Taiwans eksport har gått ned i tre påfølgende måneder, midt i svekking av kinesisk økonomi

Eksperter: Fallende trend vil sannsynligvis fortsette inn i første halvdel av dette året

Et cargoskip blir lastet med containere i havnen i Keelung i Taiwan den 8. desember 2020. Foto: Sam Yeh/AFP via Getty Images

Påvirket av Kinas svekkede økonomi og synkende etterspørsel fra sluttbrukerne, opplyste Taiwans statistiske byrå at landets eksportordre stupte med 23,4 prosent i november, sammenlignet med samme måned i fjor.

Fallet markerte den tredje påfølgende måneden med nedgang og det kraftigste fallet siden mars 2009.

Eksperter mener at det er nesten en forutsetning at den årlige ytelsen til Taiwans eksport viser en nedgangskonjunktur og at første halvdelen av dette året ikke ser optimistisk ut.

Data utgitt av departementet for økonomiske saker (Ministry of Economic Affairs, MOEA) den 20. desember viste at Taiwans eksportordre i november utgjorde 50,1 milliarder dollar, en nedgang på 23,4 prosent fra året før. Det er et mye større fall enn departementets prognose på 14,5 til 17,6 prosent.

Huang Yu-ling som er leder for MOEA's statistikkbyrå, spådde at eksporten for desember ville være mellom 47 billioner og 49 billioner dollar og synke mellom 27,8 og 30,8 prosent fra året før. Dette markerer den fjerde månedlige nedgangen på rad.

Når det gjelder fjerde kvartal i 2022, forventer Huang at eksporten vil være mellom 152,5 billioner og 154,5 billioner, en nedgang mellom 9,0 og 10,2 prosent fra tredje kvartal og ned 19,7 til 20,8 prosent fra året før.

Huang la til at "dette året vil bli svært usikkert" fordi eksportordrene er tett relatert til den globale økonomien. Hun pekte på faktorer som økning i den globale inflasjonsraten, den pågående krigen mellom Russland og Ukraina, teknologikrigen mellom USA og Kina, så vel som stor usikkerhet rundt Kinas økonomi.

Midt i det store COVID-19-utbruddet i Kina gjenstår det å se hvordan utviklingen av Taiwans eksport vil bli dette året.

Chiou Jiunn-Rong som er professor og økonom ved Taiwans «National Central University», sa til The Epoch Times den 23. desember at inflasjon forårsaker nedgang i realinntekten.

Han sa at det blir avvik når prisen på varer og service øker, mens forbrukernes lønn er den samme. Dette fører til nedgang i kjøpekraften.

"Fordi inflasjonen ble mer og mer alvorlig i løpet av det andre halvåret og hele fjor, gikk kjøpekraften i verden ned og resulterte i en nedgang i terminal etterspørsel", sa Chiou.

"En annen grunn for nedgangen i etterspørsel er at produsenter har akkumulert store varelagre, inkludert halvlederbrikker, på grunn av brutte forsyningskjeder de to siste årene."

Chiou sa at problemet med overskuddslagre ikke vil bli løst før andre kvartal av 2023 og at anslåtte eksporttall i første halvdel av dette året ikke er optimistiske. Han oppfordret folk til å være mentalt forberedt på en forverring av den økonomiske trenden.

Når det gjelder USA’s sentralbanks kontinuerlige renteøkninger, forventer Chiou at alle større økonomier vil øke renten i løpet av de neste seks månedene på grunn av den økende, globale inflasjonen.

Laveste forretningstillit i Kina på nesten ti år

Forretningstilliten i Kina nådde det laveste nivået siden januar 2013, ifølge en undersøkelse som ble utgitt av «World Economics» den 19. desember og som reflekterer innvirkninger av COVID-19-tilfellene på økonomisk aktivitet.

Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) plutselige endring ved å gå bort fra null-COVID-politikken uten å han en plan videre og landets medisinske system fikk liten tid til å forberede seg.

Så mange som 37 millioner mennesker får COVID på en enkelt dag i Kina, ifølge, lekkede opplysninger fra et møte med landets øverste helseorgan. Dette er bekreftet av mange nyhetskanaler.

"Undersøkelsen anslår sterkt at vekstraten i den kinesiske økonomien har avtatt ganske dramatisk og er kanskje på vei mot en tilbakegang i 2023", repporterte World Economics.

Kinas BNP er forventet å vokse bare 3 prosent i år. Det er det verste resultatet på nesten et halvt århundre, ifølge Reuters.

Chiou sa at KKP's ukontrollerte gjenåpning er den største variabelen på kort sikt, fordi den raske spredningen av COVID i Kina har påvirket landets produksjonsindustri i alvorlig grad.

"Fordi verden er helt avhengig av Kinas forsyningskjede, og hvis en lenke i forsyningskjeden er ødelagt, vil den globale forsyningskjeden bli påvirket. Kinas etterspørselsmarked utgjør i tillegg også en relativt stor andel av det globale markedet. Kinas etterspørsel har blitt betydelig mindre, noe som er en annen negativ nyhet for det globale markedet", sa han.

Ad i artikkel – AdSense
AD