Mens 1. juli markerte jubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), sammenfalt det også med en mindre kjent dato blant kinesiske dissidenter i utlandet – “Global Quitting the CCP Day” - en bevegelse som oppmuntrer kinesiske borgere og KKP-medlemmer til å formelt kutte båndene med regimet.
For 21 år gamle Jiang Zihan, som en gang i tiden forsvarte regimet på internett, hadde datoen en stor personlig betydning. Den tidligere «lille rosa» (et begrep som brukes for å beskrive unge pro-KKP-nasjonalister som standhaftig støtter KKP på internett) trodde en gang på partiets propaganda, men har nå endret mening radikalt. Han bor nå i USA.
En barndom formet av propaganda
Jiang vokste opp i Zhejiang, et av Kinas økonomiske kraftsentre. Som tenåring ble han revet med av KKPs nasjonalistiske glød, drevet frem av statlige propagandamedier.
«Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, ble jeg sint hvis noen kritiserte Kina», fortalte han i et intervju med The Epoch Times. «Jeg trodde alle rundt meg levde godt, så hvorfor klagde folk?»
I likhet med mange av sine jevnaldrende deltok Jiang i «ekspedisjoner» på internett, eller «chuzheng» på kinesisk, et slanguttrykk for nasjonalistiske trollingskampanjer til fordel for KKP.
«Under vinter-OL i 2022, da Nancy Pelosi [tidligere leder i Representantenes hus, USA] besøkte Taiwan, ble jeg med i angrepskampanjene på internett», sa han. «Jeg la igjen fornærmende kommentarer på innleggene hennes og krevde at hun skulle holde seg borte fra Taiwan. Jeg var en ‘little pink’-aktivist på den tiden. Jeg følte at hun truet Kinas politikk [og] Kinas nasjonale sikkerhet.»
Jiang innrømmet at han også har skjelt ut idrettsutøvere fra land som Japan og Sør-Korea. «Statlige medier fremstilte dem som usportslige eller antydet at de var involvert i juks. Det gjorde meg rasende», sa han. Han føler nå at han var manipulert av KKPs propaganda som fremmet disse holdningene.
Å bryte gjennom KKPs sensur
Selv om Jiang hadde brukt VPN-programvare for å omgå KKPs internettsensur siden ungdomsskolen, brukte han den i utgangspunktet bare for å få tilgang til popkulturelt innhold. Alt endret seg imidlertid da han snublet over informasjon om to sensurerte hendelser i Kinas historie: Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 og De hvite ark-protestene i 2022, da kinesiske borgere protesterte mot de harde covid-19-nedstengningene.
Regimets masseovervåkingssystem innebærer at alt innhold på internett som er kritisk til KKP, eller som så mye som nevner et av disse sensitive temaene, blir blokkert i Kina. Kontoer på sosiale medier krever ID-verifisering for registrering, og alle regimekritiske kommentarer blir sensurert.
Les mer
Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden
Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)
«Jeg hadde aldri hørt om disse hendelsene i Kina», sa han. «Men da jeg begynte å undersøke nærmere, ble jeg sjokkert. Det var så mye kommunistpartiet hadde sensurert.»
Til å begynne med hadde han vanskelig for å tro det han så. «Men videoene, bildene - de var ekte», sa han. «Etter hvert kunne jeg ikke fornekte det. Tidligere syntes jeg det var herlig og flott, men nå ser jeg det som skittent, skammelig og autoritært.»
Avsløringene knuste hans oppfatning av KKP og hjalp ham til å forstå naturen til et kommunistisk regime.
Uttaler seg til tross for risiko
Etter oppvåkningen begynte Jiang å dele informasjonen han hadde avdekket, selv om det var farlig å gjøre det i Kina.
«Jeg var naiv i starten. Jeg trodde ikke at de faktisk ville finne meg», sa han. «Jeg kunne ikke tie.»
Men mange av vennene hans var ikke klare til å høre sannheten. «Det var ikke det at de ikke trodde meg, de ville bare ikke. Det var for vanskelig å akseptere at noe de hadde trodd på så lenge, var en løgn.»
For Jiang var den mest dyptgripende erkjennelsen at patriotisme for kineserne ikke trenger å bety lojalitet til KKP. «Jeg pleide å tro at det å elske landet mitt betydde å forsvare KKP», sa han. «Men ekte patriotisme betyr å gjøre landet bedre, mer demokratisk, slik at alle kan leve et godt liv, ikke bare eliten.»
Han pekte på Kinas forverrede økonomiske forhold, inkludert et arbeidsmarked preget av lave lønninger, undertrykt privat næringsliv og synkende kjøpekraft blant forbrukerne. De faktiske forholdene i Kina ser ut til å stå i sterk kontrast til regimets propagandafortelling, sa han.
Likevel får regimets propaganda folk til å tro at det å forsvare KKPs interesser og Kinas territorielle suverenitet bør prioriteres, og er det fineste uttrykket for patriotisme, la han til.
En studie fra 2024, av de europeiske forskerne Matteo Targa og Li Yang, analyserte formue-gapet i Kina mellom husholdninger med og uten KKP-bånd fra 1995 til 2017. Studien fant at familier med KKP-bånd har hatt langsiktige formue-fordeler, inkludert tidlig tilgang til privatiserte boliger i byene og større kapitalgevinster de siste årene.
Jiang forteller at i KKP finnes det en liten elite med uforholdsmessig mye makt og ressurser i Kina. «Systemet er rigget», sa han. «I USA får folk velge den lederen de liker, men i Kina får ikke folket stemme. De har ikke engang rett til å snakke fritt. Sier du noe galt, kan du bli arrestert».
Til slutt bestemte Jiang seg for å formelt si opp sitt medlemskap i KKP, og forlot Kina.
Xia Song og Chang Chun har bidratt til denne artikkelen.
