Beijing kan gripe inn for å stabilisere markedet når Kinas finansielle risiko øker

En migrantarbeider i Kina passerer Kinas Folkebank i Beijing den 1. mai 2013. Foto: Mark Ralston/AFP
12. juni 2022

Kinas økonomi krymper og de finansielle farene øker under trykket av "null-COVID"-politikken og regionale nedstengninger over hele landet.

Den 25. mars etablerte Kinas kommisjon for regulering av bank- og forsikrings-bransjen (CBIRC) landets første finansielle stabiliseringsfond. Fondet er støttet av Kinas banker og andre institusjoner og tenkt å bidra til å verne landet mot finansiell risiko.

Kinas statlige råd anmodet Kinas Folkebank og andre institusjoner om å etablere fondet innen slutten av september. Folkebanken utstedte «Loven om finansiell stabilitet» (et utkast for kommentarer) den 6. april for å imøtekomme denne fristen. De påsto at det var nødvendig fordi vedtaket om finansiell risiko hadde blitt "et evigvarende tema".

Alvorlighetsgraden av finansiell risiko ble åpenbar den 10. mai da «China Orient Asset Management Co» offentliggjorde sin rapport angående undersøkelse av markedet for avdrag- og rentefrie lån (NPA) i Kina for 2022. Rapporten sa at de misligholdte lånesaldoene til kommersielle banker ville fortsette å øke inneværende år sammen med den misligholdte raten. Det økende presset fra risikoen for mislighold av lån vil være følbart for små og middelsstore banker, trustselskaper, eiendomsfirmaer og for lokale finansieringsselskaper.

Ifølge Albert Song som er politisk og økonomisk forsker ved den uavhengige tenke-tanken Tianjun, er "Kinas indre finansielle risiko signifikant med flere utbruddspunkter". Et eksempel, sa han, var gjeldskrisen til eiendomsutviklere. Krisen har potensiale til å påvirke over 40 relaterte industrier som allerede kan ha tunge gjeldsbyrder.

Det som gir ytterligere næring til krisen, er den høye gjelden til Kinas innbyggere, som hovedsakelig består av boliglån.

Han sa: "I en situasjon med økonomisk nedgang og nedstengning av byer på grunn av null-COVID-politikk kan disse krisene bryte ut når som helst og vil sannsynligvis ha en smittende effekt."

I 16. mai-utgaven av Quishi-magasinet (den offisielle avisen til Det kinesiske kommunistpartiet), ble en omtalt artikkel skrevet av CBIRC’s parti-komité med tittelen "Utholdenhet for å forhindre og løse viktige finansielle risikoer" publisert. Artikkelen påsto at mer enn 600 høyrisiko-finansielle institusjoner hadde blitt stengt eller senere gjenåpnet i løpet av de siste fem årene. Spesielt nevnt var Baoshang Bank, Jinzhou Bank, Hengfeng Bank og Liaoning City Commercial Bank.

CBIRC kunngjorde også at rammen for Kinas første finansielle stabilitets-fond hadde blitt opprettet etter at nesten 9,7 milliarder dollar var blitt reist i oppstartingsmidler.

“Slaget om sølv-myntene”

Artikkelen gjentok også det såkalte "Slaget om sølv-myntene" og "Slaget om ris og bomull". Disse «slagene» ble startet av KKP da de tilranet seg makten i 1949 og forsøkte å erstatte det sølvbaserte valuta-systemet med renminbi (RMB) for å kontrollere markedsprisene på varer.

"Slaget om sølv-myntene" skjedde 10. juni 1949. Shanghai-hærens tropper og politistyrke omringet og tok i besittelse verdipapirbygningen og arresterte 250 mennesker. Prisen på sølvmynter falt fra 2.000 yuan til 1.200 yuan neste dag, mens prisen på ris falt med 10 prosent.

"Slaget om ris og bomull" skjedde senere da KKP prøvde å redusere prisen på disse to varene i større byer, som Shanghai, ved å transportere dem fra andre deler av landet.

For å illustrere betydningen av de to handlingene for å etablere kommunistisk makt, hevdet artikkelen at det var sammenlignbart med de tre store kampene mellom KKP og regjeringen i Republikken Kina (ROC).

Albert ga ytterligere innsikt i KKP’s tidligere konflikter med ROC i et intervju med Epoch Times den 20. mai. Han sa at "Slaget om sølv-myntene" og "Slaget om ris og bomull" ble tvunget frem av folks mistillit til det kinesiske regimet og deres innføring av renminbi. KKP grep inn gjennom administrative ordre og politiske virkemidler mens de undertrykket nasjonale kapitalister og forretningsfolk.

Med hensyn til CBIRC-artikkelen sa Song: "Det faktum at KKP nå gjentar disse hendelsene, avslører en intervensjonsagenda og utelukker ikke lignende handlinger, slik som obligatorisk valutaoppgjør overfor visse byer og økonomiske- og finansielle sektorer."

Han føyde til: "Det kan også redusere betydelig den årlige vekslings-kvoten på 50.000 dollar som er tillatt for kinesiske innbyggere å bruke til utenlandsreiser, utdannelse og andre formål".

KKP’s obligatoriske valutaoppgjør angår ikke bare private innbyggere, men også selskaper. Kina tillater eksport-bedrifter å beholde en del av sine valutainntekter for bruk i sin handelsvirksomhet.

Et møte ble arrangert den 22. april mellom KKP’s sentralbank, finansfolk og seniorledere fra mange innenlandske og internasjonale banker i Kina, ifølge Financial Times. De møttes for å finne ut hvordan de kunne minimere Kinas risiko knyttet til internasjonale sanksjoner.

En av mulighetene som ble diskutert, er å øke verdiene til de landbaserte selskapene som bruker amerikanske dollar gjennom obligatorisk verdisetting av utenlandsk valuta. Dette kan skje ved at KKP’s sentralbank forlanger at eksportører konverterer all utenlandsk valuta til RMB.