Mening: Nordisk Union 2026. En langsiktig samfunnsutvikling

1. januar 2023

Det er mange argumenter for å danne en nordisk union nå; det vil si en felles politisk og økonomisk plattform som er bundet sammen av den felles kulturen og historien de nordiske landene deler. Sikkerhetspolitisk ville samarbeidet også kunne komplettere rollen EU-samarbeidet tilbyr i dag. Det mener sivilingeniør Claes Berlin.

I et tiår har vi på mange måter levd i en helt ny tid hvor:

• vi har en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon som krever handling, også lokalt

• vi har en økonomisk situasjon som begrenser langsiktighet, demokrati og vårt handlingsrom

• vi må finne nye, aktive løsninger innen energi og infrastruktur for transport til lands og til havs

• vi har et EU som er i endring både politisk, sikkerhetsmessig, finansielt og handelsøkonomisk

• flere mennesker er i bevegelse og på flukt i verden nå enn i tidligere moderne tid

• vi ser en polarisering og en ekskludering både av nyankomne, våre nye landsmenn og blant egne innbyggere.

• den yngre generasjonen og vi alle leter etter visjoner, rollemodeller og tillit til systemene våre

Med et krafttak bør vi utvikle det nordiske samarbeidet de neste 2–3 årene og finne en ny plattform for en langsiktig, bærekraftig, politisk og økonomisk stabilitet. Vi bør ikke falle inn i en polariserende tenkning og handlingsmåte, enten det gjelder spørsmålet om NATO, utfordringene i EU eller i innvandringsspørsmål.

Vi bør skape en nordisk union som står klar i 2026. Det vil bli en historisk og verdibasert enhet og verdens 11. største økonomi. Dette er ikke en direkte kritikk av EU, som jeg anser som et helt riktig initiativ, men det er fokus på Nord-Europas egne utfordringer, hvor arbeidet i denne unionen også blir en ekstra drivkraft for EU. Vi ville vært en demokratisk stormakt og fått en gitt plass i G20 og i andre internasjonale sammenhenger hvor det kunne ha en klar verdi å gjøre stemmen sin hørt.

Våre fem nordiske land, inkludert Åland, Færøyene, Svalbard og Grønland, har en felles historie, og vi har lange og dype relasjoner når det gjelder kultur, natur og næringsvirksomhet. Videre har vi et mangfold når det gjelder naturressurser, kompetanse og viktige geopolitiske grenser, mot stormakter, innaskjærs og i havet, med mange felles miljøutfordringer.

Etter min mening er det en utmerket måte å motvirke populisme, utvikle høringsarbeid og stabilisere regionen vår i en langsiktig og bærekraftig handling. I en friere kontekst kunne man også tenke seg at de tre baltiske landene er med i denne nye nordiske unionen.

Vi i Nord-Europa trenger dette for å styrke de demokratiske verdiene og en identitet for å utvikle regionen vår i samspill med verden rundt oss med de utfordringene vi står overfor. Jeg er overbevist om at selv våre lands håndtering av covid-19 kunne vært gjennomført på en mye bedre måte enn slik det ble gjort, i et tett samspill. La oss lære av nåtiden.

Nå står vi også overfor en fullstendig endret og ny permanent sikkerhetssituasjon i Europa med en russisk angrepskrig mot Ukraina, samt Finlands og Sveriges søknad om medlemskap i NATO. Et forsvar, både sivilt og militært, med et sikkerhetsmessig dypere operativt og politisk samarbeid mellom våre fem land innenfor den nordiske unionen gir klart bedre forutsetninger og balanse i vår geopolitiske situasjon.

Vi løser ikke dagens problemer og utfordringer alene og ikke med gårsdagens løsninger, men med nye løsninger basert på erfaring i samspill med nærregionen vår.

Et styrket nordisk samarbeid, med en mulig nordisk union, gjør at vi i fellesskap kan skape:

• en sterk og langsiktig politisk og økonomisk plattform der vi finner nye løsninger for våre samfunnspolitiske utfordringer med en bredere finansieringsbase som samsvarer med verden rundt oss

• felles infrastrukturinvesteringer innen hele den nordiske geografiske enheten til lands og til havs med en helhetlig ressurs- og miljøkoordinering som en sterk motpart til omverdenen

• en sikkerhetspolitisk handling med fordelen av at noen er i NATO og andre på vei inn i et sikkerhetssamarbeid som krever en regional styrke og strategi mellom oss i Norden

• et sterkere næringsklima i form av utdanning, entreprenørskap, innovasjon og jobbskaping med et større hjemmemarked. Et mektig parti når det gjelder frihandel i verden.

La oss nå konkret og aktivt arbeide for å etablere en nordisk union i tverrpolitiske former med våre nordiske, politiske broderpartier. La oss finne nye strukturer og former og skape et mye sterkere nordisk samarbeid innen utdanning, arbeidsmarked, infrastruktur, sikkerhet, kultur, handel, økonomi, miljø og en bærekraftig utvikling av våre demokratiske institusjoner.

Visste du at (noen data er fra 2017, da dette forslaget ble skrevet til Riksdagen i Sverige):

• Norden er den 11. største økonomien i verden

• vi i Norden har hatt fri bevegelse på arbeidsmarkedet i over 60 år

• vi er nå 27 millioner nordboere og forventes å være over 30 millioner innen 2050

• vårt felles landareal er omtrent 3,5 millioner kvadratkilometer, som er større enn India og ti ganger større enn Tysklands areal, med store, nasjonale havområder, rike naturressurser av ulike slag, samt nærhet til strategisk, internasjonalt farvann med stor miljøpåvirkning

• i hele området nord for polarsirkelen er det anslått at 15 prosent av jordens oljeressurser og 30 prosent av gassressursene finnes, med cirka 20 prosent av dette innenfor Nordens direkte interessesfære, et stort miljø- og ressursansvar å forvalte for oss i dag, i morgen og for fremtidige generasjoner.

1. Vi har et av de mest omfattende og eldste regionale politiske samarbeidene i verden, og vårt mål er å være verdens mest integrerte region.

2. Vi er den 11. største økonomien i verden og har lykkes med å tilpasse vår velferdsmodell til å fungere i en stadig mer usikker global økonomi.

3. Vi har et åpent og fritt arbeidsmarked som i over 60 år har gjort det mulig for nordiske borgere å bevege seg fritt i et grenseløst Norden.

4. Vi tar internasjonalt ansvar og er et utadrettet Norden som har et utstrakt samarbeid med en rekke internasjonale organisasjoner og våre naboland, for eksempel i bekjempelsen av menneskehandel og beskyttelsen av miljøet i Østersjøen og de arktiske områdene.

5. Vi satser stort på barn og unges muligheter og støtter for eksempel ungdom i å få høyere utdanning i hele Norden.

6. Vi opplever stor interesse for nordisk arkitektur, film, mat, mote og musikk i resten av verden. Vi ønsker å være et synlig Norden og støtte nordisk kultur både i og utenfor Norden, blant annet gjennom utdeling av Nordisk Råds priser.

7. Vi har en fantastisk og variert natur og enorme naturressurser som vi er flinke til å verne om og utnytte til bærekraftig energi. Vi er et innovativt Norden som samarbeider om å finne nye, smarte og bioøkonomiske løsninger.

8. Vi er blant den høyest utdannede befolkningen i verden og satser stort på samarbeid om forskning, både internt i Norden og med internasjonale partnere.

9. Vi deler kunnskap og erfaringer for å takle utfordringer som vi bedre kan løse sammen enn hver for seg. De nordiske statsministrene har satt i gang fem nye flaggskipprosjekter, som alle er basert på sentrale, nordiske styrkeposisjoner. Nordic Sustainable Cities, Nordic Climate and Energy Solutions, Nordic Food and Nutrition, Nordic Welfare Solutions og The Nordic Deal – Gender, Business and Work er blant de større prosjektene.

10. Vi er på topp i mange internasjonale målinger av åpenhet, tillit, miljø, likhet og lykke. Parlamentarisme, demokrati, stor kvinnerepresentasjon i parlamentene og en velutviklet velferdsmodell er karakteristisk for de nordiske landenes politikk.

Claes Berlin. Sivilingeniør

Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.

Fakta

Norden

Danmark

Innbyggere                 5.840.045 (2021)

Totalt areal                 43.561 km2

BNP per innbygger    40.400 euro (2019)

Færøyene

Innbyggere                 49 053 (2021)

Totalt areal                 1 396 km2

Grønland

Innbyggere                 56 653 (2021)

Totalt areal                 2 166 086 km2

Finland

Innbyggere                 5.533.793 (2021)

Totalt areal                 338.430 km2

BNP per innbygger    35.100 euro (2020)

Åland

Innbyggere                 29 789 (2019)

Totalt areal                 1.580 km2

Norge

Innbyggere                 5 367 580 (2021)

Totalt areal                 323 771 km2

BNP per innbygger    45 700 euro (2020)

Svalbard

Innbyggere                 2 642 (2012)

Totalt areal                 61 022 km2

Island

Innbyggere                 368 792 (2021)

Totalt areal                 103.492 km2

BNP per innbygger    37 100 euro (2020)

Sverige

Innbyggere                 10 379 295 (2021)

Totalt areal                 447 435 km2

BNP per innbygger    38 200 euro (2020)

Land                   Befolkning                      Areal

Danmark          5.840.045                     43561

Færøyene                49 053                        1396

Grønland                  56.653               2166086

Finland                5.533.793                 338430

Åland                          29 789                       1580

Norge                  5 367 580                  323771

Svalbard                       2.642                     61022

Island                       368.792                  103492

Sverige              10.379.295                447435

Totalt:                 27 627 642            3 486 773