Samtidig som makthaverne i Beijing oppfordrer den yngre generasjonen til å holde ut nåtidens utfordringer med arbeidsløshet og dårligere økonomi,  har mange unge voksne en svært avslappet livsstil og identifiserer seg som "rottemennesker".

"Rottemennesker" er et begrep som har kommet på moten i kinesiske medier. Personer som kaller seg rottemennesker deler videoer der de tilbringer nesten all sin tid i sengen. De står bare opp for å gå på toalettet og hente matleveranser som settes ved døren.

De beskriver sin livsstil som "lavenergi" og unngår å omgås med andre eller gå ut. Noen ligger i sengen opp til 23 timer per døgn.

Videoer og innlegg om "rottemennesker" har fått hundretalls millioner visninger på plattformer som Douyin, den kinesiske versjonen av Tiktok, og Weibo, tilsvarende X.

I en viral video gir en 27-årig arbeidsløs blogger, som identifiserer seg som rottemenneske, et innblikk i sine daglige rutiner. Det begynner med at hun våkner kl 11.00 og bestiller kaffe før hun surfer på mobilen i noen timer. Klokken 14.00 sovner hun igjen. Ved 17-tiden står hun opp for å gå på toalettet og henter kaffeleveransen som venten utenfor døren hennes. Klokken 18.00 drikker hun kaffen og ser på videoklipp. Klokken 19.00 undersøker hun middagsalternativene på telefonen og bestiller takeaway-mat. Klokken 21.00 spiser hun dagens første måltid.

Den 9. mai fikk innlegget hennes 45.000 likes på Douyin og mer enn 2.100 på Weibo. Dette tiltrakk seg mange kommentarer og de fleste uttrykte beundring for hennes avslappede livsstil, og mange fortalte at de selv har levd på denne måten i flere år.

"Jeg har vært et rottemenneske i fem år.... Jeg er ikke sosial i det hele tatt", lød en kommentar.

Mange er frustrerte over økende press og konkurranse.

Sakkyndige mener begrepet speiler en utbredt pessimisme og oppgitthet hos generasjon Z, personer som er født rundt milleniumskiftet.

-Unge mennesker ser ikke noe håp for samfunnet og myndighetene, sier Li Yuanhua, historiker og tidligere dosent ved et universitet i Beijing til Epoch Times.

-De uttrykker sin stille trass gjennom å gi opp, svikte seg selv og opprettholder en livsstil som bare tilgodeser deres grunnleggende daglige behov.

Disse ungdommene anser ikke at det lønner seg å arbeide hardt, mener Li.

Fenomenet reflekterer en trend som ble viral for fire år siden, da mange unge voksne i Kina tok avstand fra å løpe i hamsterhjulet til fordel for en livsstil som fikk benevnelsen å "ligge flatt".

De forkastet den krevende arbeidskulturen med lange arbeidsdager, spesielt det som kalles "996" som innebærer å arbeide fra klokken 9.00 til 21.00, seks dager i uken - noe som er vanlig i noen av landets teknikk- og It-sektorer. Mange er frustrerte over et stadig press og konkurranse og velger et enklere liv der de unngår dyre produkter, å stifte familie og å kjøpe eget bosted.

Dette har likevel blitt kritisert av Det kinesiska kommunistpartiet (KKP). Ledaren, Xi Jinping har offentlig advart mot å "legge seg flat" og oppfordrer generasjon Z til å arbeide hardt og "spise bitterhet", et kinesisk uttrykk for å utholde vanskeligheter.

Xi gjentok nylig budskapet. På førstesiden i partiets offisielle avis, Folkets dagblad, oppfordret han den 4. mai unge voksne til å flytte ut på landsbygda for å arbeide og støtte partiets versjon av modernisering.

Dette skjer samtidig som landets økonomi fortsetter å miste all kraft.

Les mer

En boligkrise som har blitt langvarig, har satt enormt press på mange kinesere i middelklassen som har investert sparepengene sine i bolig. Situasjonen har blitt forverret av nedskjæringer i den private sektoren, noe som har ført til at titusenvis av jobber har forsvunnet.

-Denne livsstilen beror til syvende og sist på dårlig økonomi og et dårlig arbeidsmarked i Kina. Mange høyskoleutdannede har vanskelig for å finne arbeid, spesielt etter pandemien, sier Geng Luqi, en ung kineser som tidligere underviste i musikk ved et studiesenter, til Epoch Times.

Tollkrigen med USA har forsterket uroen for Kinas økonomiske fremtid. Det er bekymring for at mange små og middels store kinesiske eksportforetak tvinges til å omstille seg til det innenlandske markedet og at tusenvis av arbeidsplasser er i fare.

Banken Goldman Sachs senket i april prognosen for Kinas økonomiske vekst i år fra 4,5 til 4 prosent, og vurderte at USAs tollsatser truer 200 milloner arbeidsplasser i Kina.

Selv for dem som har jobb, synker inntektene. En mann som arbeider i offentlig sektor i Shenzhen sier til Epoch Times at akademikere som får jobb hos myndighetene eller i offentlig sektor, noe som betraktes som trygge ansettelser, tjener nå cirka 4.000-5.000 yuan (tilsvarende cirka 4.800-6.000 kr) i måneden - en tredel av den gjennomsnittlige månedslønnen i Shenzhen, der levekostnadene er langt høyere enn i mange andre byer i Kina.

-Unge mennesker føler at de sitter fast, sier han og forklarer at det er derfor "de blir ved telefonene sine og senker utgiftene".

-Ingen vet hvordan fremtiden ser ut.

Rottemennesker

Dystre økonomiske utsikter er en forklaring på at stadig flere unge kinesere kaller seg "rottemennesker".

Arbeidsløsheten for aldersgruppen 16-24 år i Kinas byer økte i mars til 16,5 prosent.

Tollkrigen med USA har ytterligere formørket mange unge kineseres syn på fremtiden.

Rottemetaforen sikter til rottenes evne til tilpasning og overlevelse, og at de som kaller seg rottemennesker tar avstand fra å løpe videre i det såkalte hamsterhjulet, der man stresset konkurrerer om fremgang og rikdom på bekostning av personlig velbefinnende.

Begrepet reflekterer den tidligere trenden om å "ligge flat" som også innebærer at mange ikke gjør mer i løpet av en dag enn hva de grunnleggende menneskelige behovene krever av dem.