Noen vil kanskje si at det alltid har vært en utfordring å være en god forelder og at barn ikke har forandret seg så mye gjennom årene. Det er sant at barn ikke har forandret seg, men omstendighetene rundt foreldrerollen er annerledes, som for eksempel at teknologien har mye større innflytelse og at flere familier splittes. Det er likevel en annen viktig årsak i dramaet som foreldre kanskje inviterer rett inn i stuen.
I den fremragende foreldreboka "Vær til stede i ditt barns liv - slik styrker du relasjonen til barnet ditt og unngår at barnets jevnaldrende overtar rollen din”, fordømmer Gordon Neufeld og Gabor Maté rollen jevnalderkulturen har i dagens ungdommers liv og hvordan den påvirker evnen til å oppdra våre barn.
Foreldre oppmuntrer ofte til disse relasjonene og ser dem som et sunnhetstegn på at barna deres klarer å skaffe seg venner. Når barn imidlertid verdsetter sine jevnaldrende høyere enn familien, vil de adoptere jevnalderkulturen, og du begynner kanskje å lure på hva som skjedde med den lille søte jenta eller gutten. Dette er ikke en naturlig utviklingsfase i barndommen. Det er å forkaste familiens verdier og akseptere jevnalderkulturens verdier.
En av de viktigste kildene til en foreldenes autoritet er de grunnleggende, følelsesmessige båndene et barn har til de menneskene som står dem nærmest. Barnet er følelsesmessig avhengig av foreldrenes trøst og nærhet. Når dette båndet er intakt, vil barnet vende seg til en forelder for å få veiledning, direktiver, verdier og opplæring. Bare i denne konteksten er foreldreskap mulig.
Vennenes verdier fremfor familiens
Jevnalderorientering oppstår når et barns følelsesmessige bånd til venner erstatter båndet til foreldrene. Det er ikke en utviklingsfase. Det kan skje i alle aldre når barn utvikler vennskap. Når barnet primært knytter seg til vennene, vil barnet betrakte dem som viktigere enn familien, emosjonelt sett. Da vil tilknytningen til vennene erstatte tilknytningen til foreldrene.
Normalt er mennesker forbundet til én gruppe eller stamme om gangen; de andre blir betraktet som utenforstående. Når barnet knytter seg til vennene, innebærer det at deres verdier blir hans eller hennes verdier, og alle forsøk du gjør på å påtvinge dine verdier, vil bli møtt med motstand. Det vennene gjør, er viktigere for barnet enn det du vil at han eller hun skal gjøre.
Du har kanskje sett den følelsesmessige reaksjonen som oppstår hos et barn når man prøver å ta fra dem mobiltelefonen som fungerer som den viktigste måten å kommunisere med vennene på? Hvis du forsøker å sette grenser, blir du oppfattet som en fiende som hindrer barnet i å ha kontakt med dem han eller hun primært er følelsesmessig knyttet til, og som en som forstyrrer gruppens mål.
Men disse vennene bryr seg ikke om ditt barns velvære, slik som du gjør. Barnet ditt kan bli utsatt for mobbing og andre former for overdreven ondskap, alkohol- og narkotikamisbruk, for tidlig seksuell aktivitet og andre skadelige påvirkninger. Til tross for skaden kan barnet likevel fremdeles febrilsk søke kontakt med mobberne på grunn av menneskesinnets trang til følelsesmessig tilknytning.
Det samme kan sees hos familier med rusproblemer. Jeg har tidligere arbeidet med fosterhjem. Jeg har aldri møtt ett barn som spontant vil forlate familien for å komme til et trygt hjem, uansett hvor dårlig barnets hjemmemiljø har vært. Hvis barnet ditt primært knytter seg til jevnaldrende, er det i prinsippet det samme som at han eller hun forlater deg for et rusbrukerhjem.
Hva kan du gjøre?
Den beste måten er å unngå at barnet orienteres mot jevnaldrende, som i de fleste andre saker, er å forhindre at det i det hele tatt skjer. Dette krever en god del anstrengelse og oppmerksomhet med fokus på å skape et dypt og personlig bånd til barnet ditt.
Neufeld og Maté skisserer seks nivåer av tilknytning som mennesker trenger for å føle nærhet og en tilknytning til hverandre. Det innebærer fysisk nærhet, ha ting til felles, følelsen av tilhørighet og lojalitet, følelsen av å være viktig for noen, positive og varme følelser og helt til slutt følelsen av virkelig å bli sett og forstått.
Hvis du og barnet har dette sterke båndet, vil det være svært vanskelig for venner å konkurrere med det, fordi de ikke kan tilby samme nivå av nærhet. Orienteringen mot jevnaldrende blomstrer i tomrommet som oppstår når foreldre og barn mangler denne nærheten.
Når du oppdrar og setter grenser for barnet ditt, må du lage regler og fortelle på forhånd om hva konsekvensene blir om de ikke overholdes. En vanlig feil jeg ser foreldre gjør, er å straffe barnet gjennom å uttrykke irritasjon og sinne mot barnet, i stedet for å innføre konsekvenser. Irritasjon og sinne kan lære barnet en lekse, men du kommuniserer samtidig at du ikke liker barnet, noe som undergraver den nære relasjonen du forsøker å skape.
Finn ut hvem barnet ditt omgås. Når venner kommer på besøk, skal fokuset være at de besøker familien og ikke på at de tar av gårde alene med barnet ditt. Bli kjent med barnets venner og skap en relasjon til dem. Legg også merke til om barnet blir altfor opptatt av vennene slik at det går ut over familien. Blir det slik, må du gripe inn for å stanse det.
Bli også kjent med vennenes foreldre. Finn ut hvilke verdier de har og sørg for at de støtter dine anstrengelser med å opprettholde verdiene når barnet er i deres nærvær.
Hvis barnet ditt allerede er på vei mot orientering mot jevnaldrende, les boken "Vær til stede i ditt barns liv", som nevnt ovenfor. Den går i detalj inn på jevnalderorientering og hva som kan gjøres med det.
Ta på største alvor hvis barnet ditt har gått dypt inn i jevnalderorienteringen og begynner med stoff eller alkohol, blir innblandet i kriminell virksomhet eller utsettes for grov mobbing. Da kan det være nødvendig å iverksette drastiske tiltak, som å bytte skole, gå over til hjemmeundervisning, fjerne teknologi og bryte kontakter eller flytte til et annet sted.
Michael Courter er utdannet terapeut og har mange års erfaring med arbeid innen familieterapi, spesielt relasjonen mellom foreldre og barn.
Link til informasjon om boken
