Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3 style="font-weight: 400;">I en analyse som ble sluppet fra «Federal Reserve Bank of New York» (FRBNY) spekuleres det i om det aktuelle covid-utbruddet i Kina bremser den globale forsyningskjeden til det normale. Produsenter ønsker å redusere innkjøp fra Kina.</h3>
FRBNY oppdaterer månedlig «Global Supply Chain Pressure Index» (GSCPI) som er et mål på tilstanden i den globale forsyningskjeden. Indeksen kombinerer fraktkostnader med innkjøpslederindeks (PMI) der leveringstid, etterslep og råmateriallager inngår. Fokuset er på økonomiene i Kina, USA, Storbritannia, Eurosonen, Japan, Sør-Korea og Taiwan.
Den siste GSCPI-rapporten fra januar ble kalt "The China Factor” og omhandler Kinas påvirkning på forsyningskjeden. Da det tidligere var problemer i Kina, ble disse spredt direkte til resten av verden. Det har imidlertid skjedd en forandring i løpet av de siste månedene, og forholdene i Kina har nå mindre påvirkning på andre land. Ferske tall fra Kinas nasjonale statistiske byrå og landets egen PMI ser ikke lengre ut til å gjenspeiles i omverdenen. Kinas PMI for industrien fortsetter å svekkes, og den sesong-justerte leveranseindeksen viser en nedgang siden juli i 2022.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Australias finansminister, Jim Chalmers, sier i et intervju at Kinas covid-politikk i realiteten påvirker den australske forsyningskjeden. Han sier likevel samtidig at Australia har kommet et godt stykke på vei med å få til en mer fleksibel leveransekjede.
Richard Dennis, økonom og leder ved «The Australian Institute», sier til tv-kanalen ABC Australia at Australia sannsynligvis vil oppleve mangler i forsyningskjeden.
Nyhetskommentatoren Xianghong Ma mener at fordi Australia er avhengig av utfallet i den kinesiske økonomien, er det vanskelig å ikke bli påvirket. Ma sier likevel at hvis den australske regjeringen lykkes med å bryte seg ut av avhengigheten, vil Australia vinne på det i lengden.
Ifølge Ma har den kinesiske utenrikshandelen minsket, hovedsakelig på grunn av vanskeligheter med å opprettholde de innenlandske leveringstidene. Tidligere handelspartnere henvender seg i stedet til land i Sørøst-Asia, og eksporten til USA har minsket fordi amerikanerne har vekket til live sin egen produksjonsindustri. Totalt sett har tilliten til Kina sunket på grunn av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) handlinger.
David Bassanese, sjeføkonom i den australske bedriften Betashares, sier at Australia kan rammes av mangel på kjemikalier og maskiner, men sannsynligvis vil de unngå landsomfattende forstyrrelser i leveransekjeden. Ifølge ham er det overdrevet å påstå at det blir mangel på viktige råvarer, fordi denne importen utgjør en relativt liten del av økonomien.
Jeffrey Gundlach, grunnlegger av det amerikanske investeringsselskapet Doubleline Capital, sier til den japanske forretningsavisen Nikkel Asia at den "nye normalen" etter pandemien er økt nasjonalisme. I dette inngår det å slutte å stole på billig import fra Kina.
Utfallet av en japansk undersøkelse blant 100 store produksjonsbedrifter, viser at disse ønsker å erstatte importen fra Kina med handel innenfor eget land eller import fra Thailand og Vietnam. Undersøkelsesresultatet overensstemmer med det Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF og professor ved Harvard, har kommet fram til.
«Kinas rolle minsker, mens påvirkning fra andre asiatiske land som Indonesia, Sør-Korea og Japan, øker», sier han.
<h3 style="font-weight: 400;">FAKTA</h3>
ØKONOMISKE FAKTA OM KINA OG "NULL COVID"
Kinas økonomi er en av de raskest voksende og er i dag verdens nest største økonomi etter USA. Folkerepublikken Kina hadde fra 1953 og fram til 1978 en planøkonomi etter en sovjetisk modell der statseide bedrifter dominerte økonomien. Fra og med 1980 og fremfor alt fra begynnelsen av 1990-tallet, har Kinas økonomi vokst kraftig. Da de passerte Japans økonomi i 2010, tok Kina andreplass blant verdens økonomier.
Kina eksporterer blant annet:
<ul style="font-weight: 400;">
<li>Maskiner</li>
<li>Elektronikk og transportutstyr</li>
<li>Tekstiler, klær og sko</li>
<li>Kjemikalier og drivstoff</li>
</ul>
Kinas "Zero-covid-politikk", på norsk "nulltoleranse mot covid", innebar at fabrikker, havner og hele byer ble stengt på grunn av de harde restriksjonene som ble innført for å hindre smittespredning. Både verdensøkonomien og det innenlandske forbruket er hardt rammet. Etter en kuvending den 7. desember i fjor opphørte nulltoleransen etter sinte, folkelige protester.

I en analyse som ble sluppet fra «Federal Reserve Bank of New York» (FRBNY) spekuleres det i om det aktuelle covid-utbruddet i Kina bremser den globale forsyningskjeden til det normale. Produsenter ønsker å redusere innkjøp fra Kina.
FRBNY oppdaterer månedlig «Global Supply Chain Pressure Index» (GSCPI) som er et mål på tilstanden i den globale forsyningskjeden. Indeksen kombinerer frak

"Made in China" taper markeder på grunn av leveranseproblemer

<h3>Vietnam rapporterte positive produksjons- og driftstall i løpet av hele juli, i følge ”Moody’s Analytics”. Landet hevet sin prognose for BNP til 8,5 prosent. Dette utgjorde den høyeste vekst-prognosen i Asia-Stillehavet.</h3>
Dette kommer samtidig med at Kina, rett i nord, har vist stadig flere tegn på økonomisk nedgang.
Til tross for en nedgang i Vietnams eksport i juli, var Moodys analyse optimistisk med hensyn til landets økonomiske utsikter på grunnlag av en signifikant fordel i forhold til Kinas usikre politikk, heter det i en rapport fra Moody den 15. august 2022.
Rapporten slo fast at usikkerheten til Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) politikk hadde drevet utenlandske investeringer til Vietnam og andre sørøst-asiatiske land. Vietnam hadde også "rask forbedring i industriell produksjon og eksport-handel" takket være støtten de har fått ved utenlandske investeringer.
Ifølge Vietnams departement for planlegging og investeringer var den samlede <a href="https://www.mpi.gov.vn/en/Pages/tinbai.aspx?idTin=54890&amp;idcm=122">kapitalen</a> fra direkte utenlandske investeringer (FDI) fra januar til juli estimert til 11.57 milliarder dollar, en økning på 10,2 prosent på årsbasis, det høyeste beløpet av FDI i løpet av syv etterfølgende måneder i de siste fem årene.
Vietnams industrielle produksjon fortsatte å komme seg i juli og økte med 1,6 prosent, sammenlignet med forrige måned. Det var en oppgang på 11,2 prosent på årsbasis. I de første syv månedene av 2022 økte <a href="https://www.gso.gov.vn/en/data-and-statistics/2022/08/socio-economic-situation-report-in-july-and-7-months-of-2022/">den industrielle produksjons-indeksen</a> (IPI) med 8,8 prosent på årsbasis.
IPI er en månedlig økonomisk indikator som måler det virkelige resultatet i industri-produksjon, gruver, elektrisitets- og gass-industrier i forhold til et basisår, som er definert av <a href="https://www.investopedia.com/terms/i/ipi.asp">Investopedia</a>.
En sammenligning av tidligere data viste en rask bedring i Vietnams ulike industrier.
Vekstraten til IPI for de <a href="https://www.gso.gov.vn/en/data-and-statistics/2022/08/socio-economic-situation-report-in-july-and-7-months-of-2022/">første syv månedene</a> av 2018 og 2022 var på respektive 10,7 prosent, 9,4 prosent, 2,6 prosent, 7,6 prosent og 8,8 prosent. Tallene viser at Vietnams økonomi kom seg raskt fra COVID-19-pandemien fordi mye kapital flytter ut av Kina og inn i Vietnam.
Dataene som var frigitt fra Vietnams statistikk-kontor, viser en økende tiltro fra utenlandske investorer for utsikter til investeringer i landet. Den totale FDI'en for de første åtte månedene av 2022 var det en 10,5 prosents økning på årsbasis, mens IPI økte med 9,4 prosent fra det ene året til det andre.
For de syv første månedene i det inneværende år, økte IPI-verdiene i tillegg for enkelte produkter sterkt. For eksempel skjedde det en økning i produksjonen av manufaktur og elektrisk utstyr på henholdsvis 23,1 og 21 prosent. Samtidig økte farmasøytiske og botaniske produkter, samt medisinske kjemikalier med 20,1 prosent.
I første halvdel av 2022 vokste Vietnams BNP med <a href="https://www.gso.gov.vn/en/data-and-statistics/2022/07/press-conference-to-announce-the-socio-economic-situation-in-the-2nd-quarter-and-6-months-of-2022/">6,42 prosent</a>. Det var høyere enn de <a href="https://zh.vietnamplus.vn/%E5%9B%BE%E8%A1%A8%E6%96%B0%E9%97%BB2022%E5%B9%B4%E5%89%8D6%E6%9C%88gdp%E5%A2%9E%E9%95%BF%E7%8E%87%E8%BE%BE642/168210.vnp">5,5 prosentene</a> som ble anslått av landets statistiske byrå. De vietnamesiske myndighetenes mål i 2022 er 6 til 6,5 prosent vekst.
<h3>Beijings null-COVID-politikk</h3>
I mellomtiden har økonomien i Kina avtatt ytterligere i juli, fordi Beijings null-COVID-politikk har fortsatt å trekke mange nøkkel-industrier nedover.
I følge Det <a href="http://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202208/t20220829_1887677.html">nasjonale statistiske byrået</a> (NSB) er den totale inntjeningen til de industrielle selskapene over det nivået som var bestemt, på <a href="http://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202208/t20220829_1887677.html">4,89 billioner yuan</a> (710 milliarder dollar), en nedgang fra år til år på 1,1 prosent.
Basert på NSB-data var det industrielle overskuddet i juli 2022 på 0,62 billioner yuan (90 milliarder dollar). Det er et fall på 25,3 prosents fra de 0,83 billioner yuan (120 milliarder dollar) i juni.
NSB definerer industribedrifter over en angitt størrelse til å være de som overskrider driftsinntekter fra hoved-aktiviteter med over 20 millioner yuan (3 millioner dollar). Det vil si at de overskrider den fastsatte, offisielle grensen til å bli definerte som en industriell bedrift.
Dataene viste at 25 av 41 industrisektorer i Kina, eller 61 prosent, oppga på årsbasis en nedgang i sin totale inntjening. Blant dem falt smelte- og prosessindustrien med 80,8 prosent på årsbasis. De forklarte det med svak etterspørsel på grunn av fallende eiendoms-marked.
Private selskaper og de med utenlandsk finansiering hadde også rapportert om negative vekst-rater i forhold til total fortjeneste. De falt med henholdsvis 7,1 og 14,5 prosent.
Kinas industrielle BNP-vekst var på 3,3 prosent for årets første halvdel, men bare 0,4 prosent i andre kvartal, noe som representerer en signifikant nedgang.

Vietnam rapporterte positive produksjons- og driftstall i løpet av hele juli, i følge ”Moody’s Analytics”. Landet hevet sin prognose for BNP til 8,5 prosent. Dette utgjorde den høyeste vekst-prognosen i Asia-Stillehavet.
Dette kommer samtidig med at Kina, rett i nord, har vist stadig flere tegn på økonomisk nedgang.

Til tross for en nedgang i Vietnams eksport i juli, var Moodys a

Vietnams økonomi vokser mens bedrifter forlater Kina

<h3>Kinas økonomi krymper og de finansielle farene øker under trykket av "null-COVID"-politikken og regionale nedstengninger over hele landet.</h3>
Den 25. mars etablerte Kinas kommisjon for regulering av bank- og forsikrings-bransjen (CBIRC) landets første finansielle stabiliseringsfond. Fondet er støttet av Kinas banker og andre institusjoner og tenkt å bidra til å verne landet mot finansiell risiko.
Kinas statlige råd anmodet Kinas Folkebank og andre institusjoner om å etablere fondet innen slutten av september. Folkebanken utstedte «Loven om finansiell stabilitet» (et utkast for kommentarer) den 6. april for å imøtekomme denne fristen. De påsto at det var nødvendig fordi vedtaket om finansiell risiko hadde blitt "et evigvarende tema".
Alvorlighetsgraden av finansiell <a href="https://www.theepochtimes.com/t-risk">risiko</a> ble åpenbar den 10. mai da «China Orient Asset Management Co» offentliggjorde sin rapport angående undersøkelse av markedet for avdrag- og rentefrie lån (NPA) i Kina for 2022. Rapporten sa at de misligholdte lånesaldoene til kommersielle banker ville fortsette å øke inneværende år sammen med den misligholdte raten. Det økende presset fra risikoen for mislighold av lån vil være følbart for små og middelsstore banker, trustselskaper, eiendomsfirmaer og for lokale finansieringsselskaper.
Ifølge Albert Song som er politisk og økonomisk forsker ved den uavhengige tenke-tanken Tianjun, er "Kinas indre finansielle risiko signifikant med flere utbruddspunkter". Et eksempel, sa han, var gjeldskrisen til eiendomsutviklere. Krisen har potensiale til å påvirke over 40 relaterte industrier som allerede kan ha tunge gjeldsbyrder.
Det som gir ytterligere næring til krisen, er den høye gjelden til Kinas innbyggere, som hovedsakelig består av boliglån.
Han sa: "I en situasjon med økonomisk nedgang og nedstengning av byer på grunn av null-COVID-politikk kan disse krisene bryte ut når som helst og vil sannsynligvis ha en smittende effekt."
I 16. mai-utgaven av Quishi-magasinet (den offisielle avisen til Det kinesiske kommunistpartiet), ble en omtalt artikkel skrevet av CBIRC’s parti-komité med tittelen "Utholdenhet for å forhindre og løse viktige finansielle risikoer" publisert. Artikkelen påsto at mer enn 600 høyrisiko-finansielle institusjoner hadde blitt stengt eller senere gjenåpnet i løpet av de siste fem årene. Spesielt nevnt var Baoshang Bank, Jinzhou Bank, Hengfeng Bank og Liaoning City Commercial Bank.
CBIRC kunngjorde også at rammen for Kinas første finansielle stabilitets-fond hadde blitt opprettet etter at nesten 9,7 milliarder dollar var blitt reist i oppstartingsmidler.
<h3>“Slaget om sølv-myntene”</h3>
Artikkelen gjentok også det såkalte "Slaget om sølv-myntene" og "Slaget om ris og bomull". Disse «slagene» ble startet av KKP da de tilranet seg makten i 1949 og forsøkte å erstatte det sølvbaserte valuta-systemet med renminbi (RMB) for å kontrollere markedsprisene på varer.
"Slaget om sølv-myntene" skjedde 10. juni 1949. Shanghai-hærens tropper og politistyrke omringet og tok i besittelse verdipapirbygningen og arresterte 250 mennesker. Prisen på sølvmynter falt fra 2.000 yuan til 1.200 yuan neste dag, mens prisen på ris falt med 10 prosent.
"Slaget om ris og bomull" skjedde senere da KKP prøvde å redusere prisen på disse to varene i større byer, som Shanghai, ved å transportere dem fra andre deler av landet.
For å illustrere betydningen av de to handlingene for å etablere kommunistisk makt, hevdet artikkelen at det var sammenlignbart med de tre store kampene mellom KKP og regjeringen i Republikken Kina (ROC).
Albert ga ytterligere innsikt i KKP’s tidligere konflikter med ROC i et intervju med Epoch Times den 20. mai. Han sa at "Slaget om sølv-myntene" og "Slaget om ris og bomull" ble tvunget frem av folks mistillit til det kinesiske regimet og deres innføring av renminbi. KKP grep inn gjennom administrative ordre og politiske virkemidler mens de undertrykket nasjonale kapitalister og forretningsfolk.
Med hensyn til CBIRC-artikkelen sa Song: "Det faktum at KKP nå gjentar disse hendelsene, avslører en intervensjonsagenda og utelukker ikke lignende handlinger, slik som obligatorisk valutaoppgjør overfor visse byer og økonomiske- og finansielle sektorer."
Han føyde til: "Det kan også redusere betydelig den årlige vekslings-kvoten på 50.000 dollar som er tillatt for kinesiske innbyggere å bruke til utenlandsreiser, utdannelse og andre formål".
KKP’s obligatoriske valutaoppgjør angår ikke bare private innbyggere, men også selskaper. Kina tillater eksport-bedrifter å beholde en del av sine valutainntekter for bruk i sin handelsvirksomhet.
Et møte ble arrangert den 22. april mellom KKP’s sentralbank, finansfolk og seniorledere fra mange innenlandske og internasjonale banker i Kina, ifølge Financial Times. De møttes for å finne ut hvordan de kunne minimere Kinas risiko knyttet til internasjonale sanksjoner.
En av mulighetene som ble diskutert, er å øke verdiene til de landbaserte selskapene som bruker amerikanske dollar gjennom obligatorisk verdisetting av utenlandsk valuta. Dette kan skje ved at KKP’s sentralbank forlanger at eksportører konverterer all utenlandsk valuta til RMB.

Kinas økonomi krymper og de finansielle farene øker under trykket av "null-COVID"-politikken og regionale nedstengninger over hele landet.
Den 25. mars etablerte Kinas kommisjon for regulering av bank- og forsikrings-bransjen (CBIRC) landets første finansielle stabiliseringsfond. Fondet er støttet av Kinas banker og andre institusjoner og tenkt å bidra til å verne landet mot finansiell ri

Beijing kan gripe inn for å stabilisere markedet når Kinas finansielle risiko øker

<h3>Beijing forbød import av australsk kull i oktober 2020 i et forsøk på det som sees på som enda en form for gjengjeldelse etter Canberras tidligere oppfordring av en uavhengig etterforskning av opprinnelsen til COVID-19.</h3>
Sanksjonene førte til bekymringer i Australia om økonomiske tap, men nylige data som ble frigitt av Glencore, landets største kull-produsent, viser at Beijings forbud slo feil fordi Australias kull-eksport fant markeder andre steder.
Glencore eksporterte 15,5 millioner tonn kull i løpet av tredje kvartal i år, en årlig økning på 15 prosent, ifølge selskapets kvartal-rapport.
Som en av verdens ledende gruve-giganter, har Glencore totalt 17 kull-gruver i New South Wales og i Queensland. Kulleksport brukt til oppvarming overskred ikke bare 2020’s kvartal-volum på 13,5 millioner tonn, men nådde også det høyeste nivået siden fjerde kvartal i 2019.
Glencore eksporterte også 2,5 tonn kokskull i tredje kvartal, som er 32 prosent høyere enn samme periode i fjor, ifølge data fra Argus som er et uavhengig prisvurderings-kontor i London.
<h3>Etterforskning av koronaviruset</h3>
I april i fjor ba den australske utenriksministeren Marise Payne og statsministeren Scott Morrison Verdens helseorganisasjon, WHO, om å starte en uavhengig etterforskning av opprinnelsen til <a href="https://www.epochtimes.no/bruk-virusets-rette-navn-kkp-viruset">Det kinesiske kommunistparti-viruset</a> (KKP-viruset), også kjent som det nye koronaviruset.
Dette opprørte Beijing og Cheng Jingye, den daværende kinesiske ambassadøren i Australia, sterkt. Han oppfordret Canberra til å droppe det "politisk motiverte" forslaget og truet med økonomiske konsekvenser.
<figure id="attachment_4073306" aria-describedby="caption-attachment-4073306" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/10/28/GettyImages-1346662772-1200x800.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4073306 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/10/28/GettyImages-1346662772-600x400.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="400" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/10/28/GettyImages-1346662772-600x400.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4073306" class="wp-caption-text">Australias statsminister Scott Morrison taler under en mediakonferanse i Sydney, Australia. 15.okt. 2021. Foto: Brendon Thorne/Getty Images</figcaption></figure>
Ikke lenge etter gjorde Beijing en rekke grep.
Den 12. mai 2021 forbød det kinesiske regimet import av storfekjøtt fra fire av Australias storfekjøttprodusenter. Den 18. mai innførte de 80 prosent anti-dumping og utjevningstoll på australsk byggkorn. Den 5. juni advarte regimet innbyggerne sine mot å reise til Australia og den 9. juni advarte de studentene sine å unngå Australia når de vurderte å studere utenlands.
Men til tross for KKP’s økonomiske tiltak, svarte Morrison ved å si: "Jeg kommer aldri til å selge våre verdier."
<h3>Konsekvenser av Kinas sanksjoner</h3>
Australia er verdens andre største eksportør av kull til oppvarming, nest etter India. I oktober i fjor eksporterte Australia 2,5 millioner tonn kull til Kina. Siden desember i fjor har Australias kull-eksport til Kina vært lik null på grunn av Beijings økonomiske sanksjoner, noe som har fått Australias kulleverandører til å se til andre land.
I følge <a href="https://www.hellenicshippingnews.com/australian-coal-exports-bounce-back-from-chinas-ban/">Hellenic Shipping News Worldwide</a> fant australierne nye kjøpere innenfor de globale eksport-markedene, som Brazil og India. Etter en kort nedgang gikk derfor den australske kulleksporten tilbake til normalen i begynnelsen av 2021.
Australia fikk dessuten også en store fordel av økte, globale kull-priser i slutten av 2021.
"Gruve-eksport er grunnlaget for Australias økonomiske velstand", sa Tania Constable som er administrerende direktør i Minerals Council i Australia, i en <a href="https://www.minerals.org.au/news/mining-exports-are-foundation-australia%E2%80%99s-economic-prosperity">uttalelse</a> datert 5. oktober 2021.
"Når gruvedriften er sterk, vinner alle australiere", sa hun.
<figure id="attachment_4132144" aria-describedby="caption-attachment-4132144" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/01/GettyImages-653645592-1200x800.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4132144 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/01/GettyImages-653645592-600x400.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="400" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/11/01/GettyImages-653645592-600x400.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4132144" class="wp-caption-text">Australias største produsent Glencore eksporterte 15,5 millioner tonn termisk kull i tredje kvartal i 2021. Det er en årlig økning på 15 prosent, ifølge selskapets rapport for tredje kvartal. Foto: Robert Cianflone/Getty Images</figcaption></figure>
<a href="https://www.glencore.com.au/dam/jcr:debca499-980f-4b72-b8cc-21a3fdd08e5a/glencore-australia-corporate-profile-2021.pdf">I følge Glencore</a> ga kullgruene i august 2021 9.860 arbeidsplasser i Australia. 4.670 underleverandører har bidratt med 56.330 arbeidsplasser. I alt er selskapets direkte og indirekte bidrag til sammen 13 milliarder AUD (omtrent 74 milliarder NOK) målt i økonomiske verdier.
Ironisk nok led Kina av en energikrise i slutten av september 2021. Ifølge en rapport fra Reuter bestemte kinesiske ledere seg da for å godkjenne import av 2,79 millioner tonn australsk kull i oktober.
Slik ble Australia Kinas fjerde største kilde til importert kokskull, kun ett år etter Kinas straffesanksjoner.

Beijing forbød import av australsk kull i oktober 2020 i et forsøk på det som sees på som enda en form for gjengjeldelse etter Canberras tidligere oppfordring av en uavhengig etterforskning av opprinnelsen til COVID-19.
Sanksjonene førte til bekymringer i Australia om økonomiske tap, men nylige data som ble frigitt av Glencore, landets største kull-produsent, viser at Beijings forbud slo f

Australsk kullgruvegigant nyter godt av alternative markeder etter Kina-sanksjon

<h3>Nettoutbytte til en av de ledende leverandørene til Apple har falt kraftig sammenlignet med fjoråret. AAC Acoustic Technologies Holdings Inc. (<a href="https://www.aactechnologies.com/en/index.php?m=content&amp;c=index&amp;a=lists&amp;catid=30">AAC</a>) som er en ledende Apple-leverandør i Kina, offentliggjorde sine prognoser for tredje kvartal (Q3) som viser at det bekreftede Q3-nettooverskuddet ventes å ha et fall på mellom 51 og 61 prosent. AAC var en gang en av de mest lønnsomme selskapene i Apples leverandør-kjede med overskudds-marginer som nummer to etter verdens største chip-produsent, Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC).</h3>
AAC Technologies produserer en lang rekke akustiske miniatyr-komponenter for Apples iPhones og blir ofte sett på som en forsyningskjede på grunn av den høye inntjeningen. Ifølge Hou Anyang som er leder av Frontsea Asset Management, et Beijing-basert investeringsfirma, ser alvorlig på det nylige fallet i AAC’s lønnsomhet som "urovekkende dårlig".
Mange andre leverandører, i tillegg til AAC Technologies, har også vist reduksjon i årlig inntjening. For eksempel har Luxshare Precision Industry Co. Ltd. som er et Kina-basert, elektronisk produksjonsselskap, vist en nettovekst i inntjening på 21,73 prosent fra i fjor, basert på den halvårlige rapporten, sammenlignet med fjorårets 69,01 prosents økning. Luxshare Precisions netto inntjeningsvekst har blitt merkbart mindre og har ført til press på selskapet som en del av Apples leverandør-kjede. Selskapets halvårsrapport for 2021 beskrev risikoer og mottiltak. En av risikoene som ble antydet, var "manglende bredde i kundeutvalg" med henvisning til at inntekten var svært avhengige av Apple, en av deres største kunder.
Apple lanserte iPhone 13 den 15. september. Samme måned oppfordret CCTV som er et kinesisk, statlig, kontrollert selskap, kinesiske selskaper til å "kvitt seg med avhengigheten av Apple" i sitt finansprogram kalt "Apple-leverandørkjede-observasjon".
Programmet nevnte også at OFILM Group Co. Ltd. som er en Kina-basert produsent av kameramoduler, led et merkbart tap etter å ha blitt oppsagt av Apple i mars. Selskapets operative inntekt i det første halvåret av 2021 hadde en nedgang på 49,96 prosent sammenlignet med tidligere og en årlig nedgang på 93,25 av sitt nettoresultat. Ordre fra Apple utgjorde 30 prosent av OFILM's inntekter, mens Apples oppsigelse av OFILM så ut til å ha kostet selskapet mer enn bare Apples virksomhet.
OFILM nevnte to grunner til den store nedgangen i omsetning og resultat. For det første har selskapets produktforsendelser relatert til "spesifikke kunder" gått ned på grunn av oppsigelsen av kjøpsforhold av spesifikke utenlandske kunder; de henviste til Apple. For det andre har det internasjonale handelsmiljøet endret seg signifikant, som for eksempel begrensning i forsyninger av chips.
<h3>Hvorfor ble OFILM oppsagt av Apple?</h3>
Apple fjernet OFILM fra sin forsyningskjede på grunn av sanksjonene fra USA i 2020 på grunn av Kinas brudd på menneskerettigheter i Xinjiang.
Ifølge en rapport offentliggjort den 1. mars 2020 av Australian Strategic Policy Institute (<a href="https://www.aspi.org.au/report/uyghurs-sale">ASPI</a>), besøkte Apples administrerende direktør Tim Cook OFILM's fabrikk i Guangzhou i desember 2017 og offentliggjorde på det kinesiske nettstedet Weibo sin hyllest til OFILM's "utrolige og presise arbeid" ved produksjonen av selfie-kameraet på iPhone 8 og iPhone X.
Mellom 28. april og 1. mai i <a href="https://archive.ph/dj3oC">2017</a> kom det imidlertid rapporter om at kinesiske myndigheter flyttet 700 uigurer fra Luopu fylke i Xinjiangs Hotan-regionen for å arbeide ved en OFILM-fabrikk i Nanchang i Jiangxi-provinsen. ASPI rapporterte at ifølge en lokal Xinjiang-avis var det forventet at uigurer-arbeiderne "gradvis skulle endre sin ideologi" og bli til "moderne, dyktige ungdommer" som "forstår partiets velsignelse, føler takknemlighet overfor partiet og bidrar til stabilitet".
Den 1. februar holdt Xinjiangs tjenestemenn sin tredje pressekonferanse om Xinjiang-relaterte problemer. Ved pressekonferansen antydet en reporter fra Assosiated Press at OFILM-fabrikken i Nanchang ikke tillot uigurer-arbeidere å gjennomføre sine bønner eller forlate fabrikken ved besøket der i 2019. Han henviste til Den internasjonale arbeiderorganisasjonens forskrifter om alvorlige brudd på arbeideres rettigheter og manifestasjon av tvangsarbeid.
Reaksjonen fra Det kinesiske kommunistpartiet og OFILM har vært gjentatte ganger å benekte for beskyldningen fra USA’s handelsdepartement om tvangsbruk av uigurer som arbeidskraft. Apple kuttet likevel sitt partnerskap med OFILM. Ifølge en kunngjøring fra OFILM den 24. mars har de solgt sitt "utstyr for produksjon av kameraer til spesifikke utenlandske kunder", noe som tyde på at partnerskapet med Apple slutter.
&nbsp;

Nettoutbytte til en av de ledende leverandørene til Apple har falt kraftig sammenlignet med fjoråret. AAC Acoustic Technologies Holdings Inc. (AAC) som er en ledende Apple-leverandør i Kina, offentliggjorde sine prognoser for tredje kvartal (Q3) som viser at det bekreftede Q3-nettooverskuddet ventes å ha et fall på mellom 51 og 61 prosent. AAC var en gang en av de mest lønnsomme selskapene i

Apples kinesiske leverandører i dilemma ettersom Apple begrenser avhengigheten av Kina

<h3>Hongkongs nye nasjonale sikkerhetslov har ført til en utvandringsbølge. 66.000 personer emigrerte i 2020, mesteparten unge og middelaldrende. En undersøkelse viser at 84 prosent av de med høye inntekter overveier å flytte utenlands.</h3>
Ifølge data fra Hongkongs folkeregister- og statistikkdepartement som ble publisert den 18. februar i år, økte Hongkongs befolkning til 7.481.800 personer i midten av 2020. Ved utgangen av året hadde befolkningen minket til 7.474.200. Nettoutvandringen for første halvår i 2020 var minus 26.200 (altså så mange flere emigranter enn immigranter). I andre halvdel av året var tallet redusert med 66.000 personer netto på grunn av utvandring i 2020.
Antallet reiser fra Hongkong økte også, til tross for alle restriksjoner rundt pandemien. Per måned reiste 4.367 personer netto fra Hongkong i første halvdel av 2020. I andre halvdel av året var tallet 6.633.
<h3>Unge forlater byen</h3>
Den siste folketellingen, "General Household Survey", som ble gjennomført av folkeregisteret og statistikkdepartementet, viste at i første kvartal av 2021 utgjorde Hongkongs "landbaserte ikke-institusjonelle befolkning" 7.358.800. Den landbaserte ikke-institusjonelle befolkningen ekskluderer personer som bor i militærforlegninger, fengsler, skoler, iniversitets-campus, religiøse institusjoner og sykehus.
Departementets tall viser at det fremfor alt er unge og middelaldrende innbyggere i Hongkong som forlater byen. Slår man sammen menn og kvinner, er den proporsjonalt største nedgangen i gruppen 15-24 år, med 0,2 prosent. Deretter følger gruppene 25-39 år og 45-49 år, som begge ble redusert med 0,1 prosent. Barn under fire år har også minket med 0,1 prosent fordi de har fulgt med foreldrene sine.
Befolkningsnedgangen i Hongkong fører til en eldre befolkning. Andelen innbyggere i gruppen 70-74 år har økt med 0,3 prosent og 60-64 år med 0,2 prosent.
<h3>Spesielle visumkanaler</h3>
Bartra Wealth Advisors som er et irsk selskap basert i Hongkong, gjennomførte en undersøkelse på nettet. Av de 1.200 innbyggerne i Hongkong som svarte, var de fleste høyinntekts-mottakere, slik som tjenestemenn i store bedrifter, forretningsmenn og lignende. Undersøkelsen som ble offentliggjort den 9. februar, viser at 32 prosent av de som svarte, overveier å flytte utenlands. 52 prosent sa at de hadde tanker om det for fremtiden. Bare 16 prosent sa at de ikke tenker på det i det hele tatt.
Undersøkelsen spurte også om hvor raskt disse personene hadde tenkt å forlate Hongkong. 15 prosent sa at de kommer til å dra innen et år etter å ha fått innvandringstillatelse. 85 prosent sa at det ville ta dem to år eller lengre å gjennomføre flyttingen.
Utvandrere fra Hongkongs førstevalg for sine nye hjem, var ikke så overraskende Storbritannia og Taiwan. Deretter fulgte USA, Australia og Canada. Blant landene som var inkludert som alternativ i spørreskjemaet, fantes også blant annet Tyskland, Portugal, Irland, Malaysia og Thailand.
Etter at Det kinesiske kommunistpartiet innførte den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong, har USA, Australia, Canada, Taiwan og Storbritannia meddelt at de innfører spesielle visumkanaler for Hongkong-innvandrere eller at en har lettet på de eksisterende visumkravene som gjeldende for Hongkong.

Hongkongs nye nasjonale sikkerhetslov har ført til en utvandringsbølge. 66.000 personer emigrerte i 2020, mesteparten unge og middelaldrende. En undersøkelse viser at 84 prosent av de med høye inntekter overveier å flytte utenlands.
Ifølge data fra Hongkongs folkeregister- og statistikkdepartement som ble publisert den 18. februar i år, økte Hongkongs befolkning til 7.481.800 personer i m

"Made in China" taper markeder på grunn av leveranseproblemer

Vietnams økonomi vokser mens bedrifter forlater Kina

Beijing kan gripe inn for å stabilisere markedet når Kinas finansielle risiko øker

Australsk kullgruvegigant nyter godt av alternative markeder etter Kina-sanksjon

Apples kinesiske leverandører i dilemma ettersom Apple begrenser avhengigheten av Kina

Unge beboere i Hongkong drar til Storbritannia og Taiwan