Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, opplyser at de har arrestert to kinesiske statsborgere mistenkt for spionasje.</h3>
<p>De to mennene, en 24 år gammel tidligere student og faren hans, er mistenkt for å ha samlet informasjon om det ukrainsk-produserte kryssermissilet, Neptune.</p>
<p>Ifølge SBU hadde sønnen og faren planlagt å sende hemmelige dokumenter til kinesisk etterretning.</p>
<p>Den 24 år gamle mannen skal angivelig blitt tatt "på fersken" i å overføre de sensitive dokumentene. Kort tid etter ble faren også arrestert.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>Ifølge den ukrainske sikkerhetstjenesten ble det ved husransaking funnet mobiltelefoner som inneholdt bevis på koordinerte forsøk på spionasje på ukrainsk militærteknologi.</p>
<p>SBU skriver <a href="https://t.me/SBUkr/15283?single">i et innlegg</a> på Telegram at de to kinesiske mennene er offisielt siktet for spionasje og risikerer opptil 15 års fengsel, hvis de blir dømt.</p>


Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, opplyser at de har arrestert to kinesiske statsborgere mistenkt for spionasje.
De to mennene, en 24 år gammel tidligere student og faren hans, er mistenkt for å ha samlet informasjon om det ukrainsk-produserte kryssermissilet, Neptune.

Ifølge SBU hadde sønnen og faren planlagt å sende hemmelige dokumenter til kinesisk etterretning.

Den 24 år gamle man

Ukraina: To kinesere arrestert, mistenkt for spionasje

<h3>Mens 1. juli markerte jubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), sammenfalt det også med en mindre kjent dato blant kinesiske dissidenter i utlandet – “Global Quitting the CCP Day” - en bevegelse som oppmuntrer kinesiske borgere og KKP-medlemmer til å formelt kutte båndene med regimet.</h3>
<p>For 21 år gamle Jiang Zihan, som en gang i tiden forsvarte regimet på internett, hadde datoen en stor personlig betydning. Den tidligere «lille rosa» (et begrep som brukes for å beskrive unge pro-KKP-nasjonalister som standhaftig støtter KKP på internett) trodde en gang på partiets propaganda, men har nå endret mening radikalt. Han bor nå i USA.</p>
<h3>En barndom formet av propaganda</h3>
<p>Jiang vokste opp i Zhejiang, et av Kinas økonomiske kraftsentre. Som tenåring ble han revet med av KKPs nasjonalistiske glød, drevet frem av statlige propagandamedier.</p>
<p>«Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, ble jeg sint hvis noen kritiserte Kina», fortalte han i et intervju med The Epoch Times. «Jeg trodde alle rundt meg levde godt, så hvorfor klagde folk?»</p>
<p>I likhet med mange av sine jevnaldrende deltok Jiang i «ekspedisjoner» på internett, eller «chuzheng» på kinesisk, et slanguttrykk for nasjonalistiske trollingskampanjer til fordel for KKP.</p>
<p>«Under vinter-OL i 2022, da Nancy Pelosi [tidligere leder i Representantenes hus, USA] besøkte Taiwan, ble jeg med i angrepskampanjene på internett», sa han. «Jeg la igjen fornærmende kommentarer på innleggene hennes og krevde at hun skulle holde seg borte fra Taiwan. Jeg var en ‘little pink’-aktivist på den tiden. Jeg følte at hun truet Kinas politikk [og] Kinas nasjonale sikkerhet.»</p>
<p>Jiang innrømmet at han også har skjelt ut idrettsutøvere fra land som Japan og Sør-Korea. «Statlige medier fremstilte dem som usportslige eller antydet at de var involvert i juks. Det gjorde meg rasende», sa han. Han føler nå at han var manipulert av KKPs propaganda som fremmet disse holdningene.</p>
<h3>Å bryte gjennom KKPs sensur</h3>
<p>Selv om Jiang hadde brukt VPN-programvare for å omgå KKPs internettsensur siden ungdomsskolen, brukte han den i utgangspunktet bare for å få tilgang til popkulturelt innhold. Alt endret seg imidlertid da han snublet over informasjon om to sensurerte hendelser i Kinas historie: Massakren på Den himmelske freds plass i 1989 og De hvite ark-protestene i 2022, da kinesiske borgere protesterte mot de harde covid-19-nedstengningene.</p>
<p>Regimets masseovervåkingssystem innebærer at alt innhold på internett som er kritisk til KKP, eller som så mye som nevner et av disse sensitive temaene, blir blokkert i Kina. Kontoer på sosiale medier krever ID-verifisering for registrering, og alle regimekritiske kommentarer blir sensurert.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>«Jeg hadde aldri hørt om disse hendelsene i Kina», sa han. «Men da jeg begynte å undersøke nærmere, ble jeg sjokkert. Det var så mye kommunistpartiet hadde sensurert.»</p>
<p>Til å begynne med hadde han vanskelig for å tro det han så. «Men videoene, bildene - de var ekte», sa han. «Etter hvert kunne jeg ikke fornekte det. Tidligere syntes jeg det var herlig og flott, men nå ser jeg det som skittent, skammelig og autoritært.»</p>
<p>Avsløringene knuste hans oppfatning av KKP og hjalp ham til å forstå naturen til et kommunistisk regime.</p>
<h3>Uttaler seg til tross for risiko</h3>
<p>Etter oppvåkningen begynte Jiang å dele informasjonen han hadde avdekket, selv om det var farlig å gjøre det i Kina.</p>
<p>«Jeg var naiv i starten. Jeg trodde ikke at de faktisk ville finne meg», sa han. «Jeg kunne ikke tie.»</p>
<p>Men mange av vennene hans var ikke klare til å høre sannheten. «Det var ikke det at de ikke trodde meg, de ville bare ikke. Det var for vanskelig å akseptere at noe de hadde trodd på så lenge, var en løgn.»</p>
<p>For Jiang var den mest dyptgripende erkjennelsen at patriotisme for kineserne ikke trenger å bety lojalitet til KKP. «Jeg pleide å tro at det å elske landet mitt betydde å forsvare KKP», sa han. «Men ekte patriotisme betyr å gjøre landet bedre, mer demokratisk, slik at alle kan leve et godt liv, ikke bare eliten.»</p>
<p>Han pekte på Kinas forverrede økonomiske forhold, inkludert et arbeidsmarked preget av lave lønninger, undertrykt privat næringsliv og synkende kjøpekraft blant forbrukerne. De faktiske forholdene i Kina ser ut til å stå i sterk kontrast til regimets propagandafortelling, sa han.</p>
<p>Likevel får regimets propaganda folk til å tro at det å forsvare KKPs interesser og Kinas territorielle suverenitet bør prioriteres, og er det fineste uttrykket for patriotisme, la han til.</p>
<p>En <a href="https://wid.world/es/news-article/the-impact-of-communist-party-membership-on-wealth-distribution-and-accumulation-in-urban-china-4/">studie</a> fra 2024, av de europeiske forskerne Matteo Targa og Li Yang, analyserte formue-gapet i Kina mellom husholdninger med og uten KKP-bånd fra 1995 til 2017. Studien fant at familier med KKP-bånd har hatt langsiktige formue-fordeler, inkludert tidlig tilgang til privatiserte boliger i byene og større kapitalgevinster de siste årene.</p>
<p>Jiang forteller at i KKP finnes det en liten elite med uforholdsmessig mye makt og ressurser i Kina. «Systemet er rigget», sa han. «I USA får folk velge den lederen de liker, men i Kina får ikke folket stemme. De har ikke engang rett til å snakke fritt. Sier du noe galt, kan du bli arrestert».</p>
<p>Til slutt bestemte Jiang seg for å formelt si opp sitt medlemskap i KKP, og forlot Kina.</p>
<p><em>Xia Song og Chang Chun har bidratt til denne artikkelen.</em></p>


Jubileumsdagen til KKPs grunnleggelse, 1 juli, hadde stor personlig betydning for tidligere ‘lille rosa’

Mens 1. juli markerte jubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), sammenfalt det også med en mindre kjent dato blant kinesiske dissidenter i utlandet – “Global Quitting the CCP Day” - en bevegelse som oppmuntrer kinesiske borgere og KKP-medlemmer til å formelt kutte båndene med regimet.
For 21 år gamle Jiang Zihan, som en gang i tiden forsvarte regimet på inter

Ung kinesisk nasjonalist bryter med KKP: Slik frigjorde han seg fra propagagrepet

<h3>En svensk forskergruppe ledet av professor Eva Hedlund har gjort gjennombrudd innen ALS. En ny studie viser at mitokondriene (cellens kraftverk) fungerer dårligere i motornevroner (celler som styrer musklene våre).</h3>
<p>Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en dødelig sykdom som rammer kroppens motoriske nerveceller, såkalte motornevroner.  Disse cellene gjør at vi kan bevege musklene våre, fra å løfte en arm til å puste. Ved ALS svekkes motornevronene gradvis, noe som fører til muskelsvakhet, lammelser og til slutt død. Det har lenge vært et mysterium hvorfor akkurat disse nervecellene rammes.</p>
<p>Svenske forskere, ledet av professor Eva Hedlund, har nå kommet et skritt nærmere svaret. I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet <em>Nature Communications</em> viser teamet at et tidlig problem ved ALS er at mitokondriene i motornevronene fungerer dårligere. Dette skjer lenge før cellene dør eller proteiner begynner å klumpe seg sammen, noe som tidligere har vært ansett som startpunktet for sykdommen.</p>
<p><strong>Eva Hedlund</strong> er professor i nevrokjemi ved Institutt for biokjemi og biofysikk ved Stockholms universitet.</p>
<p>- Ulike degenerative sykdommer som rammer nervesystemet vårt, som ALS, Alzheimers sykdom eller Parkinsons sykdom, kjennetegnes av at det er en type nerveceller som selektivt mister sin evne først og gir opphav til symptomene som ses ved akkurat den sykdommen. «Det er alltid et spørsmål når det gjelder denne typen sykdommer: Hvorfor denne cellen og ikke andre, noe vi har forsøkt å finne svar på i vår studie, sier Eva Hedlund til Epoch Times og fortsetter:</p>
<p>- Disse store, kraftige cellene styrer muskulaturen vår, og at de er så følsomme ved ALS, kan henge sammen med at de er svært store og energikrevende. De har lange utløpere, aksoner, som er i kontakt med muskler i hele kroppen, noen ganger over en meter i avstand. Det stiller store krav til cellens energiforsyning for at transporten av signaler skal fungere. Det gjør motornevronene spesielt følsomme for den minste forstyrrelse i mitokondrienes funksjon.</p>
<figure>
<figure style="width: 1350px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/citat1evahedlund1-122225126-1962.jpeg" alt="" width="1350" height="758" /><figcaption class="wp-caption-text">Eva Hedlund, professor i nevrokjemi ved Stockholms universitet. Foto: Sören Andersson/Stockholms universitet</figcaption></figure>
</figure>
<p><strong>Studien viser at</strong> motornevroner hos personer med genetiske former for ALS, viser tidlige tegn på at mitokondriene ikke produserer energi som de skal. Andre nevroner som ikke brytes ned ved sykdommen, viste ikke disse feilene.</p>
<p>For å studere sykdommen brukte forskerne en metode basert på stamceller. Ved å ta en hudcelle fra en pasient og omprogrammere den til en stamcelle, er det mulig å følge hele livssyklusen til en celle i et laboratorium. Metoden gjør det mulig å produsere nerveceller med nøyaktig samme genetiske sammensetning som pasientens egne.</p>
<p>Teknikken som fikk Nobelprisen i 2012, har revolusjonert forskningen. Den gjør det mulig å studere levende, menneskelige nevroner, i stedet for å basere seg på vev fra avdøde, der de mest følsomme cellene ofte allerede er ødelagt.</p>
<p><strong>Ved hjelp av</strong> gensaksen, CRISPR, kunne forskerne skape genetisk identiske cellelinjer med og uten mutasjoner for å studere effekten av mutasjoner som forårsaker ALS.</p>
<p>CRISPR, et kraftig genetisk verktøy som ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 2020, gjør det mulig å klippe og redigere DNA med svært høy presisjon. Teknologien gjør det mulig å endre eller fjerne enkelte byggesteiner i genmaterialet. Dette gjør det mulig å gjenskape mutasjoner som forårsaker sykdom, og deretter sammenligne effektene i et laboratorium. Dermed fikk de et uvanlig og klart sammenligningsgrunnlag.</p>
<p>RNA-sekvensering, en metode som kartlegger hvilke gener som er aktive i en celle ved å lese av dens budbringer-RNA (mRNA), molekyler som viser hvilke gener som er aktive i cellen, avslørte at mitokondriene i de sykdomsrammede motornevronene ikke fungerte som de skulle, og at de heller ikke ble transportert like effektivt i motornevronets aksoner. Dermed nådde de ikke frem til de delene av nevronet der energibehovet er størst. Dette mønsteret gjentok seg uavhengig av mutasjonstype, et tydelig tegn på at mitokondriene spiller en sentral rolle i sykdomsprosessen.</p>
<p>Problemene var knyttet til både FUS- og TDP-43-mutasjoner, samt til C9orf72.</p>
<p>C9orf72 er et gen der en bestemt type gjentatt DNA-sekvens kan ekspandere kraftig og forstyrre cellenes funksjon. Denne mutasjonen er den vanligste genetiske årsaken til både ALS og frontallappsdemens (FTD) og fører til at cellene akkumulerer giftige molekyler som skader nervesystemet. Oppdagelsen styrker forskernes hypotese om at mitokondriene kan være et felles mål for fremtidig behandling, uavhengig av den eksakte genetiske årsaken.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p><strong>Forskning på</strong> de genetiske årsakene til ALS har også ført til utvikling av enkelte legemidler for en liten gruppe pasienter. <em>Tofersen</em> er et av disse, og det ble nylig godkjent i USA. Det er rettet mot personer med SOD1-mutasjon, en endring i et gen som normalt koder for et enzym som kalles superoksidimutas, et enzym som beskytter celler mot skader forårsaket av frie radikaler. Mutasjonen produserer en feilaktig versjon av dette enzymet som kan danne klumper og skade nerveceller. <em>Tofersen</em> virker ved å redusere produksjonen av det skadelige proteinet.</p>
<p>Selv om dette bare gjelder en begrenset gruppe pasienter, blir det sett på som et bevis på at målrettet behandling er mulig. Det gir håp, men også en innsikt i hvor kompleks sykdommen er.</p>
<blockquote><p>Det langsiktige målet er i fremtiden å kunne identifisere ALS i en svært tidlig fase
<small><strong>Eva Hedlund</strong>, professor i nevrokjemi ved Stockholms universitet</small></p></blockquote>
<p>ALS er en sykdom som krever mye av både den som har sykdommen og omgivelsene. Foreløpig finnes det ingen kur, og gjennomsnittlig overlevelse er tre til fem år etter at diagnosen er stilt. Forskningen går likevel raskt fremover.</p>
<p>Eva Hedlund forteller at hun og kollegene ofte blir kontaktet av pasienter og pårørende som ønsker å bidra til forskningen eller bare høre hvordan det går. Det gjør et sterkt inntrykk og minner dem på hvorfor arbeidet i laboratoriet er så viktig.</p>
<p>Hun understreker at det ikke er noen garanti for raske gjennombrudd, men at de mønstrene forskerne nå ser i cellene, sammen med de verktøyene som er tilgjengelige, gir større muligheter enn tidligere.</p>
<p>Flere internasjonale grupper har startet lignende studier og bekrefter mange av resultatene fra Eva Hedlunds laboratorium. Dette er et viktig skritt i retning av å forstå hva som faktisk forårsaker sykdommen og hvordan man eventuelt kan bremse den.</p>
<p>- Et langsiktig mål er å kunne identifisere ALS på et svært tidlig stadium, altså før de første symptomene oppstår, slik at man kan gripe inn før sykdommen får fotfeste, sier Eva Hedlund.</p>
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/alsfakta3-12271236-7529.jpg" alt="" width="1360" height="899" /><figcaption class="wp-caption-text">"Isbøtte-utfordring" bidro til å samle inn penger til ALS-forskning. Foto: Greg Fiume/Getty Images.</figcaption></figure>
</figure>
<p><strong>En spesiell utfordring</strong> med ALS er at rundt 85-90 prosent av tilfellene oppstår uten kjent genetisk årsak, såkalt sporadisk ALS. Bare 10-15 prosent er knyttet til arvelige mutasjoner. Det betyr at mye av forskningen er basert på disse genetisk definerte formene, fordi de kan modelleres i laboratoriet.</p>
<p>Eva Hedlund og andre forskere mener imidlertid at enkelte prosesser, som mitokondriell svikt sannsynligvis også forekommer i den sporadiske formen. Derfor kan innsikt fra genetisk forskning komme flere til gode i fremtiden.</p>
<p>Eva Hedlunds forskerteam jobber nå videre med å kartlegge hvordan energiforsyningen påvirkes i de mest følsomme cellene og om det finnes måter å beskytte dem på, før forbindelsen mellom nervecelle og muskel blir brutt.</p>
<p>Det som gjør den svenske studien spesielt viktig, er at den ved hjelp av avanserte teknikker og systematiske sammenligninger har klart å påvise et felles sykdomsmønster i flere genetiske ALS-varianter. Mange tidligere studier har kun analysert enkeltmutasjoner eller vev fra avdøde personer.</p>
<p>Forskerteamets kombinasjon av CRISPR-redigering, iPS-celler og enkeltcelle-analyse har vært avgjørende. Det gjør det mulig å følge nøyaktig når, hvor og hvordan skader oppstår i levende menneskelige nevroner med samme genetiske bakgrunn, noe som ikke har vært mulig tidligere.</p>
<p><strong>Forskerne håper nå</strong> at arbeidet deres kan danne grunnlag for fremtidig samarbeid og behandlingsforsøk. Flere internasjonale sentre har allerede vist interesse.</p>
<p>Forskernes neste mål er å teste om de tidlige skadene på mitokondriene kan påvirkes med medisiner eller genetiske verktøy. Hvis energibalansen i motoriske nevroner kan stabiliseres tidlig, er det håp om å bremse sykdomsutviklingen før de første symptomene utvikler seg.</p>
<hr />
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 w-full">
<div class="border border-t-4 border-gray-300 border-t-black p-4">
<h3><span style="color: #ff0000;">Sentrale begreper i forskningen</span></h3>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
<p>ALS (amyotrofisk lateral sklerose): en uhelbredelig nevrologisk sykdom der de motoriske nervecellene i hjernen og ryggmargen gradvis svinner hen.</p>
<p>Motornevron: Nerveceller som styrer kroppens viljestyrte muskler.</p>
<p>Mitokondrier: Cellens kraftverk som produserer den energien cellen trenger for å fungere.</p>
<p>CRISPR: en «gen-saks» som kan klippe og redigere DNA med stor presisjon. Brukes til å gjenskape mutasjoner i laboratoriet.</p>
<p>iPS-celler: Stamceller som skapes ved å omprogrammere normale kroppsceller, for eksempel hudceller, til en embryonal tilstand. Kan utvikles til hvilken som helst celletype.</p>
<p>RNA-sekvensering: En teknikk som viser hvilke gener som er aktive i en enkelt celle ved å lese av dens budbærer-RNA (mRNA).</p>
<p>SOD1: Et gen som koder for enzymet superoksidimutas. Mutasjoner i dette genet kan forårsake ALS.</p>
<p>C9orf72: Et gen der gjentatte DNA-sekvenser kan forårsake ALS og frontallappsdemens gjennom toksiske effekter i nerveceller.</p>
<p>Biomarkører: Målbare biologiske tegn, for eksempel i blod eller ryggmargsvæske, som kan gi signaler om utvikling av en sykdom.</p>
</div>
</div>
</div>
</div>


Helse

En svensk forskergruppe ledet av professor Eva Hedlund har gjort gjennombrudd innen ALS. En ny studie viser at mitokondriene (cellens kraftverk) fungerer dårligere i motornevroner (celler som styrer musklene våre).
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en dødelig sykdom som rammer kroppens motoriske nerveceller, såkalte motornevroner.  Disse cellene gjør at vi kan bevege musklene våre, fra

Svenske forskere med stort gjennombrudd innen ALS

<h3>Mocktalitrenden vokser. Stadig flere ønsker alkoholfrie drinker. Det skal være ekte drinker; ikke som før, da man måtte nøye seg med en cola eller en juice med is og sugerør. Nå er det smak, form og håndverk som gjelder.</h3>
<p>I løpet av de siste fem årene har mocktails gått fra å være et ukjent begrep til å bli et etablert innslag på barer og restauranter. Her i Vesten ble det tidligere kalt "virgin drinks" eller rett og slett alkoholfrie drinker. Begrepet "mocktails" kommer fra Østen, i hovedsak fra byer som Hongkong og Singapore. Det handler om alt fra klassiske drinker til eksotiske ananas-tikis og sofistikerte cocktails.</p>
<blockquote><p>Det finnes fantastiske bartendere rundt om i verden nå som lager utrolig gode alkoholfrie drinker. Det har blitt et håndverk.
<small><strong>Örjan Åstrand</strong>, bartender og forfatter</small></p></blockquote>
<p>I dag er det mange kreative bartendere som har lært å skape alkoholfrie drinker med samme omsorg og finesse som klassiske cocktails. De lager egne sukkerlaker, puréer og reduksjoner, og resultatet er smakfulle kreasjoner som ikke bare tåler sammenligning, men som imponerer i seg selv.</p>
<p>– Det finnes fantastiske bartendere rundt i verden som lager utrolig gode alkoholfrie drinker. Det har blitt et håndverk som både respekteres og verdsettes, sier Ørjan Åstad, bartender, gründer og forfatter.</p>
<p>– Jeg har vært med veldig lenge, så jeg har sett hele endringen; fra et nesten ikke-eksisterende tilbud til det vi har idag, sier han.</p>
<p>– Jeg ønsket å gjøre gjestene fornøyde, og jeg synes det var kjedelig da noen sa: "Jeg tar en Farris, for jeg skal kjøre bil" eller "Jeg tar en cola. Jeg er gravid". Da tenkte jeg: "Hvorfor ikke tilby noe riktig godt i stedet".</p>
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/orjanibarmiljo-101color-11467850-5055.jpg" alt="" width="1360" height="907" /><figcaption class="wp-caption-text">Ørjan Åstrand har vært bartender i 40 år. Han lager cocktails uten alkohol med stor dyktighet og finesse. Han har også skrevet boken "Alkoholfrie cocktails" som er utgitt i to opplag, med fakta, tips og knep for å lage alkoholfrie drinker. Foto: Patrik Cederman/Studio 26</figcaption></figure>
</figure>
<p><strong>Det avgjørende for en god</strong> mocktail er noe som Åstrand kaller for "det fjerde elementet", en uventet smakskomponent som forsterker helheten.</p>
<p>– Jeg liker å lage kiwi daiquiri på fersk kiwi. Jeg følger grunnoppskriften, men tilsetter en liten skvett konsentrert pærejuice. Det smaker ikke pære, men kiwi-smaken løftes mer fram.</p>
<p>– Der har du "det fjerde elementet". Det er ikke vanskelig når man vet om det, men det gjør en utrolig forskjell. Plutselig blir det en ordentlig drink, en overraskelse og en opplevelse.</p>
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/shutterstock624804242-115829530-174.jpg" alt="" width="1360" height="905" /><figcaption class="wp-caption-text">En profesjonell bartender lager velbalanserte og kreative drinker med fokus på smak, teknikk og presentasjon, med eller uten alkohol. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
<p>En annen favoritt er mojito som han lager på klassisk måte med mynte, lime, sukker og vann med kullsyre. For å få en ekstra dimensjon, tilsetter han en skvett lime cordial.</p>
<p>– Når man tilsetter det, får drinken en helt annen karakter. Det er ikke alkohol, men det blir noe mer enn bare mynte, sukker, vann med kullsyre og lime.</p>
<p><strong>Til og med shakeren som</strong> kjøler ned drinken, er et "must" for et profesjonelt resultat.</p>
<p>– Jeg pleier å si: Sløs med isen, for alle drinker skal være iskalde. Er den ikke kald nok, så blir den ikke god nok.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/epochimages-9634325962-142446162-6085-1130x664.webp" alt="USAs president, Donald Trump, under en pressekonferanse den 4. februar. Lotta Gröning skriver at verdens medier skriver daglig spalter om hans uttalelser. Foto. Madalina Vasiliu" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5406004-Shutterstock-atherosclerosis-edited-feature-image-1130x664.jpg" alt="Foto: Kateryna Kon/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>Selv foretrekker han å servere drinkene i vakre glass.</p>
<p>– Det kan være mormors gamle, slipte vinglass fra vitrineskapet som har stått og støvet ned, eller ulike glass som er noenlunde like i formen.</p>
<p>Garnityren med noen av ingrediensene gir til slutt det lille ekstra for øyet.</p>
<p>– Drinken skal først og fremst være vakker og tiltalende å se på. Når man løfter glasset, skal det dufte godt, og så skal det selvfølgelig smake godt også.</p>
<figure>
<figure style="width: 480px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/pinkapple-13329207-7876.jpg" alt="" width="480" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">"Pink apple" er en annen sofistikert mocktail som er komponert av Ørjan Åstrand (se oppskrift nederst i artikkelen) Foto: Bernardhina Hørnstein</figcaption></figure>
</figure>
<p><strong>Mocktails har blitt</strong> stadig mer populært, og det henger sammen med at interessen for alkoholfrie drinker økte markant under pandemien, mener Åstrand. Mange begynte å blande drinker hjemme, og da alkoholfritt øl begynte å konkurrere ut lettøl, økte aksepten for alkoholfrie alternativer.</p>
<p>Det er mange som velger bort alkohol nå, bare for en kveld eller helt og holdent, sier Åstrand.  De som i korte eller lengre perioder velger bort alkohol, er den største gruppen.</p>
<p>Men det er også en voksende ungdomsgruppe som velger å feste uten å bli beruset.</p>
<p>– Denne gruppen har vokst mye på grunn av at det finnes gode varianter, alt fra alkoholfri cider til avanserte drinker på fantastiske barer.</p>
<figure>
<figure style="width: 513px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/img632075-1208842-1570.jpeg" alt="" width="513" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Drinken MC75 er en syrlig mocktail laget av Ørjan Åstrand. Her er den servert sammen med vaktelegg og rogn. (Se oppskrift lenger nede i artikkelen). Foto: Ørjan Åstrand</figcaption></figure>
</figure>
<h2>Oppskrift på noen alkoholfrie drinker</h2>
<h3>MC75</h3>
<p>Ingredienser:</p>
<ul>
<li>4 cl ferskpresset sitronjuice</li>
<li>2 cl ferskpresset lime</li>
<li>2cl sukkerlake</li>
<li>1 skje (0,5 cl) eggehvite</li>
<li>2 dråper enebærolje</li>
<li>1 dråpe eplesidereddik</li>
<li>Iskaldt alkoholfritt boblevann</li>
<li style="list-style-type: none;"></li>
</ul>
<p>Gjør slik:</p>
<ul>
<li>Rist alle ingrediensene, utenom boblevannet, sammen i en shaker med mye is.</li>
<li>Sil det opp i et lite, avkjølt vinglass.</li>
<li>Topp med boblevann</li>
<li>Pynt med litt revet limeskall.</li>
<li style="list-style-type: none;"></li>
</ul>
<h3>PINK APPLE</h3>
<p>Ingredienser:</p>
<ul>
<li>12 cl alkoholfri eplecider</li>
<li>8 cl fruktsoda eller lignende</li>
<li>2 cl utspedd tranebærjuice</li>
<li>kaldt boblevann, alkoholfritt</li>
<li>fin frukt och sitronmelisse til pynt</li>
</ul>
<p>Gjør slik:</p>
<ul>
<li>Legg små isbiter i et kaldt cocktailglass.</li>
<li>Hell i eplesider, fruktsoda og tranebærjuice</li>
<li>Rør forsiktig rundt.</li>
<li>Topp med alkoholfrie bobler.</li>
<li>Pynt med en fin fruktskive og litt sitronmelisse på glasskanten.</li>
</ul>
<p><em>Kontakt journalisten: <a href="mailto:malin.nordstrand@epochtimes.se">malin.nordstrand@epochtimes.se</a></em></p>
<hr />
<h1><span style="color: #ff0000;"><strong>FAKTA</strong></span></h1>
<p><strong>MOCKTAIL</strong></p>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
<p>En mocktail er en alkoholfri drink, ofte laget med samme omsorg som en klassisk cocktail.</p>
<p>Den inneholder vanligvis juice, fruktpuréer, urter, syrer, sukkerlake og noen ganger alkoholfrie spritvarianter.</p>
<p>Ordet mocktail er en sammensetning av mock ("late som") og cocktail, altså en imitasjon av en cocktail, uten alkohol.</p>
<p>Begrepet har sin opprinnelse i Asia, spesielt i byene Hongkong og Singapore, men har blitt etablert globalt de siste årene.</p>
<p>Mocktails serveres ofte med samme finesse og estetikk som vanlige drinker; i vakre glass med is og garnering.</p>
</div>


Livsstil

Mocktalitrenden vokser. Stadig flere ønsker alkoholfrie drinker. Det skal være ekte drinker; ikke som før, da man måtte nøye seg med en cola eller en juice med is og sugerør. Nå er det smak, form og håndverk som gjelder.
I løpet av de siste fem årene har mocktails gått fra å være et ukjent begrep til å bli et etablert innslag på barer og restauranter. Her i Vesten ble det tidligere

Mocktails - stilige drinker uten alkohol

Ukraina: To kinesere arrestert, mistenkt for spionasje

Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, opplyser at de har arrestert to kinesiske statsborgere mistenkt for spionasje.

Les mer

Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden

Det "dårlige" kolesterolet er kanskje ikke så dårlig (Del 6)

ANBEFALT

Forskning: Raske karbohydrater øker risiko for hjerte- og karsykdommer

Sesong for fuglesang

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

Slik påvirker jernmangel helsen din