Mening: To trusselbilder. Det ytre og det indre

Den første Sura Al-Fātiha fra et skrift fra Koranen av Hattat Aziz Efendi. Beskåret. Foto: Public Domain
1. mai 2022

Med alt som skjer i Ukraina etter Putins invasjon av landet den 24. februar, er svenskenes blikk stadig fiksert mot øst, og Nato-spørsmålet har blitt mer aktuelt enn tidligere. Helt siden Karl XII’s tid har Sverige sett på Russland som sin fremste trussel og som man aldri kan senke garden mot. Men samtidig er det en annen innenlandsk trussel som har hatt en destabiliserende innvirkning og som har blitt mer påtagelig gjennom den siste uken.

Peter Hammond er forsker og misjonær fra Sør-Afrika og har beskrevet det politisk, følsomme spørsmålet om islamisering. Han har i sin bok «Slavery, Terrorism and Islam» kartlagt taktikk og arbeidsmodus som radikale islamister benytter når antall tilhengere i befolkningen når en kritisk terskel, for å påskynde etableringen av et islamsk samfunn med sharia-lover.

Forfatteren skriver i sin bok at "Islam er ikke en religion, heller ikke en sekt. I sitt fulle uttrykk er det et komplett, totalt, 100-prosents livssystem". Han noterer videre at "Islam har religiøse, juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og militære komponenter. Det religiøse aspektet er utelukkende en front for de andre sidene". Ifølge Hammonds synsmåte er de åpne, demokratiske samfunnene, med sin ånd av grenseløse tillatelser, spesielt sårbare for islamske krefters undergravende aktiviteter som utnytter smutthull i systemet.

Når muslimer utgjør halvparten av landets befolkning, blir forfølgelse av ikke-troende vanlig.

Når den muslimske andelen av befolkningen er under to prosent i et land, regnes den kun som en fredselskende minoritet. Når det er mellom to og fem prosent, rekrutteres medlemmer fra grupper som er desillusjonerte over den nasjonale kulturen, og når den overstiger fem prosent, begynner den å utøve uforholdsmessig innflytelse.

Dette inkluderer å sette press på butikkjeder om å innføre halal-merket mat, å etablere egne politiske partier, samt å etablere moskeer. Kritikk av islam fører til lovløshet.

Sharia-lov og æres-kultur vil snart bli en realitet innen administrerende autoritet i landets segregerte områder der muslimer er majoritet. Når den muslimske befolkningen passerer 20 prosent, følger trolig sporadiske opptøyer, uro i samfunnet og religiøs intoleranse, noe som manifesterer seg i nedbrenning av kirker og synagoger. Når muslimer utgjør halvparten av landets befolkning, blir forfølgelse av ikke-troende vanlig, og det er fare for folkemord. Sverige vil ventelig bli muslimsk innen 45 år, ifølge forskere. Norge ligger nok litt etter.

Målet beveger seg imidlertid stadig framover, og siden makt er målet som helliggjør midlet, nøyer islamistene seg aldri med den innflytelsen de allerede har. Det endelige målet er ”Dar al-Islam” (tilholdsstedet for islamsk fred); et 100 prosent homogent, islamsk samfunn. På den andre siden innebærer "islamsk fred" kun total slakt og ødeleggelse av den nasjonale kultur og verdiene.

På mange måter er islamismen derfor en mer lumsk trussel mot Sverige enn hva Russland er, nettopp fordi mange ikke innser faren.

Kontakt gjerne skribenten: [email protected]