For ikke lenge siden dyrket kineserne fritt forfedre og guder i sine egne hjem. Tilbedelse var en viktig del av dagliglivet, og det har vært slik siden svært gamle tider.
Etter at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) tok kontroll over Kina i 1949, har de undervurdert og til slutt totalt ødelagt tradisjonell, kinesisk kultur. I dag er folkets religiøse og tradisjonelle tro bannlyst, og ethvert spor av dets eksistens har blitt sett ned på eller ødelagt.
«Private, åndelige kunstverk eksisterer knapt lenger i Kina, mens store institusjoner rundt om i verden har eksempler på slike bilder», forklarte Wen-Chien Cheng i et telefonintervju. Cheng er med-kurator for "Guder i mitt hjem: Kinesisk nyttår med forfedre-portretter og guddommelige trykk" (“Gods in my home: “Chinese New Year With Ancestor Portraits and Deity Prints”), en utstilling ved Royal Ontario Museum i Canada.
«Mange av disse bildene ville knapt overlevd, fordi de ikke ble sett på som samleobjekter. Noen ble kanskje limt på veggene hjemme eller de ble brent, som en del av et tilbedelses-ritual», forklarte Cheng. «Og selvsagt er mange bilder blitt ødelagt av KKP.»
«Noen av forfedre-portrettene som vi kan se i dag, ble kjøpt av vestlige tidlig i det 19. århundre. På den tiden opplevde Kina enorm politisk uro etter Qing dynastiets fall og den republikanske revolusjonen i 1911. Mange kinesere måtte selge sine familieklenodier for å overleve», fortalte Cheng.
«Tidlig i 1920-årene», sa hun, «overlevde mange bilder takket være misjonærer og oppdagere som var i Kina. Misjonærene var fascinert av det faktum at kineserne tilba mange guder, i kontrast til den ene guden deres, og de ønsket å studere bildene for å forstå bedre. De fant disse bildene merkelige, svært interessante og svært rimelige å kjøpe.»
Verkene i utstillingen varierer betraktelig i kvalitet, fra forseggjorte, bestilte forfedre-portretter til enkle papirtrykk. Utvalget viser om en troende var rik eller fattig. Intensjonen bak hvert bilde var det samme: from tilbedelse.
Definisjon av guddommelige bilder
Cheng inviterer besøkende til å se utstillingen med den samme nysgjerrighet som misjonærene hadde. I kinesisk kultur kan "menneskelige forhold til den guddommelige sjel være annerledes enn i andre kulturer", sa hun.
«Siden gamle tider har kinesere kjent og trodd på tilstedeværelse av guddommelige ånder», fortalte Cheng. «De trodde at et harmonisk og godt forhold mellom guddommelige ånder og denne jordiske verden, er nøkkelen til et godt samfunn for menneskene. Å ære det guddommelige og få velsignelser er en universell tro, på tvers av mange religioner», la hun til.
Cheng antydet at bildene kan deles i to kategorier: de universelt, kjente guddommene, inkludert hjemmets guder, og forfedre-portretter.
Alle kinesere er klar over de universelt tilbedte gudene. Disse stammer fra forskjellige kilder, slik som religionene taoisme og buddhisme og tradisjonelle legender; for eksempel «Den buddhistiske bodhisattva av tålmodighet», Guanyin, kan sees i hjemmet på mange forskjellige måter. Hver form som Guanyin tar, beror på hvilken av de 33 manifestasjonene, mannlig eller kvinnelig, som kan hjelpe ved spesielle menneskelige dilemmaer. «Disse manifestasjonene», sa Cheng, «er detaljerte i Lotus Sutra, et buddhistisk dikt. For eksempel kan Guanyin sees som gudinnen for barnefødsel, ofte med et barn i armene.»
Andre eksempler kan være husguder som har en beskyttende tilstedeværelse i husholdningen, eller profesjonelle guder som bringer velstand til spesielle yrker. Selv legendariske figurer kunne bli guder som beskyttet en virksomhet.
Tilbedelse av forfedrene
Forfedre-portrettene kan synes lik vestlig portrett-tradisjon der portrettene ble hengt opp i et slott eller i et staselig hjem. Cheng pekte på at i motsetning til vestlige portretter, ble ikke kinesiske portretter vist hele året rundt. De ble tatt fram i visse perioder for å bli tilbedt, slik som nyttår. Deretter ble de forsiktig lagret.
Velstående familier ønsket å bestille egne portretter mens de fortsatt var i live for å forberede at bildet skulle bli tilbedt etter at de var døde. Fattige familier kjøpte fellesbilder av et par og deretter la de til familienavnet. I disse bildene var vanligvis en åndetavle avbildet.
Åndetavlen er en trestruktur som er oppkalt etter en av forfedrene og gir den vandrende sjelen et sted å være; tavlen representerer ånden til den avdøde. Disse tavlene ble oppbevart i et spesielt skap i gangen i hjemmet eller i familiehelligdommen.
«Noen ganger skildrer tavlen guder. Det er en i samlingen til Royal Ontario Museum som representerer guden for hell og lykke», sa Cheng.
En miniatyrhelligdom er en unik gjenstand, og dette er første gangen at helligdommen har blitt vist siden den ble anskaffet i 2009. Miniatyrhelligdommer ble bestilt av velstående for å ta vare på åndetavlene, og skrinene imiterte den aktuelle arkitekturen til familiehelligdommene.
Åndetavlen representerer en gammel, kinesisk tro. Cheng sa at når en person dør, er det to forskjellige sjeler. Én stiger opp til himmelen, og den andre går under jorden. Cheng husket et banner i en grav fra Han dynastiet (206 f.Kr.-220 e.Kr), selv om troen er eldre enn dette. Banneret viser en jordisk munk som har en jordisk sjel, sammen med bilder av sjelen (den andre sjelen), som stiger opp til himmelen.
Kraften i tilbedelse
Noen av de enkleste bildene på utstillingen er papir-gudene som danner et sett kalt «100 bilder» og representerer gudene i universet. "Det er svært enkle, men også svært kraftfulle bilder som folk kunne dyrke", sa Cheng.
Utstillingen omfatter 78 papir-guder fra Beijing som er i den karakteristiske Beijing-stilen. Det er et enkelt omriss trykket på papir som er lett børstet med farge, litt rødt og noen ganger grønt, for å ferdigstille bildene. Hovedfokuset er på ansiktet til guden slik det kan sees i bildet "Dragekongen".
De "100 bildene" skulle være en del av den kinesiske nyttårsfeiringen. Du trenger nødvendigvis ikke ha et fullt sett. Fattige familier har ett bilde av en gud på toppen av en haug med blanke papirer. "Det viktigste var at så lenge du var svært oppriktig og trodde på bildet, representerte det virkelig gudene, ville det ... representere guden", sa Cheng.
Kineserne trodde at gudene kom ned til jorden i det øyeblikket det nye året begynte. På kinesisk nyttårsaften ble det satt opp et alter med disse papirgudene. Da den første timen i det nye året begynte, ble røkelse og kinaputter tent på. Etter å ha tilbedt papirgudene, ble bildene brent for å sende gudene tilbake til himmelen. Denne tradisjonen gjennomføres enda i noen små landsbyer i Kina.
Noen av tradisjonene som er nevnt her, fortsetter i dag på steder som Taiwan. Selv om KKP har bannlyst tradisjonell kultur i Kina, ærer folk i Hong Kong og i noen fjerne landsbyer i Kina fortsatt sin sanne arv og gjennomfører denne tradisjonen.
For å finne ut mer om “God in my home: “Chinese New Year With Ancestor Portraits and Deity Prints”, se: ROM.on.ca
