Mettet fett: Den store debatten (del 5)

Foto: Anna Hoychuk/Shutterstock
9. februar 2025
AD

I over et halvt år-hundre har sentrale helsemyndigheter fortalt offentligheten at de må begrense inntaket av mettet fett så mye som mulig for å forhindre hjertesykdommer.

I denne serien vil vi se på de aktuelle helseeffektene av vegetabilske oljer og om de er et bedre alternativ enn mettet fett. Følg serien og finn ut om det du bruker i matlagingen virkelig er det beste alternativet. Les gjerne også del 4 eller start med del 1.

Et økende antall vitenskapsmenn og forskere har likevel begynt å utfordre dette bildet og argumenterer med at mettet fett kanskje ikke er så skadelig og at grensene for inntak ikke bør være så strenge.

Et spørsmål om vitenskapelig tolkning

Vitenskapsfolk fra begge sider ser på forskjellige studier om mettet fett og kommer til forskjellige konklusjoner vedrørende helseeffektene.

De gjeldende kostholdsrådene er basert på "diett-hjerte-hypotesen" som fastslår at mettet fett er hovedårsaken til hjerte- og karsykdommer.

Teorien legger til grunn at når noen spiser mat som inneholder mettet fett, så øker dette fettet LDL-kolesterolet (såkalt dårlig kolesterol). Dette kolesterolet samler seg opp i blodårene og skaper aterosklerotiske plakk som begrenser, og til sist blokkerer, blodstrømmen og forårsaker hjertesykdom.

Denne koblingen mellom LDL-kolesterol og hjertesykdom har imidlertid blitt utfordret, og det har også rollen til mettet fett og at dette fettet forårsaker hjertesykdom.

Kostholds-retningslinjene for amerikanere anbefaler å begrense mettet fett ned til 10 prosent eller mindre av daglig kaloriinntak, mens «American Heart Association» anbefaler å holde mettet fettinntak til 5 til 6 prosent av daglig kaloriinntak.

Bevis som støtter linken mellom mettet fett og hjertesykdom

Argumentet for å begrense inntak av mettet fett, er basert på bevis som sier at å erstatte mettet fett med umettet fett, minsker risikoen med kardiovaskulære tilfeller. Vanligvis forbedres likevel ikke den totale dødeligheten nevneverdig.

Hjertestudiene som viser denne koblingen, ble gjennomført i 1960- og 1970-årene og la grunnlaget mot inntak av mettet fett.

Disse studiene inkluderer «Los Angeles Veterans Administration» sin diettstudie fra 1960-årene. Over 800 menn på 55 år eller eldre deltok i forsøket. Halvparten av deltakerne erstattet to-tredjedeler av animalsk fett i kosten med vegetabilsk olje, mens den andre halvparten fortsatte å bruke animalsk fett. Etter seks år fant man i den første gruppen 13 prosent nedgang i kolesterolnivået, og bare 48 menn døde av hjertesykdom under studien sammenlignet med 70 i gruppen som brukte animalsk fett.

Forholdet i dette funnet er at den totale dødeligheten mellom de to gruppene var omtrent det samme, men det ble rapportert om flere krefttilfeller i gruppen som brukte vegetabilske oljer.

En annen mye sitert studie er “Anti-Coronary Club»-studien utført i 1950-årene. Forskerne blandet seg ikke inn i kontrollgruppens diett, men eksperimentgruppen ble bedt om å redusere inntak av animalsk fett, spise så mye fisk og kylling som de ville, spise cirka 30 gram maisolje per dag og lage mat med flerumettet fett. Resultatet av innblandingen var at deltakernes kolesterolnivå falt og høyt blodtrykk senket seg. Det ble likevel rapportert om flere dødsfall blant denne eksperimentelle gruppen.

Intervensjonsstudiene ble gjort i 60- og 70-årene ... og disse studiene viste at det var en liten fordel, men den var ikke særlig sterk, statistisk sett", fortalte ernæringsforsker Peter Clifton som er professor ved «University of South Australia» til Epoch Times.

Clifton som anbefaler å erstatte flerumettet fett med mettet fett, sa at mer robuste bevis som støtter kosthold-hjerte-hypotesen, kommer fra kohort-studier som følger store populasjoner.

En slik kohort-studie publisert i 2015 undersøkte mer enn 120.000 menn og kvinner.  Forskerne fant at de som erstattet inntak av 5 prosent av mettet fett med flerumettet fett og helkorn, hadde færre kardiovaskulære hendelser. En annen kohort-studie fra 2014 publisert i «Circulation» fulgte mer enn 2.700 personer og fant at høye nivåer av linolsyre, en omega-6-fettsyre, i blodet ble assosiert med færre kardiovaskulære tilfeller.

Et problem med kohort-studier er at de, ulikt randomiserte, kontrollerte studier, ikke kan bevise årsakssammenhenger.

Siden forskere ikke kan kontrollere faktorer i deltakernes liv, inkludert kostholds-valg, er ethvert forhold kun knyttet til assosiasjoner. Kohortstudier tar lang tid, så deltakerne kan forsvinne under oppfølgingsperioden, noe som kan skape skjevhet i funnene.

Bevis mot koblingen mettet fett og hjertesykdommer

Forskere som utfordrer dagens kostholds-anbefalinger for å redusere inntak av mettet fett, understreker det begrensede beviset som støtter slike intervensjoner.

De siterer ofte de store, randomiserte, kontrollerte studiene som viser at å senke bruken av mettet fett eller erstatte det med flerumettet fett, ikke hadde noen effekt, eller til og med forårsaket skade.

Motstanden mot koblingen mellom mettet fett og hjertesykdom inkluderer “Sydney Diet Heart”-studien, “Minnesota Coronary Survey” og “Women’s Health Initiative Dietary Modification Trial”.

I 1990-årene involverte «Women’s Health Initiative Dietary Modification Trial» nesten 49.000 postmenopausale kvinner som fikk beskjed om å redusere enten inntak av mettet fett til under 10 prosent eller ikke gjøre noen endring i kostholdet. Studien fant at å redusere fett ikke påvirket kvinnenes hjerteproblemer eller vekttap.

«Sydney Diet Heart»-studien ble utført mellom 1966 og 1973 og satte 458 menn som hadde hatt hjerteinfarkt, på en diett som erstattet mettet fett med soyaolje. Mens mennenes LDL-kolesterol sank, økte dødsrisikoen med mer enn 60 prosent, og risikoen for hjertesykdom økte med 70 prosent.

Minnesota Coronary Survey fulgte 9.000 mennesker og ble utført omtrent på samme tid. Her ble det rapportert om lignende funn: LDL-kolesterolnivåene falt, mens risikoen for dødsfall og hjerteproblemer økte.

I 2020 gikk 12 forskere sammen og publiserte en banebrytende gjennomgang i “Journal of the American College of Cardiology” (JACC).

"Helfett-meieriprodukter, ubehandlet kjøtt og mørk sjokolade er SFA-rik mat (rike på mettet fettsyre) med en kompleks matrise blir ikke assosiert med økt risiko for CVD (kardiovaskulær sykdom). Totalen av tilgjengelige bevis støtter ikke ytterligere begrensninger av inntak av slike matvarer», skrev forfatterne.

Når det gjelder kohort-studier, kan de opplevde fordelene ved å erstatte mettet fett med flerumettet fett "tilskrives en mulig gunstig effekt av flerumettede fettsyrer og ikke nødvendigvis en negativ effekt av SFA", ifølge forfatterne.

"Effekten av mettet fett og stigende LDL-kolesterol er ganske liten. Det er derfor ikke et virkelig kraftfullt fett", sa Clifton.

Det er også store metaanalyser med funn som støtter begge sider av argumentasjonen, slik som 2020 Cochrane Review.


Les mer

 

Den usynlige faren (Del 4) EMF er mulig kreftfremkallende for mennesker

 

En unik feiring av livets grunnvoll

Leonard Cohen (1934–2016) ga ut 14 studioalbum i løpet av sin levetid. I 2019 kom det ut et posthumt album: ”Thanks for the Dance”. Foto: Ben Stansall/AFP via Getty Images


>Cochrane Reviews blir regnet som gull-standarden innen forskning. Forskerne undersøkte 15 randomiserte, kontrollerte studiefunn om å erstatte mettet fett med flerumettet og enumettet fett. Studien konkluderte med at denne endringen reduserte risikoen for en kardiovaskulær hendelse med 17 prosent, men hadde ingen effekt på den totale dødeligheten.

I sin metaanalyse brukte Clifton funn i studier for å støtte kostholdsrådene.

Den samme studien ble imidlertid også sitert i en kommentar fra 2021 som ba om flere bevis.

Forfatterne av den kommentaren vektla funn som viser at å redusere mettet fett ikke reduserte total dødelighet, kardiovaskulær dødelighet, dødelighet av koronar hjertesykdom, dødelige og ikke-dødelige hjerteinfarkt og koronar hjertesykdom.

Ikke alt mettet fett er skapt likt

Et annet argument fremsatt av forfatterne av JACC-rapporten er at ikke alle mettede fettsyrer er like, så helsepersonell bør se på kildene i stedet for det totale forbruket av mettet fett.

Laurinsyre, en type middels-lang-mettet fett som vanligvis finnes i kokosnøtter, øker LDL-kolesterolet sterkt. Derfor antyder noen studier at det øker kardiovaskulær risiko. Men studier på uraffinert kokosnøttolje, antyder imidlertid at den har en generell kardio-beskyttende effekt.

Smør er rik på palmitinsyre, et annet mettet fett med en kraftig LDL-kolesterolhevende effekt. En metaanalyse av smør har imidlertid vist at det har en hjerte-beskyttende effekt.

Rundt 70 prosent av meieriproduktene er mettet fett, selv om studier har vist at høyt inntak av meieriprodukter beskytter hjertet. Melk har kortkjedet mettet fett, noe som er knyttet til hjerte-beskyttende effekter.

Det har vist seg at storfekjøtt også har en relativt nøytral effekt på hjertesykdommer. Selv om storfekjøtt ofte blir assosiert med å inneholde høyt nivå av mettet fett, utgjør enumettet og flerumettet fett omtrent 50 til 60 prosent av storfe-fettet.

I motsetning til hva mange tror, må ikke kilden for mettet fett være animalsk fett, men bearbeidet mat, som hevdes av fedmeforsker Zoe Harcombe som har doktorgrad i folkehelseernæring.

Kostholds-retningslinjene for 2020–2025 for amerikanere viser at bearbeidet mat utgjør 42 prosent av mettet fett som konsumeres av amerikanere i alderen fra 1 år og eldre. På den annen side utgjør dyrebasert mat, inkludert melk, kjøtt og fjærfe, 27 prosent (pdf).

Mettet fett blir ofte tilført bearbeidet mat for å forlenge holdbarheten og forbedre konsistensen.

Bearbeidet mat har også høyere sukkerinnhold, og professor Benjamin Bikman, ekspert innen cellebiologi ved «Brigham Young University» med doktorgrad i bioenergi, fortalte Epoch Times at kombinasjonen av mettet fett og raffinerte karbohydrater er det mest giftige.

Sukker i blodet oksiderer LDL-kolesterol. Dette former liten og kompakt LDL-kolesterol og er mer utsatt for aterosklerose. Sukker øker også triglyseridnivået i blodårene. Oksidert LDL-kolesterol og økte triglyseridnivåer i blodet er risikofaktorer for hjertesykdom.

For å gjøre ting mer komplisert, har forskningen vist at LDL-kolesterol kanskje ikke er den beste indikatoren for kardiovaskulær risiko.

Neste artikkel i denne serien er: "Dårlig" kolesterol er kanskje ikke så dårlig, (del 6), og blir publisert neste uke.

Ad i artikkel – AdSense
AD