Den franske revolusjonen fra 1789-1799, hadde stor innflytelse på Karl Marx og kommunismens opprinnelse. Vi har tidligere skrevet om Gracchus Babeuf, som anses som den første revolusjonære kommunisten, og hans direkte innflytelse på Marx. Vi har også skrevet om Maximilien Robespierre, hvis voldelige terrorvelde øvet sterk innflytelse på både Babeuf og Vladimir Lenin.
Men hvilke ideer oppmuntret Robespierre til å etablere sitt terrorvelde? Hvilke omstendigheter inspirerte til det ateistiske hatet som lå bak den franske revolusjonens avkristningskampanje? Og hva var det som inspirerte de revolusjonære opprørene, som skulle fortsette inn på 1800- og 1900-tallet?
For å forstå dette må vi undersøke det kulturelle og filosofiske miljøet i Europa under den franske revolusjonen.
Religion og politikk
Kommunismen vokste fram i en tid der alt ble revurdert, og slutten av 1700-tallet var en tid med omfattende religiøse og politiske endringer.
Protestantismens vekst førte til Den første store oppvåkningen på 1730- og 1740-tallet, og den vekket mange utilfredse mennesker i den katolske kirken. På samme måte som Den amerikanske revolusjonen i 1775 og 1783 viser at det fantes et alternativ til kongedømmer.
Folk begynte å tro at de kunne leve sine liv uavhengig av de eksisterende hierarkiene, og de søkte nye idéer og alternativer til de eksisterende religiøse og politiske systemene. Den politiske retningen Europa, uunngåelig, tok var imidlertid motsatt av USA.
Det nye amerikanske systemet forsøkte å skape personlig frihet gjennom å begrense myndighetene. Det tillot folket økt velstand og å leve sine liv der den frie viljen fikk større spillerom.
De fremvoksende europeiske systemene hadde som mål å frata individet dets tilknytning til tradisjoner og erstatte praktisering av personlig overbevisning med statsstøttet tro. De begynte å leke med ideen om å oppnå likhet gjennom statlig omfordeling. De skulle snart oppdage at disse målene kun var mulig gjennom et totalitært system som kunne tvinge sin vilje på individet.
"De er ikke i opprør mot kongen. De er i opprør mot borgeren."
- G.K. Chesterton (1874-1936), essayist og forfatter
Bare noen få år etter Lenins bolsjevik-revolusjon i Russland, skrev den berømte essayisten G.K. Chesterton den 21. mars 1925, at de nye kommunistiske systemene «ikke gjør opprør mot et unormalt tyranni; de gjør opprør mot det de tror er et normalt tyranni – det normales tyranni.»
"De er ikke i opprør mot kongen," skrev han. "De er i opprør mot borgeren."
Forfatteren Michael Walsh skrev i sin bok "The Devil's Pleasure Palace" at disse problemene er vedvarende i moderne vestlige samfunn, "nesten utelukkende på grunn av vår avvisning av myter, legender og religion som 'uvitenskapelige,' og vår omfavnelse av ufruktbare 'prosesser' for å levere løsninger på verdens elendighet.»
Kommunismen er ikke bare en politisk bevegelse men også en ideologi, med sin egen form for moralsk struktur og lojalitet. "Under den kalde krigen kommenterte vestlige kritikere at Sovjetunionen, med doktrinen om marxist-Leninisme, ikke så rent lite liknet på en ny religion," skriver Walsh.
Han refererer til denne "nye religionen," kommunismen, som en speiling av tradisjonelle religioners oppbygging - med sine egne "skrifter," med verkene til Marx og Engels. Dens ledere ble opphøyet til "profeter" i systemet, med en geistlig kaste i politbyråets komité og de kommunistiske forkjemperne i Vesten.
For å kunne forstå denne nye religionens okkulte og voldelige anti-religiøse natur, er det viktig å forstå det ideologiske miljøets utspring.
Hemmelige samfunn
Historien om Illuminati har dessverre blitt overskygget av konspirasjons-teorier og populær fiksjon. Det fantes virkelig et Illuminati, og dets rolle i påvirkningen av kommunismens moderne ideologi kan ikke ignoreres.
Leon Trotsky var en av lederne i Det russiske kommunistpartiet sammen med Lenin. Han skrev om betydningen av dette [Illuminati] i sin biografi, "Mitt liv," fra 1930.
Trotsky skrev: "På 1700-tallet ble frimureri et uttrykk for en militant opplysningspolitikk, som i tilfellet med Illuminati, revolusjonens forløpere."
Han understreket at de som stod til venstre for Illuminati " kulminerte i Carbonari'et," med referanse til Carbonaris hemmelige revolusjonære samfunn i Italia. Disse samfunnene var fremtredende under Napoleonskrigene og fikk delvis æren for spredningen av sosialistiske idéer.
Illuminati var blant datidens mange okkulte filosofier, influert av de gamle trossystemene gnostisisme og hermetisme. Den var basert på en flyktig idé om personlig opplysning gjennom fornuft, med et sterkt fokus på materialisme og menneskets natur – ofte med sterke antireligiøse og anti-statlige overtoner.
Illuminati-ordenen var blant de mer innflytelsesrike institusjonene i filosofien, og ble grunnlagt av den okkulte revolusjonæren Adam Weishaupt i Bayern i 1776. Organisasjonen hans var kjent for sine mange tekster som oppfordret til å styrte religion og regjering, samt dens ideologiske kamp mot Rosenkorsordenen, en annen okkult sekt som var populær på den tiden.
Weishaupt's orden varte imidlertid ikke lenge. I 1786 forbød kurfyrsten av Bayern alle hemmelige samfunn, og inndro korrespondansen og skriftene til Weishaupt og hans følgere. Senere offentliggjorde myndighetene disse, for ytterligere å kriminalisere konspirasjonsgrupper som prøvde å styrte myndighetene i Europa.
Abbé Augustin Barruel, en fransk jesuitt-prest, skrev boken "Memoirs Illustrating the History of Jacobinism" i 1797, der han hevdet at Weishaupt's ideer senere ble iverksatt av Jakobinerne, gruppen som sto bak den franske revolusjonens terrorvelde, der både Robespierre og Babeuf var medlemmer.
Barruel skrev at jakobinerne forkynte en ide om at «alle mennesker var like og frie», men at de i likheten og frihetens navn «trampet på alteret og tronen; de egget alle nasjoner til opprør, og hadde som mål å kaste dem ut i anarkiets grufullheter.» Weishaupt selv ba om avskaffelse av alle utnevnte myndigheter, arv, privat eiendom, patriotisme, familie og religion. I Weishaupts skrifter kan vi finne mange av de samme grunnleggende oppfatningene som Marx talte for.
Weishaupt utviklet også idéen om sivilisasjonens stadier, som senere reflekteres i Marx's teorier om samfunnets seks stadier der det siste stadiet var den kommunistiske destruksjonen av kultur og tro. Under kommunist-lederne som fulgte, skulle deres overbevisning om at idéene deres var utopiske bli tatt i bruk for å rettferdiggjøre ødeleggelsen av alle andre tradisjoner og former for tro.
Den okkulte historikeren Nesta Webster skrev i sin bok fra 1924, om hemmelige samfunn og undergrunnsbevegelser, (“Secret Societies and Subversive Movements,”) at verken den franske eller den bolsjevistiske revolusjonen oppsto ene og alene på grunn av samfunnsforholdene på den tiden, eller av ledernes lære.
Hun skrev: "Begge disse eksplosivene ble produsert av krefter som, ved hjelp av folkelig lidelse eller misnøye, lenge hadde samlet styrke til et angrep, ikke bare på kristendommen, men på hele samfunnet og den moralske orden."
Mørk okkultisme
Det var populære diskusjoner om religionens og politikkens natur i Frankrike under den franske revolusjonen, og alle ideologier fra Europa og utlandet ble observert og diskutert.
Mange franskmenn begynte å stille seg spørrende til kirken. Delvis ble deres tvil oppildnet av kirkens forsøk på å undertrykke tvil, særlig under inkvisisjonen, som fortsatte å prøve vantro i Spania helt til 1834. I religionsdebatten begynte franskmenn å forlate katolisismen til fordel for andre varianter av kristendommen, og også i retning av flere mørke, okkulte trosretninger.
Datidens ideologier ble påvirket av hermetismen, så vel som mørke okkulte sekter innen gnostisismen. De gnostiske kultene inkorporerte ofte deler av kristendommen og andre trosretninger, men motsatte seg i stor grad den kristne moral. Kjerneverdiene spilte en nøkkelrolle i utformingen av moralfilosofien under den franske revolusjonen.
Noen av disse trosretningene var mer åpenbare i sin natur. Den gnostiske sekten kalt Kainittene presset på for et direkte opprør mot moralsk orden, og ba tilhengere om å ødelegge gudene og begå syndige handlinger.
Andre tok en mindre direkte vei, og maskerte sin natur med et slør av fornuft. Sekten kjent som Karpokratianerne, nektet for Jesu guddommelighet og trodde at de ikke ville måtte stå til ansvar for verken lover eller moral - ting de anså som menneskelige forestillinger.
Jacques Matter, en 1800-tallsforfatter i kirkehistorie, skrev om Karpokraterne i boken "Histoire Critique du Gnosticisme" fra 1828. Her skriver han at sekten motsatte seg religion og at dens tilhengere trodde at frigjøring fra begrensninger ville gjøre dem sidestilt med Gud.
Deres tro på menneskets natur, snarere enn moralske ambisjoner, var noe som speilet de materialistiske ideologiene kommunismen senere skulle adoptere. Ideen om at hvis naturen har forrang, er alt som kommer fra menneskets natur riktig – inkludert enhver forbrytelse og enhver synd.
Militant ateisme
Den russiske forfatteren og historikeren, Alexander Solzhenitsyn, sa i sin Templeton-tale fra 1983, at «innenfor det filosofiske systemet til Marx og Lenin, og i hjertet av deres psykologi, er hatet mot Gud den viktigste drivkraften, mer grunnleggende enn alle deres politiske og økonomiske pretensjoner. ”
"Militant ateisme er ikke bare tilfeldig eller marginal i kommunistisk politikk; den er ikke en bivirkning, men selve kjernen,» la han til.
"Innenfor Marx og Lenins filosofiske system, og i hjertet av deres psykologi, er hatet til Gud den fremste drivkraften, mer grunnleggende enn alle deres politiske og økonomiske pretensjoner."
- Alexander Solzhenitsyn (1918-2008), russisk forfatter og historiker
Moralens undergang og å sette menneskets natur høyere enn åndelig streben, er selve grunnstammen i den kommunistiske ideologien.
Denne guddommeliggjøringen av menneskets natur var et av hovedelementene i den franske revolusjonens sosiale filosofier og okkulte institusjoner.
Fornuftskulten, den første statsreligion under den franske revolusjonen, hadde den samme anti-religiøse gløden, og guddommeliggjorde begrepet menneskelig "fornuft," i stedet for troen på det guddommelige. Under denne iverksatte Jacques Hébert og hans "Hébertist" - tilhengere, en avkristning for å krenke og ødelegge kristendommen.
En del av den anti-kristne besettelsen under fornuftskulten kan tilskrives utbredelsen av Voltaire's lære, en innflytelsesrik filosof på den tiden.
I brevene sine omtalte Voltaire ofte kristne og Kristus som «de elendige», og han oppfordret ofte til å «knuse de elendige». Han ba en av sine hovedtilhengere, Jean-Baptiste le Rond d’Alembert, om å utføre dette ved «å slå, med skjult hånd».
I et brev fra 1765 skrev han, "Seieren er avklart for oss på alle kanter. Jeg kan forsikre dere om at snart vil ingen utenom pøbelen følge våre fienders standard. På samme måte fordømmer vi avskummet, enten de er for oss eller mot oss." I et brev fra 1768 skrev han at religionens "monster" må falle, gjennomhullet av tusen usynlige hender. Ja, la det falle under tusen gjentatte slag."
John Robinson, den første generalsekretæren i de kongelige kretser i Edinburgh, i 1783, skrev om oppviglerne bak den franske revolusjonen i sin "Proofs of a Conspiracy," fra 1797, og kommenterte effekten av Voltaire.
Robinson skrev at Voltaire og hans etterfølgeres "kjæreste prosjekt" var å "ødelegge kristendommen og all religion, og frembringe en total endring av styresettet." Han skrev at Voltaire brukte en ideologisk tilnærming for å påvirke, og masse-produserte skrifter "beregnet på å oppildne menns sensuelle appetitt og forvrenge dømmekraften deres."
Solzhenitsyn mente dette konseptet var roten til mye av elendigheten verden har vært vitne til under kommunismen. Han sa, "Svikten i den menneskelig bevisstheten, frarøvet dens guddommelige dimensjon, har vært en bestemmende faktor i alle de største forbrytelsene i dette århundre."
Når mennesket mister den moralske ansvarsfølelsen, og når menneskelig fornuft - med bakenforliggende uhemmet vilje og begjær, blir det eneste grunnlaget for forståelsen av rett og galt, hva er det da som motiverer folk til å velge rett fremfor galt? Solzhenitsyn kommenterte at dette var smutthullet i kommunistisk ideologi.
"Når eksterne rettigheter er fullstendig uten begrensninger, hvorfor skulle man gjøre en indre anstrengelse for å beherske seg fra uedle handlinger?" sa han. "Eller, hvorfor skulle man avstå fra brennende hat, uansett utgangspunkt - rase, klasse eller ideologi? Et slikt hat tærer faktisk på mange hjerter i dag. Ateistiske lærere i Vesten oppdrar den yngre generasjonen i ånden av et hat mot sitt eget samfunn.»
Sosial 'dygd'
En lignende ideologisk kilde ble funnet i Jean-Jacques Rousseaus lære, en politisk filosof som hadde avgjørende innflytelse på den franske revolusjonen og på moderne sosialisme.
I likhet med de gnostiske sektene mente Rousseau at karakter og identitet formes etter fødselen, og han talte for en ny "rettskaffen" sosial visjon han trodde ville bringe mennesker nærmere en tøylesløs menneskelig natur.
"Den sosiale kontrakten," publisert i 1762 var et av hans hovedverk. Boken inneholder Rousseau's teorier om hvordan man kan etablere et politisk samfunn som har som mål å frigjøre mennesker, ut fra hans konsept om slaveri, ved å få alle til unisont å gi fra seg sine rettigheter.
Robespierre var sterkt influert av Rousseau. Robespierre's tro på bruk av frykt finnes imidlertid ikke i Rousseau's tankeverden.
Deismen var blant de store trosretningene i opplysningstiden, og selve kjernen i Robespierres tro på det øverste vesen, "Cult of the Supreme Being"; en filosofisk religion som mente at universet var fylt av fornuft og kunne forstås av menneskelig fornuft uten hjelp utenfra. Deismen gikk ikke så langt som ateismen, men dens moral var sentrert om mennesket snarere enn det guddommelige.
Bak alle disse trosretningene var det et skifte i religiøs tenkning som vektla personlig "fornuft" istedenfor tradisjonell tro. Av dette vokste det fram et nytt konsept med en guddommeliggjøring av mennesket, og en toleranse for all ondskap som kom fra et tøylesløst menneskelig begjær.
Den ledende franske okkultisten på 1800-tallet, Éliphas Lévi, forklarte egenskapene ved noen av disse sektene i boken sin fra 1860, “Histoire de la Magie.” Han refererte til dem som "opprørere mot den hierarkiske orden," og sa at de istedenfor moralsk nøkternhet og tradisjonell religion, søkte "sensuelle lidenskaper" og "utskeielser", som begge ga næring til begjæret etter å ødelegge alle sosiale hierarkier, til og med familiestrukturen.
"Bak alle disse formene for overbevisning var det et skifte i religiøs tenkning som la vekt på personlig "fornuft" istedenfor tradisjonell tro."
Nesta Webster skrev at disse sektene hadde to fokus: det esoteriske og det politiske. De brukte perversjon for å binde menn til et system, som deretter fungerte som en «tilsløring av alle anerkjente ideer om moral og religion».
Marx' og Engels' verk skulle vise seg å reflektere denne holdningen. I "Det kommunistiske manifest" sa de at det nye systemet deres ville, "avskaffe all religion og all moral".
Solzhenitsyn sa, "Tro var den formende og forenende kraft i nasjonen" før den kommunistiske revolusjonen i Russland, "og religionskulturen var det moralske fundamentet som holdt samfunnet sammen.
Han sa, fra da han var barn, "jeg husker å ha hørt flere eldre mennesker gi følgende forklaring på de store katastrofene som hadde rammet Russland: Mennesket har glemt Gud; det er derfor alt dette har skjedd."
Etter sine mer enn 50 år med forskning, intervjuer og nedtegnelser av den kommunistiske revolusjonens historie, sa han: "Hvis jeg i dag ble bedt om å formulere, så kortfattet som mulig, hovedårsaken til den ødeleggende revolusjonen som slukte rundt 60 millioner av vårt folk, kunne jeg ikke beskrive det mer konsist enn å gjenta: Mennesket har glemt Gud; det er derfor alt dette har skjedd."
Kommunismen anslås å ha drept minst 100 millioner mennesker men det finnes ikke en fullstendig oversikt over dens forbrytelser, og ideologien eksisterer ennå. Epoch Times søker å avdekke historien om denne bevegelsens overbevisning, som har vært en kilde til tyranni og ødeleggelse siden den oppstod. Les hele serien på ept.ms/TheDeadEndCom
Meninger som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne, og samsvarer nødvendigvis ikke med Epoch Times.
