Kina: "Ubegrenset" strategisk samarbeid med Russland

Stormaktspolitikk: En ny verdensorden

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin deltok på et møte under BRICS-toppmøtet i Brasilia i Brasil den 14. november 2019. Foto: Pavel Golovkin / Pool / AFP via Getty Images
15. mai 2022

Kina ønsker å styrke sitt strategiske samarbeid med Russland. Planen er å etablere «nye, internasjonale relasjoner» og andre felles mål. Politiske analytikere tolker dette som et signal til Vesten om at Kina og Russland står sammen mot dem.

Ifølge en uttalelse fra den 19. april på Det kinesiske utenriksdepartementets nettside hadde Kinas viseutenriksminister Le Yucheng og den russiske ambassadøren Andrei Denisov et møte den 18. april. Under møtet sa Le at uavhengig av den internasjonale situasjonen, vil Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) «som alltid» styrke det strategiske samarbeidet med Russland, beskytte begge parters «felles interesser» og fremme byggingen av en «ny type internasjonal relasjon" og et "samfunn med en felles fremtid for menneskeheten".

Ifølge uttalelsen på departementets nettside hadde Le også sagt til Denisov at det var under veiledning av Xi Jinping og Vladimir Putin at den kinesisk-russiske «nye æra med omfattende strategisk partnerskap og koordinering» hadde fortsatt å utvikle seg på et høyt nivå det første kvartalet og at handelen mellom landene hadde økt med nesten 30 prosent. Denisov svarte at Russland er villig til å utvide partnerskapet.

KKP viser åpent sine intensjoner med å alliere seg med Russland.

Møtet mellom Le Yucheng og Denisov var dagen før FN’s generalforsamling debatterte et utkast til en resolusjon om å redusere vetoretten til de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Over 50 land støttet resolusjonen, inkludert USA.

Etter at Russland invaderte Ukraina, stemte FN’s sikkerhetsråd over en resolusjon som fordømte Russlands aggresjon, men Russland la som forventet ned veto. Kina har avstått fra åpent å fordømme Russland

FN’s generalforsamling stemmer for å ekskludere Russland fra Verdens menneskerettighetsråd den 7. april i New York. 93 land stemte for, 24 mot og 58 avsto fra å stemme. Foto: Timothy A Clary / AFP via Getty Images

I løpet av det siste året har Kina gjentatte ganger nevnt samarbeidet mellom landene og stadig gjentatt seg selv.

I begynnelsen av 2021 sa den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i en uttalelse på departementets nettside at «Strategisk samarbeid mellom Kina og Russland har ingen grenser, ingen forbudte områder og ingen øvre grense». På en pressekonferanse den 24. desember i fjor gjentok en talsmann for Utenriksdepartementet Zhao Lijian Wangs ord. «Kina er villig til å gjennomføre et «omfattende og gjensidig berikende samarbeid» med Russland i samsvar med den konsensus som er oppnådd av Xi Jinping og Vladimir Putin», sa Zhao.

Da OL i Beijing åpnet den 4. februar i år, ble Xi og Putin enige i en felles erklæring om «et endeløst vennskap mellom landene der det ikke er noe område som utelukker samarbeid».

Den 30. mars deltok den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på et utenriksministermøte for landene som grenser til Afghanistan. I den anledningen ble det også holdt møter mellom USA, Russland og Kina. På en pressekonferanse samme dag gjentok det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin at samarbeidet mellom Kina og Russland «ikke har noen øvre grense». Han spesifiserte til og med tre "ubegrensede" områder: ingen grenser i jakten på fred, ingen grenser for å garantere sikkerhet og ingen grenser for å motsette seg hegemoni.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i møte med sin kinesiske kollega Wang Yi under et besøk i Kina i Huangshan i Anhui-provinen den 30. mars i år. Foto: STR / CCTV / AFP via Getty Images

Det kan være vanskelig å tolke KKP’s formelle uttalelser, men to Kina-analytikere med base utenfor Kina mener at dette er betydelige gester og at det signaliserer landenes enighet mot den vestlig-demokratiske leiren, med USA i spissen.

Politisk kommentator Ji Da kaller dette «et viktig vendepunkt i KKP’s utenriksstrategi».

«KKP viser åpent sine intensjoner ved å alliere seg med Russland for å kjempe mot USA, og krigen i Ukraina er en symbolsk begynnelse. Dette betyr at verdenssituasjonen vil endre seg betydelig i form av en ny, kald krig der USA og Kina er motpoler», sier han.

Et viktig vendepunkt i KKP’s utenriksstrategi. (Ji Da. Politisk kommentator)

Ji mener at KKP’s beslutning om å styrke sitt strategiske partnerskap med Russland er siste utvei fordi USA ikke lenger har tillit til KKP og betrakter dem som sin hovedfiende.

Han forklarer videre at Xi Jinping har forkastet strategien om å «skjule sine sterke sider, avvente og aldri stikke seg frem», slik tidligere partileder Deng Xiaoping tok til orde for. Nå konkurrerer han åpenlyst med USA om dominans. Uttalelser som at man ønsker å etablere et «samfunn med en felles fremtid for menneskeheten» og en «ny internasjonal politisk og økonomisk orden» og lignende har fått alarmklokkene til å ringe i USA.

Vedrørende uttalelsen fra utenriksdepartementets talsmann om «tre ubegrensede områder» for samarbeid, sier Ji at KKP’s løfte om at et samarbeid med Russland er «ubegrenset» og at de «motsetter seg hegemoni». Det er et forsøk på å bli enige med Russland mot den regelbaserte internasjonale ordningen USA og andre vestlige land går inn for.

«Det er det samme som en åpenlys provokasjon mot USA og starten på en konfrontasjon mellom de to leirene», sier han.

"Det kinesiske kommunistpartiet og Kreml er den nye ondskapens akse som truer USA." Foto: Greg Baker / AFP via Getty Images

Mike Sun som er investeringsrådgiver og Kina-ekspert, spår imidlertid at KKP ikke vil våge å handle altfor dristig, til tross for støtten til Russland.

Sun sier sentrale amerikanske representanter som Jake Sullivan som er nasjonal sikkerhetsrådgiver, og finansminister Janet Yellen har advart KKP om alvorlige konsekvenser dersom de åpent støtter Russland militært eller på annen måte, og at det vil føre til alvorlige økonomiske sanksjoner.

«USA har faktisk allerede begynt å planlegge en omfattende frikobling fra Kina; først innen teknologi, så innen finans og deretter innen eksport», sier han.

«Hadde det ikke vært for pandemien, ville eksportdelen skjedd raskere, og KKP ville ikke tjent like bra på eksport som i fjor. USA har lenge forberedt seg på å flytte sin produksjons-base til Sørøst-Asia.»

KKP forbereder seg selvsagt også på denne løsrivelsen, la Sun til.

«KKP har for eksempel hamstret korn. I tillegg til å importere store mengder korn, har Xi Jinping gjentatte ganger understreket at risbollene til kineserne må opprettholdes og at de stort sett skal fylles med kinesiske gryn.»

Amerikansk lov: Kina delaktig i russiske krigsforbrytelser

Representantenes hus i USA har vedtatt en lov som utpeker Kina som delaktig i krigsforbrytelsene Russland antas å begå i Ukraina. USA har tidligere rettet lignende anklager mot Kina.

Utenriksdepartementet er pålagt å kontinuerlig informere Kongressen om Kinas støtte til Russlands invasjon.

I lovteksten står det at Kina har gjennomført en propagandakampanje som gjør landet «delaktig i hvitvasking av Russlands krigsforbrytelser». Ifølge amerikanske regjeringsdokumenter lekket til pressen visste KKP om Russlands invasjon før den fant sted, og Russland ble bedt om å vente med krigen til etter OL i Beijing. Andre rapporter tyder på at Kina også vurderte å gå med på en russisk forespørsel om militær og økonomisk støtte til krigen.

«Alliansen mellom KKP og Kreml er den nye «ondskapens akse» som truer USA og den regelbaserte internasjonale orden. Vi trenger en fullstendig rapport om omfanget av samarbeidet mellom Russland og Kina», sa Andy Barr som er republikaner i Representantenes hus, i en uttalelse.