KKP militærekspert: Tidsfristen vedrørende Taiwan kan utløpe allerede i morgen eller så sent som i 2050

Militære kjøretøy med missiler kjører forbi porten ved Tiananmen under en militær parade i en markering av 70-årsdagen for slutten på 2. verdenskrig i Beijing, Kina, den 3. september 2015. Foto: Rolex Dela Pena - Pool/Getty Images
8. mai 2021

Kinesiske tjenestemenn gjenopptar løftet om en såkalt nasjonal gjenforening med Taiwan, som er en demokratisk øy. Beijing hevder den er deres. Dette gjøres midt under de økte spenningene i Taiwanstredet.

Den 16. april sa den kinesiske viseutenriksministeren Le Yuchen til pressen: "Kinas nasjonale gjenforening er en ustoppelig, historisk prosess og trend."

Da spørsmålet ble reist om den kinesiske siden har en tidsplan for å få Taiwan under Beijings styre, svarte ikke Le direkte, men understrekte at "dette er en historisk prosess."

Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) militære ekspert, Wang Yunfei, bidro med sin tolkning av Les uttalelse i et intervju med wenweipo.com som er under kontroll av Liaison administrasjonen for folkestyret i Hong Kong (the Liaison Office of the Central People’s Government i Hong Kong).

Wang er angivelig forsker ved et nasjonalt forsvarspolitisk institutt. Informasjon om både ham og kontoret er imidlertid skjult og ikke tilgjengelig på nettet.

Det Le foreslo, forklarte eksperten, er at Kina har en tidslinje i den betydningen at gjenforening kan skje så raskt som i morgen eller senest i 2050.

"Det kan ikke utsettes på ubestemt tid", understrekte Wang.

Ifølge ham er den historiske prosessen med gjenforening på tvers av stredet i hendene på Kina. Dette vil nærme seg så lenge Taiwan rører ved noen av de såkalte "tre røde linjene" som er angitt i Kinas antisekresjons-lov, som ble vedtatt i mars 2005.

Disse røde linjene er innbefattet i lovens artikkel 8. Den inkluderer Taiwans løsrivelse fra Kina under hvilket som helst navn eller på hvilken som helst måte; ved større hendelser som medfører løsrivelse eller tap av muligheter for en fredelig gjenforening.

Antisesjonsloven gir det kommunistiske Kina et juridisk grunnlag for en militæraksjon mot Taiwan hvis de løsriver seg eller ser ut til å gjøre det, noe som vil gjøre det smale Taiwanstredet til et potensielt, militært brennpunkt.

Under intervjuet advarte Wang mot at det ikke finnes en fredelig, gradvis eller ifølge loven (de jure) vei mot et uavhengig Taiwan.

Kina har faktisk aldri fraskrevet seg retten til å bruke makt for å få herredømme over Taiwan. KKP-regimet har intensivert innsatsen ved å sende militære fly inn i Taiwans luftvernsone (ADIZ), særlig etter at president Tsai Ing-Wen ble gjenvalgt i januar 2020.

Som respons på økende trusler fra KKP-regimet har Tsai administrasjonen vist vilje til å konfrontere Kina mens de søker tettere bånd med USA, Japan og andre demokratiske land.

Den 16. april ble det i en felles uttalelse, etter et toppmøte mellom USA's president Joe Biden og den japanske statsministeren Yoshihide Suga, nevnt "viktigheten av fred og stabilitet i Taiwan-stredet". Dette er den første referansen til Taiwan i en slik erklæring fra ledere i de to landene siden 1969.

Det siste trekket fra USA er vedtaket om Strategic Competition Act of 2021 den 21. april, som er ment å sikre at USA er i stand til å møte utfordringer fra det kommunistiske Kina. Loven foreslår regelmessig våpensalg til Taiwan for å styrke Taiwans forsvarsevnen, for å oppmuntre og fremme Taiwans utvikling av asymmetriske kampevner og påpeker at relevante tiltak vil bidra til å forhindre PLA i å projisere militærmakt til områder utenfor First Island Chain.