I løpet av det siste tiåret har Kina etablert et sterkt nærvær i Argentina. Men ifølge analytikere er det nå tegn på at den sterkt antisosialistiske presidenten, Javier Milei, begynner å gjøre alvor av løftene om å nærme seg USA.
I 2012 undertegnet Argentina og Kina en avtale om Neuquén-provinsen, som tillater bygging av et observatorium, Espacio Lejano, nær grensen til Chile. Avtalen, som har en varighet på 50 år, gir Kina rett til å operere fritt på argentinsk jord. Den ble etterfulgt av en avtale om et kinesisk sporingsanlegg i Rio Gallegos på landets sørøstlige spiss, som formelt ble kunngjort i 2021.
Disse prosjektene har vakt oppsikt i Washington, der Kinas ekspansjon på den vestlige halvkule, ikke minst i Argentina, når det gjelder sikkerhet og overvåking, blir sett på med bekymring. General Laura Richardson, sjef for USAs sydkommando, har sagt at de har «potensielt to bruksområder», noe som betyr at de også kan brukes militært.
Javier Milei etterfulgte president Alberto Fernández i desember 2023, som knyttet tettere bånd til Kina, blant annet ved å inngå en avtale i 2022 om å delta i det store infrastrukturprosjektet BRI. Milei gjorde det klart under valgkampen at han hadde til hensikt å bevege seg bort fra sosialistisk politikk generelt, og Kina spesielt. Dette har blitt møtt med lettelse og glede i politiske og militære kretser i USA.
"På bare 6 måneder har han besøkt USA flere ganger. Han har møtt utenriksminister Blinken, han har vært i Det hvite hus ... Alt dette er musikk i ørene til general Richardson og president Biden", sier Leland Lazarus, som arbeider ved Institute for National Security ved Florida International University.
Richardson reiste til Argentina i april, hvor hun donerte et Hercules C-130H-fly til det argentinske flyvåpenet, og besøkte et anlegg i Ushuaia, Ildlandet. Argentinas forsvarsdepartement bekreftet at hun var der for å overvåke fremdriften i arbeidet med en «integrert marinebase». «Modernisering av lovgivningen på forsvarsområdet» skal også ha blitt diskutert.
"Vi vil samarbeide tett med Argentina for å sikre at vår felles sikkerhetsinnsats kommer våre borgere, våre land og vår halvkule til gode på en langvarig og positiv måte", sa hun i en uttalelse under reisen.
Under den forrige administrasjonen i Argentina ble Kina av mange oppfattet som å ha frie hender i forhold til myndighetene. I juni 2023 ga guvernøren i Ildlandet, Gustavo Melella, Kina tillatelse til å starte byggingen av et havneanlegg i nærheten av Magellanstredet. Dette møtte imidlertid politisk motstand fra opposisjonen, som protesterte offisielt og anklaget Melella for å sette den nasjonale sikkerheten i fare. Det finnes ingen offentlige dokumenter som tyder på at prosjektet har gått videre siden den gang.
I løpet av bare 6 måneder har Milei besøkt USA flere ganger. Han har møtt utenriksminister Blinken, han har vært i Det hvite hus.
LELAND LAZARUS Nestleder, Institute for National Security, Florida International University
Leland Lazarus sier at Argentinas ønske om et dypere sikkerhetssamarbeid med vestlige partnere også var tydelig i april, da Argentinas forsvarsminister, Luis Petri, undertegnet en historisk avtale om kjøp av 24 F-16-fly fra Danmark. I en offisiell pressemelding kalte Petri dette for «det viktigste militære flykjøpet siden 1983».
"Takket være denne investeringen i forsvaret vårt er jeg stolt over å kunne si at vi har begynt å gjenvinne suvereniteten over vårt eget luftrom, og at hele samfunnet vårt nå er bedre beskyttet mot alle trusler", la han til.
Kjøpet fant sted etter at det i 2022 ble rapportert i flere medier at daværende president Fernández vurderte å kjøpe kinesisk-pakistanske JF-17-fly. En anonym person, som var minister i administrasjonen til den forrige presidenten Mauricio Macri, bekreftet overfor Epoch Times at Fernández-administrasjonen seriøst vurderte denne avtalen.
Argentinas avvisning av Kina i en høyprofilert våpenavtale er talende, særlig ettersom Kina har investert tungt i Argentinas forsvarssektor.
"Mellom 2009 og 2019 overførte Kina militært utstyr til en samlet verdi av 634 millioner dollar til fem søramerikanske land - Argentina, Bolivia, Ecuador, Peru og Venezuela", heter det i et dokument fra utenrikskomiteen i det amerikanske Representantenes hus. "Regjeringene i Venezuela, Ecuador, Bolivia og Argentina har kjøpt forsvarsutstyr fra Folkerepublikken Kina, gjennomført felles militærøvelser og iverksatt utvekslingsprogrammer for utdanning og opplæring av militært personell".
Tilgang til verdensrommet spiller en nøkkelrolle i det kinesiske kommunistpartiets (KKP) strategiske mål. Så da det i begynnelsen av april begynte å dukke opp medierapporter om at president Mileys administrasjon ønsket å inspisere Espacio Lejano, mente eksperter at det var i tråd med hans sikkerhetsstrategi, som går i retning av å fjerne seg fra Kina.
Evan Ellis, professor i latinamerikanske studier ved US Army War College, sier at dette er et godt tegn for USA.
I henhold til Espacio Lejano-kontrakten, som ble undertegnet av den peronistiske Kirchner-regjeringen, var KKP ikke nødt til å slippe noen argentinske representanter uforberedt inn på anlegget - ikke engang presidenten.
Ifølge avtalens tredje artikkel har argentinske representanter ikke lov til å forstyrre eller avbryte de "normale aktivitetene" på anlegget, og de må undersøke alternative veier og gi forhåndsvarsel før de får adgang.
"Når en ansvarlig dukker opp og begynner å gå rundt der inne, handler det ikke så mye om at ‘det er et stort teleskop der inne’, men om hva teleskopet brukes til å overvåke", sier Ellis.
Kina har hele tiden hevdet at Espacio Lejano brukes til å utforske verdensrommet, bistå i måneferder og til kommunikasjon med satellitter. Men Ellis er ikke alene om å hevde at det neppe kun dreier seg om det.
"Det store spørsmålet er: Hva kan dette anlegget gjøre i krigstid?", sier han.
Han sier at det faktum at det ikke er funnet noen klare bevis på doble hensikter, ikke utelukker at det foregår lyssky aktiviteter der.
"Teoretisk sett kan man finne folk som ikke burde vært der, data som ikke burde vært samlet inn, men alle disse tingene ville være lette å skjule hvis man ble advart", sier han og påpeker at utstyret der ville gi visse ledetråder.
Ifølge den anonyme ministeren fra Macri-regjeringen ble Espacio Lejano offisielt inspisert i begynnelsen av mai i år.
Lazarus påpeker at Neuquén-anlegget bare er ett av de 11 bakkestasjonene og romforskningsanleggene som Kina har i Sør-Amerika og Karibia.
"Det er merkelig. De har det meste av romfartsutstyret sitt utenfor sitt eget land", sier han.
Espacio Lejano og Rio Gallegos-anlegget tilbyr en perfekt overvåkingsposisjon i nærheten av polarbanen, understreker Lazarus. Det er nyttig for datainnsamling og sporing, ettersom det gir mulighet til å observere hele planeten fra verdensrommet. Kommunikasjonssatellittene får også bedre oppløsning på grunn av nærheten til jordoverflaten. Det er også strategiske fordeler for regjeringer som ønsker å drive spionasje. Verdensrommet blir også stadig mer militarisert, og både Kina og Russland investerer i å forbedre sin militære effektivitet der.
Når det gjelder dypere sikkerhetspolitisk samarbeide mellom USA og Argentina, mener Ellis at Mileis-administrasjonen vil gjøre «alt som er mulig, uten å brenne kontraktene med Kina».
Kina er Argentinas nest største handelspartner, så verken Lazarus eller Ellis tror at Milei vil ønske å gjøre seg alvorlig uvenner med Beijing. Men hvis Argentinas forsvarssamarbeid med Kina blir kjølig, kan KKP finne det tilrådelig å vente på en ny regjering i Argentina som er mer vennligsinnet før de prøver å få gjennomslag for sine prosjekter.
For øyeblikket går det overraskende bra for Milei, og han har fortsatt tilstrekkelig støtte for sine økonomiske reformer. Noen få måneder etter at han tiltrådte, kunne Milei kunngjøre det første overskuddet på statsbudsjettet på nesten 20 år.
Lazarus lurer imidlertid på hvor lenge «Milei-mirakelet» kan vare. Argentinerne må gjennom svært tøffe økonomiske tider for å oppnå varige endringer, mener han.
Argentinerne er ikke kjente for å ha særlig stor tålmodighet med sine ledere, og hvis det blir tilstrekkelig vanskelig for mange, kan det godt innebære at det blir en ny regjering etter valget i 2027. Per nå ser det imidlertid positivt ut på sikkerhetsfronten fra USAs perspektiv.
