USA må trappe opp innsatsen mot produksjon og handel med fentanyl og andre dødelige syntetiske stoffer. Det mener flere eksperter Epoch Times har snakket med. Men håpet om et gjennombrudd ser ut til å svinne hen i takt med at de kriminelle organisasjonene blir stadig mer sofistikerte.
Over 100 000 amerikanere døde av overdoser i 2023, hvorav 70.000 av en overdose av et syntetisk opioid, som fentanyl, ifølge estimater fra US Centers for Disease Control and Prevention.
Amerikanske myndigheter har investert milliarder av dollar i behandling av avhengighet, men enkelte eksperter mener at avhengighetsskapende stoffer er så lett tilgjengelige at dagens behandling ikke er effektiv. Tilgangen må begrenses drastisk.
Kinas regime bruker narkotika som et strategisk våpen mot USA.
Illegalt fentanyl kommer vanligvis inn i USA via den sørlige grensen, fra Mexico, der det fremstilles av kjemikalier som vanligvis produseres i Kina. Deretter presses det til piller, som ofte ligner på amerikanske reseptbelagte legemidler, som Xanax eller Adderall, eller enkelte oksykodonpreparater.
Det kinesiske kommunistpartiets tiltak for å regulere eksporten av ulovlige kjemikalier har blitt avfeid av eksperter som rent kosmetiske. I stedet hevder de at Kinas regime bruker narkotika som et strategisk våpen mot USA.
- Dette er kjemisk krigføring, og ingen ser på det som en krig, sier Derek Maltz, tidligere direktør for spesialoperasjoner i US Drug Enforcement Administration.
- Folk ser på dette som et narkotikaproblem. Det er ikke et narkotikaproblem. Det er den største trusselen mot vår nasjonale sikkerhet.
En spesialkomité i Representantenes hus i USA som arbeider med spørsmål knyttet til det kinesiske kommunistpartiet (KKP), offentliggjorde tidligere i år en rapport som beskriver Kinas involvering i alle ledd av fentanylhandelen til USA. Kinesiske selskaper produserer forløperne, stoffene som brukes til å lage fentanyl. Kinesiske selskaper sender kjemikaliene til Mexico. Kinesiskproduserte tablettmaskiner muliggjør produksjon av falske tabletter. Kinesiske organiserte kriminelle grupper hjelper deretter narkotikakartellene med å hvitvaske penger og smugle det ulovlige produktet fra Mexico til USA.
Både Trump- og Biden-administrasjonene har lyktes i å presse Kina til å regulere fentanyl og lignende stoffer, samt forløperne til disse, ytterligere. Men tiltakene er lite virkningsfulle fordi de ikke påfører de illegale produsentene «betydelige kostnader», ifølge Andrew Harding, som er forskningsassistent ved den konservative tenketanken Heritage Foundations senter for asiatiske studier.
- Så lenge produsentene kan holde hodet lavt og unngå politiet, vil de fortsette å produsere, sier han.
KKP hevder å ha stengt 14 nettsteder, over 330 forretningskontoer og over 1000 nettbutikker som solgte og distribuerte ulovlige stoffer og forløperne til dem, kunngjorde Biden-administrasjonen i juli. Men talspersonen innrømmet også at «betydelige mengder forløpere fortsetter å komme inn fra Kina».
Han snakket om å ta «små skritt», men eksperter Epoch Times har snakket med, sier at den tiden er forbi. Kinas svake oppførsel tyder på at landet lar dette skje med overlegg.
- Etter min mening er dette en del av deres strategiske plan for å skade USA, sier Maltz.
- Det er en del av deres ubegrensede krigføring. Og de har faktisk stor suksess, fordi USA ikke tar det på alvor.
Ifølge den ovennevnte kongressrapporten subsidierer KKP eksporten av ulovlige kjemikalier ved å gi skattelettelser spesifikt på salg av kjemikalier som ofte ikke bare er ulovlige i Kina, men som ikke har noen legitim anvendelse i det hele tatt. Noen av disse fordelene er større enn for noen andre eksportprodukter.
Den fant også bevis for at regimet bevisst gjør det vanskelig for utlendinger å finne ut informasjon om disse fradragene. Biden-administrasjonen har imidlertid vært mer forsiktig i denne saken, og har sagt at de ikke har informasjon som bekrefter at Kina faktisk subsidierer eksport, og at «det må være en pågående samtale om dette».
Det hvite hus har ikke svart på Epoch Times' liste over spørsmål om emnet.
Eksperter sier at man raskt må slå til mot alle flaskehalsene i smuglerkjeden hvis krisen skal kunne løses. Og det må skje fort.
- Vi mister hundretusener av amerikanere. Hva vil skje om noen år, undrer Maltz.
- Disse menneskene kommer ikke til å innta viktige posisjoner på arbeidsmarkedet. De kommer ikke til å gå på universitetet. De kommer ikke til skaffe seg kvalifiserte jobber. De kommer ikke til å hjelpe samfunnet vårt. De kommer til å forsvinne.
-Myndighetene ligger allerede et skritt bak den organiserte kriminaliteten, konstaterer han. Kartellene utvikler nye stoffer som er enda kraftigere enn fentanyl, som xylazin og nitazene. Xylazin er spesielt skummelt fordi det forårsaker nekrose i vevet. Hvis du tar en overdose av det, hjelper ikke nalokson, et legemiddel som brukes til å reversere overdoser av opioider som fentanyl.
Hvis du sammenligner fentanylkrisen med kreft, er USA allerede på et avansert stadium, ifølge Michael Brown, en tidligere DEA-agent med mer enn 30 års erfaring i bekjempelse av narkotikahandel, som nå jobber på teknologisiden hos Rigaku Analytical Devices.
Enn så lenge burde det være mulig å kutte tilførselen av fentanylforløpere, kanskje ved hjelp av AI, mener han. Men forløperne har også forløpere. Hvis kartellene blir sofistikerte nok til å lage fentanylforløpere av kjemikalier som er så vanlige i bruk at de ikke kan spores effektivt, vil problemene bli enda vanskeligere å håndtere, sier han.
I en rapport fra Heritage Foundation, som Harding er medforfatter til, argumenteres det for at en effektiv strategi må begynne med erkjennelsen av at USA ikke har noen partnere i verken Kina eller Mexico som handler i god tro. Rapporten understreker at KKP til og med har brukt fentanyl-spørsmålet som et forhandlingskort mot USA når det gjelder restriksjoner på hvilken teknologi USA tillater å eksportere til Kina.
Den meksikanske regjeringen ser på sin side ut til å være sterkt påvirket av kartellene.
- Alle disse kjemikaliene kommer uhindret inn i landet fordi folk blir bestukket, og den meksikanske regjeringen tillater det, sier Victor Avila, en tidligere toll- og immigrasjonsagent.
Noen hevder at det er behov for sanksjoner, og at de 300 selskapene og enkeltpersonene som Biden-administrasjonen så langt har sanksjonert i forbindelse med fentanylsmugling, ikke er nok. Brown hevder at sanksjonene bare vil være effektive hvis de er rettet mot store selskaper. I 2019 hadde Kina mer enn 23.000 kjemiske selskaper, hvorav rundt 5000 produserte utgangsstoffer for narkotika. Deres årlige omsetning var på over 1,5 billioner dollar. Det er 40 prosent av verdens kjemikaliemarked, påpeker Brown.
Hvis noen få små kinesiske kjemikalieselskaper blir sanksjonerte, vil det ikke utgjøre noen stor forskjell. Men hvis et stort selskap blir sanksjonert, vil det tiltrekke seg regimets oppmerksomhet og virke avskrekkende, ifølge Brown.
Les mer
Medisinsk-etisk gruppe nominert til Nobels Fredspris for å sette lys på tvungen organhøsting i Kina
Røros: Lasskjørertradisjonen er "en stor, kulturhistorisk arv"
KKP, med sin kraftige internettovervåking, kunne, hvis de ønsket det, overvåke handelen med fentanylforløperne og dele denne informasjonen med USA, heter det i kongressrapporten.
- Hvis Kina virkelig ønsket å hjelpe USA med denne krisen, ville landet delt informasjon om forsendelsene av kjemikalier med USA og Mexico, slik at de kunne spores, sier Brown.
Men selv om KKP ikke samarbeider, kan USA gjøre mer ved hjelp av marinen, kystvakten og tollvesenet for å identifisere og hindre at utgangsstoffene kommer inn i landet.
Vi må være mye mer aggressive mot kartellene enn vi er nå. Det finnes ingen frykt hos dem. -DEREK MALTZ, tidligere sjef for spesialoperasjoner i DEA
En annen sak er å gå direkte og hardere til verks mot de meksikanske kartellene. Avila mener at de bør stemples som terrorister.
- Vi begynner der, for det er det de er. Man klassifiserer kartellene som utenlandske terrororganisasjoner og behandler dem på samme måte som IS, Taliban eller al-Qaida, sier han.
Avila mener at det ikke lenger er spesialagenter som skal bekjempe kartellene, men personell fra forsvarsdepartementet. Det er mulig at den meksikanske regjeringen vil gå med på å samarbeide militært med USA om å bekjempe kartellene.
- Vi har gode informantnettverk i Mexico og vet hvor mange av disse produksjonslaboratoriene befinner seg. Vi kan definitivt få tilgang til disse stedene. Så vi bør ødelegge produksjonslaboratoriene, for uten kjemikaliene og laboratoriene kan de ikke produsere giften, sier Maltz.
Kartellene må bli redde for myndighetene, sier han.
- Vi må være mye mer aggressive mot kartellene enn vi er nå. Det finnes ingen frykt hos dem. De frykter ikke USA fordi de ikke får noen konsekvenser.
Grensekontroll er et annet viktig tema i denne sammenhengen, påpeker Maltz.
- Akkurat nå har vi en vidåpen grense, noe som gjør det lettere for disse kartellene og kriminelle å bringe stoffene inn i USA, fordi ressursene våre er overbelastede.
Når grensepolitiet har hendene fulle med å håndtere hundretusener av mennesker som krysser grensen ulovlig, kan også narkotika strømme inn uten at det blir oppdaget. For å få bukt med tilstrømningen av ulovlige migranter, mener Avila at staten må gjøre mer. Han husker en tid da det å reise ulovlig inn i landet betydde at man ble straffeforfulgt og fengslet, for så å bli sendt hjem igjen.
- De ville ikke komme tilbake, for neste gang doblet vi straffen, for bare å komme ulovlig inn i landet.
Presidentkandidat og tidligere president Donald Trump har truet med dødsstraff for narkotikasmuglere.
Myndighetene kan også i mye større grad enn i dag benytte seg av administrative utvisninger og raskt sende ulovlige migranter tilbake uten at det er nødvendig med en langvarig utvisningsprosess. Dette ville virke avskrekkende på fremtidige ulovlige migranter.
- De illegale immigrantene og kartellene lytter til hvert eneste ord våre politikere og folkevalgte sier. De vet nøyaktig hva som foregår, sier Avila.
Men også narkotikasmuglerne selv må slås ned på, mener eksperter. Presidentkandidat og tidligere president Donald Trump har truet med dødsstraff for narkotikasmuglere, men han har også sagt at landet kanskje ikke er «klar» for det.
Avila bemerker at enkelte områder har begynt å straffeforfølge narkotikalangere for drap. Overdosedrap har lenge vært ansett som en forbrytelse i USA. Mer enn to dusin stater hadde lignende lover på delstatsnivå i 2019, ifølge Action Lab ved Northeastern University.
- Hvis en narkotikalanger selger ulovlige fentanyltabletter og dreper noen, vil de bli tiltalt for drap, ikke bare narkotikalovbrudd, sier Avila.
Disse lovbruddene har imidlertid vist seg å være vanskelige å straffeforfølge. Fordi rusavhengige ofte får stoffene sine fra flere kilder og tar flere stoffer samtidig, er det vanskelig for påtalemyndigheten å bevise hvilken langer som forsynte offeret med stoffet som forårsaket den fatale overdosen, ifølge en artikkel i South Carolina Law Review fra 2019.
Det kan også være vanskelig å finne den opprinnelige langeren av det aktuelle stoffet. Noen ganger har påtalemyndigheten nøyd seg med å tiltale en annen narkoman som har delt stoffet som forårsaket overdosen, noe som har vakt forargelse blant rettighetsaktivister.
Mange har hevdet at narkotikalangere ikke bevisst forårsaker sine kunders død fordi de ønsker å fortsette og selge til dem. Men i et større perspektiv bryr ikke narkolangerne seg om at folk tar overdoser, så lenge flere blir avhengige og fortjenesten øker, sier Brown.
- Vi ser langere som tilsetter fentanyl i marihuana. Så når grådigheten slår til for de innenlandske langerne, er det fentanyl de foretrekker. For hvis folk begynner å bruke fentanyl, om de røyker marihuana, vil de gå over til fentanyl. Hvis de tar kokain en gang i uken og ikke dør av det, vil de gå over til fentanyl, sier han.
Å gå etter profittene er også en viktig faktor. I det siste har kinesiske kriminelle organisasjoner hvitvasket penger for kartellene. Det fungerer fordi rike kinesere ønsker å få tak i amerikanske dollar, men det er en grense på 50.000 dollar i året for hva man kan ta med seg ut av Kina.
Kinesiske hvitvaskere samler inn pengene fra narkotikahandel i USA og utbetaler det samme beløpet, minus et gebyr, til kartellene i Mexico. Pengene i USA sendes deretter til velstående kinesere, som allerede har satt inn tilsvarende beløp på hvitvaskernes kontoer i Kina.
På denne måten forlater ikke pengene USA fysisk, noe som gjør det tryggere for de kriminelle enn mer tradisjonelle smuglingsmetoder, som innebærer å sende billass med penger over grensen, selv om dette også skjer.
Metoden bruker ikke det amerikanske eller meksikanske banksystemet, men det kinesiske banksystemet, så også her kunne KKP hjelpe til hvis det ville, men det gjør det sjelden. Tvert imot, ifølge kongressrapporten samarbeider hvitvaskere tett med regimet.
Måten å takle denne og lignende praksis på, er gjennom sanksjoner mot kinesiske banker og bank-apper, og ved å beslaglegge kartellenes penger direkte. Dette har blitt foreslått av flere eksperter. Hvis kartellene er klassifiserte som terrororganisasjoner, kan dette dessuten gjøres enklere i henhold til amerikansk lov.
- Vi kan være mye mer aggressive mot hvitvaskingen av penger som kartellene driver med, sier Maltz.
I tillegg må behandlingskampanjer videreføres, og informasjonskampanjer må forbedres kraftig, sier han. Amerikanerne må informeres om farene ved fentanyl og falske piller. Det er for eksempel ikke uvanlig at unge mennesker kjøper Xanax eller Adderall på gata og får fentanyl i stedet, og ved et uhell kan komme til å ta en dødelig dose.
- For øyeblikket ser vi ikke engang at den grunnleggende jobben blir gjort, nemlig å informere barna. Den obligatoriske utdanningen, slik at de holder seg i live, sier han.
FAKTA
Fentanyl
Fentanyl er et svært kraftig syntetisk opioid som har blitt brukt i helsevesenet siden 1960-tallet for smertelindring og som intravenøst narkosemiddel.
Det ble utviklet i 1959 av grunnleggeren av det belgiske legemiddelfirmaet Janssen, Paul Janssen.
Effekten er omtrent 100 ganger sterkere enn morfin. To milligram fentanyl, en dose som får plass på spissen av en blyant, er dødelig for de fleste.
Fentanyl er for eksempel tilgjengelig som plaster, der medisinen frigjøres sakte gjennom huden over flere dager for langvarig smertelindring.
Fentanyl har vært brukt som rusmiddel siden 1970-tallet, hovedsakelig i medisinske kretser.
Flere kjente personer, særlig i USA, har dødd av overdoser av fentanyl, noen ganger i kombinasjon med andre stoffer. Ofte antas det å være et uhell, ettersom stoffet er vanskelig å dosere fordi det er så sterkt. Den mest kjente personen som har dødd av en overdose fentanyl, er sannsynligvis artisten Prince, i 2016.