Formålet med utdanning er å opprettholde menneskehetens moralske standard og bevare kulturen. Dette er metoden for å overføre kunnskap og sosialisere mennesker. Det opprettholder sosial stabilitet og sikrer nasjonens fremtid. Det er derfor blitt et viktig område for kommunismen å angripe.
(Les del 34 - eller start med del 1)
Med utdanning, som med finkultur, har ulike strategier blitt brukt i ulike samfunn. I Kina som har svært lange, kulturelle tradisjoner med flere tusen år gamle røtter, slaktet kommunistene systematisk den tradisjonelle eliten slik at kulturbærerne ikke skulle kunne overføre arven til neste generasjon. Samtidig ble resten av befolkningen bombardert med konstant propaganda.
De vestlige kulturene er yngre, og deres røtter er til sammenligning enklere. Dette har gjort det lettere for kommunismen å forgifte samfunnet i det skjulte gjennom å undergrave og sabotere utdanningen.
De følgende delene av denne serien vil hovedsakelig fokusere mest på det amerikanske systemet, men det har hatt innflytelse på store deler av den vestlige verden. I samspillet mellom USA og Europa på utdanningsområdet kan man kjenne igjen mange av de trendene som blir tatt opp.
Mangel på kvalitet i utdanningen merkes ikke bare på elevenes lese- og skriveevne.
Det amerikanske utdanningssystemets sammenbrudd er et av de mest skremmende fenomenene i landet gjennom de siste tiårene. Dette signaliserer hvordan kommunismen har vært fremgangsrik når det gjelder å infiltrere og korrumpere Vesten.
Venstre-ideologi er mest åpenbar på universitetsnivå, men den har også dypt påvirket de lavere nivåene i systemet. Påvirkningen har undergravd barns intellektuelle evner og modenhet og dermed gjort dem mer mottakelige for venstrepåvirkning på høyskolen. Det har gitt generasjoner av elever mindre kunnskap og dårligere evne til å resonere og tenke kritisk. Den progressive pedagogiske bevegelsen som ble ledet av John Dewey, innledet denne trenden for over ett hundre år siden. Etter dette har alle utdanningsformer ført i samme retning.
I tillegg til at de bevisst har indoktrinert elevene med ateisme og kommunistisk ideologi, forekommer det i USA til og med ulike former for psykologisk manipulasjon som bryter ned elevenes evne til å følge tradisjonell moral. De oppmuntrer til moralsk relativisme og introduserer ulike moderne konsepter som formidler en fordervet holdning til livet. De sofistikerte metodene de bruker, gjør det svært vanskelig for både elever og foreldre å kunne motvirke denne trenden.
Jurij Bezmenov som er en KGB-avhopper og som ble presentert i kapittel fem, beskrev hvordan kommunistisk ideologisk infiltrasjon av USA nesten var fullført i begynnelsen av 80-tallet: "Selv om du begynner nå, i dette øyeblikket, med å utdanne en ny generasjon amerikanere, så kommer det fremdeles å ta 15-20 år å snu utviklingen når det gjelder det ideologiske synet på virkeligheten tilbake til det normale og patriotiske".
Det har gått en tredjedels århundre siden Bezmenov ble intervjuet. I denne perioden har, til tross for at Sovjetunionen og de andre sosialistregimene i Øst-Europa falt, kommunistisk infiltrasjon og undergravende virksomhet i Vesten ikke stoppet. Kommunistiske elementer i Vesten rettet seg inn på utdanningssystemet og gjorde det til sitt primære mål. De tok over institusjonene på alle nivåer, fremmet sine egne forvridde teorier om utdanning, pedagogikk og det å være foreldre.
"Fordumming av elevene"
USA er en konstitusjonell republikk. Fra presidenten og kongressen til borgermesterene og medlemmer av skoledistriktet; alle velges i offentlige valg. For at demokratisk politikk skal drives på en måte som virkelig tjener alle, kreves det ikke bare at menneskene har et visst moralsk nivå, men de må ha et visst kunnskapsnivå og evne til å forstå sammenhenger. Dersom velgeren ikke er kjent med historie, politikk, økonomi og samfunnsspørsmål, vil de få problemer med å velge representanter som vil handle langsiktig og som tar opp spørsmål som handler om landets og samfunnets grunnleggende interesser. Dette setter landet i en farlig situasjon.
I 1983 skrev en ekspertgruppe på oppdrag fra USA's utdanningsdepartement en rapport med tittelen "En nasjon i fare" som var et resultat av 18 måneders forskning. I den står det blant annet:
For at et land skal fungere, må borgerne ha en viss felles forståelse i komplekse spørsmål, ofte på kort varsel og basert på motstridende eller manglende bevis. Utdanningen hjelper med å forme disse felles forståelsene, noe Thomas Jefferson poengterte for lenge siden i sitt berømte sitat: "Jeg kjenner ikke til noen sikker oppbevaring for samfunnets ultimate makt, utenom folket selv. Hvis vi tror at de ikke er opplyste nok til å utføre denne kontrollen på en god måte, så er botemidlet ikke å ta det fra dem, men å se til at de blir bedre informert." Folk med liten kunnskap og dårlig evne til å tenke kritisk, klarer ikke kjenne igjen løgn og bedrag. Utdanningen spiller en stor rolle Slik gjennomtrenger kommunistiske elementer alle nivåer av utdanningssystemet, noe som gjør elevene dumme og kunnskapsløse og dermed sårbare for manipulasjon.
I rapporten understrekes det videre: Selve grunnlaget for vårt utdanningssystem er for tiden erodert av en tiltakende middelmådighet som truer vår fremtid som nasjon og som folk ... Hvis en fiendtlig fremmed makt hadde forsøkt å påtvinge USA den middelmådigheten vi ser i utdanningssystemet i dag, hadde vi kanskje til og med betraktet det som en krigshandling ... Vi har til og med sløst bort det høye nivået elevene oppnådde etter Sputnik-utfordringen (altså romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen på 50- og 60-tallet, red. anmerkning). Dessuten har vi revet ned viktige støttesystemer som hjalp til med å gjøre disse fremskrittene mulige. Vi har i praksis viet oss til ubevisst, ensidig nedrustning på utdanningens område.
I rapporten siteres analytikeren Paul Copperman som sier: "For første gang i vårt lands historie kommer en generasjons utdanningsnivå ikke til å overgå, ikke nå opp til eller ikke engang nærme seg den som foreldregenerasjonen deres fikk".
Rapporten siterte sjokkerende resultater: I tillegg til at amerikanske elever ofte lå på bunnen sammenlignet med andre land, var 23 millioner voksne amerikanere funksjonelle analfabeter, det vil si at de hadde bare helt grunnleggende lese- og skrivekunnskaper og manglet evnen til å håndtere det moderne livet og kompleksiteten i arbeidslivet. Andelen funksjonelle analfabeter lå på 13 prosent blant 17-åringer. Blant mindre velstående grupper kunne den være så høy som 40 prosent.
Det amerikanske utdanningssystemets sammenbrudd er et av de mest skremmende fenomenene i landet de siste tiårene.
Mellom 1963 og 1980 sank resultatene på den amerikanske opptaksprøven til universitetet, SAT. Gjennomsnittet for språkdelen av prøven sank med over 50 poeng, og gjennomsnittet på matematikk med nesten 40 poeng. "Mange 17-åringer har ikke de høyere intellektuelle ferdighetene som vi forventer oss av dem. Nesten 40 prosent er ute av stand til å trekke slutninger ut fra et skrevet materiale. Bare en femtedel av dem kan skrive et overbevisende essay, og bare en tredjedel kan løse matematiske problem som krever flere trinn."
I 2008 skrev Mark Vauerlein som er professor i engelsk språk ved "Emory University", boken "The Dumbest Generation: How the Digital Age Stupefies Young Americans and Jeopardizes Our Future". I det første kapittelet oppsummerer han kunnskapsnivået hos amerikanske elever på områdene historie, samfunnskunnskap, kultur med mer. På de nasjonale prøvene i 2001 for å bedømme fremskritt (NEAP), hadde 57 prosent av elevene et nivå som lå "under grunnleggende nivå", og bare en prosent lå på "avansert nivå". Overraskende nok svarte 52 prosent feil på spørsmålet om hvilket land USA var alliert med under andre verdenskrig (de valgte Tyskland, Japan eller Italia i stedet for Sovjetunionen). Resultatene på andre områder var omtrent like nedslående.
Det forverrede utdanningsnivået i USA har blitt tydelig. Fra 90-tallet har man i USA snakket mye om "fordumming". Stoffet er forenklet fordi elevene vil ellers ikke forstå det. John Taylor Gatto som er lærer ved videregående skole og utdanningsforsker fra New York, skrev: "Slå opp en bok i matematikk eller retorikk for femteklassinger fra 1850. Da ser dere at tekstene ligger på det vi i dag ville betrakte som høyskolenivå".
For at det amerikanske utdanningssystemet ikke havnet i dårlig lys, måtte ETS (Educational Testing Service) som hadde ansvar for SAT-testene, omdefinere poengene på prøvene i 1994. Da SAT-prøven begynte å få sin moderne form i 1941, var gjennomsnittsresultatet på språkdelen 500 poeng (maks var 800). På 90-tallet hadde gjennomsnittet sunket til 424. ETS omdefinerte da poengene slik at 424 ble 500.
Mangelen på kvalitet i utdanningen merkes ikke bare på elevenes lese- og skriveferdigheter. På grunn av mangler i grunnleggende kunnskaper, har amerikanske elvers evne til kritisk tenkning sunket kraftig. Forskeren Thomas Sowell konstaterte på 90-tallet at det ikke lenger handlet om at "Lille Johnny" (den typiske amerikanske eleven) ikke kan lese eller at lille Johnny ikke en gang kan tenke. Lille Johnny vet ikke en gang hva tenkning er, fordi tenkning ofte forveksles med følelse på mange offentlige skoler".
Grunnen til de fallende karakterene er ikke at dagens elever er mindre intelligente, men at kommunismen fører en stille krig mot den yngre generasjonen der utdanningssystemet er et våpen. Charlotte Thomson Iserbyt som på 80-tallet var en ledende politisk rådgiver i det amerikanske utdanningsdepartementet, skrev i 1999: "Grunnen til at amerikanerne ikke forstår at dette er en krig, er at den har blitt utkjempet i hemmelighet i vår nasjons skoler og retter seg inn på barna våre, som er fanget i klasserommet".
Les del 36.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
