Opprørspolitiet barket sammen med innbyggerne i en sør-kinesisk fiskerlandsby. Nylig blokkerte innbyggerne veier i protest mot et statlig pålegg om å flytte båtene deres fra et tyfonvern som lenge har vært i bruk. De frykter nå at flyttingen skal true livsgrunnlaget deres.

Protesten begynte om ettermiddagen den 6. mai i landsbyen Guang'ao i Guangdong-provinsen. Nesten 2000 landsbybeboere hadde samlet seg langs hovedveien, nær havnen. De sa at de kjempet mot tvangsflytting av fiskebåtene til et midlertidig område i en nabolandsby. De mente at det var utrygt og utsatt for tyveri og hærverk.

Opptøyene varte til langt ut i de tidlige morgentimene den 7. mai. Da ble det satt inn over 100 opprørspoliti for å spre folkemengden med makt, og det førte til fysiske konfrontasjoner, personskader og flere arrestasjoner.

Den lokale innbyggeren, Chen Mingjian, som oppgir et pseudonym av frykt for represalier fra myndighetene, forteller til den kinesiske utgaven av Epoch Times at landsbyen har to tyfonvern. Det eldste har beskyttet landsbyens mer enn 600 fiskebåter i årevis. Båtene har stått imot tyfoner over kategori 10, uten å skade noen av båtene. De lokale fiskernes erfaring med tyfonvernet har gitt dem tillit til det.

Chen sa at det nyere vernet som ble bygget i 2019, derimot ikke var konstruert i henhold til godkjente planer. Han sa at det mangler tilstrekkelig vindbeskyttelse, inneholder skjulte skjær, utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko og har ikke plass til alle båtene fra landsbyen. Derfor har innbyggerne lenge motsatt seg å flytte båtene fra det opprinnelige, trygge tyfonvernet.

Les mer

I 2024 solgte Guang'ao Village Committee det eldre tyfonvernet på privat basis uten offentlig godkjenning, ifølge landsbybeboerne. Da myndighetene etter salget forsøkte å tvinge lokale fiskere til å flytte båtene, ble ordren møtt med sterk motstand.

Chen sa at innbyggerne tok opp sikkerhetsproblemene knyttet til det nye tyfonvernet med de lokale myndighetene i oktober i fjor, men at appellen deres ble ignorert. Innbyggerne ble sjokkert da en stor politistyrke ble satt inn for å håndheve flyttingen av båtene den 6. mai. Dette utløste protester fra landsbybeboerne.

I tillegg til den umiddelbare bekymringen over fiskebåtene, oppdaget Chen en dypere misnøye i landsbyen. I løpet av det siste tiåret har alle landsbyens kollektive landområder, som er kontrollert av lokale myndigheter, blitt solgt. Innbyggerne har imidlertid ikke fått informasjon om transaksjonene og hva inntektene har gått til. Ifølge landsbybeboerne har utbyttet uteblitt i flere tiår, og mange års frustrasjon brøt ut i en masseprotest.

Etter den nylige aksjonen hadde en liten gruppe landsbyboere, deriblant Chen, et møte med embetsmenn i landsbyen og lederen for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) på distriktsnivå. De krevde en løsning på problemet med vern mot tyfoner og åpenhet rundt tidligere salg av jord fra lokalsamfunnet. Partilederen lovet å ta opp saken, men ifølge Chen, ble det ikke lagt frem noen konkret plan.

Landsbyen Guang'ao, med en nesten 300 år lang historie, har mer enn 14.000 innbyggere og er fortsatt svært avhengig av havfiske. Rundt 2000 landsbybeboere er engasjert i havdrift som igjen skaper et nettverk av relaterte næringer, som foredling av sjømat, salg, logistikk og vedlikehold av utstyr. Fisket står for over 65 prosent av landsbyens totale økonomiske produksjon.

På landsbygda i Kina har andre lokale tjenestemenn blitt beskyldt for å selge kollektivt land for personlig vinning, uten å gi landsbybeboere tilstrekkelig kompensasjon.

Et høyprofilert eksempel skjedde i 2011 i Wukan i Guangdong-provinsen. Der protesterte landsbybeboere i flere måneder etter at myndighetene angivelig hadde solgt mer enn 990 dekar jord som tilhørte landsbyen. Inntektene, som skal ha vært på over 110 millioner dollar, antas å ha blitt underslått av korrupte, lokale myndigheter.