Serie: De tidlige kommunistenes angrep på familien (del 12)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 12

Friedrich Engels (1820–1895) skrev ”Det kommunistiske manifestet” sammen med Karl Marx og også boken "The Origins of the Family, Private Property, and the State" ("Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse"). Foto (beskåret): Pictorial Parade/Getty Images
10. juli 2022

I vår undersøkelse av kommunismens påvirkning på det moderne samfunnet har vi kommet til spørsmålet om familien. Det kan først virke underordnet i forhold til de store, politiske spørsmålene, men angrepet på familien fra sosialisme, marxisme og kommunisme har gitt enorme konsekvenser, som vi vil se nedenfor.

(Les del 11 her.)

I de tradisjonelle kulturene både i Østen og Vesten er ekteskapet noe som er innstiftet av det guddommelige. Tanken er at når ekteskapets bånd er dannet, kan det ikke brytes. Både menn og kvinner ble skapt av gudene i deres bilde, og de er alle like for gudene. Samtidig ble menn og kvinner skapt ulike og ble gitt ulike, men like viktige roller.

I den østlige tradisjonen er menn assosiert med yang som er symbolsk koblet til solen og himmelen, noe som innebærer at han alltid skal kjempe for å gjøre framskritt og ta ansvaret for familien når det oppstår vanskeligheter. Kvinnen er assosiert med yin som er symbolsk koblet til jorden, noe som innebærer at hun gir næring til alt med stor dygd. Bare når menn og kvinner samarbeider godt i sine respektive roller, kan yin og yang være i harmoni, og barnene kan vokse opp og utvikles på en sunn måte.

I den vestlige tradisjonen er kvinnen for mannen "ben av mine ben, kjøtt av mitt kjøtt", som Adam sier i 1. Mosebok. Mannen må elske sin kone som om hun var en del av hans egen kropp og hvis det er nødvendig, ofre sitt eget liv for å beskytte henne. Kvinnen må på sin side samarbeide med og hjelpe mannen slik at paret blir en helhet.

Den tradisjonelle familien har spilt rollen med å formidle tro, moral og å opprettholde stabiliteten i samfunnet. Familien er troens vugge og båndet som gjør at verdier kan videreformidles. Foreldrene er barnets første lærer.

Hvis barnene kan lære seg tradisjonelle dygder som uselviskhet, ydmykhet, takknemlighet og utholdenhet fra foreldrenes ord og handlinger, vil de dra nytte at det resten av livet.

Det som Marx og Engels argumenterte for, er rett og slett en total fraskrivelse av det personlige, moralske ansvaret.

Det tradisjonelle ekteskapelige livet hjelper også menn og kvinner til å vokse moralsk sammen. Det krever at ekteparet håndterer følelser og begjær og er omtenksomme og tolerante overfor hverandre. Dette er noe fundamentalt annerledes enn tilfeldige romantiske relasjoner. Menneskelige følelser er upålitelige. Hvis paret holder sammen fordi de liker å være sammen og siden skilles fordi de ikke liker det lengre, er forholdet deres ikke særlig annerledes enn et vanlig bekjentskap.

Ifølge kommunismen er familieenheten et hinder for menneskelig frigjørelse. Klassisk kommunisme betrakter økonomiske faktorer som nøkkelspørsmålet for hvordan familierelasjoner blir formet og ønsker å se familien forvandlet til et slags felleseie.

"Menneskehetens frigjørelse" er vrangforestillingen som utgjør den kommunistiske ideologiens hjerte. Undertrykkelse er for kommunistene ikke bare økonomisk eller sosialt, men er innebygget i selve samfunnskulturen. For kommunister betyr "frigjøring" nedriving av kulturelle normer som den tradisjonelle samfunnsmoralen har "påtvunget" mennesket. De ser på den tradisjonelle familiestrukturen som en undertrykkelse av kvinnen og tradisjonell seksualmoral som en undertrykkelse av menneskenaturen.

Kommunismen fremmer promiskuitet

En av Marx sine ideologiske forgjengere var den walisiske sosialisten Robert Owen som er kjent for sitt forsøk på å virkeliggjøre sin visjon om et "utopisk" samfunn i New Harmony i 1825 i den amerikanske delstaten Indiana. I 1826 forklarte Owen følgende:

«Nå erklærer jeg overfor deg og verden at menneskene fram til i dag, i alle deler verden, har vært slaver under en treenighet av de mest monstrøse onde ting som kan føres sammen for å bringe mental og fysisk ondskap til hele menneskeheten. Jeg snakker om privat eller personlig eiendom, absurde og irrasjonelle religionssystemer og ekteskap basert på personlig eiendom kombinert med noen av disse irrasjonelle religiøse systemene.»

Et maleri fra New Harmony, Indiana, fra 1832, straks etter at det utopiske, sosialistiske samfunnet som Robert Owen hadde skapt, ble oppløst. Foto: MPI/Getty Images

Owens tid i New Harmony ble kort. Han oppga sitt sosialistiske eksperiment allerede i 1828, men det fikk en varig betydning.

En annen innflytelsesrik utopisk kommunist var franskmannen Charles Fourier. Tankene hans var dypt influert av Marx og marxistene. Påvirkningen fra Fouriers skrifter er synlige i revolusjonene i 1848 og Pariserkommunen i 1871. Ideene hans spredte seg senere til USA. Det var Fourier som skapte begrepet "feminisme" (”féminisme” på fransk).

I hans kommunistiske idealsamfunn, som han kalte "falangen", ble den tradisjonelle familien forkastet, og orgier og bakkanaler (overdådig feiring/fyllefest) ble hyllet som den fullstendige frigjøringen av menneskenes indre lidelser. Han sa også at et rettferdig samfunn bør ta hånd om dem som blir avvist seksuelt (de eldre eller de som ikke er så attraktive eller frampå) slik at alle garantert får sin "rett" til seksuell tilfredsstillelse. Han mente at alle former for seksuell tilfredsstillelse, til og med incest og dyrisk oppførsel, burde være tillatt så lenge det er samtykke.

På grunn av Owens, og framfor alt Fouriers innflytelse, ble det etablert titalls utopiske kollektiver i USA på 1800-tallet, men de fleste hadde et kort liv og var mislykket. Det som levde lengst, var Oneida-samfunnet som ble etablert ut fra Fouriers teori og som holdt sammen i 32 år. Samfunnet foraktet tradisjonelle monogame ekteskap og argumenterte for polygami, gruppesex og selektiv avl. Til slutt måtte grunnleggeren, John Humphrey Noyes, flykte fordi kirken ville rettsforfølge ham. Samfunnet ble tvunget til å gi opp den frie seksualiteten. Noyes skrev senere bøker og grunnla "den bibelske kommunismen".

Kommunismens teoretiske utvikling går hånd i hånd med promiskuitet. Helt fra begynnelsen har kommunismen oppmuntret folk til å oppgi det guddommelige, forkaste tradisjonene, kaste av seg moralske begrensninger og nyte sine lavere begjær som en del av frigjøring og revolusjon. Ifølge denne logikken har samfunnsproblemer sin bakgrunn i samfunnet som faktisk springer ut av moralsk forfall på grunn av den private eiendomsretten. Kommunismen får folk til å tro at hvis bare den private eiendomsretten avvikles, vil folk ikke lengre sloss om eiendom. Men selv om all eiendom er felles, kan folk ha konflikter rundt partnerne sine. Derfor benyttet de utopiske sosialistene seg av promiskuitet og "fri kjærlighet" som svar på spørsmålet om seksuelt begjær.

Disse kommunistiske "paradisene" utfordret enten direkte den tradisjonelle familien eller talte for et system med felles koner, noe som fikk samfunnet, kirker og de regjerende til å se dem som en trussel mot tradisjonell moral og etikk og forsøkte å stanse dem.

Da de utopiske samfunnene mislyktes, lærte Marx og Engels noe. Det var enda ikke tiden for å åpent kjempe for promiskuøs og fri kjærlighet. Deres mål var å eliminere familien som det står i "Det kommunistiske manifest". Det hadde ikke endret seg, men de valgte en mer skjult vei ved å angrip ekteskapet som et instrument for undertrykkelse.

"Menneskehetens frigjørelse" er vrangforestillingen som utgjør hjertet av kommunistisk ideologi.

Etter Marx sin død publiserte Engels boken "The Origins of the Family, Private Property, and the State" for å komplettere Marx sin teori om familien og ytterligere legge fram det marxistiske synet på ekteskapet. Monogamiets opprinnelse bygger på mannens herredømme med det uttrykkelige målet å oppdra barn med ubestridt farskap, ettersom disse barnene en dag skal arve farens formue. Dette skiller seg fra paringsfamiliene ved at det ekte båndet har langt større fasthet og som ikke lengre er mulig å oppløse, uten begge parters ønske".

Engels argumenterer for at monogami baserer seg på privateiendom og at når all eiendom er felles, kommer en helt ny modell for ekteskap til å oppstå, helt basert på "seksuell kjærlighet".

Engels forklarer selvsikkert i boken at i et kommunistisk samfunn blir privateiendom offentlig, husarbeidet blir profesjonalisert og du trenger ikke uroe seg for å ta hånd om barn fordi det er statens ansvar å ta hånd om og utdanne barn.

Han skriver: "Dette eliminerer bekymring for konsekvensene som i dag utgjør det viktigste sosiale, moralske så vel som økonomiske momentet som hindrer en ung kvinne i å hengi seg til en elsket mann. Vil det ikke være grunn god nok til at samleie uten noen barrierer oppstår litt etter litt og dermed også en oppløsning av den allmenne oppfatningen om jomfruelig ærbarhet og kvinnelig blyghet?"

Akkurat som når det gjelder økonomiske teorier, kan Marx og Engels sin sosiale ideologi virke logisk, men den har alltid slått feil når den er prøvd ut i praksis. Følelser er upålitelige. Man kan elske en person i dag og en annen i morgen. Uten tradisjonelle normer for samvær og ekteskap oppstår en seksuell promiskuitet som bryter ned den sosiale ordenen. Foruten de utopiske kollektivene som er nevnt ovenfor, forsøkte også kommunistregimene i både Sovjet og Kina i utgangspunktet å anvende de marxistiske doktrinene i sin familiepolitikk, men det mislyktes totalt i begge tilfellene og politikken ble raskt endret.

Forholdet mellom kone og mann er ikke alltid en dans på roser. Løftet "til døden skiller oss ad" i et tradisjonelt bryllup er et løfte til Gud. Det representerer også tanken på at begge parter er klar for å møte og klare seg gjennom alle vanskeligheter sammen. Det som holder et ekteskap sammen, er ikke bare følelser, men også ansvar. Gjennom å behandle sin andre halvdel, barn og familie varsomt, forvandles mann og kone til modne mennesker med en følelse av moralsk ansvar.

Det som Marx og Engels tok til orde for, selv om de gjemmer det bak ord som "frihet", "frigjøring" og "kjærlighet", er rett og slett en total fraskrivelse fra det personlige, moralske ansvaret.

De fleste var fortsatt religiøse på Fourier og Marx sin tid og så med mistenksomhet på åpne forsøk på å fremme seksuell umoral. Likevel kunne ikke en gang Marx selv ha forestilt seg de rasjonaliseringer som folk skulle henfalle seg til for å omfavne den marxistiske tenkningens seksuelle kaos og press for å eliminere familien.

Les del 13.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.