Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Shen Yun

Bergen: Shen Yun er «helt nydelig» og «perfekt», sier publikum

<h3>Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for å bistå russiske styrker på bakken.</h3>
Dissidenten Yuan Hongbing, tidligere jusprofessor ved Peking universitet og nå bosatt i eksil i Australia, fortalte The Epoch Times at han hadde mottatt den klassifiserte informasjonen fra en innsider hvis far er en høytstående kinesisk kommunistpartitjenestemann som ble avsatt under Xis politiske utrenskning.
Pentagon har <a href="https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/3955757/pentagon-says-10k-north-korean-troops-in-kursk-oblast/">bekreftet</a> at Nord-Korea i oktober 2024 sendte over 10 000 soldater for å støtte russiske styrker i Ukraina. Ifølge kilden var nesten 3000 kinesiske soldater – hovedsakelig underoffiserer (NCO) – innlemmede i disse nordkoreanske enhetene. NCO-er er ansvarlige for å trene soldater og ta viktige beslutninger i felten, noe som gjør dem til ryggraden i enhver militærstyrke.
«For KKP har en slik utplassering et viktig formål: å få førstehånds erfaring med moderne krigføring som forberedelse til en potensiell fremtidig konflikt om Taiwan», forklarte Yuan, og siterte informasjon fra sin kilde.
Tidligere denne måneden, etter at to kinesiske soldater ble tatt til fange, <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ukraine-captured-2-chinese-soldiers-fighting-for-russia-zelenskyy-claims-5838533">kunngjorde</a> Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at ukrainsk etterretning hadde identifisert 155 kinesiske statsborgere som kjempet sammen med russiske tropper.
Beijing benektet raskt enhver involvering fra myndighetene og insisterte på at disse personene handlet på egen hånd som leiesoldater. Hvis det blir bevist at disse kinesiske statsborgerne var støttet av staten, kan Kina bli anklaget for å ha brutt internasjonale lover som forbyr statlig involvering i leiesoldatvirksomhet.
Ifølge innsideren er utplasseringen av kinesiske tropper en del av en hemmelig avtale mellom Xi og Putin, som ble inngått før Russlands invasjon av Ukraina. Forhandlingene om avtalen begynte allerede i 2020 og ble avsluttet med en endelig beslutning om å undertegne den i 2022.
Kilden hevdet også at da Putin deltok på åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing i februar 2022, var det som mer enn noe annet førte ham til Beijing, signeringen av avtalen med Xi. Samme dag – 4. februar 2022 – <a href="https://www.reuters.com/world/china/moscow-beijing-partnership-has-no-limits-2022-02-04/">erklærte</a> Kina og Russland offisielt sitt «ubegrensede» partnerskap for første gang.
Under denne pakten har Beijing støttet Russland ikke bare gjennom direkte militær involvering, men også gjennom indirekte midler. En slik ordning innebærer angivelig at Nord-Korea sender tropper for å kjempe for Russland, mens Kina stiller utstyr til rådighet for 100 000 nordkoreanske spesialstyrker. «Dessuten har Kina lovet å erstatte troppene for hvert tap Nord-Korea lider på slagmarken», sa kilden.
I hjertet av avtalen mellom Putin og Xi lå ambisjonen om å omforme den globale orden gjennom det de kaller «et globalt skifte som skjer én gang hvert hundrede år». Ifølge kilden ser de to lederne det nåværende øyeblikket som en sjelden mulighet for en stor omveltning – en omveltning som tar sikte på å utfordre «den USA-dominerte unipolare verden». Deres strategiske visjon er at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder og omforme den internasjonale orden.
I tråd med denne avtalen har KKP gitt Russland omfattende støtte – økonomisk, diplomatisk og militær – som ifølge innsideren har vært avgjørende for Russlands evne til å opprettholde krigen i Ukraina, og som nå utgjør det største hinderet for USAs president Donald Trumps forsøk på å forhandle frem en våpenhvile.

Kjernen i avtalen mellom Putin og Xi er ambisjonen om at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder.

Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for 

Insider: Tusenvis av kinesere i nordkoreanske styrker i Ukraina

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.</h3>
I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en verdiskaping på 4,8 billiarder dollar. Dette utgjorde nesten 29 prosent av den globale produksjonen og overgikk den samlede verdiskapingen i de fire nest største produksjonsøkonomiene: USA (17,2 prosent), Japan (5,1 prosent), Tyskland (5,1 prosent) og India (2,8 prosent), ifølge data fra FNs statistikkdivisjon.
Drivkraften bak dette produktivitetsnivået er Kinas ansatte, som har noen av de lengste arbeidstidene i verden. I 2024 jobbet kinesiske arbeidere i gjennomsnitt 46,1 timer per uke, sammenlignet med 38 timer for amerikanske arbeidere, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I Kina har «996» blitt en velkjent forkortelse for den slitsomme arbeidskulturen - fra 9.00 til 21.00, seks dager i uken - som er særlig utbredt i teknologi- og produksjonssektoren.
Disse tallene peker på en ubestridelig realitet: Kineserne er ikke bare hardtarbeidende - de er statistiske sett blant de mest flittige i verden. Likevel har ikke den utrettelige innsatsen gitt seg utslag i forholdsmessig inntekt eller økonomisk trygghet.
I 2020 erkjente daværende statsminister Li Keqiang offentlig at 600 millioner kinesere - nesten halvparten av befolkningen - levde på en gjennomsnittlig månedsinntekt på bare 1000 yuan (ca. 1430 norske kroner).
En studie fra 2019 utført av China Institute for Income Distribution ved Beijing Normal University viste at 220 millioner av disse lavinntektsborgerne tjente mindre enn 500 yuan (ca. 715 norske kroner) per måned, noe som understreker hvor alvorlig fattigdommen er for en betydelig del av befolkningen.
Ifølge de siste offisielle dataene må eldre på landsbygda klare seg med pensjoner på i gjennomsnitt bare 123 yuan (ca. 170 norske kroner) i måneden, noe som knapt er nok til å dekke selv de mest grunnleggende levekostnadene.
Det er verdt å merke seg at bølgen av kinesiske turister som strømmet til luksusbutikker i USA og Europa før covid-19-pandemien, bare representerte en liten brøkdel av Kinas 1,4 milliarder innbyggere. Selv en liten prosentandel utgjør millioner - og er nok til å skape en illusjon om at de fleste kinesere har blitt velstående.
Så hvordan kan et land som genererer verdens nest største BNP, og hvis befolkning er blant de hardest arbeidende i verden, fortsatt ha nesten halvparten av befolkningen som lever i fattigdom?
Svaret ligger i hvordan rikdommen er fordelt. Ifølge China Statistical Yearbook 2024 var den totale lønnskostnaden i 2023 på 19,74 billioner yuan (ca. 2,7 billioner dollar), fordelt på rundt 740 millioner sysselsatte personer. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på rundt 3 644 dollar (ca 38 000 norske kroner). Samme år nådde Kinas BNP 129,43 billioner yuan (ca. 17,7 billioner dollar), noe som betyr at lønningene bare utgjorde 15,3 prosent av BNP - langt under andelene man ser i utviklede økonomier og nærmere nivåene man observerer i afrikanske lavinntektsland.
Denne påfallende forskjellen indikerer at rikdommen som genereres av Kinas arbeidende befolkning, ikke flyter tilbake til dem. I stedet absorberes en uforholdsmessig stor andel av staten.
<h3>Og hvor går denne rikdommen?</h3>
En betydelig del går til utlandet i form av såkalt utenlandsk bistand, som kineserne humoristisk omtaler som «overdådig pengebruk». Disse utgiftene blir av mange sett på som et strategisk trekk for å sikre diplomatisk støtte fra land i det globale sør, særlig ettersom KKP møter stadig mer kritikk for brudd på menneskerettighetene og internasjonale normer.
Et annet viktig formål for statlige midler er militære utgifter. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett, som offisielt er satt til 1,78 billioner yuan (ca. 296 milliarder dollar) for 2025. Analytikere mener imidlertid at det faktiske tallet kan være <a href="https://www.riotimesonline.com/chinas-defense-budget-the-real-figures-behind-the-worlds-second-largest-military/">mye høyere</a>, alt fra 471 milliarder dollar til 700 milliarder dollar. Til sammenligning er det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2025 anslått til å ligge på rundt <a href="https://www.cbo.gov/publication/60665">850 milliarder dollar</a>.
Enda mer bekymringsfullt er imidlertid økningen i utgiftene til intern sikkerhet - i KKPs terminologi kalt «opprettholdelse av stabilitet» - som allerede har overgått de militære utgiftene.
Ifølge undersøkelser utført av Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning har Kina siden 2009 bevilget enorme summer til innenlands overvåking, sensur, politiarbeid og sosial kontroll, og «stabilitetsutgiftene» har konsekvent overgått forsvarsbudsjettene i årene som fulgte.
De administrative utgiftene er tilsvarende oppblåst, og Kinas byråkratiske utgifter er blant de høyeste i verden.
Ifølge data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå utgjorde ansatte i offentlig sektor - inkludert offentlige tjenestemenn - rundt 18 prosent av arbeidsstyrken i 2013, og andelen ville stige til 23 prosent innen 2021. Det betyr at innen 2021 ville nesten én av fire sysselsatte i Kina få inntekten sin fra offentlige midler. Det er verdt å merke seg at Kina de siste årene har sluttet å publisere data om størrelsen på arbeidsstyrken i offentlig sektor - et trekk analytikere mener er ment å unngå å vekke bekymring i offentligheten.
Samtidig fortsetter den utbredte korrupsjonen og elitens utbytting av offentlige midler å tappe landet for rikdom.
Kort sagt, selv om kineserne er blant de mest arbeidsomme i verden og bidrar til verdens nest største økonomi, blir mye av rikdommen de skaper, tatt hånd om av KKP - en enhet som ikke skaper noen økonomisk verdi selv. Denne grunnleggende ubalansen er kjernen i Kinas vedvarende inntektsgap: Rundt 600 millioner innbyggere lever på en gjennomsnittlig månedsinntekt på under 140 dollar (ca 1450 norske kroner), og anslagsvis 220 millioner lever på mindre enn tre dollar om dagen.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.

I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en 

Mening: Paradokset med Kinas hardtarbeidende fattige

<h3>Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.</h3>
Betydningen av å få i seg jern gjennom kosten har vært kjent i lang tid. Medisinske skrifter fra gamle Hellas understreker ofte betydningen av jernrik mat. I middelalderens Frankrike og i England ga de jern i form av tynne, fine jernspon som var oppløst i vin, for å behandle anemi.
<blockquote>Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet.</blockquote>
Kroppen trenger jern for å kunne lage <a href="http://chemed.chem.purdue.edu/genchem/topicreview/bp/1biochem/blood3.html?viewType=Print&amp;viewClass=Print">hemoglobin og myoglobin</a>. Hemoglobin er den oksygenbærende røde pigmentfargen i blodceller ("hem" betyr jern). Muskelcellenes farge kommer fra myoglobin. Røde blodceller produseres i beinmargen og frigjøres i blodbanen. De transporterer oksygen og kulldioksid til og fra lungene og vevet.
<h3>Jern og anemi</h3>
Enkelt sagt er anemi en tilstand som oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig med friske, røde blodlegemer. De vanlige symptomene på anemi varierer fra svært milde til alvorlige. Det finnes mer enn 400 ulike typer av anemi. En av de vanligste er forårsaket av jernmangel. Jern som kommer fra maten, transporteres til beinmargen der det tas opp av de røde blodlegemene. Hvis helsepersonell mistenker at du har jernmangel, kan det tas tester for å måle jernnivået.
Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet. Bleke lepper, tannkjøtt, hud og neglebånd kan tyde på alvorligere blodmangel. Svært alvorlig blodmangel kan føre til hjertebank, svetting og hjertesvikt. Ubehandlet jernmangel kan være årsak til alvorlige helseproblemer. For lite oksygen i  kroppen kan skade organene. Ved blodmangel må hjertet arbeide hardere for å kompensere for mangel på røde blodceller eller hemoglobin. Dette ekstraarbeidet kan skade hjertet.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/pumpkin-seeds-1738174_960_720-15840700-4266593.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Gresskarfrø inneholder mye jern. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Jern gjennom livets ulike stadier</h3>
Jernmangel kan oppstå i voksen alder hvis det er fordøyelsessykdommer som hindrer at jernet tas opp. Det kan også skje hvis det ikke er nok jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Flere medisiner og kosttillskudd</a> kan ha en negativ effekt på jernnivået. Personer som regelmessig tar medisiner eller kosttilskudd, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer over 50 år trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
Man kan få jernmangel i voksen alder hvis man har fordøyelsesforstyrrelser som hindrer at jernet tas opp. Det kan også oppstå hvis det ikke finnes tilstrekkelig jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Noen medisiner og kosttillskudd</a> kan ha negativ effekt på jernnivåene. Personer som tar medisin eller kosttilskudd regelmessig, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer som er over 50 år, trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
<a href="https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12970-015-0099-2">Kvinnlige idrettsutøvere</a> har en større risiko for å bli rammet av jernmangel. Dette gjelder også mannlige og kvinnelige langdistanse- og maratonløpere. Denne typen løping kan føre til at nedbryting av blodceller øker. Nyrene fører  disse nedbrutte blodcellene ut av kroppen, noe som fører til anemi. Dette kan ofte løses ved noen dagers hvile med god ernæring og høyt væskeinntak.
<blockquote>Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jern på riktig måte.</blockquote>
<a href="https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-10-5178-4_5">Barn</a> må få i seg i gjennomsnittet 1 mg jern per dag for å kunne vokse og utvikles på en sunn måte. Siden barn bare kan ta opp ca 10 prosent av det jernet de spiser, må de fleste få i seg 8-10 mg jern per dag. Dette behovet fortsetter gjennom tenårene fordi utviklingen og fysisk modning krever mye jern.
Friske spedbarn som utelukkende ammes, trenger vanligvis ikke jerntilskudd før de er <a href="https://www.cdc.gov/breastfeeding/breastfeeding-special-circumstances/diet-and-micronutrients/iron.html">4–6 måneder gamle</a>. Etter 6 måneder bør spedbarn som blir ammet, også få jern fra jernrik mat. Friske spedbarn som ikke blir ammet, gis vanligvis en jernrik morsmelkerstatning fra fødselen av. Etter 4-6 måneders alder gir jernrik mat et godt jerntilskudd. Spebarn og barn med anemi kan få en forsinket fysisk utvikling og kognitive problemer.
<a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Gravide kvinner</a> får ofte jernmangel. For å forhindre dette bør kvinner i fruktbar alder spise en jernrik kost. Det anbefalte daglige inntaket av jern før svangerskapet er ca 18 mg eller to porsjoner jernrik mat. Under svangerskapet bør den jernrike kosten økes til tre eller fire porsjoner hver dag. <a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Blodmangel under svangerskapet</a> kan øke risikoen for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt, samt depresjon i forbindelse med fødselen. Noen studier viser også at jernmangel kan lede til økt risiko for spedbarnsdød rett før eller etter fødselen.
<h3>Jern og kosthold</h3>
Jernmangel hos friske mennesker skyldes vanligvis at man får i seg for lite jern gjennom maten. Jernbehovet kan variere fra 10-50 mg jern per dag. I tillegg kan man også bruke støpejernsgryter og -panner når man lager mat. Slik økes jerninntaket.
Jern som kommer fra maten har hovedsaklig to former, hemjern og ikke-hemjern. Planter og jernrike matvarer inneholder kun ikke-hemjern. Animalske proteiner, slik som kjøtt, skalldyr og fugl, inneholder både hemjern og ikke-hemjern. Hemjern tas lettere opp i kroppen. Personer som velger å ikke spise animalsk protein, må innta flere porsjoner jernholdige vegetabilske matvarer for å få i seg tilstrekkelig jern.
<blockquote>C-vitaminer hjelper kroppen med å ta opp jernet.</blockquote>
Kjøtt, fisk og fugl er utmerkede jernkilder. Jern finnes også i egg, grønne bladgrønnsaker, nøtter, erter, bønner, noen soyaprodukter og grove brød. Fordi plantebasert jern ikke tas opp så lett av kroppen, kreves det større porsjoner for å få i seg tilstrekkelig jern. Prøv å spise flere mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og og spinat. Tørket frukt, tørkede erter, nøtter, grove brød og müsli kan også hjelpe.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/kale-2317181_960_720-15929296-2831282.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Grønnkål er en av de mer jernrike grønnsakene, sammen med spinat og rødbeter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
Vitamin C hjelper kroppen med å ta opp jernet. Kjøkkenredskaper av støpejern inneholder også jern. For å frigjøre jernet kan man tilsette ingredienser med C-vitamin, slik som ananas eller appelsinjuice når du tilbereder bladgrønnsakene i en støpejernsgryte. Du kan også tilsette tomater sammen med bønner som kokes i en støpejernsgryte.
Når du lager mat med jernrike, vegetabilske matvarer, er det lurt å kombinere det med for eksempel jordbær, kiwi, paprika, chili, appelsiner, grapefrukt, mandariner, tomater, mango eller papaya i tillegg til mange grønne bladgrønnsaker. Jernholdige vegetabilske matvarer er for eksempel linser, erter, soyabønner, grønn-, rød- og hvitkål, bak chok (en asiatisk stilksalat), rosiner, svisker, sennep, grønnkål, rødbeter, svarte bønner, vannmelon, garbanzobønner, seitan, tempeh og jernrike frokostblandinger og kornprodukter.
Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jernet ordentlig. Det samme gjelder sink som finnes i multivitaminer og halstabletter. Planlegg måltidene slik at du inntar jernrike matvarer ved ett måltid og vent flere timer før du spiser kalsiumrike matvarer eller drikker te.
<h3>Vitaminet B12</h3>
Vitamin B12 hjelper kroppen med å <a href="https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/vitamin-b12-deficiency-anemia#:~:text=What%20is%20vitamin%20B12%20deficiency,all%20parts%20of%20your%20body.">produsere friske, røde blodlegemer.</a> Vitamin B12 tas best fra animalske kilder. Personer som unngår animalske matvarer i den daglige kosten, må tenke på å innta B12-rike matvarer og B12-tilskudd. Kalde frokostblandinger og beriket soya-, ris-, korn- og mandelmelk, samt næringsgjær (ikke bake-gjær) er ikke-animalske B12-kilder.
Det er ikke vanskelig å få i seg tilstrekkelig med jern. Sørg for å inkludere jernrike matvarer i den daglige  menyen. Da legger du et godt grunnlag for et sunt og aktivt liv!
Nancy Berkoff er kostholdsekspert, matteknolog, kulinarisk rådgiver og helseskribent.

Livsstil

Jern hjelper kroppen vår med å produsere friske, røde blodlegemer

Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.


Slik påvirker jernmangel helsen din

<h3>I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.</h3>
De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og investorer i USA som satser pengene sine på gull, en råvare som blomstrer i tider med ustabilitet, sier økonomer som advarer om at USAs gullrush støter fra seg andre land som vanligvis er store investorer i metallet.
Gullets astronomiske oppgang tiltrekker seg også organiserte kriminelle grupper, som ifølge politimyndighetene involverer seg i den illegale handelen mer enn noen gang.
Gullets rekordoppgang begynte kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, forklarer tradere. USAs tollsatser, særlig tollsatsen på 145 % på import fra Kina, og president Donald Trumps kunngjøring om lignende tollsatser på andre land, etterfulgt av en 90-dagers utsettelse, bidro til usikkerhet. Gullprisen steg, dag for dag.
Trump-administrasjonen har sagt at importtollen, inkludert en generell toll på 10 prosent på varer og produkter som kommer inn i USA, vil gjenopplive innenlandsk produksjon, skape arbeidsplasser for amerikanerne og generere milliarder av dollar i skatteinntekter.
Mange afrikanere og myndighetene der ble skuffet og opprørt da Trump innførte tollsatser på mellom 30 og 50 prosent.
Den økonomiske politikken viser seg imidlertid å være en velsignelse for Afrikas gullprodusenter. De får milliarder av ekstra dollar i statskassen, ifølge handelsanalytikere.
Afrika produserer mer enn en fjerdedel av verdens gull. I 2024 representerte de en produksjon på mer enn 680 tonn. Ifølge World Gold Council (WGC) er kontinentet den største produsenten av det edle metallet. Det er Ghana, Sør-Afrika, Sudan, Mali, Burkina Faso og Tanzania som er de største eksportørene.
Den sør-afrikanske mineraleksperten, Peter Majors, sier til Epoch Times:
- I tider med markedskaos og global usikkerhet vender investorene seg mot én råvare som alltid er en sikker satsning, og det er gull.
Kanayo Awani, leder for handelsfinansiering i Africa Export-Import Bank, sier at gull ofte brukes til å lagre formuer.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5622213-gettyimages-1256045204-1200x800-122457302-7489.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">En tekniker renser smeltet gull for urenheter i Primera Golds laboratorium i Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo den 12. mai 2023. Foto: Alexis Huguet/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
- Inflasjon over hele verden uthuler den reelle verdien av formuen. Gull, derimot, beholder vanligvis sin verdi og øker til og med i verdi over tid. Gull har vist seg å være et stabilt, og til og med stigende, aktivum under høy inflasjon.
Sam Ankrah, en ghanesisk økonom og investeringsstrateg som er administrerende direktør i Africa Investment Group, sier at en global handelskrig betyr at sentralbanker over hele verden investerer i gull for å diversifisere eiendelene sine og redusere avhengighet av den amerikanske dollaren.
Den største kjøperen av gull er for tiden USA, der verdens største økonomi med sin «grådighet etter gull», forstyrrer de globale forsyningskjedene og fryser ut andre tradisjonelt store kjøpere, hovedsakelig i Europa, ifølge Majors.
USA har frigitt mineraler, inkludert gull, fra toll. Grunnen er at mineralene er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet og økonomiske utvikling.
Bare i januar importerte USA gull til en verdi av 344 millioner dollar fra Afrikas nest største produsent, Sør-Afrika, ifølge Bureau of Economic Analysis i Washington.
Majors sier at USA vil importere rekordstore mengder gull fra Sør-Afrika i 2025.
- Sør-Afrikas gulleksport til USA i hele 2024 var verdt litt under 700 millioner dollar, så vi er på vei mot en eksport uten sidestykke.
Trump har rettet flere presidentdekreter mot Sør-Afrika siden han ble gjeninnsatt i Det hvite hus den 20. januar. Han har anklaget Pretoria for å føre en politikk som diskriminerer hvite borgere og for å ta parti med USAs fiender.
Han har stoppet den årlige økonomiske bistanden på 440 millioner dollar til kontinentets største økonomi.
I 2024 utgjorde Sør-Afrikas eksport til USA, hovedsakelig gull og andre mineraler, 8,21 milliarder dollar, ifølge FNs Comtrade-database over internasjonal handel.
Eksporten av gull fra Ghana, som er Afrikas største produsent og den sjette største produsenten i verden med en produksjon på 130 tonn i 2024, økte med 53,2 % i fjor til 11,64 milliarder dollar. Nesten 1,5 milliarder dollar kom fra USAs gullkjøp.
I januar importerte USA også gull fra Canada (1,1 milliarder dollar), Sveits (575 millioner dollar), Mexico (414 millioner dollar) og Australia (404 millioner dollar), ifølge Bureau of Economic Analysis.
Data fra WGC i slutten av februar viste at mer enn 600 tonn gull har blitt transportert til hvelvene ved Commodities Exchange Center (Comex) i New York siden desember 2024. Der var det amerikanske banker, investorer og tradere som var de viktigste kjøperne.
- Forsyningskjeden har blitt forstyrret på grunn av USAs enorme import av gull og i møte med de potensielle tollsatsene, sa John Reade fra WGC i februar.
<blockquote>Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull i bakken til å opprettholde dette.
 - William Sommers. Megler ved børsen i Johannesburg</blockquote>
Rådet opplyser at USA har de klart største nasjonale gullreservene i verden, med 8.133 tonn, etterfulgt av Tyskland (3.352), Italia (2.452), Frankrike (2.437) og Kina (3.000).
Richard Mubilu, mineralkonsulent og handelsanalytiker ved Pearl Precious Metals i Uganda, sier at den amerikanske etterspørselen etter gull har ført til at andre land som vanligvis har store reserver av edelmetallet, som Storbritannia og Sveits, har fått redusert lagrene sine.
Enkelte land i Europa har anklaget USA for å «tømme» gullreservene og har antydet at «hamstringen» av edelt metall i New York vil føre til en global mangel.
Nikos Kavalis, administrerende direktør i det europeiske mineral-konsulentselskapet Metals Focus, sa til Financial Times i slutten av mars at London, som ofte omtales som terminmarkedet for gull, har blitt hardt rammet av flyttingen til USA.
«Etter hvert som markedet har flyttet gullbeholdninger fra private hvelv i London til Comex-lagre, har tilgangen på metall i private hvelv i London gått ned.»
Richard Mubilu sier at andre store kjøpere av afrikansk gull i 2024 var Polen, Tyrkia, India og Kina. Ifølge World Gold Council har de største kjøperne så langt i 2025, sammen med USA, vært Usbekistan, Kina, Kasakhstan, Polen, India, Tsjekkia og Qatar. Sverige har noen gullreserver, men regnes som en mindre aktør i det internasjonale gullmarkedet. I 2004 solgte Norges Bank unna nesten hele gullreserven sin for tre milliarder kroner. I dag ville den vært verdt 23 milliarder. Norge har med andre ord ikke noen gullreserver.
Gullets popularitet betyr at produksjonen i Afrika blomstrer, men noen regioner har vært raskere enn andre til å tjene penger på det, sier Majors.
I Vest-Afrika investerer noen av verdens største gruveselskaper tungt i land som Elfenbenskysten og Guinea, som tidligere ikke har vært store aktører innen gullsektoren.
Professor Gilbert Khadiagala, statsviter ved Wits University i Johannesburg, sier til Epoch Times:
- Slik det ser ut nå, vil noen afrikanske gullprodusenter bli rammet av høye tollsatser fra Trump-administrasjonen, for eksempel 31 prosent mot Sør-Afrika. Dette har fått dem til å tenke: "Hva om vi tilbyr Trump en bedre vei til gullet vårt som et forhandlingskort for å senke tollsatsene, for eksempel ved å gi amerikanerne gruverettigheter?
Gullets høye pris har også andre mørke sider.
- Mye av gullet som kommer inn i USA og på andre markeder, er utvunnet på ulovlig vis, sier Majors.
- De forente arabiske emirater importerer mest afrikansk gull, både lovlig og ulovlig. Det er der gullet blir vasket og deretter eksportert verden rundt.
Jalel Chelba, leder for Den afrikanske unionens politisamarbeids-organ, sier at det har vært en «betydelig økning» i antall internasjonale og afrikanske, organiserte, kriminelle grupper som er involvert i ulovlig gullhandel og gullsmugling.
- Kriminelle utnytter de høye prisene. De drar dit pengene er, sier han.
- Gruppene konsentrerer seg i mindre grad om forbrytelser som menneskehandel og narkotikasmugling. I stedet flytter de ressursene sine til ulovlig utvunnet gull fra land som DRC (Den demokratiske republikken Kongo), CAR (Den sentralafrikanske republikk) og Sudan, der det hersker konflikt og lovløshet.
William Sommers, en megler som spesialiserer seg på edle metaller på børsen i Johannesburg, sier at kjøperne «ikke bryr seg» om hvor gullet kommer fra.
- Det er vanvittig. Helt vilt", sier han.
- Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull igjen i bakken til å opprettholde dette.

I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.

De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og inve

Trumps tollsatser gir Klondike-tilstander for Afrikas gullprodusenter

<h3>En kombinasjon av de to store medisinske tradisjonene, den vestlige og den kinesiske, kan gi nordisk helsevesen en bredere palett av muligheter til å hjelpe pasienter. Fremfor alt bør den mange tusenårige kliniske erfaringen innen kinesisk medisin utnyttes. Dette hevder forfatteren og læreren i kinesisk medisin, Reijo Pøyhønen.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Del 2 av 2 (<a href="https://www.epochtimes.no/debatt-kinesisk-akupunktur-en-uutnyttet-ressurs-del-1">Les del 1 her</a>)
De fleste kjenner likevel ikke til at det i hovedsak finnes to ulike typer akupunktur. Den kinesiske akupunkturen er basert på den tradisjonelle, kinesiske medisinens teorier om mennesket i frisk og syk tilstand. Den vitenskapelige "akupunkturen" tilbys innen Nordens helsevesen.
Siden den kinesiske akupunkturen bygger på den tradisjonelle, kinesiske medisinens teorier, godkjennes den ikke innen nordisk helsevesen og kan ikke anvendes. Den anses som ikke-vitenskapelig, på tross av dens lange historie med tusener leger som har utført millioner behandlinger av syke mennesker gjennom flere tusen år. Den "akupunkturen" som godkjennes av sosialsystemet, betraktes som vitenskapelig ettersom den baserer seg på resultater fra studier som er gjort etter prinsipper som bygger på den vestlige medisinens evalueringsmodeller. Disse bygger på samme prinsipper som ved studier av vestlige legemidler. Den kinesiske medisinske tradisjonen og akupunkturen forutsetter at alle syke skal behandles individuelt og at man skal ta hensyn til det individuelle sykdomsbildet, ofte uavhengig av sykdommen (eksempelvis astma, migrene eller kronisk tretthetssyndrom). Vitenskapelige studier av akupunktur forutsetter at alle syke får samme behandling uten individuelle hensyn. Det er en fundamental forskjell. Det er et trist faktum at det i skrivende stund ikke finnes noen allmenn, akseptert modell ved studier av akupunktur som er helt tilpasset til den kinesiske medisinen og i den sammenheng spesifikt til akupunkturens metodikk. Ved forskning endrer man den opprinnelige metodikken for akupunktur og tilpasser den til den vitenskapelige evalueringsmodellen. Dette resulterer oftest i utilfredsstillende, kliniske resultat og skaper et misvisende bilde av akupunkturens egentlige potensiale.
Dette innebærer at vi har et stort definisjonsproblem: Hva er akupunktur? Helsevesenet skiller ikke mellom kinesisk akupunktur og "vitenskapelig akupunktur". Dette betrakter jeg som useriøst, respektløst og nesten bevisst villedende; en form for konfiskering av en internasjonalt, anerkjent benevnelse på en svært lang medisinsk tradisjon fra lang tid tilbake.
<blockquote>Helsevesenet gjør ingen forskjell på kinesisk akupunktur og "vitenskapelig akupunktur".</blockquote>
Innen det nordiske helsevesenet er antall indikasjoner (passende behandlingsområder) for "akupunktur" som helsevesenet anviser, svært begrenset. Disse omfatter bl.a. ulike former for smerter, kvalme og munntørrhet. Den brukes også innen rusomsorgen, da først og fremst som øreakupunktur, NADA, for lindring av abstinenssymptomer ved avvenning av narkotika, bensodiazepiner, alkohol og tobakk, samt ved smertelindring innen barselomsorgen. Noter at sosialmyndighetene i skrivende stund ikke krever noen utdanning i det hele tatt av dem som utøver "akupunktur" innen helsevesenet, men kun at utøvelsen skal være basert på (vestlig) vitenskap og dokumentert erfaring (utprøvd av hvem?).
WHO anser derimot at resultater av akupunktur, både ved studier og empirisk, er brukelige ved et betydelig større antall sykdomstilstander, ettersom akupunktur betraktes som en naturlig terapiform som:
1. Gir medikamentfri smertelindring.
2. Behandler effektivt et bredt spekter av akutte og kroniske sykdommer.
3. Behandler bakenforliggende sykdomsårsaker, sykdommer og symptomer.
4. Gir et helhetssyn på behandling av fysiske og psykosomatiske  sykdommer.
5. Forebygger sykdom og dårlig helse, samt opprettholder generelt velvære.
WHO anser til og med at akupunktur er passende ved et bredt spekter av sykdommer. De fleste av disse sykdomstilstandene behandler jeg i min kliniske virksomhet og disse inkluderer:
Nevrologiske sykdomstilstander: hodepine, migrene, søvnproblemer, nervøse spenninger, slag, visse former for døvhet, trigeminusnevralgi, visse former for lammelse, følgetilstander av polio, perifer neuropati, tinnitus, svimmelhet og Ménières sykdom.
Hjerte- og karsykdommer: høyt og lavt blodtrykk, væskeansamlinger, brystsmerter, angina pectoris, dårlig blodsirkulasjon med kalde hender og føtter, samt muskelkramper, trigeminusneuralgi.
Respiratoriske sykdommer: bronkial astma, akutt og kronisk bronkitt, akutt betennelse i mandlene, rhinitt, bihulebetennelse, høysnue, kronisk hoste, laryngitt, sår hals, influensa og forkjølelse.
Forstyrrelser i fordøyelsessystemet: tannverk etter uttrekking av tenner, betent munnslimhinne, munnsår, hikke, spasmer i halsen, magesår, gastrisk hyperaciditet, gastritt, halsbrann, diafragmabrokk, gassdannelse, tarmproblemer (behandler jeg ikke: sykehusbehandling, pleie), tykktarmsinflammasjon, diaré, forstoppelse, hemoroider, forstyrrelser i lever og galleblære, samt overvekt.
Urogenitale forstyrrelser: urinveisinfeksjon, prostatitt, orkitt, lav seksuell vitalitet, urinretensjon, nyrelidelser, nattlig enurese og nevrogen blæredysfunksjon.
Gynekologiske og obstetriske sykdomstilstander: premenstruelle spenninger, smertefull menstruasjon, uteblitt mens, unormale livmor-blødninger, hormonelle forstyrrelser, forstyrrelser i forbindelse med klimakteriet, livmor-nedfall eller fremfall av urinblæren, infertilitet og svangerskapskvalme.
Hudproblemer: eksem, dermatitt, psoriasis, helvetesild, akne, arrvev med sammenvoksing, håravfall og flass.
Øyesykdommer: synsforstyrrelser, røde, kløende eller rennende øyne, konjunktivitt, grå stær og nærsynthet hos barn.
Muskel- og skjelettlidelser: artritt, isjias, hekseskudd, svak rygg, ryggsmerter, reumatoid artritt, gikt, cervicobrachial syndrom, "frossen skulder" og "tennisalbue".
Idrettsskader: forstuede ankler og knær, bruskproblemer, forstuinger og muskelbelastninger, skadede leddbånd, samt blåmerker.
Psykiske sykdomstilstander: fobier, følelsesmessige forstyrrelser, angst, nervøsitet, røyke-avvenning og stoffmisbruk.
Videre anbefaler WHO en strategi for tradisjonell medisin i årene 2014-2023, noe som har blitt utviklet og lansert som et svar på Verdens helseorganisasjons resolusjon om tradisjonell medisin (WHA62.13). Den retter seg mot å støtte de nåværende 194 medlemslandene (Norge er medlem i WHO) ved å utvikle en aktiv politikk og implementere handlingsplaner. Disse vil styrke den tradisjonelle medisinens rolle for å holde befolkningen friske.
På bakgrunn av det ovenstående vil jeg gjøre beslutningstakere og allmenheten bevisste på den empiriske skatt som den tradisjonelle, kinesiske akupunkturen utgjør (og i særdeleshet kinesisk akupunktur i denne sammenhengen), og tapet som er et faktum, at den ikke brukes på den måten som den er tiltenkt å brukes, det vil si å behandle syke mennesker basert på individuelle forhold og forutsetninger.
Personlig har jeg ikke vært tilsluttet noe forskningsinstitutt eller drevet forskning på egen hånd. Jeg kan konstatere gjennom min over 40-årige klassiske, kinesiske virksomhet at det som de klassiske, kinesiske medisinske tekstene beskriver om hvordan en mengde ulike sykdommer og symptomer kan kureres, stemmer virkelig. Jeg tror at man skal ha klart for seg at gjennom flere tusen år har det vært mange svært intelligente individer som har bygget sin kliniske virksomhet på generasjon etter generasjon av dyktige leger og som har ført sine kunnskaper og erfaringer videre. Denne kunnskapen står nå til vår disposisjon, hvis det er vilje til å bruke den.
<blockquote>WHO anser til og med at akupunktur passer til en lang rekke sykdommer.</blockquote>
Det faktum at WHO vurderer at kinesisk akupunktur har betydelig bredere indikasjoner for akupunktur enn det nordiske myndigheter har, viser en betydelig mer innsiktsfull oppfatning av den kinesiske akupunkturens virkelige kapasitet i hendene på velutdannede akupunktører.
Sammenfattet er kinesisk akupunktur en behandlingsmetode med dokumentert klinisk virkning som er blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom flere tusentalls år. I mange land i Asia, og nå også i mange andre land i verden, krever myndighetene universitetsbasert, mangeårig utdanning for å være virksom i samfunnet. I vårt land har myndighetene ingen krav til utdanning for helsepersonell som driver med "vitenskapelig akupunktur." All medisinsk virksomhet skal, ifølge myndighetene, være forenlig med "vitenskap og utprøvd erfaring". Den såkalte "vitenskapelige akupunkturen som gis innen nordisk helseomsorg, betraktes som en konfiskering av en gammel metode; en internasjonalt erkjent benevnelse basert på en svært lang medisinsk tradisjon.
Hvis det finnes vilje fra myndighetene side, kan den kinesiske akupunkturen med sitt brede bruksområde være en svært stor ressurs for befolkningen. Den gir oss mulighet til å benytte en medisinsk tradisjon som er utviklet gjennom tusenvis av år og som kan behandle mange aktuelle kroniske sykdommer og plager. Det som i hovedsak tilbys innen nordisk helsetjeneste, er legemidler basert på kjemisk, farmakologiske, fremmede stoffer som mennesker, dyr og natur ikke er tilpasset. Når man leser i FASS om legemidlenes bivirkninger som man risikere å få, burde det gi de fleste tenkende mennesker kalde føtter. Ikke sjelden tilbys pasienter med kroniske sykdommer kun livslang behandling med risiko for hårreisende følger, både kortsiktig og langsiktig. Dette forekommer ikke ved behandling med kinesisk akupunktur.
Som jeg allerede har nevnt i teksten og som trenger å bli belyst, er det sørgelige og rent smertefulle faktum hvordan privat-praktiserende akupunktører i nordiske land kontrolleres av landets lokale myndigheter, helsedirektoratet. De inspiserer lokaler og angir nøye forskrifter for rengjøring og lufting, men har ingen forskrifter om etableringskontroll basert på utdanning. Dette åpner døren for hvem som helst til å åpne klinikk, uten de minste kvalifikasjoner. Hvor står politikerne i dette spørsmålet?
Utdanningen for allmennpraktiserende akupunktører skjer i dagens samfunn kun på private skoler med varierende kursplaner og lærerkompetanse. Jeg mener at den eneste rette veien på sikt for ivaretakelse av den kinesiske akupunkturens store potensiale, er universitetsbaserte studier til allmennpraktiserende, offentlig godkjent akupunktør; på samme vilkår som øvrig godkjent helsepersonell som kan arbeide både innen offentlig og privat omsorg.
Reijo Pöyhönen - B. Chin. Med.

Helse

Helsevesen: Kinesisk medisin

En kombinasjon av de to store medisinske tradisjonene, den vestlige og den kinesiske, kan gi nordisk helsevesen en bredere palett av muligheter til å hjelpe pasienter. Fremfor alt bør den mange tusenårige kliniske erfaringen innen kinesisk medisin utnyttes. Dette hevder forfatteren og læreren i kinesisk medisin, Reijo Pøyhønen.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Debatt: Kinesisk akupunktur, en uutnyttet ressurs - del 2

<h3>En kombinasjon av de to store medisinske tradisjonene, den vestlige og den kinesiske, vil gi helsevesenet et bredere spekter av muligheter til å hjelpe pasienter. Spesielt bør tusenvis av år med klinisk erfaring innen kinesisk medisin utnyttes. Dette hevder forfatter og lærer i kinesisk medisin, Reijo Pöyhönen.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Del 1 av 2
Etter å ha studert og jobbet klinisk med tradisjonell, kinesisk medisin i over førti år, kan jeg oppsummere en profesjonell karriere med en rekke fantastiske øyeblikk. Mange møter med desperate pasienter som har søkt med lys og lykte etter helbredelse og bedring, og gleden og takknemligheten jeg møtte da forventningene ble innfridd med betydelig forbedret livskvalitet. Gleden tilsløres dessverre av at svært få av de virkelig trengende, den store gruppen mennesker som ikke har økonomiske ressurser til privat behandling, ikke minst fattige pensjonister, har tilgang til denne typen behandling.
Med dette som utgangspunkt peker jeg mot en fremtid som kan være veien til et mer mangefasettert, alternativt helsevesen. En av disse mulighetene er å dra nytte av de tusenvis av år med klinisk erfaring som kinesisk akupunktur har å tilby.
For de som ikke er kjent med tradisjonell, kinesisk medisin, kort sagt kinesisk medisin (den tradisjonelle medisinen), er det en flere tusen år gammel dokumentert metode som i løpet av de siste hundre årene har blitt spredt til de fleste land i verden og refereres til som tradisjonell, kinesisk medisin. Den består til dels av manuelle terapiformer som akupunktur og tuina (sistnevnte er en form for massasje med kiropraktikk) og av farmakologi/urtemedisin.
I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at kinesisk medisin er basert på teorier om mennesker under både friske (fysiologiske) og syke (patologiske) tilstander, akkurat som i vestlig medisin. Videre finnes det spesifikke teorier om sykdommens opprinnelse (etiologi), unike diagnostiske metoder og bruk av behandlingsprinsipper. Alle disse bitene bidrar til et enhetlig, medisinsk system.
Kinesisk medisin og vestlig medisin har i lang tid hatt ulike oppfatninger både om årsaken til sykdom og behandlingsprinsipper. Men det er verdt å merke seg at de på mange områder berører hverandre, noe illustrasjonen viser. Det betyr ikke at disse er helt på linje med hverandre. I likhet med det kinesiske, så vel som det vestlige språket, kan de beskrive virkeligheten på ulike måter og dermed utfylle hverandre. Det som skiller kinesisk medisin fra vestlig medisin, er at ulike konsepter og behandlingsmetoder brukes så langt det er mulig i hvert enkelt tilfelle, å oppnå best mulig helse. Det som er karakteristisk for kinesisk medisin, er at den:
<ul>
<li>Oppfyller kriteriene for normkonvensjon som betyr at man har en klar beskrivelse av begrepene man bruker og som oppfyller vitenskapelige normer innenfor rammen av den medisinske disiplinen.</li>
<li>Har ulike og unike syn på etiologi, fysiologi, patologi, diagnostikk, behandlingsprinsipper og behandlingsmetoder med overlappende teorier som berører hverandre med likheter, men uten direkte motsetninger.</li>
<li>Man bruker ulike språk for å tolke kjente fakta.</li>
<li>Benytter reproduserbare observasjons- og diagnostiske prosedyrer.</li>
</ul>
Akupunktur er vanskelig å tidfeste helt nøyaktig. Den har vært en del av den kinesiske kulturen og medisinen, og arkeologiske funn om terapeutisk aktivitet går helt tilbake til 1600-tallet f.Kr. Det er gjort funn av bevarte tekster i graver fra flere århundre før og etter begynnelsen av vår tidsregning. Siden den gang er det skrevet et stort antall medisinske tekster. Grunnteksten, som i dag regnes som en kanonisk tekst innen akupunktur, ble sammenfattet allerede på 300-tallet. Boken heter Huang Di Nei Jing, oversatt til «Den gule keisers indre klassiker». I tillegg til denne boken som har stor autoritet og aktualitet, er det hundrevis av godt bevarte medisinske tekster frem til vår tid. Mange av disse er ennå ikke oversatt til noe vestlig språk.
Flere er skrevet på direkte oppfordring fra keiseren og den kinesiske regjeringen. Kinesisk medisin har altså stor dokumentert aktivitet. Tusenvis av leger gjennom tusenvis av år, gjerne innen familier over mange generasjoner, har samlet sine erfaringer. Dette empiriske, medisinske materialet er uten sidestykke i verdenshistorien. I løpet av 1950- og 1960-årene gjennomgikk kinesisk medisin en grundig reformering som skapte den nåværende strukturen. Kinesisk medisin er nå et relativt homogent og rasjonelt, medisinsk system med en normativ konvensjon (klar definisjon av begreper) og reproduserbare observasjons- og diagnostiske prosedyrer. Man har en tydelig oppfatning av etiologi, fysiologi og patologi, diagnostikk, behandlingsprinsipper og terapier som alle følger hverandre rasjonelt og logisk.
<blockquote>En seriøs allmennpraktiserende akupunktør studerer grunnleggende medisin, som i de fleste tilfeller omfatter ca. 18 ulike medisinske emner.</blockquote>
Innen de ulike terapeutiske områdene i kinesisk medisin har man samme teoretiske grunnlag om kroppens funksjoner i frisk tilstand, så vel som i syk tilstand. Man har felles diagnostikk og felles behandlingsprinsipper innen de fleste sykdomsområder. I Kina er farmakologi/urtemedisin den største terapiformen, og rundt 80 prosent av alle aktiviteter er innen kinesisk medisin. Akupunktur utgjør om lag 15 prosent. I Norden er tallene helt annerledes. Urtemedisin står for om lag 3 prosent og akupunktur over 95 prosent. I resten av Europa varierer tallene.
I Kina og i mange andre asiatiske land, er kinesisk og vestlig medisin likeverdig i det kinesiske helsevesenet og har universitetsbasert opplæring både for vestlige leger og leger innen tradisjonell, kinesisk medisin (som inkluderer urtemedisin, akupunktur og tuina). I Norden er det ikke mulig å studere kinesisk medisin/akupunktur på universitetet, kun på private skoler. Heller ikke privatpraktiserende akupunktører er tilknyttet trygdekontoret eller legitimert av helsevesenet. De fleste akupunktører jobber som fastlegeakupunktører og har stort sett den samme pasientgruppen som en allmennlege. De jobber hovedsakelig som selvstendig næringsdrivende; de færreste er ansatt.
Dette betyr at du må ha en solid utdannelse innen både vestlig medisin (såkalt grunnmedisin) og kinesisk medisin/akupunktur for at man skal ha kjennskap til muligheter og begrensninger og spesielt kunne gjenkjenne alvorlige sykdommer som må behandles på sykehus.
En seriøs allmenn-akupunktør studerer grunnleggende medisin, som i de fleste tilfeller omfatter ca. 18 ulike medisinske fag: anatomi, fysiologi (kroppens funksjoner i frisk tilstand), patologi (patologi), diagnostikk, gynekologi, øre-nese-hals-sykdommer med mer. Sammenligner man antall medisinfag en akupunktør bør studere, tilsvarer de grunnleggende medisinstudiene for en akupunktør nesten dobbelt så mange rene medisinfag som i sykepleie-studiet. Fordelen med å studere både kinesisk medisin/akupunktur og vestlig medisin (grunnmedisin) er:
<ul>
<li>Begge tradisjonene har mange fellesnevnere som overlapper hverandre på en rekke områder.</li>
<li>Det er ingen innebygde motsetninger. Kinesisk medisin og vestlig medisin bruker ulike begreper/språk for å beskrive og tolke kjente fakta, noe som gir en bredere forståelse.</li>
<li>Dette skaper to komplementære tilnærminger som kan brukes parallelt. Man står på to bein som gir et større klinisk bilde og åpner for nye behandlingsmuligheter.</li>
</ul>
Et trist og rett og slett pinlig faktum i denne sammenhengen er at landets lokale myndigheter, i hovedsak miljø- og helsevernkontoret, kun inspiserer lokaler og fastsetter detaljerte bestemmelser for rengjøringsplan og ventilasjon av lokalene, men ingen forskrifter om etableringskontroll. Dette åpner for lykkesøkere og andre useriøse aktører, som er et politisk problem som må løses av politikere.
Som de fleste sikkert vet, utføres akupunktur med tynne nåler på bestemte steder som kalles akupunkturpunkter som ligger langs såkalte meridianer. Veldig enkelt kan man sammenligne meridianer med streker eller strømmer av qi [tchii]. De er som svakstrøm som er jevnt fordelt over hele kroppen i bestemte baner. Disse er koblet til hjernen og alle indre organer. Via akupunkturpunkter som har ulike funksjoner, kan du bruke tynne nåler for å regulere lidelser i alle kroppens vev og indre organer. Meridianene kalles «jing luo» på kinesisk og fungerer som et parallelt informasjonssystem i likhet med nervesystemet, blodårer, lymfekar med mer. Alle disse informasjonssystemene er integrert med meridiansystemet og samhandler. Det betyr at man via punktene på meridianene kan nå og regulere uregelmessigheter i alle deler av kroppen. At meridiansystemet er et ekstra informasjonssystem i tillegg til nervesystemet og blodårene, er ikke akseptert i vestlig medisin/akupunktur.
Akupunktur (på kinesisk «zhen jiu fa») betyr nål- og moxa-metoden. Nåler refererer til svært tynne nåler i forskjellige lengder, laget av rustfritt, trådtrukket stål med håndtak av kobber, stål eller plast. Avhengig av den anatomiske plasseringen og/eller den kliniske effekten du ønsker å oppnå, brukes ulike lengder og tykkelser.
<blockquote>Dette åpner for lykkesøkere og andre useriøse utøvere som er et politisk problem som må løses av politikerne.</blockquote>
Jiu er såkalt moxa som er betegnelsen på en form for varmebehandling som gjøres indirekte på huden og på akupunkturpunktene, blant annet med sigarlignende pinner laget av tørket burot. (Moxa er et begrep som stammer fra det japanske ordet mogusa. Vestlige handelsmenn som kom til Det fjerne østen på 1500- og 1600-tallet, kom først til Japan, og denne metoden brukes også der.) Moxa brukes på mange sykdommer, ikke minst når disse er forårsaket av ulike former for kulde. Moxa-behandling gjøres ofte med sigarformede stenger av tørket burot eller med en elektromagnetisk varmelampe, hvis du skal unngå røyk. Nåler og moxa er dermed et integrert konsept. Nålebehandling med varmebehandling er svært vanlig innen kinesisk akupunktur. Merk at jeg bruker ordet kinesisk i denne sammenhengen for å skille det fra "akupunkturen" som brukes i det nordiske helsevesenet (se videre i del 2).
Videre brukes kopping som er en behandlingsmetode der man skaper et undertrykk i en glasskopp som settes på huden. Kopping er for eksempel en effektiv måte å behandle ulike smertetilstander på.
Den kinesiske diagnosen er unik, og den inkluderer anamnese, inspeksjon, pulsdiagnostikk, tungediagnostikk og palpasjon/følelse i det syke området. Anamnese er å lytte til pasientens sykehistorie og analysere symptomer som smerte, kvalme med mer. Inspeksjon er å inspisere og vurdere skadede og syke områder. Pulsdiagnose er en metode for å palpere (føle) den store blodåren (arterien) ved håndleddet som kan avsløre en rekke ulike lidelser i de indre organene. Tungediagnostikk er å undersøke tungens utseende og dermed tolke tegn som farge, form og belegg.
<a href="http://debatt-kinesisk-akupunktur-en-uutnyttet-ressurs-del-2">Les del 2 av 2 her</a>.
Legg merke til forskjellen mellom tradisjonell, kinesisk medisin og kinesisk medisin. Den kinesiske staten, som er en kommunistisk/sosialistisk, diktatorisk og ateistisk ettpartistat, tolererer ikke andre ideologier enn de som er offisielt anerkjente. Dette har ført til at tolkninger av de tradisjonelle, kanoniske medisinske tekstene som ble sammenfattet allerede på 300-tallet, er gjort med utgangspunkt i dette politiske narrativet. En rekke begreper i kinesisk medisin er nå delvis "frisert" til politisk korrekthet ved å omtolke begreper som har en åndelig karakter med materialistiske forklaringer, eller slettet fullstendig (så langt det er mulig) for å tilpasse seg vestlige medisinske begreper for å gjøre det mer akseptert. Dette har vi i den vestlige verden selvfølgelig blitt oppmerksomme på, og tradisjonell, kinesisk medisin blir spøkefullt (og faktisk mer rettferdig) kalt tradisjonell, kommunistisk medisin. Personlig foretrekker jeg og mange med meg å omtale den lange kinesiske medisinske tradisjonen kun som kinesisk medisin (KM), uten politisk korrupsjon.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Liv og helse: Kinesisk medisin

En kombinasjon av de to store medisinske tradisjonene, den vestlige og den kinesiske, vil gi helsevesenet et bredere spekter av muligheter til å hjelpe pasienter. Spesielt bør tusenvis av år med klinisk erfaring innen kinesisk medisin utnyttes. Dette hevder forfatter og lærer i kinesisk medisin, Reijo Pöyhönen.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Del 1 av 2

E

Debatt: Kinesisk akupunktur, en uutnyttet ressurs - del 2

Debatt: Kinesisk akupunktur. En uutnyttet ressurs - del 1