Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Dette er en liten fortelling som gir en påminnelse om noe som vi alle innerst inne vet, nemlig at en mykere fremtoning nesten alltid er bedre enn en stivbeint, hard tilnærming hvis du vil oppnå noe.</h3>
I oppveksten hadde taoismens grunnlegger, Laozi, en lærer som het Chang Cong som underviste ham de kompliserte etikettereglene som gjaldt under Zhou-dynastiet. Men for den unge Laozi virket disse reglene irrelevant og gjorde livet kjedelig og vanskelig for folk.
Chang Cong var en svært gammel mann allerede da Laozi vokste opp. En dag da hans gamle lærer var alvorlig syk og lå på dødsleiet, dro Laozi dit for å besøke ham.
Under besøket pekte Chang Cong på den åpne munnen sin og spurte eleven: "Er tungen min fortsatt der?"
Laozi syntes det var et merkelig spørsmål og sa: "Hvordan skulle du kunne snakke hvis tungen din ikke er der".
"Hvor er tennene mine?" fortsatt Chang Cong.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Da Laozi svarte at han ikke hadde noen tenner igjen, svarte Chang Cong med et spørsmål: "Vet du hvorfor jeg spurte deg om dette?"
Plutselig forsto Laozi at læreren hans ville at han skulle innse og forstå noe. Tenner er harde og sterke, men harde ting kan gå i stykker. Tungen er myk og bøyelig, men betydelig mer motstandsdyktig.
Laozi innså at detter var et prinsipp som gjaldt alle menneskelige relasjoner og verdslige affærer der det alltid er klokt å ha en myk holdning. Å være myk innebar å være rolig og mild, stille og fredfull. Det er en mykhet som kan gi inntrykk av svakhet, men som har en sterk indre kjerne som tillater personen å være vennlig, generøs og tilgivende.
<figure style="width: 343px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2019/01/01-Zhang_Lu-Laozi_Riding_an_Ox-104056771-2132930.jpg" alt="" width="343" height="625" /><figcaption class="wp-caption-text">Laozi rir på en okse med "Tao Te Ching" i hånden. Maleri fra Ming-dynastiet på Det nasjonale palassmuseet. Foto: Offentlig domene</figcaption></figure>
I boken sin "Tao Te Ching" skrev Laozi: "Det finnes ikke noe under himmelen som er mykere og mer medgjort enn vann. Likevel finnes det ikke noe som er bedre til å beseire det sterke og solide; det finnes ikke maken til det."
Han fortsatte: "Den svake kan overvinne den sterke. Den myke kan overvinne den harde. Alle under himmelen vet dette, men likevel kan ingen gjøre det i praksis ... Sannheten virker ofte selvmotsigende."
Da Chang Cong underviste Laozi om Zhous etiketteregler og betonte ydmykhet og vidsyn, ble Laozi opplyst til et høyere prinsipp. Tao (naturens og universets vei) kan sive inn i menneskets bevissthet som en mild strøm som forsiktig renser og gir moralsk veiledning.
Oversatt fra engelsk av Epoch Times. Fortellingen er gjengitt med tillatelse fra boken “Treasured Tales of China” Vol 1.

Tradisjonell kinesisk kultur

Gamle kinesiske fortellinger

Dette er en liten fortelling som gir en påminnelse om noe som vi alle innerst inne vet, nemlig at en mykere fremtoning nesten alltid er bedre enn en stivbeint, hard tilnærming hvis du vil oppnå noe.

I oppveksten hadde taoismens grunnlegger, Laozi, en lærer som het Chang Cong som underviste ham de kompliserte etikettereglene som gjaldt under Zhou-dynastiet. Men for den unge Laozi virket disse 

Den svake kan overvinne den sterke

<h3>Noen ganger definerer jeg begrepet «helt» ut fra hva jeg er, for å opphøye meg selv. Noen ganger bruker jeg andres merkelige synspunkter for å påpeke at det i alle fall ikke er meg.</h3>
Jeg står i mitt fremtidige anneks og isolerer taket. Jeg satser på en tykkelse på 315 millimeter. Det anbefales minst 240 millimeter for anneks som kan bygges med en forenklet byggemelding til kommunen, mens det anbefales 400-500 millimeter for såkalte «passivhus». «Passivhus» skal være de mest miljøvennlige og har det laveste energiforbruket. Jeg føler meg litt som en miljøhelt. Jeg bruker ganske mye ekstra tid til å isolere skråtaket til en energivennlig standard som overgår anbefalingen.
Jeg er en miljøhelt som presser 480 kg isolasjon av steinull inn i taket på annekset på 44 kvadratmeter. Hvor miljøvennlig er egentlig denne steinullen? Hvordan er den produsert? Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg vil føle meg som en miljøhelt.
Sverige har et enormt energibehov. Samtidig legger vi ned atomreaktorer i en kamp for alt som er fornybart. Vi føler oss som miljøhelter, samtidig som vi starter opp oljekraftverket i Karlshamn. USA skal bytte ut alle føderale biler til elbiler. Det kjennes så bra ut, miljømessig. Det krever likevel at alle de kasserte bilene havner et eller annet sted, kanskje kasseres. Hva er miljøkonsekvensene av produksjonen av de nye elbilene? Er det miljøvennlig eller føles det bare slik?
Nå høres jeg ut som en gammeldags teknofobisk gubbe. Det er delvis sant, selv om tittelen gubbe kanskje får vente noen år til. Men uansett hva jeg er, så er dette fenomenet interessant. Vi er i stor grad drevet av følelsene våre og det vi tidligere har investert tiden i. Jeg har vært interessert i våtgass, en energiform som bare gir vann som utslipp. Her har jeg undersøkt og investert, skapt meg en visjon og forherliget den. Dette er for meg fremtiden!
Det er her jeg har forsket og investert, skapt en visjon og forherliget. Dette er fremtiden for meg.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Det jeg må innse i alt dette, er at andre har gått gjennom den samme prosessen når det gjelder elbiler. Disse har jeg bare undersøkt med skepsis. Og visst er det slik vi gjør. Vi undersøker det vi liker, med engasjement og velvilje for etterpå å undersøke det vi ikke liker med skepsis og mistro. Ser vi problemer eller muligheter? Alt handler egentlig om vår egen innstilling, våre forutinntatte meninger, vår vilje til å tro eller ikke tro.
Jeg har i det siste øvd meg på å la være å dømme. Bare å iaktta, uten å ta parti. Jeg blir formidleren som har vanskelig for å forme et eget syn på saken, fordi jeg forstår andre for godt. Jeg tenker på Navid Modris program, «Hur kan vi». Det er et diskusjonsprogram der han inviterer personer med ulike synspunkter for å forstå dem. Det er ikke et debattprogram, det er en diskusjon, en diskusjon der helt ulike synspunkter møtes, og man forsøker å forstå hverandre. Fokus er på å forstå, ikke på å debattere.
Navid er andre generasjons innvandrer. Navid har noen ganger virkelig vakt min interesse. Han donerer nesten 50.000 kroner til Musikkhjelpen for å få møte Jimmie Åkesson (en svensk politiker som siden 2005 har vært partileder i det innvandringskritiske partiet  <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sverigedemokraterna">Sverigedemokraterna</a>, red.anm). I en av episodene forteller Navid om hvor nervøs han var for å møte Åkesson. Navid er tross alt en person som Åkesson mener ikke skal bo i landet. Eller vil han det? Han legger forestillingene bort og tar en runde golf; ikke for å debattere, men for å forstå.
Miljødebatten i verden er av og til hard. Det settes høye mål for landene, samtidig som Kina bygger i u-land en langsiktig avhengighet av kullkraft på den såkalte «Silkeveien». Vi bygger ut fornybar energi og hyller vindkraft, samtidig som det virker som ingen vil ha dette i nærheten. «Alle» var sinte på Trump for hvordan han håndterte flyktningepolitikken, men plutselig virket det som det ble enda verre under Bidens styre. Hva vil Trump gjøre nå i en ny periode?
Vi bygger identiteten på våre synspunkter og handlinger. Hvem vi skal like. Hva vi skal like. Hva som er rett og hva som er galt. Vi avskyr ytterligheter, samtidig som vi anvender oss av disse for å skape et bilde av at det er vi selv som har rett og er gode. Vaksinemotstandere, klimamotstandere, rasister, høyreekstreme, venstreekstreme. Skjellsordene er mange når vi strever etter å skille det gode fra det onde.
Misforstå meg rett her. Det fins ondskap i verden, og det fins godhet. Men det fins også en kraft inni oss som vil påføre våre politiske motstandere en dårlig karakter for å sette oss selv i et godt lys. Kanskje vi burde øve på å dømme mindre og forstå mer? Kanskje burde vi også finne vår egen «Jimmie Åkesson» og utfordre ham til en runde golf?

Noen ganger definerer jeg begrepet «helt» ut fra hva jeg er, for å opphøye meg selv. Noen ganger bruker jeg andres merkelige synspunkter for å påpeke at det i alle fall ikke er meg.

Jeg står i mitt fremtidige anneks og isolerer taket. Jeg satser på en tykkelse på 315 millimeter. Det anbefales minst 240 millimeter for anneks som kan bygges med en forenklet byggemelding til kommunen, mens 

Vi ønsker alle å være helter

<h3>Washington - Representantenes hus stemte 406-1 for å vedta et tiltak som tar sikte på å straffe gjerningsmennene bak den statssanksjonerte tvangshøstingen av organer i Kina.</h3>
Lovforslaget om å stoppe tvungen organhøsting, «Stop Forced Organ Harvesting Act» (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1503/text">HR 1503</a>), ledet av representanten Chris Smith (Republikaner, New Jersey). Chris Smith (Reublikaner, New Jersey) og William Keating (Demokrat, Massachusetts), er rettet mot organtransplantasjonsmisbruk og menneskehandel.
Lovforslaget vil straffe alle som er innblandet i misbruket, inkludert medlemmer av det kinesiske kommunistpartiet (KKP), ved å blokkere deres eiendommer og utestenge dem fra å delta i amerikanske transaksjoner. Slike personer vil også få visumene sine inndratt og miste andre immigrasjonsfordeler.
Gjerningsmennene vil også kunne bli ilagt en sivilrettslig bot på 250 000 dollar, og de som begår handlingen med overlegg, vil kunne få en straff på opptil 1 million dollar og 20 års fengsel.
«Vi trenger en straff som står i forhold til forbrytelsen, og forbrytelsen er skandaløs», sa Smith til The Epoch Times i forkant av avstemningen.
Lovforslaget fordrer at presidenten sender en liste over personer som finansierer, sponser eller på annen måte legger til rette for misbruk, til den aktuelle kongresskomiteen innen 180 dager etter at lovforslaget er vedtatt.
Det vil også kreve en vurdering av hvert enkelt land når det gjelder tvungen organhøsting og menneskehandel. Med menneskehandel menes tvang, bortføring, bedrageri, svindel, maktmisbruk, misbruk av en sårbar posisjon eller transaksjonsutveksling for å utøve kontroll over en bestemt person.
Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil det innebære at USAs politikk blir å bekjempe ulovlige handlinger; å fremme etableringen av frivillige organdonasjonssystemer med effektive håndhevelsesmekanismer i bilaterale samtaler og internasjonale helsefora; og å fremme verdighet og sikkerhet for menneskeliv i tråd med Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
Smith sa at lovforslaget vil sende et budskap til alle som prøver å skaffe seg et organ uten å bry seg om dets opprinnelse.
«Du kommer til å betale en enorm straff for det», sa han.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F07%2Fid5854134-05072025-DSC01822-Chris-SmithKO.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Rep. Chris Smith (R-N.J.), co-chair of the Congressional-Executive Commission on China, speaks about the Stop Forced Organ Harvesting Act passed by the House, on Capitol Hill in Washington on May 7, 2025. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Representant Chris Smith (Republikaner, New Jersey), medformann i Congressional-Executive Commission on China, snakker om Stop Forced Organ Harvesting Act som ble vedtatt av Representantenes hus, på Capitol Hill i Washington den 7. mai 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Han la til at lovforslaget også vil bidra til å sikre at alle deler av den amerikanske regjeringen er «veldig klar over denne forferdelige virkeligheten».
«Det har foregått i det skjulte. Det har vært skjult i altfor mange år, av mange av de som har med Kina å gjøre - de som jobber på K Street, kjent som USAs lobbyvirksomhetsgate, og som bare snakker om handel, handel, handel», sa han. «Jeg er for handel så lenge den er prinsipiell og basert på menneskerettighetene.»
«Barbarisk»
Den tvungne organhøstings-industrien opplevde en boom fra år 2000, da regimet innledet en storstilt kampanje for å forfølge den åndelige metoden Falun Gong, som på det tidspunktet hadde anslagsvis mellom 70 og 100 millioner utøvere i Kina.
I 2019 <a href="https://www.theepochtimes.com/china/unmatched-wickedness-tribunal-confirms-longstanding-allegations-of-organ-harvesting-by-china-2970592">konkluderte</a> en London-basert folkedomstol med at tvungen organhøsting har blitt utført i Kina i «betydelig skala». Domstolen konkluderte også med at de primære målene var Falun Gong-utøvere, mens uigurer, som fortsatt står overfor massefengsling og tvangsarbeid i Xinjiang, var de som var nest mest utsatt for å bli brukt som levende organbank.
Kinesiske sykehus reklamerer gjerne med kort ventetid, kun dager og uker, for å tiltrekke seg utenlandske turister som er desperate etter organer.
«Det skjer ikke noe sted i transplantasjonsverdenen. Det skjer bare ikke», sier Smith.
«Det er fordi de sier: 'Å, det er dette vi trenger', og så henter de fangen. De har et stort lager med informasjon om hvem som har hva, hvilke antigener de har og alt mulig annet», og når myndighetene finner en match, dreper de offeret for å få tak i organet, legger han til.
«Jeg har aldri sett noe så barbarisk.»
Mark Yang, talsmann for den ideelle organisasjonen Falun Dafa Information Center, sa på en pressekonferanse den 7. mai: «Det kinesiske kommunistpartiet er fortsatt en av de mest alvorlige truslene mot menneskerettighetene.»
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F09%2Fid5854854-05072025-DSC00109-Rushan-Abbas.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Rushan Abbas, Campaign for Uyghurs founder, speaks about the Stop Forced Organ Harvesting Act passed by the House, on Capitol Hill in Washington on May 7, 2025. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Rushan Abbas, grunnleggeren av Campaign for Uyghurs, snakker om lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act som ble vedtatt av Representantenes hus, på Capitol Hill i Washington den 7. mai 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times.</figcaption></figure>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>«Et globalt problem»</h3>
Vedtaket av loven den 7. mai, er det <a href="https://www.theepochtimes.com/china/house-unanimously-passes-falun-gong-protection-act-to-counter-ccps-forced-organ-harvesting-5852764">andre lovforslaget på en uke</a> som den lovgivende forsamlingen har godkjent for å motvirke det pågående misbruket i Kina.
Den 5. mai godkjente Representantenes hus lovforslaget om beskyttelse av Falun Gong (Falun Gong Protection Act). En lov som pålegger USA å øke bevisstheten om forfølgelsen globalt, og å koordinere sanksjoner med allierte og multilaterale institusjoner. Lovforslaget krever også at tre amerikanske toppbyråer samarbeider om en rapport som belyser organtransplantasjonspraksisen i Kina, det kinesiske regimets politikk når det gjelder samvittighetsfanger, og eventuelle amerikanske tilskudd som støtter Kina på organtransplantasjonsfeltet.
På pressekonferansen oppfordret Dean Baxendale, en kanadisk forlegger og administrerende direktør i China Democracy Fund, verden til å stå sammen for å konfrontere Beijings brudd på menneskerettighetene.
«Dette er ikke et amerikansk problem. Dette er et globalt problem», sa han.
Rushan Abbas, administrerende direktør i Campaign for Uyghurs, sluttet seg til hans kommentarer.
«Det kinesiske kommunistpartiet tjener penger på det aktive folkemordet på uigurene og Falun Gong-utøverne ... og tjener penger på en økonomi som er bygget på menneskelig lidelse», sa hun. «Verden har ikke råd til å se bort.»
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F08%2Fid5854195-05072025-DSC00198-Louisa-Greve.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Louisa Greve, an international affairs specialist with the Australian nonprofit International Coalition to End Transplant Abuse in China, speaks about the Stop Forced Organ Harvesting Act passed by the House, on Capitol Hill in Washington on May 7, 2025. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Louisa Greve, spesialist på internasjonale spørsmål i den australske ideelle organisasjonen International Coalition to End Transplant Abuse in China, snakker om lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act, som ble vedtatt av Representantenes hus, på Capitol Hill i Washington den 7. mai 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Louisa Greve, spesialist på internasjonale forhold i den australske ideelle organisasjonen International Coalition to End Transplant Abuse in China, sier at hun håper å se mer press på amerikanske universiteter og medisinske tidsskrifter som gir en plattform til kinesiske leger.
Det bør ikke være «business as usual» så lenge den eksisterende transplantasjonsindustrien i Kina utfører slike «systematiske menneskerettighetsforbrytelser», sa hun på pressekonferansen.
Piero Tozzi, stabsdirektør i Congressional-Executive Commission on China, sa seg enig med Greve og sa at han håper lovforslaget og dets potensielle straffer vil virke avskrekkende på alle som er involvert i slike kriminelle handlinger.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F08%2Fid5854191-05072025-DSC00024-Piero-Tozzi.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Piero Tozzi, staff director of the Congressional-Executive Commission on China, speaks about the Stop Forced Organ Harvesting Act passed by the House, on Capitol Hill in Washington on May 7, 2025. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Piero Tozzi, stabsdirektør i Congressional-Executive Commission on China, snakker om lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act, som ble vedtatt av Representantenes hus, på Capitol Hill i Washington den 7. mai 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times.</figcaption></figure>
Smiths lovforslag fikk overveldende støtte, da han først fremmet det i Representantenes hus i 2023, og da det ble <a href="https://www.theepochtimes.com/us/house-passes-first-ever-us-bill-to-punish-ccps-forced-organ-harvesting-5153155">vedtatt</a> med 413-2 i mars samme år. Lovforslaget gikk ikke videre i Senatet.
Kongressmedlemmet fra New Jersey, som er en av de to som har sittet lengst i Representantenes hus, sier han er optimistisk med tanke på at lovforslaget vil få større gjennomslag denne gangen.
«Partipolitisk ståsted bør legges til side når man snakker om menneskerettigheter og mennesker som blir behandlet på denne måten», sa han. Han appellerte til Senatet om å ta opp saken for ofrenes skyld.
«Forsinkelse er fornektelse.»

«Vi trenger en straff som står i forhold til forbrytelsen, og forbrytelsen er skandaløs», sa hovedsponsor, representant Chris Smith (Republikaner, New Jersey).

Washington - Representantenes hus stemte 406-1 for å vedta et tiltak som tar sikte på å straffe gjerningsmennene bak den statssanksjonerte tvangshøstingen av organer i Kina.

Lovforslaget om å stoppe tvungen organhøsting, «Stop Forced Organ Harvesting Act» (HR 1503), ledet av representanten Chris Smith (Republikaner, New Jersey). Chris Smith (Reublikaner, New Jersey) og William Keating (

Representantenes hus vedtar et lovforslag for å motvirke KKPs tvungne organhøsting

<h3>Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.</h3>
De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter via Aserbajdsjan. Denne ruten skal knytte Kina til de europeiske markedene.
I en felles uttalelse den 23. april understreket begge parter at de hadde til hensikt å samarbeide med andre regionale stater for å lette tollklarering og effektivisere godstransporten for å «etablere trygge, stabile og direkte ekspressruter mellom Kina, Europa og Kina over Det kaspiske hav».
Fokus for avtalene er Den trans-kaspiske internasjonale transportruten (TITR), også kjent som den sentrale korridoren. Den multimodale handelskorridoren strekker seg rundt 5000 kilometer gjennom Kina og flere eurasiske stater og integrerer jernbane-, vei- og sjøtransport.
TITR har vært i drift siden 2017 og utgjør et alternativ til den nordlige handelsruten som forbinder Kina med Europa via Russland og Hviterussland.
Den sentrale handelsruten strekker seg tvers gjennom Kina fra havnen i Lianyungang og gjennom nabolandet Kasakhstan til havnene i Aktau og Kuryk. Deretter krysser den over Det kaspiske hav til Sør-Kaukasus. Der fortsetter den gjennom Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia og videre til Øst-Europa.
<blockquote>Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene.
- Yasar Sari.  Professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul</blockquote>
Tjenestemenn i Beijing ser på den sentrale korridoren som en del av infrastruktur-satsningen Belt and Road Initiative, regimets globale ekspansjonsprosjekt som blant annet tar sikte på å utvide kinesisk innflytelse vestover til Sentral-Asia og Sør-Kaukasus.
- Kina leter etter måter å få produktene sine inn på de europeiske markedene, sier Yasar Sari, ekspert på eurasiske forhold og professor i internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul.
Med tanke på dagens geopolitiske realiteter er «den enkleste måten å gjøre dette på, er via Midtkorridoren», sier han.
Derfor investerer Beijing tungt i mange prosjekter langs korridoren.
- Kina er til og med i samtale med Tyrkia om å finansiere en jernbanelinje [over Bosporos til Europa] på Istanbuls tredje bro, sier han.
Den raske utviklingen av den sentrale korridoren har også ført til en gryende rivalisering mellom Beijing og Europa, som begge ønsker å øke innflytelse i Sentral-Asia.
Ana Maria Evans, geopolitisk analytiker og gjesteforeleser ved det katolske universitetet i Lisboa, sier at Beijing fortsatt er en viktig investeringspartner i flere utviklingsprosjekter langs den sentrale korridoren.
- Kina har vært en viktig partner i utviklingen av jernbanen Kina-Kirgisistan-Usbekistan, jernbanen i Kasakhstan, Baku-Tbilisi-Kars-jernbanen og i utvidelsen og moderniseringen av havnene langs Det kaspiske hav, sier Evans til Epoch Times.
Den sentrale korridoren, som ofte beskrives som en ny silkevei, vil gjøre det mulig for de berørte landene å dra nytte av de store handelsvolumene mellom Kina og Europa, som i dag anslås til mer enn 800 milliarder dollar per år.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/gettyimages-1438425810-9055435-7214.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Det Liberia-flaggede bulkskipet, Asl Tia, på vei til Kina krysser Bosporos i Tyrkia med 39.000 tonn solsikkemel fra Ukraina. Foto: Chris McGrath/Getty Images</figcaption></figure>
Aserbajdsjan har en strategisk beliggenhet mellom Europa og Sentral-Asia. Landet er opptatt av å etablere seg som et transportknutepunkt langs den nye ruten. I forkant av besøket sitt i Beijing nylig, beskrev Alijev den sentrale korridoren som «den mest konkurransedyktige ruten for levering av varer mellom Kina og Europa» og hevdet at rutens betydning «vokser raskt».
Ifølge Aliyev ble mer enn 375.000 tonn gods transportert via den sentrale korridoren mellom Kina og Aserbajdsjan i 2024, en økning på 86 prosent, sammenlignet med året før.
- Aserbajdsjans havn i Baku er det viktigste knutepunktet i den sentrale korridoren, sier Richard Spooner, en Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan, til Epoch Times.
- Vi ser tydelig hvordan den sentrale korridoren er bra for både Europa og Kina, men Aserbajdsjan er kanskje den største vinneren i denne sammenhengen", sier Spooner, som sitter i det rådgivende styret i Caspian Policy Center, et Washington-basert forskningssenter som arbeider med kaspiske spørsmål.
<blockquote>Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport.
- Qasym-Zjomart Toqajevk. President i Kasakhstan</blockquote>
Spooner sier at Bakus strategiske samarbeidsavtale med Beijing «vil sikre at Aserbajdsjans sentrale posisjon langs den sentrale korridoren fortsatt gir betydelig utbytte i tiden fremover».
Kasakhstan, på den andre siden av Det kaspiske hav, håper også å kunne dra nytte av de stadig økende handelsvolumene gjennom korridoren.
-  Transitt er en stor fordel for oss i den internasjonale konkurransen om godstransport», sa Kasakhstans president, Qasym-Zjomart Toqayev, i januar.
I mars rapporterte lokale medier at den kasakhiske regjeringen håper å øke det totale volumet langs korridoren til ti millioner tonn per år.
Den sentrale korridoren ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet, som en måte å knytte Sentral-Asia og Sør-Kaukasus sammen med både Europa og Kina. I 2013 undertegnet Kasakhstan, Aserbajdsjan og Georgia en avtale som Kina senere sluttet seg til, om å opprette en offisiell koordineringskomité for den nye ruten.
Året etter ble jernbanelinjen gjennom Kasakhstan ferdigstilt og gir en direkte jernbaneforbindelse fra Kina til vestkysten av Det kaspiske hav. I 2017 ble jernbanelinjen som forbinder hovedstedene i Aserbajdsjan og Georgia med det nordøstlige Tyrkia, ferdigstilt. Dette muliggjør en jernbanepassasje gjennom Kaukasusfjellene.
I 2019 brukte et godstog den sentrale korridoren og den nye linjen. Godstoget kjørte fra den kinesiske byen Xi'An til Praha i Tsjekkia på 18 dager.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/cam3-93404-5930.jpg" alt="" width="1200" height="900" /><figcaption class="wp-caption-text">Kartet viser de økonomiske korridorene i Beijings «Ett belte, én vei»-initiativ. Illustrasjon: HKTDC</figcaption></figure>
Etter at Russland invaderte Øst-Ukraina i 2022, har Europa i større grad tatt i bruk den sentrale korridoren for å redusere avhengighet av den nordlige korridoren som går gjennom Russland og Hviterussland, en viktig alliert av Russland. Den nordlige korridoren forbinder også Kina med Europa og er avhengig av Russlands ekspanderende jernbanenettverk, særlig den transsibirske jernbanen.
- Med tanke på den geopolitiske ustabiliteten som følge av krigen mellom Russland og Ukraina, har den sentrale korridoren blitt stadig viktigere for Europas mål om å diversifisere handelsrutene og sikre en robust forsyningskjede», sier Evans.
Vestlige økonomiske sanksjoner mot Russland har oppmuntret til bruk av alternative handelsruter mellom øst og vest, inkludert den sentrale korridoren.
- De internasjonale sanksjonene har redusert Russlands fordeler som transittland betraktelig, forklarer hun.
- I 2023 hadde det vestgående handelsvolumet gjennom Nordkorridoren gått ned med 50 prosent sammenlignet med året før.
<blockquote>Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens kapasitet.
- Ana Maria Evans Geopolitisk analytiker</blockquote>
Evans tilskriver nedgangen i handelsvolum «de høye undersøkelses-, regelverks- og forsikringskostnadene forbundet med transitt gjennom høyrisikoområder og med sanksjonene mot russiske og hviterussiske finansinstitusjoner».
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hun sier at Russlands invasjon og de påfølgende vestlige sanksjonene var «de viktigste faktorene som forstyrret den nordlige korridorens posisjon som en viktig handelsrute mellom Kina og Europa».
I den samme perioden økte godsvolumet langs den sentrale korridoren dramatisk; fra 586.000 tonn i 2021 til mer enn 3,3 millioner tonn i 2024, ifølge Central Corridor Coordination Committee.
Verdensbanken spådde nylig at med de rette oppgraderingene av infrastrukturen kan handelsvolumet langs den sentrale korridoren nå 11 millioner tonn innen 2030.
Samtidig har den tradisjonelle sjøveien gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal, den sentrale korridorens andre hovedkonkurrent, også blitt forstyrret av houthi-opprørernes terrorangrep mot skip i Rødehavet.
Ana Maria Evans sier videre at dette har tvunget «en betydelig andel av handelsskipene til å endre rutene og gå rundt Afrika, i stedet for å krysse Suezkanalen».
Som et resultat av dette falt Egypts inntekter fra kanalen med 60 prosent ved utgangen av fjoråret, samtidig som «kostnadene til forsikring, drivstoff og personell hadde økt betraktelig på grunn av lengre transittider og økt sikkerhetsrisiko», sier hun.
Til tross for de relativt positive utsiktene for den sentrale korridoren ser det ut til at Russlands nordlige rute fortsatt vil være hovedåre for godstransport mellom øst og vest, i det minste på kort sikt.
I fjor gikk nesten 90 prosent av all godstrafikk mellom Europa og Kina via den nordlige ruten gjennom Russland, mens mindre enn 10 prosent gikk via den sentrale korridoren, ifølge Eurasian Rail Alliance Index.
- Transportvolumene gjennom den sentrale korridoren har økt betydelig og vil øke med mer enn 60 prosent innen 2024; en bemerkelsesverdig økning, sier Evans.
Hun påpeker imidlertid at den sentrale korridoren «ennå ikke har blitt et fullverdig alternativ til den nordlige korridoren».
- Det totale handelsvolumet og fraktkapasiteten via den sentrale korridoren er fortsatt en brøkdel av den nordlige korridorens volum.
- I tillegg kan de eksisterende estimatene bli endret dersom konflikten mellom Russland og Ukraina løses og sanksjonene oppheves.
Ifølge Richard Spooner vil interessen for den sentrale ruten, som et alternativ til den nordlige korridoren, "fortsette å vokse etter hvert som nøkkelaktørene ... ... samarbeider for å eliminere flaskehalser og forbedre kapasiteten, særlig i havnene Aktau og Kuryk i Kasakhstan og Baku i Aserbajdsjan".
Samtidig vil den sentrale korridoren ikke overskygge den nordlige korridoren fullstendig fordi den er fortsatt den raskeste ruten mellom Kina og Europa. Ruten har færre grenser å krysse og dermed færre logistikkproblemer, sier han.
Den sentrale korridoren er betydelig kortere enn sin nordlige motpart. I motsetning til Russlands nordlige korridor er den sentrale korridoren likevel avhengig av multimodal transport, noe som fører til betydelige forsinkelser og reduserer den totale transittiden.
Selv om avstanden er lengre, gir den nordlige korridoren en transittid på rundt to uker, mens godstransport langs den sentrale korridoren kan ta opptil tre uker eller lenger.
Virksomheten langs den sentrale korridoren kompliseres ytterligere av at ruten går gjennom flere land med ulike juridiske, administrative og tollmessige rammeverk.
- Kapasitetsbegrensningene i havnene i Aktau, Kuryk og Baku må løses for å kunne håndtere den økte etterspørselen etter godstrafikk," sier Spooner.
Han sier videre at «bredden på jernbanesporene er annerledes i Europa og Tyrkia enn i de tidligere sovjetrepublikkene. Dette gjør det nødvendig å installere justerbare akselsystemer eller bruke lastebiler for å flytte gods fra ett tog til et annet ved noen grenseoverganger».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5853360-turkey-ship-923326-6576.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Et skip passerer foran Istanbuls berømte Galata-tårn på vei gjennom Bosporos, den 2. mai 2025. Foto: Chris McGrath/Getty Images.</figcaption></figure>
Mye av infrastrukturen i korridoren har behov for fornyelse for å håndtere økt fraktvolum.
Spooner påpeker at Midtøsten-korridoren for øyeblikket «fortsatt er fem til sju dager langsommere og litt dyrere enn førkrigsrutene via Russland».
Ifølge anslag fra Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) krever den sentrale korridoren i Sentral-Asia oppgradering av infrastruktur til en verdi på rundt 18,5 milliarder euro.
- Mangler i infrastrukturen er en betydelig hindring for å kunne konkurrere effektivt med andre handelsruter, sier Evans.
Samtidig er ikke Kina den eneste regionale makt som ønsker å utnytte den sentrale korridoren til egne kommersielle og geopolitiske formål.
EU har også en sterk interesse i den nye transkaspiske ruten, som flere ledende europeiske logistikkselskaper allerede bruker. I 2022 lanserte den danske logistikk- og shippinggiganten, Maersk, jernbanetjenester som forbinder flere steder i Kina med Europa via den sentrale korridoren.
Som en del av EUs Global Gateway Initiative, investerte vestlige finansinstitusjoner i fjor ti milliarder euro for å fremme bærekraftige transportforbindelser i Sentral-Asia.
<blockquote>Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia.
- Richard Spooner. Sentral-Asia-ekspert med base i Kasakhstan</blockquote>
Ifølge EU-kommisjonen har investeringene som mål å forvandle den sentrale korridoren til «en avansert, multimodal og effektiv rute som forbinder Europa og Sentral-Asia i løpet av 15 dager».
EU lanserte Global Gateway-ordningen i 2021 for å investere i infrastrukturprosjekter over hele verden. Det anses som Europas svar på Kinas Belt and Road-initiativ.
- Brussel og Beijing konkurrerer om geopolitisk innflytelse i Sentral-Asia, og begge ønsker å utnytte mulighetene for betydelig forretningsutvikling der, sier Richard Spooner.
I forrige måned ble det første toppmøtet mellom EU og Sentral-Asia avholdt i Samarkand i Usbekistan. Brussel presenterte en investeringspakke på ytterligere 12 milliarder euro, hvorav 3 milliarder euro er øremerket til regional transportutvikling.
- Målet er å bringe regionene våre nærmere hverandre, sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, som deltok på toppmøtet, i en uttalelse.
- Og den transkaspiske transportkorridoren er selvsagt et prestisjeprosjekt.
Ifølge Sari ønsker Europa, i likhet med Kina, å utvide innflytelsen i Sentral-Asia og langs det raskt voksende nettverket av handelsruter i regionen.
- Europa ønsker ikke at Kina skal ha full kontroll over den sentrale korridoren, sier han.
- Brussel ønsker også å øve innflytelse i regionen. Det var toppmøtet i Samarkand et eksempel på.
Ana Maria Evans viser til informasjon fra Det europeiske råd om at mer enn 40 prosent av de siste investeringene i Sentral-Asia kommer fra EU.
- Det er derfor rimelig å hevde at Brussel konkurrerer om innflytelse i regionen.
Hun påpeker imidlertid at Beijing «har et betydelig forsprang når det gjelder strategiske avtaler og finansielt samarbeid i Sentral-Asia og i den senere tiden også når det gjelder viktig infrastruktur i den sentrale korridoren».
Richard Spooner er enig i dette, og bemerker at det kinesiske industrikonglomeratet, Xinfa Group, nettopp har satt av 15 milliarder dollar «til å bygge en integrert industripark i nærheten av Pavlodar i Kasakhstan for utvinning av kull, bauksitt, kobber og kalkstein».
- De sentralasiatiske landene har stor nytte av den interessen EU og Kina har vist for den sentrale korridoren,» sier han.
- Rent økonomisk er det imidlertid urealistisk å tro at Europa kan konkurrere effektivt med Kina i Sentral-Asia.
To dager etter den aserbajdsjanske lederens reise til Beijing, besøkte EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, Baku, der hun hadde samtaler med blant andre Alijev.
Under en felles pressekonferanse den 25. april kunngjorde Kaja Kallas at Brussel og Baku hadde blitt enige om å gjenoppta samtalene om en egen samarbeidsavtale. Kallas beskrev Aserbajdsjan som en «viktig partner» og bemerket at hun og hennes aserbajdsjanske samtalepartner har fokusert på å «øke handelen og forbedre forholdet».

Under et besøk i Beijing nylig undertegnet Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, en strategisk partnerskapsavtale med sin kinesiske kollega, Xi Jinping. Avtalen legger opp til økt samarbeid på en rekke områder med vekt på transport og kommunikasjon. Dette kan få betydning for Europa.

De to lederne undertegnet en avtale om «internasjonal multimodal transport» for å utvikle handelsruter

Ny handelsrute mellom Kina og Europa tar form

<h3>Samtidig som makthaverne i Beijing oppfordrer den yngre generasjonen til å holde ut nåtidens utfordringer med arbeidsløshet og dårligere økonomi,  har mange unge voksne en svært avslappet livsstil og identifiserer seg som "rottemennesker".</h3>
"Rottemennesker" er et begrep som har kommet på moten i kinesiske medier. Personer som kaller seg rottemennesker deler videoer der de tilbringer nesten all sin tid i sengen. De står bare opp for å gå på toalettet og hente matleveranser som settes ved døren.
De beskriver sin livsstil som "lavenergi" og unngår å omgås med andre eller gå ut. Noen ligger i sengen opp til 23 timer per døgn.
Videoer og innlegg om "rottemennesker" har fått hundretalls millioner visninger på plattformer som Douyin, den kinesiske versjonen av Tiktok, og Weibo, tilsvarende X.
I en viral <a href="https://www.douyin.com/?vid=7476408697795661114&amp;recommend=1" target="_blank" rel="noopener">video</a> gir en 27-årig arbeidsløs blogger, som identifiserer seg som rottemenneske, et innblikk i sine daglige rutiner. Det begynner med at hun våkner kl 11.00 og bestiller kaffe før hun surfer på mobilen i noen timer. Klokken 14.00 sovner hun igjen. Ved 17-tiden står hun opp for å gå på toalettet og henter kaffeleveransen som venten utenfor døren hennes. Klokken 18.00 drikker hun kaffen og ser på videoklipp. Klokken 19.00 undersøker hun middagsalternativene på telefonen og bestiller takeaway-mat. Klokken 21.00 spiser hun dagens første måltid.
Den 9. mai fikk innlegget hennes 45.000 likes på Douyin og mer enn 2.100 på Weibo. Dette tiltrakk seg mange kommentarer og de fleste uttrykte beundring for hennes avslappede livsstil, og mange fortalte at de selv har levd på denne måten i flere år.
"Jeg har vært et rottemenneske i fem år.... Jeg er ikke sosial i det hele tatt", lød en kommentar.
<blockquote>Mange er frustrerte over økende press og konkurranse.</blockquote>
Sakkyndige mener begrepet speiler en utbredt pessimisme og oppgitthet hos generasjon Z, personer som er født rundt milleniumskiftet.
-Unge mennesker ser ikke noe håp for samfunnet og myndighetene, sier Li Yuanhua, historiker og tidligere dosent ved et universitet i Beijing til Epoch Times.
-De uttrykker sin stille trass gjennom å gi opp, svikte seg selv og opprettholder en livsstil som bare tilgodeser deres grunnleggende daglige behov.
Disse ungdommene anser ikke at det lønner seg å arbeide hardt, mener Li.
Fenomenet reflekterer en trend som ble viral for fire år siden, da mange unge voksne i Kina tok avstand fra å løpe i hamsterhjulet til fordel for en livsstil som fikk benevnelsen å "ligge <a href="https://www.theepochtimes.com/china/brutal-work-conditions-see-a-chinese-man-prefer-to-lie-flat-4056170" target="_blank" rel="noopener">flatt</a>".
De forkastet den krevende arbeidskulturen med lange arbeidsdager, spesielt det som kalles "996" som innebærer å arbeide fra klokken 9.00 til 21.00, seks dager i uken - noe som er vanlig i noen av landets teknikk- og It-sektorer. Mange er <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/i-refuse-to-work-chinas-lying-flat-culture-comes-to-america-4024854" target="_blank" rel="noopener">frustrerte</a> over et stadig press og konkurranse og velger et enklere liv der de unngår dyre produkter, å stifte familie og å kjøpe eget bosted.
Dette har likevel blitt <a href="https://www.theepochtimes.com/china/beijing-criticizes-chinese-youths-do-nothing-approach-to-life-3838831" target="_blank" rel="noopener">kritisert</a> av Det kinesiska kommunistpartiet (KKP). Ledaren, Xi Jinping har offentlig advart mot å "legge seg flat" og oppfordrer generasjon Z til å arbeide hardt og "spise <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/xis-bitterness-for-china-5308077">bitterhet</a>", et kinesisk uttrykk for å utholde vanskeligheter.
Xi gjentok nylig budskapet. På førstesiden i partiets offisielle avis, Folkets dagblad, oppfordret han den 4. mai unge voksne til å flytte ut på landsbygda for å arbeide og støtte partiets versjon av modernisering.
Dette skjer samtidig som landets økonomi fortsetter å miste all kraft.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-hvordan-milliardaerer-ble-en-utrydningstruet-art-i-norge" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5785876-Shutterstock_1920733865-1080x720-1-1080x664.webp" 
 alt="Foto: May_Lana/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/et-innblikk-i-falun-gong-grunnleggerens-daglige-liv-og-virke" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Et innblikk i Falun Gong-grunnleggerens daglige liv og virke</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5786568-Mr-Li-Hongzhi-SB_2-c-1080x720-1-1080x664.jpeg" 
 alt="Li Hongzhi, grunnleggeren av den åndelige metoden Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, taler på en konferanse i Los Angeles på dette arkivbildet. Foto: The Epoch Times." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
En boligkrise som har blitt langvarig, har satt enormt press på mange kinesere i middelklassen som har investert sparepengene sine i bolig. Situasjonen har blitt forverret av nedskjæringer i den private sektoren, noe som har ført til at titusenvis av jobber har forsvunnet.
-Denne livsstilen beror til syvende og sist på dårlig økonomi og et dårlig arbeidsmarked i Kina. Mange høyskoleutdannede har vanskelig for å finne arbeid, spesielt etter pandemien, sier Geng Luqi, en ung kineser som tidligere underviste i musikk ved et studiesenter, til Epoch Times.
Tollkrigen med USA har forsterket uroen for Kinas økonomiske fremtid. Det er bekymring for at mange små og middels store kinesiske eksportforetak tvinges til å omstille seg til det innenlandske markedet og at tusenvis av arbeidsplasser er i fare.
Banken Goldman Sachs senket i april prognosen for Kinas økonomiske vekst i år fra 4,5 til 4 prosent, og vurderte at USAs tollsatser truer <a href="https://www.theepochtimes.com/china/us-sanctions-could-lead-to-tens-of-millions-of-lost-jobs-in-china-5849585" target="_blank" rel="noopener">200 milloner</a> arbeidsplasser i Kina.
Selv for dem som har jobb, synker inntektene. En mann som arbeider i offentlig sektor i Shenzhen sier til Epoch Times at akademikere som får jobb hos myndighetene eller i offentlig sektor, noe som betraktes som trygge ansettelser, tjener nå cirka 4.000-5.000 yuan (tilsvarende cirka 4.800-6.000 kr) i måneden - en tredel av den gjennomsnittlige månedslønnen i Shenzhen, der levekostnadene er langt høyere enn i mange andre byer i Kina.
-Unge mennesker føler at de sitter fast, sier han og forklarer at det er derfor "de blir ved telefonene sine og senker utgiftene".
-Ingen vet hvordan fremtiden ser ut.
<h3>Rottemennesker</h3>
Dystre økonomiske utsikter er en forklaring på at stadig flere unge kinesere kaller seg "rottemennesker".
Arbeidsløsheten for aldersgruppen 16-24 år i Kinas byer økte i mars til 16,5 prosent.
Tollkrigen med USA har ytterligere formørket mange unge kineseres syn på fremtiden.
Rottemetaforen sikter til rottenes evne til tilpasning og overlevelse, og at de som kaller seg rottemennesker tar avstand fra å løpe videre i det såkalte hamsterhjulet, der man stresset konkurrerer om fremgang og rikdom på bekostning av personlig velbefinnende.
Begrepet reflekterer den tidligere trenden om å "ligge flat" som også innebærer at mange ikke gjør mer i løpet av en dag enn hva de grunnleggende menneskelige behovene krever av dem.

Samtidig som makthaverne i Beijing oppfordrer den yngre generasjonen til å holde ut nåtidens utfordringer med arbeidsløshet og dårligere økonomi,  har mange unge voksne en svært avslappet livsstil og identifiserer seg som "rottemennesker".

"Rottemennesker" er et begrep som har kommet på moten i kinesiske medier. Personer som kaller seg rottemennesker deler videoer der de tilbringer nest

Unge i Kina blir "rottemennesker"

<h3 class="Textbody">«All krigføring bygger på bedrag. Når vi skal angripe, må vi handle som om vi er ute av stand til det og være passive. Når vi er nær fienden, må vi få de til å tro at vi er langt borte. Når vi er langt borte, må fienden tro at vi er nær.» Det skrev Sun Zi i boken Kunsten å krige for 2500 siden. Både Mao og Ho Chi Minh sies å ha blitt påvirket av Sun Zi.</h3>
Det er tydelig at alle ledere i Kina, også etter Mao, har anvendt Kunsten å kriges visdom. Har vi ikke blitt villedet til å tro de siste 20 årene at Det kinesiske kommunistpartiet kommer til å demokratisere Kina og ta opp de samme verdiene vi har her i vest? Har vi ikke blitt villedet til å tro at Kina er en rettsstat eller at handel med Kina og Kinas oppkjøp av bedrifter bare er av det gode?
Alt er bygget på Sun Zis «Kunsten å krige». Ved at kinesere nå kler seg i dress og at de har sluttet å bruke de gamle kommunist-uniformene fra Maos tid, har vi blitt ledet til å tro at vi er like. Vesten er preget av demokrati og rettssikkerhet, mens Kinas styre er totalitært der Kommunistpartiet har all makt og rettssikkerheten er ikke-eksisterende.
Det siste eksempelet på våre ulikheter er Kinas svar på de sanksjoner som EU nylig har innført mot fire kinesiske tjenestemenn som var involvert i krenkingen av menneskerettighetene i Xinjiang. Sa ikke Kinas leder Xi Jinping så sent som i fjor at Xinjiang «har et gunstig miljø med sosial stabilitet»? EU har tydeligvis bedømt forholdene annerledes. Dette er en talende handling fordi det er første gang EU innfører sanksjoner mot Kina basert på menneskerettigheter siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Svaret fra Kina lot ikke vente på seg. Samme dag innførte man sanksjoner mot ti personer og fire organisasjoner i EU. Bjørn Jerdén, som er sjef for det nye kunnskaps-senteret i Sveriges utenrikspolitiske institutt er den eneste svensken på listen. Det kan nærmest sees som en æresbevisning å bli sanksjonert av Kina, som ledes av et totalitært Kommunistparti. Stor gratulasjon til Bjørn Jerdén.
Dette vil trolig føre til at både nordmenns og svenskers bilde av Kina forverres ytterligere. I den frie verden begynner vi nå å se at «den kinesiske keiseren er naken».
Man kan synes at det er underlig at de kinesiske myndighetene innfører tiltak som så treffsikkert leder til en negativ opinion mot dem selv. Men faktum er at tiltakene er rettet mot det kinesiske folket, ikke mot oss utlendinger. Partiet må vise at det, som vanlig, er stort, sterkt og allmektig.
Det vi nå ser, er et Kinesisk kommunistparti som kjemper for livet. Alt handler om økonomi. Partiet vet at hvis det ikke kan fortsette å putte penger i kinesernes lommer, opphører legitimiteten deres. Samtidig vet de at tilstrømmingen av kapital fra utlandet er selve livsnerven til partiet.
I og med at flere land rundt om i den frie verden ser at keiseren er naken, så vil man med politiske midler begrense og eventuelt hindre valutastrømmen til Kina. Det første skrittet blir å avslutte investeringsavtalen EU-Kina. Vi er ikke der ennå, men kanskje snart. Selv om også USA stopper Wall Streets investeringer i kinesiske bedrifter, vil ikke Sun Zi lenger hjelpe.

Lederartikkel

«All krigføring bygger på bedrag. Når vi skal angripe, må vi handle som om vi er ute av stand til det og være passive. Når vi er nær fienden, må vi få de til å tro at vi er langt borte. Når vi er langt borte, må fienden tro at vi er nær.» Det skrev Sun Zi i boken Kunsten å krige for 2500 siden. Både Mao og Ho Chi Minh sies å ha blitt påvirket av Sun Zi.
Det er tydelig at alle l

Leder: Hvor naken kan keiseren bli, egentlig?

<h3>Mange spørsmål står ubesvarte tilbake etter at WHO's ekspertteam nettopp har kommet hjem fra reisen til Kina. Hensikten med reisen var å få svar på hvordan koronaviruset hadde oppstått.</h3>
Medlemmene i WHO's ekspertteam mener at de kinesiske kollegene på stedet ikke var særlig samarbeidsvillige. De fikk helt enkelt ikke svar på mange spørsmål de stilte. Man fikk heller ikke bakgrunnsdata som trenges, selv om data fantes. Nylig sa Dominic Dwyer som er et australsk medlem i WHO's ekspertteam at kineserne hadde motsatt seg å gi teamet adgang til forespurt data fra de tidligste pasientene. De fikk istedet bare et sammendrag.
Et tegn på at det ble slik, var at WHO ikke fikk tillatelse av Beijing til denne reisen før ca ett år etter at Beijing hadde erkjent eksistensen til viruset; etter diverse mørklegging og arrestasjoner av legene som først hadde slått alarm.
Da de var vel på plass, var besøket begrenset til steder som verden på forhånd kjente til. Man fikk heller ikke snakke med vanlige folk. WHO-eksperten Thea Kølsen Fischer fra Danmark sier til The New York Times at «under hele reisen var inntrykket mitt at det var veldig geopolitisk».
Flere Kina-eksperter har uttalt seg om WHO-reisen til Epoch Times.
«Dette oppdraget til Wuhan ble forhandlet med vilkår som egentlig var utformet slik at de [WHO] ikke kommer til å få rede på noe som helst», sier Gordon Chang.
Gordon Chang undrer hvordan Peter Ben Embarek, den danske forskeren som ledet WHO-oppdraget, kan si at det er «ekstremt usannsynlig» at viruset kan ha lekket fra det omtalte laboratoriet i Wuhan. «De er der i en måned, hvor av to ukers karantene. De reiser til Wuhan Institute of Virology og er der i tre og en halv time», sier Chang. Teamet besøkte laboratoriet den 3. februar 2021.
«Jeg vet ikke hvordan WHO-medlemmer kan si dette etter en slik kortvarig undersøkelse. Hva vet han om virologi?» undrer Gordon Chang, som er Kina-ekspert.
Våre regelmessige lesere vet at det som karakteriserer Kina under Det kinesiske kommunistpartiets styre, eller for den saks skyld Sovjetunionen da den eksisterte, er at alt er politisert. En kinesisk akademiker og uttalt kritiker av Det kinesiske kommunistpartiet som bor i Australia, sier til Epoch Times at han kaller WHO-undersøkelsen for «en farse iscenesatt av det kinesiske regimet».
Men aller best uttrykte kanskje Wuhanbon Zhang Hai seg i et intervju med Epoch Times. Han har kjørt en rettssak mot den kinesiske staten siden faren døde av covid-19. Han mener at det kinesiske regimet bare utnytter WHO.
«De er bare en front, et redskap, for å si det rett ut. Nå leter man etter virusets utspring, og det har gått mer enn ett år siden utbruddet. Alle bevis er borte», sier han.
Når det gjelder WHO's utredning, påpeker han at den umulig kan utføres på en uavhengig måte.
«Hvis du virkelig er uavhengig, finnes det ingen mulighet til å få slippe inn i Kina eller Wuhan. Så enkelt er det. Denne WHO-utredningen betrakter jeg som en vits», sier han.

Mange spørsmål står ubesvarte tilbake etter at WHO's ekspertteam nettopp har kommet hjem fra reisen til Kina. Hensikten med reisen var å få svar på hvordan koronaviruset hadde oppstått.
Medlemmene i WHO's ekspertteam mener at de kinesiske kollegene på stedet ikke var særlig samarbeidsvillige. De fikk helt enkelt ikke svar på mange spørsmål de stilte. Man fikk heller ikke bakgrunnsdata

Leder: WHO i Kina – vitenskap eller politikk?

Vasilios Zoupounidis - Epoch Times Sverige