Serie: USA’s grunnlov blir undergravd (del 31)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Folk venter utenfor USA’s høyesterett i Washington D.C. Høyesteretts rolle i amerikansk styresett har økt siden 1960-tallet. Foto: Mark Wilson/Getty Images
20. november 2022

I den amerikanske grunnloven etablerte grunnleggerne dagens maktfordeling der domstolene i utgangspunktet har minst makt. Systemet er ment å begrense muligheten for at noen få personer kan gjøre raske og omveltende endringer. Under påvirkning av progressive ideer har dette imidlertid endret seg fundamentalt.

(Les del 30 - eller start med del 1)

Kongressen (den lovgivende makten) er ansvarlig for å lage lover; presidenten (den utøvende makten) er ansvarlig for å styre i henhold til disse lovene, mens Høyesterett (den dømmende makten) ikke har makt til verken å lovfeste eller styre.

Da Høyesterett i 2002 tok opp saken om troskapsed, viste meningsmålingene at 90 prosent av amerikanerne ønsket at uttrykket «under Gud» skulle bli stående. I Representantenes hus var det 416 stemmer for å beholde det og bare tre mot. I senatet var resultatet 99 for å beholde det og ingen mot. Kongressens beslutning reflekterte den amerikanske offentlighetens genuine vilje.

Grunnloven har blitt alvorlig rammet av Høyesterett fordi det har vært en overvekt av liberale dommere.

Som folkevalgte har medlemmer av kongressen og presidenten mandatperioder på mellom to og seks år. Høyesteretts-dommere trenger derimot ikke ta hensyn til opinionen, fordi de sitter på livstid. Når de er utnevnt, kan de operere i flere tiår. Videre er det kun ni dommere i Høyesterett. Det betyr at det er forholdsvis lettere å påvirke disse ni personene enn å endre hele opinionen.

I USA kreves det to tredjedels flertall i kongressen og tre fjerdedels flertall i statene for å endre grunnloven. Disse strenge reglene gjør det vanskelig å endre grunnloven. Den progressive strategien er derfor ikke å endre grunnloven, men å omtolke den og dermed endre den opprinnelige betydningen. De progressive ser på grunnloven som et «levende dokument» i konstant «evolusjon» og bruker Høyesteretts tolkninger for å få venstreorienterte synspunkter inn i loven. På denne måten påvirker de grunnloven på en skjult måte, som i praksis er å undergrave den.

Den moralske oppfatningen som kommer fra tro, er ikke lenger veiledende. Grunnloven har blitt alvorlig misbrukt i Høyesterett fordi det har vært en overvekt av liberale dommere. Fordi Høyesteretts avgjørelser er endelige og må respekteres, selv av presidenten, har den dømmende makten fått mer og mer makt innenfor den tredelte maktfordelingen som ble etablert av grunnleggerne. I praksis har altså dommerne i Høyesterett fått en viss lovgivende og til og med utøvende makt.

Avskaffelse av lover mot pornografi

1960-tallet var en periode med fundamentale endringer av det amerikanske samfunnet. I denne perioden ble Høyesterett ledet av den liberale Earl Warren. Under Warrens periode fattet Høyesterett flere svært viktige og vidtrekkende avgjørelser. De forbød blant annet bønn i offentligfinansierte skoler og tillot publisering av grafisk, seksuelt innhold.

I boken «The Supremacists: The Tyranny of Judges and How to Stop It» viser forfatter Phyllis Schlafly til statistikk som viser hvordan Høyesterett mellom 1966 og 1970 fattet 34 avgjørelser som gikk imot avgjørelser fra lokale domstoler som hadde forbudt materiell som ble ansett som uanstendig. Høyesteretts-avgjørelser ble ikke signert, og de fleste besto av bare én eller to linjer. Dermed gadd ikke dommerne engang å prøve å rettferdiggjøre avgjørelsene sine.

I 1968 forlot Hollywood sin såkalte «Motion Picture Production Code» og opphevet dermed restriksjoner på uanstendig innhold i filmer. Ulike typer pornografisk innhold gjorde raskt sitt inntog, og i dag er det over alt i samfunnet. Grunnlovens første paragraf garanterer ytringsfrihet, men formålet med den var å garantere retten til å uttrykke politiske meninger, ikke å produsere og distribuere pornografi.

Kongressen i Washington D.C. De tre delene av USA’s regjering består av kongressen, presidenten og Høyesterett. Foto: Drew Angerer/Getty Images

Legalisering av bruk av narkotika

Nyttårsaften 2017 viste CNN opptak av en kvinnelig reporter som røykte marihuana. Hun var tydelig påvirket og virket desorientert og uoppmerksom. Sendingen fikk bred kritikk.

I 1996 ble California den første amerikanske staten som legaliserte marihuana til medisinsk bruk, og snart fulgte mange stater etter. I 2012 legaliserte Colorado og Washington marihuana for "personlig bruk". De legaliserte altså bruk av narkotika. I disse to statene er det nå helt lovlig å dyrke, bearbeide og selge marihuana til voksne. Det har til og med blitt legalisert i California. I juni 2018 kunngjorde den kanadiske regjeringen at bruk av marihuana ville bli lovlig over hele landet i nær fremtid, noe som også ble en realitet kort tid etter.

Narkotika kan forårsake fysisk skade, men er også psykisk avhengighet. De som støtter legaliseringen av marihuana, mener at hvis man kan få tak i marihuana på lovlig vis, vil det være en effektiv måte å redusere ulovlig narkotikahandel på. Legalisering gjør det mulig å regulere stoffet bedre og redusere antall narkotikarelaterte forbrytelser, hevdes det.

Ved å legalisere narkotika tror mange regjeringer at de kan spare milliarder i offentlige midler. Hvis flere og flere derimot utvikler avhengighetsproblemer, blir mindre interessert i å jobbe og får dårligere helse, vil produktiviteten synke og samfunnets generelle velstand går ned. Det er åpenbart at legalisering av narkotika ikke vil øke statens inntekter i det lange løp.

Men livet er også mer enn bare økonomiske prinsipper. Tradisjonell moral ser på menneskekroppen som hellig og skapt i Guds bilde. I Vesten blir kroppen sett på som Den hellige ånds tempel, og i Østen tror man at mennesket kan dyrke kroppen sin til å bli en Buddha. Fra et tradisjonelt perspektiv er rusmisbruk altså en slags vanhelligelse.

Ekteskap av samme kjønn

I juni 2015 avgjorde USA’s høyesterett med fem mot fire stemmer at ekteskap av samme kjønn var en rettighet nedfestet i grunnloven. Etter denne avgjørelsen endret den daværende presidenten flagget på Det hvite hus sin offisielle Twitter-konto til regnbueflagget, til støtte for LHBTQ-rettigheter. Høyesterettens kjennelse betydde at de 14 statene som forbød likekjønnede ekteskap ikke kunne håndheve disse lovene.

I august 2015 nektet en kontorist i Rowan County i Kentucky å utstede ekteskapslisens til par av samme kjønn fordi det var i konflikt med hennes overbevisning. Hun ble fengslet i fem dager fordi hun trosset en føderal rettskjennelse om å utstede disse dokumentene. Retten vurderte dermed hennes konstitusjonelle trosfrihet som mindre viktig. Da Arkansas tidligere guvernør (og tidligere republikansk presidentkandidat), Mike Huckabee, kommenterte saken om tjenestemannen i Rowan County, kalte han Høyesteretts avgjørelse for et "juridisk tyranni".

Påvirket av politisk korrekthet kan kritikken av det kaoset samfunnet befinner seg i, enten den kommer fra folket, sivile organisasjoner eller religiøse grupper, lett eskalere til politikk eller lovgivning og resultere i begrensning av ytringsfriheten eller andre former for avstraffelse. Etter legaliseringen av atferd som fra et tradisjonelt perspektiv anses som umoralsk, blir alle som kritiserer, ofte anklaget for å opptre diskriminerende og er dermed lovbrytere. Loven har på denne måten blitt omgjort til et middel for å kvele menneskers evne til å foreta moralske vurderinger.

Loven har på denne måten blitt omgjort til et middel til å kvele menneskers evne til å foreta moralske vurderinger.

Begrenser muligheten til å håndheve loven

Mange liberale dommere eller embetsmenn begrenser med hensikt muligheten til å faktisk håndheve loven. Dette kan lamme statsapparatet på sikt og skaper uro i samfunnet, noe som igjen skaper unnskyldninger for å utvide statsmakten, legge til rette for et kupp eller en revolusjon.

Mange delstater i USA har vedtatt lover med innhold som ligger langt ut til venstre. Et typisk eksempel er de såkalte fristatsloven. Den innebærer blant annet at en stat eller et territorium forbyr føderale agenter å gå til aksjon mot ulovlige innvandrere der. De kan heller ikke arrestere og deportere ulovlige innvandrere som sitter i lokale interneringssentre eller fengsler, selv ikke de som er ettersøkt. Lokalt politi har også forbud mot å samarbeide med føderale agenter for å håndheve immigrasjonsloven.

Dette skaper en alvorlig risiko for publikum, som i tilfellet i juli 2015 da den illegale immigranten Jose Ines Garcia Zarate skjøt en ung kvinne i San Francisco. Zarate var tidligere blitt arrestert syv ganger, blant annet for narkotikarelaterte forbrytelser, ran og ulovlig våpenbesittelse. Han hadde allerede blitt deportert fra USA fem ganger, men kom tilbake. På grunn av San Franciscos fristats-lov ble Zarate løslatt fra varetekt i stedet for å bli overlatt til føderale myndigheter som ønsket å deportere ham for sjette gang. Deretter begikk han drapet.

Når en kriminell stilles for retten, stilles det svært strenge krav til påtalemyndigheten. Tanken er å beskytte den mistenktes legitime rettigheter, men kriminelle kan også ofte utnytte ulike smutthull i systemet. Flinke eller privilegerte personer, så vel som de som forstår lover og regler godt eller har råd til å hyre dyktige advokater, kan hale ut rettsprosessen. Dette medfører store kostnader for rettssystemet. Selv åpenbart skyldige kan være svært vanskelige å dømme.

Seksuell liberalisering har gjort det mulig for personer som er anklaget for seksualforbrytelser å påberope seg moderne forskning, som Alfred Kinsey og hans tilhengere. De kan hevde at skaden forårsaket av deres forbrytelser er liten eller ikke-eksisterende. Mange saker har endt med at seksualforbrytere har fått redusert straff på grunn av dette.

Mange vanlige kriminelle har også fått redusert straff i alt fra rettighetsspørsmål til budsjetthensyn. Det egentlige motivet bak er imidlertid politisk korrekthet, at man vil svekke loven, forstyrre den sosiale orden og bane vei for en ytterligere utvidelse av statsmakten.

Les del 32.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.