Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Kina-ekspertens kommentar</h3>
<p>Hvem står bak Putin?
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p>Man Yan Ng er en erfaren Kina-ekspert som blant annet har talt i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han vokste opp i Hongkong, studerte i Sverige og har i mange år bodd i Tyskland. Man Yan Ng har arbeidet som sjef for en internasjonal bedrift med ansvar for både kinesisk og globalt marked. Denne bakgrunnen har gitt ham en både bred og dyp forståelse av mange av dagens brennende nyheter.</p>
<p><em>Meninger som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times sine meninger.</em></p>


Kina-ekspertens kommentar
Hvem står bak Putin?



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Man Yan Ng er en erfaren Kina-ekspert som blant annet har talt i Sveriges riksdag og i andre europeiske parlamenter. Han vokste opp i Hongkong, studerte i Sverige og har i mange år bodd i Tyskland. Man Yan Ng har arbeidet som sjef for en internasjonal bedrift med ansvar for både k

Hvem står bak Putin? | KINA-EKSPERTENS KOMMENTAR

<h3>(Les del 3 <a href="https://www.epochtimes.no/serie-sult-og-terror-i-sovjetunionen-og-kina-del-3">her</a>)</h3>
<div>
<h3>I 1949 tok kommunismen over i Kina. Etter tidligere å ha vunnet det enorme russiske imperiet, spredte det seg videre inn i Øst- og Sentral-Europa etter andre verdenskrig. Samtidig hadde Det kinesiske kommunistpartiet, ved hjelp av Sovjet, lykkes i å få fotfeste i verdens mest folkerike land. Det som fulgte, var barbari i en skala verden aldri hadde sett før.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Dødelige, politiske kampanjer har alltid preget den kinesiske kommunistbevegelsen, også før den tok makten i landet i 1949. Da partiet gjemte seg i Yan'an nordvest i Kina i 1942, gjennomførte Mao en kampanje for å «korrigere» partiet. Kadrer ble torturert, fengslet og utsatt for «tankereform» for at de kunne kvitte seg med folk som ikke var lojale nok mot ideologien. Tusenvis ble drept under denne bevegelsen som var Kommunistpartiets første, store kampanje.</p>
<p>Fra Det kinesiske kommunistpartiet etablerte sitt regime i 1949 og frem til 1966 mistet titalls millioner kinesere livet i kampanjen mot de kontrarevolusjonære, de "tre anti"- og "fem anti"-kampanjene; kampanjen mot høyreorienterte elementer og hungersnød forårsaket av "Det store spranget".</p>
<p>Deretter fulgte en blodig kamp innad i partiet. Da en ny generasjon kinesere, oppdratt som ateistiske «ulveunger» og indoktrinert med kommunistisk partikultur, ble voksne, kom kulturrevolusjonen. Det var den siste, og på mange måter den mest destruktive, politiske kampanjen under Mao. Målet var med vold å erstatte tradisjonell, kinesisk kultur med partikultur.</p>
<h3>Den store kinesiske hungersnøden</h3>
<p>Mellom 1959 og 1962 ble Kina rammet av historiens dødeligste hungersnød. Kommunistpartiet hevder det var «tre år med naturkatastrofer». Egentlig handlet dette om at Kommunistpartiet startet den folkelige kommunistbevegelsen og det såkalte "store spranget" i 1958 for å øke industrialiseringen.</p>
<p>Disse uvettige planene førte ikke bare til reduserte kornlagre og redusert jordbruksproduksjon, men innebar også at ledere på alle nivåer, fra landsbyene til byene, begynte å sende inn falske rapporter. Kommunistpartiet brukte disse rapportene som grunnlag for innsamling av korn fra bøndene som måtte levere inn både egen mat, frø og dyrefôr til regimet. Kommunistpartiets administrative organer på alle nivåer sendte arbeidslag til landsbygden. De forhørte og torturerte de hjelpeløse bøndene og tvang den siste rest av mat fra dem. Etter eksempel fra Sovjet ble bøndene nektet å dra inn til byene på jakt etter mat, og det førte til at hele familier og landsbyer sultet i hjel. Kannibalisme ble utbredt, og ofre fra hungersnøden lå spredt over landsbygda. Bønder som ble tatt i å stjele mat for å å overleve, ble drept.</p>
<blockquote><p>Mobben herjet i Beijing og plyndret, mishandlet og drepte.</p></blockquote>
<p>Kornet som ble beslaglagt av regjeringen, ble byttet mot store mengder sovjetiske våpen eller gull som Kommunistpartiet betalte ned gjeld med, samtidig som kineserne ble ignorert. På bare tre år omkom titalls millioner mennesker av hungersnød.</p>
<h3>Fysisk og kulturell død under kulturrevolusjonen</h3>
<p>Kulturrevolusjonen var en gjentakelse av galskapen under Yan’an-kampanjen, men nå i nasjonal målestokk. Fanatiske ungdommer ble oppfordret til å knuse, misbruke, torturere og drepe for å ødelegge Kinas «fire gamle»; gamle skikker, gammel kultur, gamle vaner og gamle ideer.</p>
<p>Den 16. mai 1966 offentliggjorde sentralkomiteen i Kommunistpartiet en uttalelse som ble starten på kulturrevolusjonen. I august samme år dannet elever i den videregående skolen de såkalte «rødegardistene». De ble ledet av barn av høytstående partikadre. Mobben herjet Beijing, de plyndret, mishandlet og drepte. Ved slutten av «Røde august» var tusener mennesker drept i Beijing.</p>
<p>Bare i Daxing-distriktet i Beijing ble 325 mennesker drept mellom 27. august og 1. september. De kom fra 48 produksjonsbrigader i 13 kommuner. De var mellom 80 år og 38 dager gamle. 22 familier ble fullstendig utslettet. Rødegardistene klubbet, knivstakk eller kvalte ofrene. De drepte nyfødte og småbarn ved å stå på ett ben og rive dem i to.</p>
<p>Da kommunismens onde ånd fikk folk til å mishandle og drepe, visket den ut menneskelig medfølelse og hjernevasket dem med slagord som «behandle fienden med den harde vinters lammende grusomhet». Med hver forbrytelse mot menneskeheten ble kinesernes tradisjonelle kultur og moral fordrevet av Kommunistpartiet. Forgiftet av partikulturen ble mange mennesker forvandlet til redskap for mord.</p>
<p>Det er ingen liten oppgave å prøve å vurdere ødeleggelsene etter kulturrevolusjonen. De fleste studier konkluderer med at minst to millioner mennesker ble drept. R.J. Rummel som er amerikansk forsker, skriver i «China's Bloody Century» at kulturrevolusjonen krevde 7,73 millioner liv.</p>
<p>Dong Baoxun, professor ve Shandong universitet, og Ding Longjia, nestleder for Shangdongs partihistoriske forskningskontor, skrev en bok sammen i 1997 med tittelen: «<em>Exonerate the Innocent: Rehabilitate the Wrongly Accused and Sentenced»</em><em>.</em> I boken siterer de Ye Jianying, daværende viseformann for sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistpartiet, som sa følgende ved avslutningen av den sentrale arbeiderkonferansen den 13. desember 1978:</p>
<p>"To år og syv måneders omfattende etterforskning ledet av sentralkomiteen konkluderer med at 20 millioner mennesker døde under kulturrevolusjonen, over 100 millioner ble utsatt for politisk forfølgelse, … og over 800 milliarder yuan ble ødslet bort."</p>
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/12/sp%C3%B6ketdel4a-143014615-6426823.jpg" alt="" width="900" height="588" /><figcaption class="wp-caption-text">Studenter og rødegardister veiver med Maos «lille røde» i Beijing i 1966 i begynnelsen av kulturrevolusjonen. Foto: Jean Vincent / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p>Deng Xiaoping som klarte å ta over makten i Kommunistpartiet etter Maos død, ga to intervjuer med den italienske journalisten Oriana Fallaci i Beijing den 21. og 23. august i 1980. Der beskrev han vanskene med å overvinne kulturrevolusjonens kaos.</p>
<p>«Folk ble delt inn i to fraksjoner som massakrerte hverandre ... Det er vanskelig å bedømme, fordi de døde av alle mulige årsaker. Kina er også et stort land. Men hør, så mange døde at selv om andre tragedier ikke hadde funnet sted, ville antall døde vært nok til å si at det var feil å gjennomføre kulturrevolusjonen."</p>
<h3>Ondskap uten sidestykke. Forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<p>Flere tiår med dødelig vold og ateistisk indoktrinering fra Det kinesiske kommunistpartiet har vært ekstremt skadelig for samfunnsmoralen. Selv mange av kineserne som fortsatt har en tro, vet ingenting om ekte tro fordi de sitter fast i falske, religiøse organisasjoner kontrollert av Kommunistpartiet.</p>
<p>Våren 1992 begynte Li Hongzhi å undervise Falun Gong offentlig i Kina. Falun Gong er en åndelig metode basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, også kjent som Falun Dafa.</p>
<p>Falun Gong spredte seg raskt i Kina. Mange utøvere og deres familier og venner opplevde mirakler med forbedret helse og personlighet. Et titalls millioner mennesker begynte å praktisere metoden både i og utenfor Kina. Med så mange mennesker som praktiserte Falun Gong og som stilte høye krav til seg selv, begynte samfunnet å få igjen sitt moralske kompass.</p>
<p>Siden Kommunistpartiet kom til makten, har de aldri sluttet å forfølge religion og åndelighet. Falun Gong ble selvsagt betraktet som den verste fienden.</p>
<p>I juli 1999 beordret Jiang Zemin, den daværende lederen av Kommunistpartiet, en systematisk forfølgelse av Falun Gong og utøverne. I en brutal kampanje som involverte hele Kina, brukte partiet alle tenkelige metoder for å nå Jiangs mål: «Drep dem fysisk, ødelegg dem økonomisk, ødelegg deres rykte».</p>
<p>Ut av partiets megafoner lød en konstant propaganda med hat og baktalelse av Falun Gong som overstrømmet det kinesiske folket. Sannhet, medfølelse og toleranse ble avvist. Usannhet, ondskap og kamp ble foretrukket.</p>
<p>Den onde ånden dro samfunnet ned til et nytt, moralsk lavnivå. I den gjenoppstandne atmosfæren av hat og undertrykkelse, ignorerte det kinesiske folket forfølgelsen midt iblant dem; et svik mot det guddommelige. Noen la sin egen samvittighet til side og deltok i kampanjen mot Falun Gong.</p>
<p>Det kommunistiske spøkelset begrenset ikke forfølgelsen til Kina. Den stilnet landene i den frie verden, mens det kinesiske regimet fengslet, torturerte og myrdet Falun Gong-utøvere. Den frie verden ivaretok sine økonomiske interesser og var mottakelig for partiets løgner. Dette ga gjerningsmennene frie tøyler til å begå de verst tenkelige forbrytelser.</p>
<blockquote><p>Under forfølgelsen av Falun Gong introduserte Det kinesiske kommunistpartiet en ondskap verden aldri før har sett; organtyveri fra levende mennesker.</p></blockquote>
<p>Under forfølgelsen av Falun Gong introduserte Det kinesiske kommunistpartiet en ondskap verden aldri før har sett; organtyveri fra levende mennesker. Falun Gong-utøvere var den største gruppen mennesker som ble fengslet for sin tro i Kina, og nå ble de drept på bestilling. De ble skåret opp på operasjonsbordet ved statlige og militære sykehus, og organene ble solgt for titusener eller hundretusener dollar.</p>
<p>Den 6. juli 2006 publiserte kanadierne David Matas (advokat) og David Kilgour (tidligere parlamentsmedlem) en rapport med tittelen "Bloody Harvest". De undersøkte 18 bevis og satte søkelyset på Kommunistpartiets handlinger, som de beskrev som "en grotesk form for ondskap … som ikke har vært sett før på denne planeten".</p>
<p>I juni 2016 ble det, sammen med et internasjonalt forskerteam, publisert en oppfølger med tittelen "An Update to The Slaughter and Bloody Harvest". Rapporten er på over 680 sider og inneholder over 2400 referanser. Bevisene er hevet over enhver tvil. Kommunistregimet begår organtyveri i stor skala fra levende mennesker.</p>
<p>Etter en årelang etterforskning konkluderte en enstemmig, uavhengig domstol i juni 2019 i London at samvittighetsfanger har blitt drept, og fortsatt blir drept, "i betydelig skala" for sine organer i Kina. Presidenten for tribunalet var Sir Geoffrey Nice som tidligere hadde ledet tiltalen mot den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic for krigsforbrytelser i Kosovo. Tribunalet konkluderte med at Falun Gong-utøvere har vært en av hovedkildene til organer i det kinesiske regimets transplantasjonsindustri. Denne lukrative virksomheten har bidratt til å opprettholde forfølgelsen av Falun Gong og tiltrukket kunder fra Kina og hele verden. De har dermed blitt medskyldige i Det kinesiske kommunistpartiets massemord.</p>
<p><em>Fortsettelse følger neste uke. </em></p>
<p><em>Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.</em></p>
</div>


Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Bøker

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden. Del 4

(Les del 3 her)

I 1949 tok kommunismen over i Kina. Etter tidligere å ha vunnet det enorme russiske imperiet, spredte det seg videre inn i Øst- og Sentral-Europa etter andre verdenskrig. Samtidig hadde Det kinesiske kommunistpartiet, ved hjelp av Sovjet, lykkes i å få fotfeste i verdens mest folkerike land. Det som fulgte, var barbari i en skala verden aldri hadde sett før.



     (ad

Serie: Det kinesiske kommunistpartiets dødelige kampanjer (del 4)

<h3>Da jeg valgte Abba-museet som vårt første turistmål på Stockholm-turen, insisterte barna mine på å reise til Gröna Lund i stedet. Jeg sa til min kone: "La dem dra til sin verden, så tar jeg deg med til min barndom". Dermed gikk turen til ABBA The Museum. Museet er fullt av utstillinger som gir et helhetsbilde av Abba. Det føles akkurat som på 70-tallet.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Så lenge jeg kan huske, var underetasjen i huset vårt utleid til musikkstudenter. Den gang ble provinsen Karabakh kalt "Kaukasus-konservatoriet". Det største musikkakademiet i Karabakh lå i byen vår, Agdam, og var kjent i hele Sovjetunionen. Hit kom ikke bare studenter fra Aserbajdsjan, men også fra de andre republikkene, for å studere.</p>
<p>Min kjærlighet til musikk ble vekket av musikkstudentene som leide underetasjen. Likeledes våknet min kjærlighet til Mozart etter å ha sett filmen «Amadeus» sammen med dem og min kjærlighet til fiolin etter filmen «Niccolo Paganini».</p>
<p>Det var også de som introduserte meg for ABBA.</p>
<p><strong>På midten av</strong> 1970-tallet hadde ABBA begynt å bryte jernteppet til det totalitære Sovjetunionen og erobret hjertene til millioner mennesker. Hver gang ABBA ble sendt på TV, skrudde jeg opp volumet og banket i golvet. Jentene fra kjelleren kom straks løpende. De så på de svenske skjønnhetene med lengsel.</p>
<p>En av jentene lignet på den mørkhårede sangerinnen i ABBA. Romkameratene hennes overtalte henne og sa at hun ville se akkurat ut som henne hvis hun klippet seg. En dag hadde hun faktisk stylet håret akkurat som Anni-Frid Lyngstad.</p>
<p>Vi trodde hun hadde mørkt hår, men det viste seg at "Frida" farget håret rødt. Vårt svart-hvitt Horizont-TV fikk det røde håret hennes til å se nesten svart ut.</p>
<p>Selv kunne jeg ikke få øynene bort fra den blonde sangerinnen. Jeg var ikke fylt ti år den gang. Hun het Agnetha Fältskog, men det visste jeg ikke da. Hun var rett og slett den blonde jenta for meg. Jeg kunne ikke fatte varmen, skjønnheten og nærheten hun utstrålte.</p>
<p>Kanskje var det den varme utstrålingen i smilet hennes som gjorde henne elsket av millioner.</p>
<p>Og stemmen hennes. Lytter du til «The winner takes it all», så skjønner du.</p>
<p>I min søte barndom kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at Sovjetunionen ville kollapse, at grensene ville åpne seg og at skjebnens vind ville kaste meg fra den ene enden av verden over til Sverige, hjemlandet til kvartetten som med et smil på sine lepper lyste opp steder der glade mennesker bor.</p>
<p>Hver gang jeg hører sangene deres i dette lykkelige landet, grøsser jeg, våkner og forstår at det lykkeligste øyeblikket i verden var da jeg satt sammen med far og mor og så på den svenske kvartetten på svart-hvitt TV'en vår; da jeg i det huset hørte på bandets låter i byen som senere ble skulle kalles Kaukasus' Hiroshima, byen som krigen forvandlet til ruiner.</p>
<p>Sukk, det er ingen vei tilbake i livet!</p>
<blockquote><p>På midten av 1970-tallet hadde ABBA begynt å rive jernteppet til det totalitære Sovjetunionen og erobret hjertene til millioner mennesker.</p></blockquote>
<p><strong>Men jo, den fantes!</strong> Jeg fant veien som brakte meg tilbake! Jeg oppdaget den i en virvelvind av nostalgiske følelser på Abba-museet. Jeg så dem alle fire, gående hånd i hånd mot huset vårt. Jeg løp for å ta dem igjen. Blondinen tok tak i den ene hånden min, brunetten i den andre. Benny rufset meg i håret, Björn smilte og blunket lekent. Vi så ut over Karabakh. Vi gikk inn i hagen gjennom porten. På terrassen slapp de hånden min og sa: «Nå må du gå selv».</p>
<p>Med tonene fra Mamma Mia i ørene gikk jeg opp trappen til øverste etasje i huset. Med hånden strøk jeg den hvite, blomstrende grenen til det gule kirsebærtreet som strakte seg mot trappa. Jeg ble møtt av mamma, Mamma Mia, med et smil og med ordene «Velkommen hjem».</p>
<p><strong>Mens jeg ruslet</strong> rundt på museet og så på sminken, klærne, musikkinstrumentene og reisebildene deres, var jeg gang på gang tilbake til 70-tallet. Jeg satte meg på en benk med et stort ABBA-motiv i bakgrunnen. Konen min tok et bilde av meg. Hun ville at jeg skulle ha et minne fra fantasireisen min, fra min barndoms eventyrverden.</p>
<p>Snart fyller tidenes popband ABBA 50 år. Det sies at bandet skal gjenforenes for å opptre foran et publikum med en jubileumskonsert for første gang siden 1982.</p>
<p>Hvis jeg jeg får tak i en konsertbillett, vil jeg dra dit som om jeg skulle til huset vårt, gå inn i konsertsalen, som om jeg gikk inn i hagen vår. Jeg ville oppleve den kvelden som om jeg gjenopplevde den beste tiden i mitt liv.</p>
<p>Vi er på vei hjem fra Stockholm. ABBA-låtene fra en cd vi kjøpte på museet, avløser hverandre hele veien hjem: S.O.S., Give me! Give me! Give me! Mamma Mia, I do, I do, I do.</p>
<p>Stemningen fra museet henger igjen i hodet mitt. Det er ikke den svenske skogen jeg ser for meg, men hagen vår i Agdam. Jeg vender tilbake med disse sangene, gjenkjennelig fra første tone, som båret av ekkoets vinger.</p>
<p>Merkelig! Alle trærne i hagen vår har blomstret samtidig.</p>
<p>Bakspeilet fanger plutselig blikket mitt. Barna har sovnet. De sover med et smil om munnen. Er det sangene som skaper smilet, kanskje drømmer de også om hagen fra mine minner?</p>


ABBA erobrer verden nok en gang

Da jeg valgte Abba-museet som vårt første turistmål på Stockholm-turen, insisterte barna mine på å reise til Gröna Lund i stedet. Jeg sa til min kone: "La dem dra til sin verden, så tar jeg deg med til min barndom". Dermed gikk turen til ABBA The Museum. Museet er fullt av utstillinger som gir et helhetsbilde av Abba. Det føles akkurat som på 70-tallet.



     (adsbygoogle = window.

Fra Sverige til Sovjetunionen med Abba

<h3>Politiet i Michigan tok hånd om en stemmemaskin da delstaten utvidet etterforskningen av det som blir beskrevet som en mulig uautorisert tilgang til valgutstyret.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Michigans politi og tjenestemenn ved Michigan-riksadvokat Dana Nessels kontor tok beslag i en stemmemaskin fra byen Irving den 29. april, fortalte medlem i kommunetilsynet, Jamie Knight til Epoch Times i en email.</p>
<p>Beslaget ble gjort i henhold til en ransakingsordre, sa hun.</p>
<p>"Byen vil helt og fullt samarbeide med hensyn til rettshåndhevelsen, og byens jurister har vært i kontakt med Michigan politi angående denne saken. De har ingen ytterligere kommentar på det nåværende tidspunktet", la Knight til.</p>
<p>Det ble startet etterforskning tidligere i år på forespørsel fra Michigans utenriksminister Jocelyn Benson som sa at kontoret hadde mottatt rapporter om at en ikke navngitt tredje-person "hadde fått tilgang til stemmetabulator-komponenter og -teknologi i Roscommon fylke.”</p>
<p>"Lovverket i Michigan er tydelig på de sikkerhetsproblemene som oppstår når noen får uautorisert tilgang til våre valgmaskiner og teknologi, og jeg vil ikke ha noen toleranse for de som prøver på ulovlig vis å tukle med stemmeutstyret", sa Benson (demokrat).</p>
<p>Løytnant Derrick Caroll i Michigan politi bekreftet at de har utvidet undersøkelsen til utenfor Roscommon fylke.</p>
<p>"Etter hvert som vi fant mer informasjon, har vi utvidet området vårt for å se om det er andre steder som ble kompromittert", fortalte Carroll til Reuters. "Vi har gått videre til andre regioner."</p>
<p>Michigan politi responderte ikke på en forespørsel om en kommentar, og det gjorde heller ikke Nessels kontor.</p>
<p>Carroll sa til nyhetskanaler at etterforskningen vil fortsette "til vi har endevendt alle spor" og la til at mulig uautorisert tilgang "påvirket ikke på noen måte valget i 2020".</p>


Politiet i Michigan tok hånd om en stemmemaskin da delstaten utvidet etterforskningen av det som blir beskrevet som en mulig uautorisert tilgang til valgutstyret.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Michigans politi og tjenestemenn ved Michigan-riksadvokat Dana Nessels kontor tok beslag i en stemmemaskin fra byen Irving den 29. april, fortalte medlem i kommunetilsy

Politiet i Michigan beslaglegger en stemmemaskin for å etterforske mulige valgbrudd

<div>
<h3>Kina ønsker å styrke sitt strategiske samarbeid med Russland. Planen er å etablere «nye, internasjonale relasjoner» og andre felles mål. Politiske analytikere tolker dette som et signal til Vesten om at Kina og Russland står sammen mot dem.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
     crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
     style="display:block; text-align:center;"
     data-ad-layout="in-article"
     data-ad-format="fluid"
     data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
     data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Ifølge en uttalelse fra den 19. april på Det kinesiske utenriksdepartementets nettside hadde Kinas viseutenriksminister Le Yucheng og den russiske ambassadøren Andrei Denisov et møte den 18. april. Under møtet sa Le at uavhengig av den internasjonale situasjonen, vil Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) «som alltid» styrke det strategiske samarbeidet med Russland, beskytte begge parters «felles interesser» og fremme byggingen av en «ny type internasjonal relasjon" og et "samfunn med en felles fremtid for menneskeheten".</p>
<p>Ifølge uttalelsen på departementets nettside hadde Le også sagt til Denisov at det var under veiledning av Xi Jinping og Vladimir Putin at den kinesisk-russiske «nye æra med omfattende strategisk partnerskap og koordinering» hadde fortsatt å utvikle seg på et høyt nivå det første kvartalet og at handelen mellom landene hadde økt med nesten 30 prosent. Denisov svarte at Russland er villig til å utvide partnerskapet.</p>
<blockquote><p>KKP viser åpent sine intensjoner med å alliere seg med Russland.</p></blockquote>
<p><strong>Møtet mellom</strong> Le Yucheng og Denisov var dagen før FN’s generalforsamling debatterte et utkast til en resolusjon om å redusere vetoretten til de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. Over 50 land støttet resolusjonen, inkludert USA.</p>
<p>Etter at Russland invaderte Ukraina, stemte FN’s sikkerhetsråd over en resolusjon som fordømte Russlands aggresjon, men Russland la som forventet ned veto. Kina har avstått fra åpent å fordømme Russland</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/kinna-ryssl-b-65358412-8997047.png" alt="" width="600" height="399" /><figcaption class="wp-caption-text">FN’s generalforsamling stemmer for å ekskludere Russland fra Verdens menneskerettighetsråd den 7. april i New York. 93 land stemte for, 24 mot og 58 avsto fra å stemme. Foto: Timothy A Clary / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p><strong>I løpet av det siste</strong> året har Kina gjentatte ganger nevnt samarbeidet mellom landene og stadig gjentatt seg selv.</p>
<p>I begynnelsen av 2021 sa den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i en uttalelse på departementets nettside at «Strategisk samarbeid mellom Kina og Russland har ingen grenser, ingen forbudte områder og ingen øvre grense». På en pressekonferanse den 24. desember i fjor gjentok en talsmann for Utenriksdepartementet Zhao Lijian Wangs ord. «Kina er villig til å gjennomføre et «omfattende og gjensidig berikende samarbeid» med Russland i samsvar med den konsensus som er oppnådd av Xi Jinping og Vladimir Putin», sa Zhao.</p>
<p>Da OL i Beijing åpnet den 4. februar i år, ble Xi og Putin enige i en felles erklæring om «et endeløst vennskap mellom landene der det ikke er noe område som utelukker samarbeid».</p>
<p>Den 30. mars deltok den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på et utenriksministermøte for landene som grenser til Afghanistan. I den anledningen ble det også holdt møter mellom USA, Russland og Kina. På en pressekonferanse samme dag gjentok det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin at samarbeidet mellom Kina og Russland «ikke har noen øvre grense». Han spesifiserte til og med tre "ubegrensede" områder: ingen grenser i jakten på fred, ingen grenser for å garantere sikkerhet og ingen grenser for å motsette seg hegemoni.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/kinna-ryssl-c-6564766-4506330.png" alt="" width="600" height="399" /><figcaption class="wp-caption-text">Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i møte med sin kinesiske kollega Wang Yi under et besøk i Kina i Huangshan i Anhui-provinen den 30. mars i år. Foto: STR / CCTV / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p>Det kan være vanskelig å tolke KKP’s formelle uttalelser, men to Kina-analytikere med base utenfor Kina mener at dette er betydelige gester og at det signaliserer landenes enighet mot den vestlig-demokratiske leiren, med USA i spissen.</p>
<p>Politisk kommentator Ji Da kaller dette «et viktig vendepunkt i KKP’s utenriksstrategi».</p>
<p>«KKP viser åpent sine intensjoner ved å alliere seg med Russland for å kjempe mot USA, og krigen i Ukraina er en symbolsk begynnelse. Dette betyr at verdenssituasjonen vil endre seg betydelig i form av en ny, kald krig der USA og Kina er motpoler», sier han.</p>
<blockquote><p>Et viktig vendepunkt i KKP’s utenriksstrategi. (Ji Da. Politisk kommentator)</p></blockquote>
<p><strong>Ji mener at KKP’s</strong> beslutning om å styrke sitt strategiske partnerskap med Russland er siste utvei fordi USA ikke lenger har tillit til KKP og betrakter dem som sin hovedfiende.</p>
<p>Han forklarer videre at Xi Jinping har forkastet strategien om å «skjule sine sterke sider, avvente og aldri stikke seg frem», slik tidligere partileder Deng Xiaoping tok til orde for. Nå konkurrerer han åpenlyst med USA om dominans. Uttalelser som at man ønsker å etablere et «samfunn med en felles fremtid for menneskeheten» og en «ny internasjonal politisk og økonomisk orden» og lignende har fått alarmklokkene til å ringe i USA.</p>
<p>Vedrørende uttalelsen fra utenriksdepartementets talsmann om «tre ubegrensede områder» for samarbeid, sier Ji at KKP’s løfte om at et samarbeid med Russland er «ubegrenset» og at de «motsetter seg hegemoni». Det er et forsøk på å bli enige med Russland mot den regelbaserte internasjonale ordningen USA og andre vestlige land går inn for.</p>
<p>«Det er det samme som en åpenlys provokasjon mot USA og starten på en konfrontasjon mellom de to leirene», sier han.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/kina-ryssl-e-71326287-9287573.png" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">"Det kinesiske kommunistpartiet og Kreml er den nye ondskapens akse som truer USA." Foto: Greg Baker / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
<p>Mike Sun som er investeringsrådgiver og Kina-ekspert, spår imidlertid at KKP ikke vil våge å handle altfor dristig, til tross for støtten til Russland.</p>
<p>Sun sier sentrale amerikanske representanter som Jake Sullivan som er nasjonal sikkerhetsrådgiver, og finansminister Janet Yellen har advart KKP om alvorlige konsekvenser dersom de åpent støtter Russland militært eller på annen måte, og at det vil føre til alvorlige økonomiske sanksjoner.</p>
<p><strong>«USA har faktisk</strong> allerede begynt å planlegge en omfattende frikobling fra Kina; først innen teknologi, så innen finans og deretter innen eksport», sier han.</p>
<p>«Hadde det ikke vært for pandemien, ville eksportdelen skjedd raskere, og KKP ville ikke tjent like bra på eksport som i fjor. USA har lenge forberedt seg på å flytte sin produksjons-base til Sørøst-Asia.»</p>
<p>KKP forbereder seg selvsagt også på denne løsrivelsen, la Sun til.</p>
<p>«KKP har for eksempel hamstret korn. I tillegg til å importere store mengder korn, har Xi Jinping gjentatte ganger understreket at risbollene til kineserne må opprettholdes og at de stort sett skal fylles med kinesiske gryn.»</p>
<h3>Amerikansk lov: Kina delaktig i russiske krigsforbrytelser</h3>
<p>Representantenes hus i USA har vedtatt en lov som utpeker Kina som delaktig i krigsforbrytelsene Russland antas å begå i Ukraina. USA har tidligere rettet lignende anklager mot Kina.</p>
<p>Utenriksdepartementet er pålagt å kontinuerlig informere Kongressen om Kinas støtte til Russlands invasjon.</p>
<p>I lovteksten står det at Kina har gjennomført en propagandakampanje som gjør landet «delaktig i hvitvasking av Russlands krigsforbrytelser». Ifølge amerikanske regjeringsdokumenter lekket til pressen visste KKP om Russlands invasjon før den fant sted, og Russland ble bedt om å vente med krigen til etter OL i Beijing. Andre rapporter tyder på at Kina også vurderte å gå med på en russisk forespørsel om militær og økonomisk støtte til krigen.</p>
<p>«Alliansen mellom KKP og Kreml er den nye «ondskapens akse» som truer USA og den regelbaserte internasjonale orden. Vi trenger en fullstendig rapport om omfanget av samarbeidet mellom Russland og Kina», sa Andy Barr som er republikaner i Representantenes hus, i en uttalelse.</p>
</div>


Stormaktspolitikk: En ny verdensorden


Kina ønsker å styrke sitt strategiske samarbeid med Russland. Planen er å etablere «nye, internasjonale relasjoner» og andre felles mål. Politiske analytikere tolker dette som et signal til Vesten om at Kina og Russland står sammen mot dem.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Ifølge en uttalelse fra den 19. april på Det kinesiske utenriksdepartementets nett

Kina: "Ubegrenset" strategisk samarbeid med Russland

<h3>Det er virkelig ikke uten grunn at stadig flere interesserer seg for å preppe. Det er egentlig et urgammelt og naturlig fenomen som nå har fått et fornorsket låneord fra det engelske 'preparation' = forberedelse.</h3>
<p>Man kan aldri ha for mye soya sa kokken på en kinarestaurant, en gang da en nær bekjent toppet wok-retten med soyasaus. Det var morsomt sagt.</p>
<p>Jeg pleier å tøyse det vekk når kona mi av og til undrer seg over hva som egentlig er i en del av pakkene som kommer. "Man kan aldri ha for mange kniver", sier jeg for eksempel da.</p>
<p>"Eller for mange lommelykter, for mange ryggsekker, for mange tenn-stål, eller for mange raggsokker - og ikke for mange vann-dunker heller." Ja, leseren forstår sikkert poenget. Man kan kanskje ha for mange gulerøtter og løk om man ikke har en passende oppbevaring, noe som blir vanskelig for de fleste ved lengre strømbrudd.</p>
<p>Når det gjelder kniver, fins det mange ulike typer for ulikt bruk.  Hvem begir seg ut på en fjelltur uten minst en kniv i sekken? Det er en av de absolutt viktigste redskapene, om man må velge ett eneste må det bli en kniv.</p>
<p>En kniv kan også brukes til å forsvare seg med, noe som de fleste håndredskaper i og for seg <span style="color: #333333;">kan brukes til. Denne muligheten til selvforsvar har blitt betydelig hindret gjennom knivforbudet.</span></p>
<p>Det er overraskende hvor fort et samfunn kan forandres. Da jeg var ung gutt hadde nesten alle gutter i den rette alder (fra 12-13 år) en Mora-kniv i beltet. For eksempel når vi teltet, eller gikk ut på eventyr i skogen. Og det skjedde aldri noe.</p>
<p>Man kunne også gå til kiosken for å kjøpe et tegneserieblad eller sitte på en benk og spikke, med Mora-kniven, noe ikke en gang en voksen kan gjøre på lovlig vis i dag.</p>
<blockquote>
<h3>Visst er det verdifullt å klare strabaser i villmarken, men den viktigste beredskapen bygges inne i en selv.</h3>
</blockquote>
<p><strong>For meg betyr prepping</strong> egentlig selve livet. Ikke noe rart i det hele tatt, det handler i bunn og grunn om å forberede seg slik at man har tilgang på vann og mat, beskyttelse og varme. Å forstå hvordan folk planla tidligere kan være vanskelig for dem som tar for gitt at omgivelsene er varme om vinteren, at det alltid er mat i kjøleskapet eller for de stakkars barna som tror at fiskepinner er en fiskeart.</p>
<p>Jo mer sårbart det moderne samfunnet blir, desto flere fatter ny interesse for det grunnleggende i livet, for en enkel men innholdsrik livsførsel, og for å tilhøre genuine fellesskap. Men hvor skal man begynne?</p>
<p>Visst er det verdifullt å klare strabaser i villmarken, men den viktigste beredskapen bygges inni en selv. Å være mentalt forberedt, og bygge opp et indre mot samtidig som man begynner å tilegne seg kunnskaper innen et felt.</p>
<p>Deretter kan man investere i utrustning av ulike slag. Og prepping er moro! Det styrker selvtilliten og kan gjøres sammen med andre som man stoler på.</p>
<p>For meg er kriseberedskap å være forberedt på sannsynlige eventualiteter, så langt som mulig. Hva gjør jeg når til og med internett og mobilnettet slukkes ned (noe som vil skje etter et visst antall timers reservekraft)? Hva gjør jeg når huset eller leiligheten raskt kjøles ned om vinteren?</p>
<p>Livets vann er først og fremst det viktigste, bortsett fra å ikke fryse i hjel. Hva gjør jeg når pumpene slutter å forsyne alle i området med drikkevann. Vet jeg hvordan jeg renser sjøvann? Har jeg et matforråd når butikkene ikke lenger er tilgjengelige? Spørsmålene er mange, så vel som svarene. Velkommen til oss preppere!</p>


Det er virkelig ikke uten grunn at stadig flere interesserer seg for å preppe. Det er egentlig et urgammelt og naturlig fenomen som nå har fått et fornorsket låneord fra det engelske 'preparation' = forberedelse.
Man kan aldri ha for mye soya sa kokken på en kinarestaurant, en gang da en nær bekjent toppet wok-retten med soyasaus. Det var morsomt sagt.

Jeg pleier å tøyse det vekk når 

Mening: Er du preppet for livet?

<h3>Jeg har brukt briller siden jeg var gutt, men har vært hos optiker bare en gang i løpet av de siste 30 årene. Den siste gangen jeg oppgraderte brillene mine, var for knappe 15 år siden. Uvisst om dette er uvanlig eller ei, jeg har klart meg bra og det hender jeg rengjør brillene også.</h3>
<p>For noen år siden fikk jeg glasslegemeløsning. Det er ikke så alvorlig som det høres ut til og er ikke uvanlig hos gamle folk. Jeg dro til en øyeklinikk. I dette tilfellet skjønte jeg verdien av å gå til en spesialist.</p>
<p><strong>Noen synsforstyrrende</strong> fenomener kan oppstå i begynnelsen, men de forsvinner stort sett senere. Jeg har fortsatt å jobbe, med stor glede og med de samme, gamle brillene; selv om jeg det siste året faktisk har sjekket hvilke optikere som finnes i nærheten.</p>
<p>En av min kones telefonvenner pratet for en tid siden om sin egen mulige glasslegemeløsning og spurte meg gjennom telefonen (gjennom konen) hva jeg trodde om det. Svaret mitt var ment humoristisk: "Det går bra, jeg ser det som er verdt å se."</p>
<p>Det er lett å være etterpåklok. Replikken var ikke feil, men for å gjøre bildet mer seriøst og komplett, burde jeg ha sagt: "Jeg ser det som er verdt å se og som jeg trenger å se."</p>
<p><strong>Det er en</strong> uttalelse jeg kan leve med, for noen ganger trenger jeg å se ting jeg kanskje ikke vil. Å ønske seg noe og verdsette noe på forhånd er ofte knyttet til et bølgende hav av følelser, mens det å måtte se, for deretter muligens gjøre noe, kan være mer relatert til fornuften.</p>
<p>Det nåværende synet i vid forstand kan legges til at når mennesket generelt oppnår sunn fornuft, blir mulighetene våre større og vår eksistens også mye mer behagelig. Som menneske har vi en lang vei å gå for å innse dette. Alt tar sin tid.</p>
<p>Siden puberteten har jeg vært avhengig av briller. Etter hvert kom de progressive glassene som var en god oppfinnelse.</p>
<p><strong>Andre pågående</strong> synsendringer forstår jeg egentlig ikke helt. Noen ganger tror jeg at synet blir bedre og noen ganger litt dårligere. En ting er sikkert: Jeg kan nå lese vanlige bøker helt uten briller, noe som føles veldig bra. Øynene blir heller ikke så slitne som foran en skjerm.</p>
<p>En dyktig optiker kan forhåpentligvis utrede begrepene rundt det endrede synet. Har nærsyntheten min blitt supplert med langsynthet (må ikke forveksles med langsinthet) slik at de delvis utjevner hverandre?</p>
<p>Hva vil jeg se da? Jo, det som trengs for å kunne fungere og utvikles som menneske og så langt som mulig finne min rolle på en konstruktiv måte. Det innebærer at jeg klarer å se all elendighet uten å miste balansen og uten å bli fortapt i mørket. Hensikten med å kjenne hva kjedsomhet er, er å kunne gjøre noe i motsatt retning.</p>


Tanker fra torpet

Jeg har brukt briller siden jeg var gutt, men har vært hos optiker bare en gang i løpet av de siste 30 årene. Den siste gangen jeg oppgraderte brillene mine, var for knappe 15 år siden. Uvisst om dette er uvanlig eller ei, jeg har klart meg bra og det hender jeg rengjør brillene også.
For noen år siden fikk jeg glasslegemeløsning. Det er ikke så alvorlig som det høres ut til og er ikke 

Mening: Er du preppet for livet?

Mening: Hva kan jeg egentlig se?