Nylig ble steg fire i avviklingen av restriksjonene, som svar på pandemien, innført. Med dette forsvinner de fleste tiltakene som har forårsaket en viss begrensning av grunnleggende borgerrettigheter. En lignende utvikling ser vi mange steder i verden.
Samtidig ser vi at debatten om vaksinasjon ser ut til å hardne. I USA har president Joe Biden beordret krav om vaksinasjon av offentlig ansatte, samt i foretak med mer enn 100 ansatte. Dette beregnes til å omfatte omkring 100 millioner mennesker i landet.
Dette kan igjen føre til samfunnsmessige begrensninger av grunnleggende friheter og rettigheter.
En lignende utvikling kan også sees eksempelvis i Frankrike, Australia, Canada og Storbritannia. Dette kan også delvis observeres i Sverige. Moderaterna og Liberalerne ønsker vaksinasjonskrav for nyansatte innen helsesektoren. Allerede i dag omplasseres uvaksinert personale i visse regioner, noe som i sin tur virkelig påvirker deres sjanser til videre ansettelse innen helsesektoren da de ikke får lov til å pleie pasienter. Videre kan dette føre til samfunnsmessige begrensninger av grunnleggende friheter og rettigheter.
Fokus på vaksinasjon
Hvorfor spørsmålet om smittevern har hatt et så ensidig fokus på vaksinasjon er ikke helt åpenbart. Alternative behandlingsmetoder fremstår nærmest som tabubelagte. En studie av Pfizer vaksinen viste at nivåene av antistoffer var halvert allerede etter tre måneder, og etter syv måneder gjensto bare 15 prosent. Dette er også relevant for spørsmålet om i hvilken grad vaksinen forhindrer videre overføring av viruset til omgivelsene.
Et flertall av studier har vist at naturlig immunitet etter en infeksjon både er mer effektiv, og mer holdbar enn den man oppnår med vaksinasjon. Da er det bemerkelsesverdig at dette ikke tas med inn i debatten om vaksinasjonskrav. Dette kan ha særlig relevans for helsepersonell som på grunn av jobben sin fikk covid-19 tidlig og nå har en sterk immunitet, og av ulike grunner velger å ikke vaksinere seg. At disse skulle trenge å miste jobben på grunn av motviljen til å vaksinere seg fremstår som verken rettferdig eller rasjonell, særlig ettersom det er mangel på personell innen omsorg.
Det er mange grunner til at man kan være skeptisk til å ta vaksinen. Den hurtige utviklingen av vaksinene kan føre til betenkeligheter angående sikkerheten, det kan også kunnskapen om tidligere erfaringer fra svineinfluensa-vaksinen, der noen utviklet narkolepsi. Det kan være medisinske grunner til at man må avstå. Det kan også være religiøse årsaker på grunn av påstander om visse ufordelaktige ingredienser i vaksinene.
Polariserende retorikk
Men i stedet for en rasjonell debatt, med smittespredning og behandling i fokus, samt vekting av de vitenskapelige studiene om naturlig immunitet, ser vi en polariserende demonisering av "vaksinemotstandere".
Aftonbladet sammen med den delvis statsfinansierte stiftelsen Expo, gjorde nylig en undersøkelse av "Kavla ner", en kampanje som informerer og driver opinion mot vaksinasjonskravene. I denne undersøkelsen fremgår det at man tillegger "vaksinemotstandere" samme skyld som vi ser på andre områder i den politiske debatten: konspirasjonsteoretikere, høyreekstreme og religiøse.
Med retorikk som denne ser det ut til at pandemien enkelte steder har utviklet en politisk dimensjon, frikoblet fra det medisinske og vitenskapelige spørsmålet om smittevern. Her fremstår ikke lenger spørsmålet om man risikerer å forårsake smittespredning i sine omgivelser som den grunnleggende drivkraften, da man tilsynelatende ser bort fra aspektene ved alternativ behandling, naturlig immunitet samt smitterisikoen hos de allerede vaksinerte.
Fremmed mark
I stedet ser vi eksempler på noe som begynner å ligne på en kollektivistisk moralkodeks der en vaksinasjon fungerer som en indikator på om man forholder seg til offentlige krav. Bryter man moralkodeksen fremsettes det moralsk begrunnede personlige sanksjoner, uavhengig av om dette støttes av vitenskapelig forskning, loven eller prinsippene for et fritt og åpent samfunn.
Dette kan lyde som en anelse hyperbolsk, da de faktiske konsekvensene for uvaksinerte i dag fremdeles er marginal for de fleste. Men det faktum at våre såkalte liberale partier går i bresjen for å utvide disse kravene kan synes å være en indikasjon på hvor dårlig rustet vårt politiske system er i forhold til disse tilsynelatende autoritære impulsene. Å sette betingelser for visse borgerlige frie rettigheter, et medisinsk inngrep, fremstår i det minste for meg som tidligere fremmed mark.
Kontakt skribenten: [email protected]
