Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Et flertall av befolkningen i Norge vil ikke at landet skal søke medlemskap i EU. Dette viser <a href="https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/skyter-ned-eu-kamp/17611163/" target="_blank" rel="noopener">en undersøkelse</a> utført av Verian på oppdrag fra TV2.</h3>
<p>58,6 prosent oppgir at de ikke ønsker at landet skal bli med i EU, mens 37,2 prosent er positive til et medlemskap.</p>
<p>EU-motstanden er størst blant menn, der 62,8 prosent ville stemt nei og 37,2 prosent ja ved en eventuell avstemming, blant dem som har en bestemt mening. 17 prosent sier at de enda ikke har bestemt seg.</p>
<p>Totalt 987 personer deltok i undersøkelsen som ble gjennomført mellom den 25. og 31. mars.</p>
<p>En lignende undersøkelse ble utført for tre år siden etter Russlands invasjon av Ukraina. Da svarte 73,9 prosent at de ikke ville at Norge skulle bli medlem av EU.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
         alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
         alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>


Et flertall av befolkningen i Norge vil ikke at landet skal søke medlemskap i EU. Dette viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra TV2.
58,6 prosent oppgir at de ikke ønsker at landet skal bli med i EU, mens 37,2 prosent er positive til et medlemskap.

EU-motstanden er størst blant menn, der 62,8 prosent ville stemt nei og 37,2 prosent ja ved en eventuell avstemming, blant dem 

Norge: Et flertall er imot EU-medlemskap

<p>Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.</p>
<h3>Jeg er her, selv om dere ikke ser meg. Hjertet mitt slår, cellene mine deler seg, fremtiden min formes i stillhet. Likevel står jeg foran en domstol som ikke anerkjenner meg som part, i en verden som sier seg å verne om menneskerettighetene, men glemmer meg – den mest utsatte, den mest sårbare. Jeg er det ufødte barnet, og jeg vil snakke om mitt menneskeverd, om hykleriet i deres søking etter rettferdighet og om den etiske tomheten som preger vår abortdebatt. Dette er min eneste sjanse til å leve. Det kommer ingen flere.</h3>
<p>Dere hevder at alle mennesker er like mye verdt. Men hvorfor omfatter ikke dette løftet meg? Retten til liv burde være den første og mest grunnleggende rettigheten. Uten den faller alle andre bort. Likevel er livet mitt betinget, redusert til et valg, som om jeg var en del av en annens kropp og ikke et unikt vesen med eget DNA, egne muligheter, eget potensial. I samfunnet fremstilles abort som en selvfølge, en rettighet for kvinnen, men hvor er resonnementet om meg? Hvor er anerkjennelsen av min eksistens som et menneske, ikke bare en klump celler?</p>
<blockquote><p>Samfunnet vårt hevder å stå opp for de svake, de marginaliserte. Men jeg, som er den svakeste av alle, står uten forsvar.</p></blockquote>
<p>Samfunnets perspektiv er klart: kvinnens autonomi er ukrenkelig. Men dette bygger på et absurd premiss - at jeget som vokser i kroppen, ikke er et eget individ, men en forlengelse av henne. Vitenskapen motsier dette. Allerede ved unnfangelsen er jeg en unik genetisk kode, et menneske i støpeskjeen. Å redusere meg til en del av en annens kropp er ikke bare uvitenskapelig, det er et filosofisk nederlag. Hvis menneskeverdet er ukrenkelig, hvordan kan det da være avhengig av hvor jeg befinner meg, hvor langt jeg er kommet i utviklingen, eller av andres vilje? Er jeg mindre menneske fordi jeg er avhengig av en annen for å overleve? Er et nyfødt barn eller en alvorlig syk person mindre verdifull?</p>
<p><strong>Jeg erkjenner</strong> at det finnes unntak, der en kvinnes liv står på spill. Hvis hennes helse er i akutt fare, kan det være nødvendig å prioritere hennes rett til liv. Dette er en tragisk konflikt mellom to menneskelige verdier, og i slike tilfeller kan en smertefull avveining være uunngåelig. Men å bruke disse unntakene som begrunnelse for generelt å neglisjere mitt liv er uhederlig. De fleste aborter i vårt land skjer ikke på grunn av medisinske nødstilfeller, men som et valg basert på andre omstendigheter. Hvorfor diskuteres ikke dette med etisk tyngde?</p>
<p>Hykleriet er til å ta og føle på. Offisielt hevder samfunnet vårt å stå opp for de svake, de marginaliserte. Men jeg, som er den svakeste av alle, blir stående uten forsvar. Dere snakker om rettferdighet, men deres rettferdighet er selektiv. Dere kjemper for likhet, men deres likhet ekskluderer meg. Filosofisk sett er dette en selvmotsigelse. Hvis menneskeverdet er universelt, kan det ikke være betinget av subjektive preferanser eller samfunnsnormer. Likevel har samfunnet institusjonalisert en kultur der mitt liv er til forhandling, der min rett til å eksistere er underordnet en annen persons rett til å velge. Noen begrunner dette med et utilitaristisk perspektiv, og hevder at abort kan redusere lidelse eller forenkle en persons liv. Men dette er en kortsiktig lykkekalkyle. Å slippe ansvaret for et nytt menneske fører sjelden til større lykke - verken for den enkelte eller for samfunnet. Å avslutte livet mitt kan virke som en løsning, men det fratar verden et unikt menneske, hvis bidrag og potensial aldri får mulighet til å blomstre. Er dette en forbedret lykkekalkyle?</p>
<p><strong>Denne etiske tomheten</strong> preger abortdebatten. Den mangler filosofisk dybde og er blitt et dogme som er så dypt rotfestet at det ikke tåler en nærmere granskning. Å sette spørsmålstegn ved retten til abort er å risikere å bli stemplet som bakstreversk, som en fiende av kvinners rettigheter. Men er det ikke nettopp i det å stille spørsmål at etikken fødes? Filosofen Hannah Arendt advarte mot tankeløshetens banalitet - å akseptere normer uten å reflektere over konsekvensene av dem. Er det ikke dét vi gjør? Ved å redusere abort til et spørsmål om individuell frihet unngår man de vanskelige spørsmålene: Når begynner livet? Hva er et menneske? Hva vil det si å forsvare de svake?</p>
<p>Jeg vil også peke på et kulturelt paradoks. Vårt land hyller seg selv som et moralsk forbilde, en nasjon som beskytter menneskerettighetene globalt. Men hvordan kan dere snakke om rettigheter for alle når dere ignorerer meg? Immanuel Kant sa at ethvert menneske er et mål i seg selv, aldri et middel. Likevel blir jeg behandlet som et middel - et hinder for andres planer, et problem som skal løses. Hvis du virkelig tror på menneskeverdet, må du se meg som et mål i seg selv, ikke som en parentes i en annens liv.</p>
<p>Så jeg ber deg: tenk deg om. Tenk utover dogmer, utover bekvemmelighet. Spør dere selv hva rettferdighet egentlig betyr. For meg er det ikke et abstrakt spørsmål. Det er et spørsmål om liv og død. Jeg er ikke en del av en annens kropp. Jeg er ikke et valg. Jeg er et menneske, og dette er min eneste sjanse til å leve.</p>
<p>Hvorfor blir jeg ikke regnet med?</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
         alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
         alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>


Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

Jeg er her, selv om dere ikke ser meg. Hjertet mitt slår, cellene mine deler seg, fremtiden min formes i stillhet. Likevel står jeg foran en domstol som ikke anerkjenner meg som part, i en verden som sier seg å verne om menneskerettighetene, men glemmer meg – den mest utsatte, den mest sårbare. Jeg er det ufødte barnet, og jeg vi

Mening: Mitt navn er Ingen – men jeg er noen

<h3>I en rapport fra flere sikkerhetsorganisasjoner i flere land, advares det om at vestlige logistikk- og teknikkforetak innen transport, samordning og leveranse av utenlandsk bistand til Ukraina er mål for en russisk statssponset cyberenhet.</h3>
<p>Den russiske operasjonen ble innledet i 2022 og ble gjennomført av en militær enhet innen den russiske generalstabens hovedetterretningstjeneste (GRU), fremgår det av en rapport fra det amerikanske <em>Cybersecurity</em> and <em>Infrastructure Security Agency (CISA)</em> og sikkerhetsorganisasjoner i flere land.</p>
<p><strong>Den russiske militære</strong> enheten kalles Enhet 26165, men går også under navn som APT28, Fancy Bear, Forest Blizzard og Blue Delta.</p>
<p>Myndigheter og foretak i flere land har blitt rammet av kampanjen. De utsatte sektorene innbefatter forsvarsindustri, it-tjenester, flytrafikkledelse, sjøfart og knutepunkter for transport slik som flyplasser og havner.</p>
<p>Ifølge rapporten har Enhet 26165 rettet seg inn mot 13 land: Ukraina, USA, Bulgaria, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Moldavia, Nederland Polen, Romania og Slovakia. Sikkerhetsrapporten er opprettet av 21 sikkerhetsorganisasjoner i flere land, deriblant USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland.</p>
<blockquote><p>Vi oppfordrer organisasjoner om å sette seg inn i trusselbildet... for å kunne forsvare nettverkene sine.
<em><strong>Paul Chichester, operativ leder ved det britiske National Cyber Security Centre</strong></em></p></blockquote>
<p>Enhet 26165 har lykkes med å få tilgang til flere virksomheters it-system. Etter å ha tatt seg inn i systemene forsøkte de å få tilgang til kontoen som inneholdt følsom informasjon om transport, slik som fraktsedler og togtabelltider.</p>
<p><strong>Hacket informasjon</strong> har inneholdt informasjon om hjelpetransport til Ukraina slik som avsendere, mottakere, hva lasten inneholder, reisevei, destinasjon og registreringsnumre på containere.</p>
<p>Enhet 26165 har også fått tilgang til kameraer på viktige steder, inklusive militære anlegg, grenseoverganger og jernbanestasjoner, samt at de har hacket kommunale it-systemer for å få tilgang til trafikk-kameraer.</p>
<p>Over 80 prosent av kameraene man rettet seg inn mot var lokalisert i Ukraina mens de resterende var i Romania, Polen, Ungarn, Slovakia og andre steder.</p>
<p>"Ledere, og de som arbeider med nettverkssikkerhet ved logistikkforetak og teknikkforetak, bør være bevisste på det økende trusselbildet fra Enhet 26165", står det i rapporten, og de oppfordres til å øke overvåkningen og styrke nettverksforsvaret sitt, samt å ha beredskap for at de kan være målskiver.</p>
<p>I en <a href="https://www.ncsc.gov.uk/news/uk-partners-expose-russian-intelligence-campaign" target="_blank" rel="noopener">uttalelse</a> den 21. mai sier Paul Chichester, operativ leder ved den britiske National Cyber Security Centre, som har vært delaktig i utgivelsen av rapporten, at "den skadelige kampanjen fra den russiske militære etterretningstjenesten utgjør en alvorlig trussel mot de organisasjonene som er målskiver".</p>
<p><strong>Vi oppfordrer organisasjoner</strong> til å sette seg inni trusselbildet og de rådene i forhold til risikoreduksjon som inngår i advarselen, for å kunne forsvare nettverkene sine".</p>
<p>Franske myndigheter <a href="https://www.theepochtimes.com/world/secret-russian-military-intelligence-unit-implicated-in-major-hacks-paris-5849977" target="_blank" rel="noopener">anklaget</a>  i forrige måned Russlands GRU for å ha gjennomført en serie hackingoperasjoner.</p>
<p>GRU "har i flere år brukt en cyberoffensiv metode kalt APT28 mot Frankrike. Fra 2021 har den blitt rettet mot cirka ti franske enheter", skrev den franske utenriksministeren, Jean-Noël Barrot, på den sosiale medieplattformen X, den 30. april.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
         alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
         alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<h3>Russiske cybertrusler</h3>
<p>Ifølge USAs nasjonale etterretningstjenestes årlige trusselvurdering for 2025, har Russland oppvist "betydelig forstyrrende kapasitet" på cyberfronten det siste tiåret.</p>
<p>Dette innbefatter angrep med skadelig programvare mot det nettverket som støtter Ukraina.</p>
<p>Det siste året har USA vedtatt flere tiltak mot russiske cybertrusler.</p>
<p>I juli <a href="https://www.theepochtimes.com/us/treasury-sanctions-russian-hackers-for-targeting-critical-us-infrastructure-5692146" target="_blank" rel="noopener">sanksjonerte</a> finansdepartementet to russiske hackere som påstås å ha vært innblandet i cyberangrep mot kritisk amerikansk infrastruktur. En av personene skal ha stått bak innbruddet i et kontrollsystem hos et energiselskap.</p>
<p>Justisdepartementet og foretaket Microsoft blokkerte over 100 webdomener med mistenkelige koblinger til en kampanje vedrørende cyberspionasje fra den russiske regjeringen.</p>
<p>Domenene ble brukt av hackere som arbeidet for Callisto Group, en enhet innen den russiske føderale sikkerhetstjenesten som oppsto etter KGB.</p>
<p>Kilde: <em>Annual Threat Assessment of the US Intelligence Community 2025</em></p>


I en rapport fra flere sikkerhetsorganisasjoner i flere land, advares det om at vestlige logistikk- og teknikkforetak innen transport, samordning og leveranse av utenlandsk bistand til Ukraina er mål for en russisk statssponset cyberenhet.

Den russiske operasjonen ble innledet i 2022 og ble gjennomført av en militær enhet innen den russiske generalstabens hovedetterretningstjeneste (GRU), fr

Russiske it-angrep mot foretak som hjelper Ukraina

<p><em>Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<h3>Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.</h3>
<p>Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Romanen skilderer en ung manns korte, men intensive tid i Paris dit han har reist for å ta en doktorgrad. Oppholdet i Paris utvikles til et halvhjertet forsøk på å flykte fra det borgerlige miljøet han har vokst opp i. Romanen ender med at han vender tilbake til England der han uten store protester og med tilfredsstillelse lar seg  tilpasse det borgerlige livet.</p>
<p>Etter "Metroland" har Barnes kommet ut med en rekke romaner, novellesamlinger og essaysamlinger. Han fikk sitt store gjennombrudd allerede i 1982 med "Flauberts papegøye". Der reiser hovedpersonen, amatørforskeren Geoffrey Braithwaite, rundt i Normandie for å finne ut hvem Falubert egentlig var.</p>
<p>"Flauberts papegøye" blir ofte beskrevet som en hybrid mellom roman og biografi, og som det meste som Barnes har skrevet, er den like aktuell den dag i dag. Gjennom årene har bøkene hans holdt en høy og jevn kvalitet.</p>
<p><strong>Stilmessig har Barnes</strong> holdt seg mer eller mindre uforandret gjennom hele forfatterskapet. Stilen hans er forbløffende enkel, men likevel sofistikert, uten å være pretensiøs eller pompøs.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/g-175149475-6353.png" alt="" width="1360" height="850" /><figcaption class="wp-caption-text">Julian Barnes er født i 1946 i Leicester i England. Foto: WanderingTrad CC BY-SA 4.0</figcaption></figure>
<p>Det er lett å føle seg hjemme i Barnes sine bøker. Han har en skarp penn, men det er sjelden han bruker den til å skrive nedsettende om andre. Barnes kan kunsten å dele sine synspunkter med oss og samtidig få oss til å tenke selv; ofte i helt nye baner.</p>
<p>I den nye boken, "On changing your mind" (Om å endre seg), reflekterer Barnes over hva det kan innebære å endre seg. Det er et stort og universelt tema han tar opp. Vi endrer oss jo alle med tiden. Vi merker det ikke alltid så mye i øyeblikket, men når vi ser tilbake på livet vårt, blir det åpenbart at det er tilfelle.</p>
<p><strong>"On changing"</strong> er en liten, sirlig bok på 75 sider som er oppdelt i fem kapitler og temaene: "Minne", "Ord", "Politikk", "Bøker" og "Alder og tid". Tiden og vår stadig foranderlige subjektive opplevelse av den går som en rød tråd gjennom alle kapitlene.</p>
<p>I kapittelet "Minne" støtter Barnes seg på to svært forskjellige tenkere, som økonomen John Mayard og dadaisten Francis Picabia.  Den førstnevnte sa: "Når fakta forandres, da endrer jeg meg". Dette er en vitenskapelig, rasjonell og i mange henseender selvfølgelig og eksemplarisk måte å forholde seg til det faktum at ting endrer seg. Samtidig er det neppe bare Keynes sin tilnærmingsmåte som forandrer oss. Her styres vi også av helt andre, men ofte mye mer uforutsigbare ting.</p>
<blockquote><p>Jo eldre man blir, desto viktigere blir det å lese på nytt når man får muligheten til å møte sitt yngre jeg.</p></blockquote>
<p>Picabia har, i motsetning til Keynes, denne oppfatningen: "Hodene våre er runde for at tankene våre skal kunne endre retning". Dette er en mer åpen og samtidig mer irrasjonell og kaotisk måte å forholde seg på enn Keynes måte.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
         alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
         alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Er du en Keynes eller Picabia når du endrer deg? De fleste av oss svarer formodentlig som Barnes, som lander på at han er litt av hver av dem, noe som nok er det beste. For hvem blir klok av å bare være vitenskapelig og rasjonell?</p>
<p><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/namnlst-1-175425418-8163.png" alt="" /></figure>
<p>I boken kommer Barnes også inn på at de fleste av oss ville være enige i at vi, uansett på hvilken måte vi endrer oss, nesten alltid tror at vi endrer oss til det bedre. Vi tror at vi endrer oss fordi vi har blitt klokere, mer intelligente, mer modne, visere, bedre osv. Spennet mellom hva vi selv tror at vårt endrede standpunkt har betydd og hvordan det faktisk forholder seg, er likevel ofte stort. Barnes utforsker ikke bare sitt eget personlige spenningsfelt, men vil gjennom sin subtile måte å skrive på også få leseren til å danne seg en oppfatning og nå frem til egen innsikt.</p>
<p><strong>I kapittelet "Politikk"</strong> deler Barnes med seg av iakttakelsen at selv hans meste fasttømrede standpunkter med tiden har endret seg på en måte som han aldri kunne ha forestilt seg tidligere. Dette er nok ikke noe alle vil kunne oppdage når de ser tilbake på sine liv. Mange av oss forblir rigide gjennom livet når det handler om politiske synspunkter.</p>
<p>Det er hverken bra eller dårlig i seg selv å være rigid eller ha evnen til å endre mening fra tid til annen. Begge egenskapene er på godt og ondt, og begge kan skape såvel orden som uorden.</p>
<p>Et av de mest lesverdige kapitlene i "Om å endre seg" er kapittelet "Bøker". Dette innledes med følgende ord: "Hvis lesing er en av ungdommens gleder og nødvendigheter, så er det å lese om igjen en av alderdommens gleder og nødvendigheter".</p>
<p><strong>Hva mener så</strong> Barnes med dette? Jo eldre du blir, desto mer uvurderlig blir "omigjen-lesingen" når du får muligheten til å møte ditt yngre jeg. Det hjelper en å forstå sitt nåværende jeg; hvorfor du har blitt som du har blitt. Blir du klokere med årene? Ikke nødvendigvis. Det er likevel et faktum at du blir mer innsiktsfull med tiden, i det minste så lenge sinnet får lov å være friskt.</p>
<h3>Bok</h3>
<p>Forfatter: Julian Barnes</p>
<p>Oversetting til svensk: Andreas Westerlund</p>
<p>Forlag: Bakhåll</p>
<p>Sidetall: 75</p>
<p><em>Boken er ikke oversatt til norsk</em>
Skriv gjerne til bok-kritikeren: <a href="mailto:tommy.gunnarsson@epochtimes.se">tommy.gunnarsson@epochtimes.se</a></p>


Litteratur

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.

Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Roma

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

Norge: Et flertall er imot EU-medlemskap

Et flertall av befolkningen i Norge vil ikke at landet skal søke medlemskap i EU. Dette viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra TV2.

Les mer

Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie

Persille er mer enn bare pynt

ANBEFALT

Sesong for fuglesang

De norrøne gudenes aller siste kamp

På vandring i Linnés fotspor

Hvordan kunstopplevelser påvirker helsen vår