyve bort de klassiske verdiene, oppbevare dem i en skygge av evig tvil over seg. De er talsmenn for det irrasjonelle relativitet fremfor tilbakeholdenhet. De får sine forsøk på å dekonstruere og ødelegge tradisjonell kultur til å  fremstå som en moralsk holdning.
Dette postmoderne angrepet på moral utgir seg for å beskytte folks følelser, men hindrer dem i stedet fra å vokse i en utveksling med personer med andre perspektiv. Å gjøre sine bedømmelser ut fra følelser leder bare til irrasjonell relativisme som praktisk talt leder til et fiendtlig enevelde. Alt kan, og kommer til å virke som en krenkelse av subjektive følelser.
Den postmoderne kulturen gjør mennesker kalde og fiendtlige til alt som ikke bekrefter deres egen personlige ideologi.
Hvor kan dette lede oss? Jeg håper bare at vi ikke blir så kaldblodige og fiendtlige mot andre, og mot de ideene som utfordrer våre forestillinger, at vi skaper vårt eget helvetes niende sirkel, utformet av en ny oppsetning med skammelige handlinger som vi senere angrer.
Kunst har en utrolig evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss selv: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det influert det forgangne og hvordan kan det influere på fremtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av de spørsmålene jeg kommer til å under søke i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har hatt å by på".
Eric Bess er en representativ kunstner som for tiden tar doktorgrad ved Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts (IDSVA) i Maine, USA.

Litteratur

Synspunktene som som kommer fram i artikkelen er forfatteres  egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times syn.

Hva er det verste du noensinne har gjort? Tenk på det det øyeblikket. Av alt du har gjort, hva skammer du deg så mye over at du aldri ville fortalt det til noen? Hva av alt dette ønsker du at du kunne ta tilbake? Hva fikk deg til å gjøre det?

Vi bærer alle på noe som vi 

Dante, Doré og helvete på jorden

<h3 style="font-weight: 400;">Noen ganger skjer det ting i livet som vi simpelthen ikke skjønner hvordan vi skal respondere på. Nå for tiden er det mange selvhjelpsguider som prøver å hjelpe folk med å navigere klokt i livene deres. Vi ønsker å oppføre oss klokt, men hva er visdom?</h3>
Et bilde av 1800-tallskunstneren John Martin, kalt «The Creation of Light», kan gi oss en innsikt i visdommens natur.
<a href="https://www.royalacademy.org.uk/art-artists/work-of-art/the-creation-of-light">I 1824</a> fikk Martin i oppdrag av forlegger Septimus Prowett å illustrere John Miltons bok <a href="https://www.theepochtimes.com/t-paradise-lost">«Paradise Lost»</a> fra 1600-tallet. <a href="https://www.bl.uk/works/paradise-lost">«Paradise Lost»</a> er et episk dikt om menneskehetens fall der Adam og Eva ble fristet av Satan til å spise frukt fra kunnskapens tre for så å bli forvist fra Edens hage som en konsekvens.
Martin skulle bidra med to illustrasjoner til hver av de 12 delene av diktet. Prowett publiserte de 24 trykkene med tekst, som en del av et 12-måneders abonnement. I 1846 publiserte Charles Whittingham, en annen utgiver, alle de 24 illustrasjonene med tekst som en komplett utgave av diktet.
<figure id="attachment_4211321" aria-describedby="caption-attachment-4211321" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-1200x824.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4211321 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-600x412.jpg" alt="" width="600" height="412" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/13/1_19_The_Creation_of_Light_-_John_Martin-600x412.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4211321" class="wp-caption-text">"The Creation of Light", 1824, av John Martin. Illustrasjon av «Paradise Lost» av John Milton. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
<h3 style="font-weight: 400;">The Creation of Light (Skapelsen av lyset)</h3>
En av Martins illustrasjoner heter «The Creation of Light». Den skildrer deler av den <a href="https://milton.host.dartmouth.edu/reading_room/pl/book_7/text.shtml">syvende delen,</a> «Paradise Lost». Verket viser en hule av mørke, truende skyer som deler seg og som avslører lyset fra solen øverst til venstre i komposisjonen og månen og stjernene nede til høyre. Nederst ligger et stort og stille hav.
Gud står midt i komposisjonen. I vestlig kunsthistorie er det vanlig med fremstillinger av Jesus, men det er veldig uvanlig at Gud er representert. Her skildrer Martin Gud som et gjennomskinnelig vesen, som med en håndbevegelse mot solen og månen deler skyene for å åpenbare lyset.
Så hvordan kan Martins illustrasjon antyde visdom? La oss anta at scenen var helt mørk før Gud skapte lyset. I bildet lar Gud lyset fra solen og månen skinne ved å skille skyene som skjuler det.
Hva gjør lyset i vår verden? Lys avslører tings utseende og lar oss enkelt skille en ting fra en annen. Det lar oss også samle kunnskap om de tingene som belyses. Med andre ord, lyset representerer sannheten. Vår evne til å skjelne, i henhold til vår forståelse av sannhet, samsvarer med vår evne til klokskap. Her representerer ikke solens lys en hvilken som helst sannhet. Den representerer guddommelig sannhet, og derfor er det Gud som åpenbarer dette lyset. Guddommelig sannhet, representert ved solen, har også sin virkning i de mørkeste tider og steder gjennom refleksjoner fra månen som lyser opp natten.
<h3 style="font-weight: 400;">Innsikt i guddommelig sannhet</h3>
Fremstillingen av Gud selv kan gi oss mer innsikt i hva som menes med guddommelig sannhet. Gud er avbildet her nesten som en gjennomskinnelig ånd, noe som antyder at Gud og den guddommelige sannheten han ønsker å åpenbare, er utenfor verden og er av åndelig natur. Ikke nok med at Gud separerer skyene slik at lyset kan tre fram, men ved å skille skyene åpenbarer han også universets orden; at solen er i øst og månen og stjernene i vest, at himmelen er over og havet under. Antyder dette at visdom kan finnes i forståelsen av hvordan universet er ordnet og harmonisert?
Nattehimmelen og havet presenteres som veldig rolig og mystisk. Kan det være slik at mysteriene til guddommelige sannheter avsløres når vi oppnår en tilstand av dyp ro? Solen virker imidlertid ikke rolig i det hele tatt. Solstrålene ser ut til å sprenge sin luminans gjennom nattehimmelen som om de hvert øyeblikk splitter den opp. Representerer disse komposisjonselementene kraften av guddommelig sannhet?
<figure id="attachment_4209273" aria-describedby="caption-attachment-4209273" style="width: 536px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4209273 size-full" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" alt="" width="536" height="492" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2022/01/12/MartinCreationDetail.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4209273" class="wp-caption-text">Detalj av "The Creation of Light", 1824, av John Martin. Illustrasjon for «Paradise Lost» av John Milton. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Skyene representerer imidlertid det som skjuler lyset og den guddommelige sannheten. Betyr det at skyene hindrer riktig kunnskap om og oppfatninger av verden, at skyene skjuler den rolige og mystiske kraften av guddommelig sannhet? Med andre ord, skyene, som Satan, frister Adam og Eva i Edens hage i Miltons «Paradise Lost», tilslører guddommelig sannhet og hindrer riktig visdom.
For meg antyder dette at visdom er evnen til å skjelne sannhet, og sannhet kan bare skjelnes ved hjelp av Gud. Hvordan kan vi gjenkjenne sannheten som er opplyst av Gud, slik at vi kan leve livene våre i visdom?
Har du noen gang betraktet et kunstverk som du syntes var vakkert, men ikke ante hva det betydde? I serien vår, «Reaching Within: What Traditional Art Offers the Heart», tolker vi den klassiske, visuelle kunsten på måter som kan være moralsk innsiktsfulle for oss i dag. Vi prøver å nærme oss hvert kunstverk for å se hvordan våre historiske kreasjoner kan inspirere til vår egen medfødte godhet.
Eric Bess er en utøvende representasjonskunstner og doktorgradskandidat ved Institutt for doktorgradsstudier i visuell kunst (Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts, IDSVA).

Kunst

Hva tradisjonell kunst har å tilby

Noen ganger skjer det ting i livet som vi simpelthen ikke skjønner hvordan vi skal respondere på. Nå for tiden er det mange selvhjelpsguider som prøver å hjelpe folk med å navigere klokt i livene deres. Vi ønsker å oppføre oss klokt, men hva er visdom?
Et bilde av 1800-tallskunstneren John Martin, kalt «The Creation of Light», kan gi oss en innsikt i visdommens natur.
I 1824 fikk Mar

John Martins "The Creation of Light". Visdom og Guds opplysende sannheter

Tanker: Hvilken tradisjonell kunst berører hjertet mitt?

Hver jul blir vi bombardert med bilder av en mann som vi kaller julenissen med langt, hvitt skjegg, røde klær og som raust bringer leker til barn som er snille. Men hvem er denne beskytteren formoralske gaver? Hvor kommer legenden om julenissen fra?



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

 St. Nicholas fra Bari
 St. Nicholas var en biskop fra det fjerde århundret og

Julens mirakler om generøsitet: «Ære St. Nicholas fra Bari»

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<div>
<h3>Ifølge gammel tenkemåte får handlingene våre konsekvenser. Hele verden kommer til uttrykk gjennom årsak og virkning. Noen ganger viser likevel handlingene som vi tror er gode, eller i det minste harmløse, seg å være verken det ene eller det andre. Dette reiser et vanskelig spørsmål: Er det bedre å gjøre så lite som mulig for å unngå å gjøre feil eller bør vi stå fast og handle i henhold til vår egen overbevisning, uansett konsekvenser så lenge overbevisningen blir sett på som god?</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laoco%C3%B6n">Laocoon</a> hadde et lignende spørsmål å svare på. Det finnes to versjoner av historien hans. Den første lyder slik: Den trojanske presten Laocoon forsøker å advare trojanerne mot å ta imot den <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trojan_Horse">trojanske hesten</a> som gave fra grekerne.
Grekerne sendte en enorm trehest som gave til trojanerne, som du vet. Gaven var selvsagt et knep. Grekerne ønsket å lure trojanerne til å ta med hesten inn gjennom bymuren. De greske soldatene ventet tålmodig i hestens mage, klare til angrep.
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Virgil">Vergil</a> beskriver hendelsen i <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Aeneid#Book_2:_The_Trojan_Horse_and_the_Sack_of_Troy">Æeneiden</a> slik:
"Utålmodig, fremst i store mengder kommer da ned fra borgens 
høyde Laocoon springende. Han roper på avstand:
'Arme landsmenn, er dere galne, hva er dette for dårskap?
Tror dere at fienden har reist? Tror dere på forræderske gaver
noen gang kommer fra en greker? Du føler deg dårlig med Odysseus! 
Enten skjuler det seg akhaier innenfor treverket 
eller det er et tårn de har bygget for å overvinne     
murene, se inn i husene og ta oss ovenfra. 
Eller det skjuler en annen felle. Jeg advarer dere, teukrer.
Hva det enn er, blir jeg redd når de kommer med gaver.'"
</div>
<div>
Som belønning for lojaliteten til sitt eget folk, straffes Lacoon av gudene for at han forsøkte å hindre ødeleggelsen i Troja. Gudinnen Atene rister bakken rundt føttene hans og gjør ham blind, og Poseidon sender slanger fra havet for å kvele Laocoon og sønnene hans.
Mange kunstnere har forsøkt å skildre Laocoons lidelse. Vergil beskriver det slik i Æneiden:
"Knutene søker han å slite i stykker med hendene til ingen nytte, 
mens bindene for hans øyne vætes av den svarte, giftige eteren. 
Fryktelige er ropene han høyt mot stjernene sender. 
Slikt brøl sender en okse som såret vil rømme fra 
alteret, skjelvende av en feilrettet øks fra nakken."
Men det er "<a href="http://www.museivaticani.va/content/museivaticani/en/collezioni/musei/museo-pio-clementino/Cortile-Ottagono/laocoonte.html">Laocoon og hans sønner</a>" som virkelig skildrer Laocoons smerte og lidelse; for evig fanget i en stein. Skulpturen forestiller Laocoon som vrir seg i smerte. Han vrir og vender seg, han strekker seg opp mot skyene og forsøker forgjeves gi fra seg et skrik. Slangene slynger seg inn og ut fra Laocoon og sønnene, biter dem og holder dem tilbake på bakken der lidelsen kom fra.
Denne skulpturen ble oppdaget i 1506 og antas å være det stykket som Plinius den eldre beskriver som den greske standarden for skulpturer.
<h3>Nyklassisisme og romantikk</h3>
Oppdagelsen av skulpturen satte i gang debatten rundt hva grekerne så på som vakkert.
Hva var grekernes estetiske ideal? Særlig to forfattere på 1700-tallet, <a href="https://www.britannica.com/biography/Johann-Joachim-Winckelmann">Johann Winckelmann</a> og <a href="https://www.britannica.com/biography/Gotthold-Ephraim-Lessing#ref242381">Gotthold Ephraim Lessing</a>, reagerte på denne skulpturen. Sammen gir de oss innsikt i skillelinjen som senere ble forvandlet til <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Neoclassicism">nyklassisisme</a> og <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Romanticism">romantikk</a>.
Kort sagt mente Winckelmann at grekernes estetiske ideal var en stoisk sannhet som ble avbildet med ideell skjønnhet, en lavmælt enkelhet som kan røre sjelen vår. Winckelmanns idéer går hånd i hånd med nyklassisismens vakre, stoiske bilder som strever etter en sannhet som bare kan formidles gjennom kunst. Winckelmann skriver i "History of the Art of Antiquity":
"Å uttrykke seg er en imitasjon av den aktive, lidelsesfulle tilstanden i våre sinn og våre kropper og av lidenskaper, så vel som handlinger ... Stillhet er den tilstanden som passer best til skjønnhet, som den er til havet, og erfaring viser at de vakreste tingene er av en stille og velartet natur ... Laocoon er et vesen med den største lidelsen, formet som en mann som søker etter å samle sin bevisste, mentale og åndelige styrke mot den ... Under brynene er kampen mellom smerte og motstand, som om den er konsentrert til dette ene stedet, utformet med stor visdom ... Og så, der den største smerten er uttrykt, er også den største skjønnheten å finne."
For Winckelmann oppstår skjønnhet i evnen til å imitere forsøkene på å stilne sinnet ved lidelse, stoisk bruke sinnet til å overvinne smertens årsak. Winckelmann ser ikke bare smerte i Laocoons ansikt, men også visdom.
Lessing mener imidlertid at poesi, som han beskriver som tidens gjengivelse, er kunstens viktigste element. I sin tekst Laocoøya skriver Lessing:
"Det er åpenbart at man ikke kan være for forsiktig med å velge dette ene øyeblikket og dette ene synspunkt når det gjelder virkningen. For bare dét som gir fantasien fritt spillerom, er virkningsfullt. Jo mer vi ser, jo mer må vi tro at vi ser."
For Wincklemann er imitasjon og representasjon av en stoisk og skjønn sannhet kunstens høydepunkt. For Lessing er imitasjon og representasjon viktig, men det er enda viktigere med den spenningen og stimulansen som kommer fra fantasien. Winckelmann ser på Laocoons intellektuelle innhold, mens Lessing er mer interessert i det følelsesmessige innholdet. Lessings idéer er mer lik romantikkens, der poesi, smerte og livets kamp er kunstens høydepunkt.
"Laocoon og hans sønner" inkluderer begge estetikerne. Den har både vakker form og smertefullt innhold. Vakre former er oftest den mest givende måten å uttrykke kompliserte sannheter på, og kompliserte sannheter har ofte å gjøre med menneskelig lidelse. "Laocoon og hans sønner" kommuniserer en dypere sannhet som kan kommuniseres på en god måte gjennom kunst.
<h3>Konsekvenser av våre handlinger</h3>
Handlingene våre får konsekvenser uansett hva vi mener er rett eller galt. Laocoon ønsker å redde Troja. Han håper å kunne overtale sitt folk til ikke å ta imot den såkalte gaven.
Handlingene hans leder imidlertid ikke bare til hans egen undergang, men hjelper til og med fienden. Trojas innbyggere ser hans død som en bekreftelse på at den trojanske hesten er hellig. Handlingen hans får motsatt effekt av det han hadde sett for seg.
I den andre versjonen av historien er det Laocoons fornektelse av det guddommelige og overdrevne fysiske nytelse som forårsaker undergangen. I begge tilfellene er det ikke bare han selv som ødelegges, men til og med familien.
Denne skulpturen reiser spørsmålet «Hvordan reagerer vi på vår egen lidelse?» Vårt forsøk på å forhindre lidelse; forebygger eller forverrer det situasjonen?
Er fysisk nytelse en form for frihet og et fritt uttrykk eller skader det oss selv og andre? Hvilke konsekvenser får det å forsøke og fremme nytelse og offermentalitet for familiene våre, barna våre?
Forhåpentligvis kan vi unngå Laocoons og hans sønners skjebne hvis vi tåler lidelse, legger bånd på oss selv og tenker på hvilken effekt handlingene våre kan ha for oss selv og andre, utover egne forestillinger om hva som er rett og galt.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.
</div>
</div>
&nbsp;



Ifølge gammel tenkemåte får handlingene våre konsekvenser. Hele verden kommer til uttrykk gjennom årsak og virkning. Noen ganger viser likevel handlingene som vi tror er gode, eller i det minste harmløse, seg å være verken det ene eller det andre. Dette reiser et vanskelig spørsmål: Er det bedre å gjøre så lite som mulig for å unngå å gjøre feil eller bør vi stå fast og hand

"Laocoon og hans sønner": Fylt av lidelse i et fastfrosset øyeblikk

<h3>Som mennesker av denne verden bombarderes vi ofte med et begjær etter materialistiske ting som kan nære opp under våre lidelser. Vi forledes til å tro at livet ville vært bedre om vi bare hadde mer; mer penger, mer lidenskap, mer utdannelse, mer skjønnhet, og så videre. Streben etter mer fører derimot ofte til mer motgang.</h3>
For meg er Hieronymous' maleri, "The Hay Wagon" en påminnelse om at vi øker våre lidelser når vi forfølger materialismen og ignorerer det himmelske.
På slutten av 1400- og begynnelsen av 1500 -tallet var Bosch medlem av og maler for et hemmelige samfunn; "Illustrious Brotherhood of Our Blessed Lady."
Mange av Bosch's kjente malerier ble malt for dette brorskapet, og avslører muligens en særegen måte å skildre religiøse saker på.
I følge Prado museums nettside "gir maleriet et uvanlig [eksempel], for denne tidsperioden, på at det ikke er et spørsmål om å gjøre gode gjerninger men heller om å unngå ondskap, og å overholde dette livet ut".
<h3>Høy-vognen</h3>
Bosch's maleri "The Hay Wagon" er det midtre panelet av et større tre-delt maleri kalt "The Haywain Triptych" (tre altertavler om høy). I denne midterste delen skildrer Bosch over hundre figurer plassert rundt en vogn lastet med enorme mengder høy.
<figure id="attachment_3783291" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783291" aria-describedby="caption-attachment-3783291" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-1200x1585.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783291 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-600x793.jpg" alt="" width="600" height="793" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay1-600x793.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783291" class="wp-caption-text">"The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted. Olje på tre, 147 cm x 211 cm. Prado Museum, Madrid, Spania. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
</figure>
Prado Museums nettside antyder at maleriet "illustrerer Jesaja 40:6 i Bibelen; 'Alt kjød er som gress, og all dets ære lik blomstene på marken". Dette refererer til alle jordiske tings flyktige og forgjengelige natur. Samtidig illustrerer han her et flamsk ordspråk som sier, 'Verden er som en høy-vogn, og hver mann tar hva han kan.'"
Øverst i komposisjonen åpner himmelen seg og Jesus åpenbarer seg, et symbol på himmelens rettferdighet. Jesus er malt som en enkeltstående figur mot en enkel bakgrunn av flammende gult, innrammet av skyer.
Uansett hvor i komposisjonen vi ser skiller Jesus seg ut. Dette minner oss om at tilstedeværelsen av himmelsk rettferdighet er det aller viktigste elementet til tross for alt annet som foregår i maleriet.
Rett nedenfor Jesus, på toppen av høyet, ser vi en liten samling skikkelser og en busk som vokser ut av høyet. Dette tolker jeg som et symbol på begjær. En hvitkledd mann ser ut til å spille musikk for å forføre kvinnen kledd i rødt.
<figure id="attachment_3783292" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783292" aria-describedby="caption-attachment-3783292" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783292 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2-600x778.jpg" alt="" width="600" height="778" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay2-600x778.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783292" class="wp-caption-text">Detalj  av "The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Bak kvinnen i rødt peker en annen mann på dokumentet som kvinnen holder. Bak dem, i buskene, omfavner en mann og en kvinne hverandre i et lidenskapelig kyss. En annen mann kikker ut fra buskene mens han betrakter hendelsen.
Denne scenen utspiller seg mellom en engel på venstre side, som ser opp mot himmelen med hendene foldet i bønn, og en demon som oppmuntrer begjæret til toner fra hornet den spiller på.
Mange ting som er allment akseptert i dag, ble ansett å være skadelig for sjelen for 500 år siden. Vår musikk og media er åpenlyst seksualisert. Er vi som samfunn ledet på villspor av demonenes musikk?
<figure id="attachment_3783294" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783294" aria-describedby="caption-attachment-3783294" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-1200x682.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783294 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-600x341.jpg" alt="" width="600" height="341" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay3-600x341.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783294" class="wp-caption-text">Detalj fra "The Hay Wagon," ca 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Bosch har skapt mest drama rundt høyvognen i den midtre delen av komposisjonen. Her virker det som Bosch skildrer grådigheten.
Høy-vognen blir båret av demoner lengst til høyre i komposisjonen. Disse demonene fremstår som halvt dyr, halvt mennesker. Bak demonene befinner det seg en del skikkelser som presser seg mot høyvognen.
Til tross for at himmelen har åpnet seg følger en kirkelig-prosesjon (helt til venstre i komposisjonen bak høyvognen), trukket av demoner. Disse skikkelsene har fremfor alt fokus på høyvognen. Noen ser ut til å bare følge etter høyet, andre feirer høyet, og atter andre strekker seg etter det og prøver å klatre opp i høyet.
I midten strekker skikkelsene seg desperat etter høyet. Høyvognen stopper  ikke, og noen mennesker blir fanget og  kjørt ned av hjulene. Andre prøver på avstand å få tak i høyet med redskaper, mens de prøver å unngå fare og allikevel høste fordelene av høyet. En mann knivstikker en annen for høyet.
Skikkelsene ser ikke ut til å skjønne at høyet bare er høy, på samme måte som vi noen ganger ikke skjønner at penger bare er papir. Det er våre egne tanker om disse tingene som gir dem makt.
Akkurat som kirkeprosesjonen til venstre, kan selv dem av oss som ønsker å være gode og åndelige mennesker oppdage at vi skjuler vår egen grådighet for penger eller materielle og flyktige ting bak en falsk eller hyklersk, ytre fasade av rettferdighet.
Høyet kan ha sin hensikt, akkurat som penger kan ha sin hensikt, men er det virkelig så viktig at det bør være vårt eneste fokus i livet? Er penger så viktige at vi lever unaturlig, at vi skader oss selv og andre mens vi prøver å få tak i dem? Er en kultur som oppmuntrer til grådighet en kultur ledet av demoner?
<figure id="attachment_3783296" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_3783296" aria-describedby="caption-attachment-3783296" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3783296 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg" alt="" width="600" height="194" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/04/20/hay4-600x194.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3783296" class="wp-caption-text">Detalj fra "The Hay Wagon" ca. 1515 av Hieronymous Bosch eller hans verksted.</figcaption></figure>
</figure>
Nederst i komposisjonen skildrer Bosch hverdagslivet. Lengst til høyre ser vi en kvinne som bærer en bunt med høy på ryggen. Det ser ut at hun skal til å legge høyet i en stor sekk med høy ved siden av bordet.
Til venstre spiller en mann kledd i blått musikk, og en blomsterpotte som er festet til noe stikker frem fra hodet hans. En kvinne ser ut til å ville gi ham høy, høy som kanskje er grunnlaget for utførelsen av instrumentet hans.
Til venstre ser vi en tannlege som inspiserer munnen til en pasient. Han har rigget opp et instrumentbord, og man kan se høy stikke ut av lommeboken hans. Det virker til at høyet har gjort det mulig for ham å studere og praktisere medisin.
Ved siden av tannlegen tar en gruppe kvinner hånd om familiene sine. De lager mat og vasker barna sine. De fremstilles som hengivne og kjærlige mot sine familier.
Alle er, så langt i dette nederste sjiktet, skildret med ryggen til, eller i alle fall uvitende om galskapen som foregår over dem. Men, den gamle mannen lengst til venstre leder sin unge sønn i retning av kaoset for å vise ham hvordan verden fungerer.
Høy-valuta, materielle gjenstander, og så videre - hjelper oss å leve våre vanlige liv. Men finnes det en måte vi kan gi våre barn en bedre tilnærming enn å forfølge disse tingene som for all del er nødvendige for oss? Finnes det en måte vi kan manipulere verdens høy samtidig som vi kan unngå å bli manipulert av demoner selv?
Kan vi lære våre barn viktigheten av å huske hva som er rett og riktig for himmelen, uansett hvem vi er eller hva vi gjør i livet? Hvordan kan vi få de materielle behovene våre til å rangere som nummer to etter det himmelske?
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.

Som mennesker av denne verden bombarderes vi ofte med et begjær etter materialistiske ting som kan nære opp under våre lidelser. Vi forledes til å tro at livet ville vært bedre om vi bare hadde mer; mer penger, mer lidenskap, mer utdannelse, mer skjønnhet, og så videre. Streben etter mer fører derimot ofte til mer motgang.
For meg er Hieronymous' maleri, "The Hay Wagon" en påminnelse om 

En påminnelse om hva som er viktig; alt annet enn høy

<div>
<h3>I år 1600 fikk Caravaggio i oppdrag av Tiberio Cerasi å male Pulus omvendelse på vei til Damaskus. Dette er et maleri som kan ha noe å fortelle den moderne seeren.</h3>
Saul fra Tarsus, som fikk navnet Paulus da han konverterte til kristendommen, var en jødisk mann fra Anatolia og medlem av den religiøse gruppen fariseerne. Som fariseer trodde Saul på livet etter døden og betydningen av jødiske tradisjoner. Han studerte Bibelen flittig på hebraisk.
I løpet av første halvdel av sitt liv forfulgte Saul den kristne bevegelsen. Det finnes ingen bevis på at forfølgelsen av kristne bunnet i fariseismen, men Saul kan ha ansett at konvertittene vanæret de jødiske tradisjonene.
Sauls forfølgelse av kristne bestod av arrestasjoner, ydmykelser og utrydding. Han dro til synagoger for å straffe jøder som aksepterte Jesus som Messias. Saul var også vitne til at en mobb steinet en mann kalt Staffan, som var en av de sju kristne diakonene som ledet hjelpeaksjonene for andre forfulgte kristne. Saul støttet mobbens handlinger.
Saul fikk, på vei til Damaskus for å fortsette forfølgelsen av kristne, en åpenbaring fra Jesus.
Saul som ennå var mord-lysten og rasende på Herrens disipler, gikk til ypperstepresten og ba om å få med seg et brev til synagogene i Damaskus. Hvis han fant noen tilhengere, menn eller kvinner, hadde han tillatelse til å fengsle dem og føre dem til Jerusalem. Men da han var underveis og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig blendet av et lysglimt fra himmelen. Han falt i bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» «Jeg er Jesus, han du forfølger.» (Ap.g 9.1-30)
De som befant seg i nærheten, kunne ikke se hvem Saul snakket med. Etter dette synet ble Saul blind, og han verken spiste eller drakk på tre dager. Jesus viste seg for en mann kalt Ananias og sa til ham at han skulle slå seg sammen med Saul som nå var Jesus’ «utvalgte redskap». Ananias møtte Saul som fikk synet tilbake da Ananias rørte ved ham. Saul ble døpt, konverterte til kristendommen og byttet navn til Paulus.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2019/12/omvandelse-74913175-6496364.jpg" alt="" width="600" height="789" /><figcaption class="wp-caption-text">Caravaggios "Omvendelsen på vei til Damaskus" fra 1601. Olje på lerret. 237 cm x 189 cm. St Mary of the People, Roma.</figcaption></figure>
<h3>Caravaggios maleri</h3>
Caravaggio skildrer øyeblikket da Paul faller av hesten og får den guddommelige åpenbaringen. Kunstneren benytter tenebroso for å arrangere lyseffektene i maleriet. Tenebrisme er en variant av clair-obscur med dystert mørke og ekstremt lys for å skape dramatikk og innlevelse i maleriet.
<figure></figure>
</div>
<div>
De tre skikkelsene i komposisjonen ser ut til å være belyst av en spotlight i ellers mørke omgivelser. Ved hjelp av lyset organiseres komposisjonens hierarki. Hestepasseren i bakgrunnen er det minst viktige elementet og har minst lys på seg. Videre er hesten mer belyst, har større kontrast og virker nærmere tilskueren. Paulus i forgrunnen har mest lys.
Med hånden ved bisselet leder hestepasseren hesten til høyre i bildet. Han peker også på bakken. Paulus ligger på bakken med armene utstrakt og øynene igjen, som om han opplevde Messias åpenbaring. Armene hans er utstrakt som om han vil holde fast den guddommelige visjonen og aldri slippe den.
Både hesten og hestepasseren virker imidlertid uberørt av Paulus fall. De opptrer som om ingenting har skjedd. Hesten ser til og med ut som om den stiger over Paulus. Paulus opplever sitt livs øyeblikk og ingen eller ikke noe i maleriet virker som de bryr seg det minste om det som hender.
Hvorfor skildrer Caravaggio hesten og hestepasseren så uberørte? Antyder dette at Paulus’ visjon er personlig og isolert? Er ikke Paulus lenger en del av denne verden når han blir Jesu "utvalgte redskap"?
Hesten og hestepasseren stiger kanskje over Paulus der han falt i bakken, men det er vanskelig for oss betraktere å gå forbi. Komposisjonens innramning gjør at de tre skikkelsene fyller hele bildeflaten. Caravaggio forkortet kroppen til Paulus og tvang den nesten inn i seerens rom.
Kunsthistoriker Steven Zhucker og Beth Harris foreslår at denne grad av forkortelse og tenebrismisk realisme var Caravaggios forsøk på å bringe det guddommelige inn i denne verden.
"Det er så mange forkortelser her, det er ikke bare Paulus kropp som er forkortet. Sverdet er forkortet, og hesten er forkortet. Derfor kommer alt så nært oss. Under renessansen så vi ofte en avstand mellom menneskeverden og den guddommelige verden. Men her er Paulus til stede i vår verden." (fritt oversatt)
Caravaggio benytter seg av forkorting for å oppnå en trompe l'oeil-effekt som får det til å se ut som at Paulus befinner seg i seerens rom. Trompe l'oeil er fransk for "å lure øyet". Teknikken benyttes ofte i stilleben for å få det til å se ut som om objektet er så virkelig at det faktisk eksisterer.
Ville Caravaggio med sin realisme få oss til å føle oss nærmere det guddommelige? Hvorfor anvendte han tenebrisme og forkorting for å oppnå trompe l'oeil-effekten som får det til å se ut som at det guddommelige finnes i vår fysiske verden?
<h3>Det guddommelige her og nå</h3>
I dag er ikke alle mennesker religiøse, men det betyr ikke at religion ikke kan gi oss lærdom. Caravaggios presentasjon av Paulus konvertering kan lære oss å forbedre oss selv.
Caravaggios kunstverk minner meg på at vi gjør ting som vi ikke er stolte over i livet. Vi skader kanskje bevisst eller ubevisst andre. Først finner vi kanskje måter å rasjonalisere og rettferdiggjøre våre handlinger. Men forhåpentligvis oppdager vi smerten vi forårsaker før vi skader noen eller noe som vi på sett og vis kommer til å angre på.
Det var nødvendig med en guddommelig inngripen for å hindre Paulus i å forårsake mer lidelse. Den guddommelige inngripen begynte imidlertid med at Jesus spurte: Hvorfor forfølger du meg? Det vil si, han spurte: Hvorfor?
Å begynne med å spørre "hvorfor" og sette spørsmålstegn ved vår egen oppførsel, kan være tilstrekkelig til å vekke oss og la oss se hvordan våre handlinger påvirker andre negativt. "Hvorfor gjør jeg dette?" Denne vekkelsen kan lede oss bort fra dårlige vaner som forårsaker skade. Verden forsetter kanskje som vanlig, mens vi har alle muligheten til å ta avstand fra tanker og handlinger som skader andre.
Å se på våre handlingers negative effekt kan få oss til å reflektere over egen oppførsel. Senere kan vi forhåpentligvis gjøre de nødvendige endringene som gjør at det guddommelige eksisterer i vår verden.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.
</div>


I år 1600 fikk Caravaggio i oppdrag av Tiberio Cerasi å male Pulus omvendelse på vei til Damaskus. Dette er et maleri som kan ha noe å fortelle den moderne seeren.
Saul fra Tarsus, som fikk navnet Paulus da han konverterte til kristendommen, var en jødisk mann fra Anatolia og medlem av den religiøse gruppen fariseerne. Som fariseer trodde Saul på livet etter døden og betydningen av jød

Caravaggios maleri av Paulus omvendelse og det kraftfulle spørsmålet "Hvorfor?"

<h3>Jeg tenker alltid på hva det innebærer å være et godt menneske. Ofte spør jeg meg selv hvilke holdninger som hindrer oss i å være autentisk gode mennesker, og da dukker alltid stolthet opp som en av årsakene.</h3>
Iblant gjør man gode gjerninger for å vise seg fram, for eksempel når vi oppfører oss "rettferdig" for å få skryt, snarere enn av prinsipp. Vi handler i slike tilfeller ikke for andres skyld, men for å opprettholde egen stolthet.
Et klassisk eksempel på stolthet og arroganse er historien om Babels tårn.
<h3>Babels Tårn</h3>
Historien om Babels tårn nevnes i første Mosebok og i Aggadah, den klassiske rabbinske litteraturen i jødedommen. Disse bøkene forteller om en tid da menneskene var samlet under ett språk og bosatt på Babylons sletter.
Babylonerne var under ledelse av Nimrod, en uredd og mektig erobrer som fikk folket til å gjøre opprør mot Gud. Han ville bygge en by med et tårn som nådde helt opp til himmelen, et sted for tilbedelse. Babylonerne ville skape seg et navn og var enstemmige og sterke.
Gud steg ned for å se på tårn-bygningen og konkluderte med at ingenting ville være umulig for babylonerne, så lenge de var forent under ett språk. Gud bestemte seg så for å forvirre språket deres og spre menneskene rundt om i verden. Tårnkonstruksjonen opphørte.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/09/11/9_26_Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Tower_of_Babel-1200x878.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/9_26_Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Tower_of_Babel-1200x878-83642402-5569657.jpg" alt="" width="600" height="439" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre. Babels tårn. 1563. Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
<h3>Pieter Bruegels maleri av tårnet</h3>
Pieter Bruegel den eldre (1525-1569) var en nederlandsk kunstner under den nordiske rennsessansen på 1500-tallet. Han var influert av Hieronymus Bosch og skapte fantastiske multi-figurative komposisjoner med store landskap.
I 1563 malte Bruegel "Babels tårn" som er en av to representasjoner av tårnet. Den finnes nå i Wien.
Det første vi ser, er tårnet. Bygget er under oppføring, og de myke, gule ytterveggene står i sterk kontrast til det mørkerøde i de indre rommene. Rommene strekker seg fra bakken, over horisontlinjen og opp i himmelen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/10/14/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-workmen.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-workmen-600x408-83952674-1195190.jpg" alt="" width="600" height="408" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre; Babels tårn, 1563 (detalj). Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
Bruegel malte hundrevis av små figurer som arbeidet med bygget. Alle arbeider flittig sammen.
Rundt tårnet ligger resten av byen. Bruegel viser kontrasten i størrelsen mellom den vanlige borgers bolig og det enorme tårnet.
Øynene våre ledes deretter bort fra landskapet til nederst i venstre hjørne av komposisjonen, til en rad mørke busker. Foran disse buskene står noen skikkelser, vårt andre fokuspunkt. En av dem ser ut til å være Nimrod.
Nimrod er kledd som en konge med kappe på ryggen og en kongekrone på hodet. Bønder bøyer seg i kne foran ham og arbeidere løfter og bærer store steiner bort til byggeplassen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/10/14/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-Nimrod-1200x719.jpg"><img src="https://epochtimes.se/uploads/2020/10/10_21_bruegel_tower-of-babel-detail-of-Nimrod-600x359-8403040-8359462.jpg" alt="" width="600" height="359" /></a><figcaption class="wp-caption-text">Pieter Bruegel den eldre; Babels tårn, 1563 (detalj). Kunsthistorisk museum i Wien</figcaption></figure>
<h3>Et oppgjør med vår stolthet</h3>
Et spørsmål som umiddelbart melder seg, er hvorfor Gud sprer disse menneskene og gjør dem språkforvirret? Vi ser det ofte som klokt å samarbeide om en stor oppgave, men det virker som om Gud har hatt andre planer i dette tilfellet.
Jeg tror at noe av grunnen kan være at menneskene har erstattet Gud med seg selv. Menneskene i Bruegels maleri dyrker Nimrod i stedet for Gud. Nimrod som er et vanlig menneske tross all framgang og erobringer, kan ikke komme til himmelen fordi Gud tilintetgjør hans vidløftige planer.
Jeg tror en annen grunn til at Gud sprer disse menneskene og forvirrer språket deres, er at de sammen forsøker å skape en himmel på jorden, mens reisen til himmelen i selve skaperverket er en individuell, indre reise.
Kanskje er forsøkene deres meningsløse ettersom hjertene og tankene deres ikke er vendt mot Gud. Derfor gjør Gud dem en tjeneste når han skiller dem og forvirrer språket. I deres situasjon kan de som individer, på ny vende seg til Gud.
For meg symboliserer tårnet stolthet. Jeg ser det som en symbolsk representasjon av vår tendens til å ville vise oss for folk rundt oss. Vi finner måter, iblant på finurlig vis, å heve oss over våre medmennesker slik at vi kan betraktes som storartede og mektige; et falskt og mislykket forsøk på å nå himmelen på jorden.
Kanskje finnes det mer visdom i forsøket på å nå himmelen innenfra i stedet for gjennom ønsker som gir brensel til vår egen stolthet. Kanskje kan vi nå himmelen, ikke ved å bygge opp egenverd gjennom å tilbe andre, men ved å ta et oppgjør med og kvitte oss med stolthet og begjær som kan hindre oss i å oppnå den indre stillheten der Gud kan tale og der vi kan høre ham.
Kunst har en enorm evne til å belyse det vi ikke kan se, slik at vi kan spørre oss: "Hva betyr dette for meg og for andre som ser det?" Hvordan har det påvirket fortiden, og hvordan kan det påvirke framtiden?" "Hva sier det om menneskene?" Dette er noen av spørsmålene jeg kommer til å studere i artikkelserien: "Hva tradisjonell kunst har å tilby."
Eriv Bess er en representativ kunstner som for tiden tar en doktorgrad ved «Institute for Doctoral Studies in the Visual Arts» (IDSVA) i Maine i USA.

Jeg tenker alltid på hva det innebærer å være et godt menneske. Ofte spør jeg meg selv hvilke holdninger som hindrer oss i å være autentisk gode mennesker, og da dukker alltid stolthet opp som en av årsakene.
Iblant gjør man gode gjerninger for å vise seg fram, for eksempel når vi oppfører oss "rettferdig" for å få skryt, snarere enn av prinsipp. Vi handler i slike tilfeller ikke fo

Dante, Doré og helvete på jorden

John Martins "The Creation of Light". Visdom og Guds opplysende sannheter

Julens mirakler om generøsitet: «Ære St. Nicholas fra Bari»

"Laocoon og hans sønner": Fylt av lidelse i et fastfrosset øyeblikk

En påminnelse om hva som er viktig; alt annet enn høy

Caravaggios maleri av Paulus omvendelse og det kraftfulle spørsmålet "Hvorfor?"

Et oppgjør med vår stolthet: Babels tårn