En kombinasjon av de to store medisinske tradisjonene, den vestlige og den kinesiske, kan gi nordisk helsevesen en bredere palett av muligheter til å hjelpe pasienter. Fremfor alt bør den mange tusenårige kliniske erfaringen innen kinesisk medisin utnyttes. Dette hevder forfatteren og læreren i kinesisk medisin, Reijo Pøyhønen.
Del 2 av 2 (Les del 1 her)
De fleste kjenner likevel ikke til at det i hovedsak finnes to ulike typer akupunktur. Den kinesiske akupunkturen er basert på den tradisjonelle, kinesiske medisinens teorier om mennesket i frisk og syk tilstand. Den vitenskapelige "akupunkturen" tilbys innen Nordens helsevesen.
Siden den kinesiske akupunkturen bygger på den tradisjonelle, kinesiske medisinens teorier, godkjennes den ikke innen nordisk helsevesen og kan ikke anvendes. Den anses som ikke-vitenskapelig, på tross av dens lange historie med tusener leger som har utført millioner behandlinger av syke mennesker gjennom flere tusen år. Den "akupunkturen" som godkjennes av sosialsystemet, betraktes som vitenskapelig ettersom den baserer seg på resultater fra studier som er gjort etter prinsipper som bygger på den vestlige medisinens evalueringsmodeller. Disse bygger på samme prinsipper som ved studier av vestlige legemidler. Den kinesiske medisinske tradisjonen og akupunkturen forutsetter at alle syke skal behandles individuelt og at man skal ta hensyn til det individuelle sykdomsbildet, ofte uavhengig av sykdommen (eksempelvis astma, migrene eller kronisk tretthetssyndrom). Vitenskapelige studier av akupunktur forutsetter at alle syke får samme behandling uten individuelle hensyn. Det er en fundamental forskjell. Det er et trist faktum at det i skrivende stund ikke finnes noen allmenn, akseptert modell ved studier av akupunktur som er helt tilpasset til den kinesiske medisinen og i den sammenheng spesifikt til akupunkturens metodikk. Ved forskning endrer man den opprinnelige metodikken for akupunktur og tilpasser den til den vitenskapelige evalueringsmodellen. Dette resulterer oftest i utilfredsstillende, kliniske resultat og skaper et misvisende bilde av akupunkturens egentlige potensiale.
Dette innebærer at vi har et stort definisjonsproblem: Hva er akupunktur? Helsevesenet skiller ikke mellom kinesisk akupunktur og "vitenskapelig akupunktur". Dette betrakter jeg som useriøst, respektløst og nesten bevisst villedende; en form for konfiskering av en internasjonalt, anerkjent benevnelse på en svært lang medisinsk tradisjon fra lang tid tilbake.
Helsevesenet gjør ingen forskjell på kinesisk akupunktur og "vitenskapelig akupunktur".
Innen det nordiske helsevesenet er antall indikasjoner (passende behandlingsområder) for "akupunktur" som helsevesenet anviser, svært begrenset. Disse omfatter bl.a. ulike former for smerter, kvalme og munntørrhet. Den brukes også innen rusomsorgen, da først og fremst som øreakupunktur, NADA, for lindring av abstinenssymptomer ved avvenning av narkotika, bensodiazepiner, alkohol og tobakk, samt ved smertelindring innen barselomsorgen. Noter at sosialmyndighetene i skrivende stund ikke krever noen utdanning i det hele tatt av dem som utøver "akupunktur" innen helsevesenet, men kun at utøvelsen skal være basert på (vestlig) vitenskap og dokumentert erfaring (utprøvd av hvem?).
WHO anser derimot at resultater av akupunktur, både ved studier og empirisk, er brukelige ved et betydelig større antall sykdomstilstander, ettersom akupunktur betraktes som en naturlig terapiform som:
1. Gir medikamentfri smertelindring.
2. Behandler effektivt et bredt spekter av akutte og kroniske sykdommer.
3. Behandler bakenforliggende sykdomsårsaker, sykdommer og symptomer.
4. Gir et helhetssyn på behandling av fysiske og psykosomatiske sykdommer.
5. Forebygger sykdom og dårlig helse, samt opprettholder generelt velvære.
WHO anser til og med at akupunktur er passende ved et bredt spekter av sykdommer. De fleste av disse sykdomstilstandene behandler jeg i min kliniske virksomhet og disse inkluderer:
Nevrologiske sykdomstilstander: hodepine, migrene, søvnproblemer, nervøse spenninger, slag, visse former for døvhet, trigeminusnevralgi, visse former for lammelse, følgetilstander av polio, perifer neuropati, tinnitus, svimmelhet og Ménières sykdom.
Hjerte- og karsykdommer: høyt og lavt blodtrykk, væskeansamlinger, brystsmerter, angina pectoris, dårlig blodsirkulasjon med kalde hender og føtter, samt muskelkramper, trigeminusneuralgi.
Respiratoriske sykdommer: bronkial astma, akutt og kronisk bronkitt, akutt betennelse i mandlene, rhinitt, bihulebetennelse, høysnue, kronisk hoste, laryngitt, sår hals, influensa og forkjølelse.
Forstyrrelser i fordøyelsessystemet: tannverk etter uttrekking av tenner, betent munnslimhinne, munnsår, hikke, spasmer i halsen, magesår, gastrisk hyperaciditet, gastritt, halsbrann, diafragmabrokk, gassdannelse, tarmproblemer (behandler jeg ikke: sykehusbehandling, pleie), tykktarmsinflammasjon, diaré, forstoppelse, hemoroider, forstyrrelser i lever og galleblære, samt overvekt.
Urogenitale forstyrrelser: urinveisinfeksjon, prostatitt, orkitt, lav seksuell vitalitet, urinretensjon, nyrelidelser, nattlig enurese og nevrogen blæredysfunksjon.
Gynekologiske og obstetriske sykdomstilstander: premenstruelle spenninger, smertefull menstruasjon, uteblitt mens, unormale livmor-blødninger, hormonelle forstyrrelser, forstyrrelser i forbindelse med klimakteriet, livmor-nedfall eller fremfall av urinblæren, infertilitet og svangerskapskvalme.
Hudproblemer: eksem, dermatitt, psoriasis, helvetesild, akne, arrvev med sammenvoksing, håravfall og flass.
Øyesykdommer: synsforstyrrelser, røde, kløende eller rennende øyne, konjunktivitt, grå stær og nærsynthet hos barn.
Muskel- og skjelettlidelser: artritt, isjias, hekseskudd, svak rygg, ryggsmerter, reumatoid artritt, gikt, cervicobrachial syndrom, "frossen skulder" og "tennisalbue".
Idrettsskader: forstuede ankler og knær, bruskproblemer, forstuinger og muskelbelastninger, skadede leddbånd, samt blåmerker.
Psykiske sykdomstilstander: fobier, følelsesmessige forstyrrelser, angst, nervøsitet, røyke-avvenning og stoffmisbruk.
Videre anbefaler WHO en strategi for tradisjonell medisin i årene 2014-2023, noe som har blitt utviklet og lansert som et svar på Verdens helseorganisasjons resolusjon om tradisjonell medisin (WHA62.13). Den retter seg mot å støtte de nåværende 194 medlemslandene (Norge er medlem i WHO) ved å utvikle en aktiv politikk og implementere handlingsplaner. Disse vil styrke den tradisjonelle medisinens rolle for å holde befolkningen friske.
På bakgrunn av det ovenstående vil jeg gjøre beslutningstakere og allmenheten bevisste på den empiriske skatt som den tradisjonelle, kinesiske akupunkturen utgjør (og i særdeleshet kinesisk akupunktur i denne sammenhengen), og tapet som er et faktum, at den ikke brukes på den måten som den er tiltenkt å brukes, det vil si å behandle syke mennesker basert på individuelle forhold og forutsetninger.
Personlig har jeg ikke vært tilsluttet noe forskningsinstitutt eller drevet forskning på egen hånd. Jeg kan konstatere gjennom min over 40-årige klassiske, kinesiske virksomhet at det som de klassiske, kinesiske medisinske tekstene beskriver om hvordan en mengde ulike sykdommer og symptomer kan kureres, stemmer virkelig. Jeg tror at man skal ha klart for seg at gjennom flere tusen år har det vært mange svært intelligente individer som har bygget sin kliniske virksomhet på generasjon etter generasjon av dyktige leger og som har ført sine kunnskaper og erfaringer videre. Denne kunnskapen står nå til vår disposisjon, hvis det er vilje til å bruke den.
WHO anser til og med at akupunktur passer til en lang rekke sykdommer.
Det faktum at WHO vurderer at kinesisk akupunktur har betydelig bredere indikasjoner for akupunktur enn det nordiske myndigheter har, viser en betydelig mer innsiktsfull oppfatning av den kinesiske akupunkturens virkelige kapasitet i hendene på velutdannede akupunktører.
Sammenfattet er kinesisk akupunktur en behandlingsmetode med dokumentert klinisk virkning som er blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom flere tusentalls år. I mange land i Asia, og nå også i mange andre land i verden, krever myndighetene universitetsbasert, mangeårig utdanning for å være virksom i samfunnet. I vårt land har myndighetene ingen krav til utdanning for helsepersonell som driver med "vitenskapelig akupunktur." All medisinsk virksomhet skal, ifølge myndighetene, være forenlig med "vitenskap og utprøvd erfaring". Den såkalte "vitenskapelige akupunkturen som gis innen nordisk helseomsorg, betraktes som en konfiskering av en gammel metode; en internasjonalt erkjent benevnelse basert på en svært lang medisinsk tradisjon.
Hvis det finnes vilje fra myndighetene side, kan den kinesiske akupunkturen med sitt brede bruksområde være en svært stor ressurs for befolkningen. Den gir oss mulighet til å benytte en medisinsk tradisjon som er utviklet gjennom tusenvis av år og som kan behandle mange aktuelle kroniske sykdommer og plager. Det som i hovedsak tilbys innen nordisk helsetjeneste, er legemidler basert på kjemisk, farmakologiske, fremmede stoffer som mennesker, dyr og natur ikke er tilpasset. Når man leser i FASS om legemidlenes bivirkninger som man risikere å få, burde det gi de fleste tenkende mennesker kalde føtter. Ikke sjelden tilbys pasienter med kroniske sykdommer kun livslang behandling med risiko for hårreisende følger, både kortsiktig og langsiktig. Dette forekommer ikke ved behandling med kinesisk akupunktur.
Som jeg allerede har nevnt i teksten og som trenger å bli belyst, er det sørgelige og rent smertefulle faktum hvordan privat-praktiserende akupunktører i nordiske land kontrolleres av landets lokale myndigheter, helsedirektoratet. De inspiserer lokaler og angir nøye forskrifter for rengjøring og lufting, men har ingen forskrifter om etableringskontroll basert på utdanning. Dette åpner døren for hvem som helst til å åpne klinikk, uten de minste kvalifikasjoner. Hvor står politikerne i dette spørsmålet?
Utdanningen for allmennpraktiserende akupunktører skjer i dagens samfunn kun på private skoler med varierende kursplaner og lærerkompetanse. Jeg mener at den eneste rette veien på sikt for ivaretakelse av den kinesiske akupunkturens store potensiale, er universitetsbaserte studier til allmennpraktiserende, offentlig godkjent akupunktør; på samme vilkår som øvrig godkjent helsepersonell som kan arbeide både innen offentlig og privat omsorg.
Reijo Pöyhönen - B. Chin. Med.
